Prop. 8 LS (2019–2020)

Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/2394

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i markedsføringsloven, alkoholloven, jernbaneloven, kringkastingsloven, legemiddelloven, lotteriloven, luftfartsloven, sjøloven, tobakksskadeloven og yrkestransportloven. I tillegg foreslås endringer i angrerettloven, pakkereiseloven og tjenesteloven. Lovendringene legges frem i samråd med ansvarlige fagdepartementer.

Lovforslagene gjennomfører i norsk rett forordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning, heretter kalt CPC-forordningen (Consumer Protection Cooperation-forordningen). Den nye CPC-forordningen erstatter forordning (EF) 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (gjeldende CPC-forordning) som er gjennomført i norsk rett.

Både gjeldende og ny CPC-forordning inneholder bestemmelser om hvordan håndhevingsorganene skal samarbeide ved grenseoverskridende overtredelser av forbrukervernreglene. Ny forordning inneholder mer detaljerte og forpliktende regler om samarbeidet, særlig når overtredelsen berører flere medlemsstater og mange forbrukere.

Forordningen gir også håndhevingsorganene utvidet myndighet til å undersøke om overtredelser har funnet sted og til å stanse disse overtredelsene. Det settes særlig fokus på å undersøke og stanse overtredelser i den digitale sfæren. Den nye forordningen skal sørge for at håndhevingsorganenes håndheving holder tritt med den digitale utviklingen. Pålegg som håndhevingsorganene gir næringsdrivende som ledd i å undersøke og stanse overtredelser, skal også kunne håndheves av håndhevingsorganene ved hjelp av sanksjoner.

Forordningen er EØS-relevant og ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIX (forbrukervern). Beslutningen om å ta forordningen inn i EØS-avtalen ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Departementet foreslår derfor at Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, se punkt 17.

Forordningen foreslås gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon, det vil si uten omskriving i norsk rett, gjennom markedsføringsloven. Forordningens minimumskrav for hva nasjonale håndhevingsorganer skal kunne gjøre for å undersøke og stanse overtredelser som omfattes av forordningen, krever imidlertid også lovendringer. Departementet foreslår derfor endringer i undersøkelses- og håndhevingsreglene som gjelder for Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Lotteritilsynet, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Statens vegvesen.

Punkt 2 omtaler den nye CPC-forordningen og bakgrunnen for lovforslaget. Det redegjøres også nærmere for innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen.

Punkt 3 omhandler gjennomføringen av forordningen i norsk rett, herunder hvilke regler som gjelder direkte ved inkorporasjon, og hvilke regler som krever nærmere gjennomføring i norsk rett for å kunne gjøres gjeldende.

Punkt 4 handler om forordningens saklige og geografiske virkeområde. Det foreslås å gi håndhevingsorganene samme myndighet i nasjonale saker som i grenseoverskridende saker. Dette er en videreføring av gjeldende rett.

Punkt 5 omtaler hvilke nasjonale håndhevingsorganer som foreslås oppnevnt som ansvarlig for håndhevingen av de ulike rettsaktene som omfattes av den nye forordningens virkeområde. Håndhevingsorganene som foreslås oppnevnt som håndhevingsorgan etter den nye forordningen er Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Lotteritilsynet, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Statens jernbanetilsyn og Statens vegvesen. Forbrukertilsynet foreslås gjenoppnevnt som sentralt kontaktorgan. Lovtekniske løsninger for hvert enkelt håndhevingsorgan omtales i punkt 5.3.

Punkt 6 til 8 omhandler håndhevingsorganenes undersøkelsesmyndighet. Dette er myndigheten til å få tilgang til opplysninger og dokumenter mm., myndigheten til å gjennomføre stedlige kontroller og beslaglegge bevis, og myndigheten til å gjennomføre testkjøp med skjult identitet.

Punkt 9 til 14 omhandler håndhevingsorganenes håndhevingsmyndighet. Dette er myndigheten til å fatte midlertidige vedtak, myndigheten til å motta forpliktelser fra næringsdrivende om å stanse en overtredelse eller å tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere, og myndigheten til å informere forbrukere om hvordan de kan søke erstatning. Forordningen krever også at håndhevingsorganene skal kunne pålegge næringsdrivende å stanse en overtredelse og ha myndighet til å stanse og forby overtredelsen. Punkt 13 omtaler myndigheten til å fjerne innhold på eller stenge tilgangen til nettbaserte grensesnitt. Grunnet myndighetens inngripende karakter, og at myndigheten reiser kompliserte spørsmål, blant annet om retten til ytringsfrihet, foreslår departementet at myndigheten som utgangspunkt legges til domstolene. Forslag til den nærmere domstolsprosessen omhandles i punkt 13.10. Punkt 14 omtaler håndhevingsorganenes myndighet til å ilegge sanksjoner, både for overtredelser som omfattes av forordningen og for manglende overholdelse av håndhevingsorganenes pålegg som ledd i å undersøke og stanse overtredelser.

Punkt 15 omtaler generelle krav til bruk av undersøkelses- og håndhevingsmyndighet, det vil si når og i hvilken grad håndhevingsorganenes undersøkelses- og håndhevingsmyndighet kan utøves.

Punkt 16 omtaler håndhevingsorganenes og Kommisjonens samarbeidsregler ved grenseoverskridende overtredelser. Disse reglene vil ved henvisningen i markedsføringsloven § 47 gjelde som norsk rett uten behov for ytterligere regulering i norsk lov.

Til forsiden