Prop. 132 L (2021–2022)

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Styrket lovforankring på det boligsosiale feltet

Det er bred politisk enighet om, og et nasjonalt mål, at alle skal bo godt og trygt. Målet om trygge og gode boforhold er forankret i flere internasjonale konvensjoner (se kapittel 4), hvorav den mest sentrale er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og FNs barnekonvensjon inneholder også sentrale bestemmelser om bolig. Trygge og gode boforhold er viktig blant annet for å bekjempe fattigdom og sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge.

Den sosiale boligpolitikken handler om å forebygge at folk får store boligproblemer, og å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en bestemt gruppe i samfunnet, men et begrep som brukes om personer som ikke selv klarer å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Antall vanskeligstilte har økt de senere årene, men veksten har avtatt.

I 2020 var det 175 000 vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som utgjorde 3,5 prosent av befolkningen. 75 000 av disse var barn og unge. I tillegg var 3 325 personer registrert som bostedsløse i 2020. Det er en nedgang på 15 prosent siden 2016.

Staten har pålagt kommunene noen få oppgaver i lov på det boligsosiale feltet. Staten har også etablert statlige økonomiske ordninger som kommunene kan benytte seg av, som startlån og tilskudd til utleieboliger. I tillegg bistår Husbanken kommunene med kompetanseoppbygging, blant annet gjennom sin kommunestrategi. Kommunestrategien innebærer at alle landets kommuner får et helhetlig tilbud fra Husbanken, bestående av økonomiske virkemidler, veiledning, digitale plattformer, arrangementer, nettverk, informasjon og opplæring.

Det finnes i dag ingen egen lov som regulerer kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, men kommunene har etter sosialtjenesteloven § 15 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-7 et ansvar for å «medvirke» til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvilke forpliktelser kommunen egentlig har på feltet, er derfor lite tydelig, både for det offentlige og for brukerne. Samtidig synes det å være forutsatt og en allmenn oppfatning at kommunenes ansvar er større enn det som er nedfelt i lov. Lovforankringen er svakere enn på andre velferdsområder, som helse, utdanning og arbeid. Over tid har også flere aktører påpekt behovet for en styrking av den rettslige forankringen av det boligsosiale feltet. Blant annet har to tidligere boligutvalg i 2002 og 2011 foreslått å styrke lovfestingen (se punkt 3.1). Senest i OECDs landrapport om Norge fra februar 2022 støtter OECD en tydeligere forankring av boligsosial planlegging i lov.

Departementet foreslår derfor å klargjøre kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet i en ny lov. Lovforslaget innebærer i hovedsak en presisering av ansvaret kommunene allerede har på det boligsosiale feltet. Lovforslaget presiserer kommunenes plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. På enkelte punkter går imidlertid lovforslaget lenger, og skjerper kommunenes ansvar noe. Skjerpingen av kommunenes plikter gjelder særlig ansvaret for å ta boligsosiale hensyn i planleggingen og krav til saksbehandlingen. I tillegg foreslås at statsforvalteren skal være klageinstans ved klage over vedtak om individuelt tilpasset bistand på det boligsosiale feltet.

2.2 Oppfølging av bærekraftsmålene

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til sammen 17 mål og 169 delmål for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Bærekraftsmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene omfatter alle land og berører alle deler av samfunnet. Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av målene. Bærekraftsmål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målet er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Bærekraftsmålene fremhever viktigheten av bolig ved at man «innen 2030 [skal] sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder» (delmål 11.1).

At kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet blir klargjort og dels skjerpet, vil bidra til at kvaliteten på det boligsosiale arbeidet i kommunene øker og at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp. Lovforslaget kan dermed bidra til å styrke oppfyllelsen av målet om inkluderende og trygge byer og lokalsamfunn, samt bidra til å sikre tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger.

2.3 Tiltak som kan hindre diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Eierseksjonsloven § 6, borettslagsloven § 1-5, boligbyggelagsloven § 1-4 og husleieloven § 1-8 (felles benevnt som «boliglovene») forbyr diskriminering på en rekke diskrimineringsgrunnlag. Det fremkommer av bestemmelsene i boliglovene at ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.

Undersøkelser tyder på at diskriminering likevel skjer på dette området, særlig på leiemarkedet. Diskriminering er imidlertid ikke alltid lett å bevise eller dokumentere. Departementet mener derfor det fortsatt er behov for økt kunnskap om diskriminering.

Departementet mener at lovforslaget kan bidra til å hindre diskriminering på boligmarkedet, ved at kommunenes ansvar blir klargjort, og at bistanden som gis til vanskeligstilte på boligmarkedet derved blir mer likeverdig. Lovforslaget presiserer blant annet kommunens ansvar for å gi individuelt tilpasset bistand og å sikre brukermedvirkning.

Lovforslaget vil på denne bakgrunn være et tiltak som forebygger diskriminering på boligmarkedet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 24, jf. § 6.

2.4 Anmodningsvedtak om botilbud og boforhold

Stortinget fattet i vårsesjonen 2021 to anmodningsvedtak som berører bistand til en bedre boligsituasjon for personer som har behov for boligbistand etter døgnbehandling og løslatelse fra fengsel.

Anmodningsvedtak nr. 692, 25. februar 2021, lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2020–2021), jf. Innst. 235 S (2020–2021).

Anmodningsvedtak nr. 1122, 3. juni 2021, lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021).

Denne lovproposisjonen er, gjennom presiseringen av kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, en del av oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene. Regjeringen vil også vurdere disse vedtakene i forbindelse med den planlagte forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet.

2.5 Høringen

2.5.1 Ny lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 1. januar 2022 Kommunal- og distriktsdepartementet) sendte 2. desember 2020 ut forslag om en ny lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet på høring. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Departementet sendte høringen direkte til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Fylkesmennene (fra 1. januar 2021 Statsforvalterne)

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

  • Norsk senter for menneskerettigheter

  • Regjeringsadvokaten

  • Statens helsetilsyn

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statens seniorråd

  • Statsbygg

  • Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

  • Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

  • Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Sametinget

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Innovasjon Norge

  • Asker og Bærum Boligbyggelag

  • Bergen Huseierforening

  • Boligbyggelaget Usbl

  • Bolig for alle

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Fellesorganisasjonen

  • Fredensborg Bolig AS

  • Huseierne

  • Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Leieboerforeningen

  • Leieboerforeningen i Norge

  • Norges Huseierforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • OBOS

  • Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon

  • Steinar Moe Eiendom AS

  • Utleiemegleren AS

  • Blå Kors

  • Caritas Norge

  • Ensliges Landsforbund

  • Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon

  • Frelsesarmeen

  • Frivillighet Norge

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gatejuristen

  • Handikappede barns foreldreforening

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jussbuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kirkens Bymisjon

  • Kirkens Sosialtjeneste

  • Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

  • Kvenlandsforbundet

  • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

  • Landsorganisasjonen for romanifolket

  • Nasjonale minoriteter i Norge

  • Norges Handikapforbund

  • Norske kveners forbund

  • Norske Sanitetskvinners Landsforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering

  • Redd Barna

  • Romano Kher

  • Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

  • Røde Kors

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Taternes landsforening

  • Unge funksjonshemmede

  • Velferdstinget i Oslo og Akershus

  • Velferdstinget i Trondheim

  • Wayback

Høringsfristen gikk ut 15. mars 2021. Departementet mottok 98 høringsuttalelser. Resultatet av høringen er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen av de enkelte forslagene, se proposisjonens kapittel 6 til 14 og kapittel 18. 94 instanser har avgitt realitetsuttalelse. Disse var:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Helsedirektoratet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Integreringsrådet i Stange kommune

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken

  • Statens helsetilsyn

  • Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

  • Statsforvaltaren i Vestland

  • Statsforvalteren i Agder

  • Statsforvalteren i Innlandet

  • Statsforvalteren i Nordland

  • Statsforvalteren i Oslo og Viken

  • Statsforvalteren i Rogaland

  • Norges institusjon for menneskerettigheter

  • Innlandet fylkeskommune

  • Nordland fylkeskommune

  • Troms og Finnmark fylkeskommune

  • Alvdal kommune

  • Asker kommune

  • Askøy kommune

  • Aurskog-Høland kommune

  • Bergen kommune

  • Bodø kommune

  • Brønnøy kommune

  • Bærum kommune

  • Drammen kommune

  • Eidsvoll kommune

  • Eigersund kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Grimstad kommune

  • Hå kommune

  • Kristiansand kommune

  • Larvik kommune

  • Lier kommune

  • Moss kommune

  • Nittedal kommune

  • Nordre Follo kommune

  • Oslo kommune

  • Røros kommune

  • Sandefjord kommune

  • Sandnes kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Skien kommune

  • Stavanger kommune

  • Tromsø kommune

  • Trondheim kommune

  • Ullensaker kommune

  • Vågan kommune

  • Våler kommune

  • Øvre Eiker kommune

  • Ålesund kommune

  • Helse Bergen HF

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Blå Kors

  • Caritas Norge

  • Cerebral Parese-foreningen

  • Dagfinn Våge og Stian Dale

  • Den Norske Advokatforening

  • Fellesorganisasjonen

  • Fellesorganisasjonen Trøndelag

  • Frelsesarmeen

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gatejuristnettverket

  • Huseierne

  • Juristforbundet

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jussbuss

  • Jørund Hassel

  • Kirkens Bymisjon

  • Kirsten Costain og Kari Asheim

  • Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

  • Leieboerforeningen

  • Norges Handikapforbund

  • Norske arkitekters landsforbund

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Pensjonistforbundet

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening

  • Røde Kors

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Skadeforebyggende forum

  • Uloba Independent Living

  • Velferdsalliansen EAPN Norway

I tillegg har to privatpersoner som ikke har oppgitt navn, avgitt uttalelse.

Disse instansene hadde ingen merknader:

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

2.5.2 Tilleggshøring om hjemler for behandling av personopplysninger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 1. januar 2022 Kommunal- og distriktsdepartementet) sendte 17. november 2021 ut en tilleggshøring med forslag til hjemler for kommunene til å innhente opplysninger og til å behandle personopplysninger når de utfører lovpålagte oppgaver på det boligsosiale feltet. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Departementet sendte høringen direkte til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Helsedirektoratet

  • Husbanken

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Skattedirektoratet

  • Statens helsetilsyn

  • Statsforvalterne

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Asker og Bærum Boligbyggelag

  • Boligbyggelaget Usbl

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • Jussbuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Leieboerforeningen

  • Leieboerforeningen i Norge

  • Norges Juristforbund

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund

  • OBOS

Høringsfristen gikk ut 4. januar 2022. Departementet mottok 16 høringsuttalelser. Resultatet av høringen er nærmere omtalt i forbindelse med omtalen av de enkelte forslagene, se proposisjonens kapittel 15 til 17. Tolv instanser har avgitt realitetsuttalelse. Disse var:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Datatilsynet

  • Skatteetaten

  • Statens helsetilsyn

  • Statsforvalteren i Agder

  • Statsforvalteren i Oslo og Viken

  • Asker kommune

  • Bergen kommune

  • Oslo kommune

  • Stavanger kommune

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

Disse instansene hadde ingen merknader:

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Skien kommune

Til dokumentets forside