Rapport fra CEM Benchmarking om SPN i 2020

Statens pensjonsfond Norge (SPN)

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er å oppnå høyest mulig avkastning målt i kroner etter kostnader og innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Finansdepartementet legger vekt på at Folketrygdfondet gjennomfører forvaltningsoppdraget på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Det kanadiske konsulentfirmaet CEM Benchmarking Inc. (CEM) utarbeider på oppdrag fra Finansdepartementet en årlig rapport som sammenligner forvaltningskostnader for SPN med andre fond internasjonalt. Rapporten for 2020 tyder på at forvaltningskostnadene for SPN, målt som andel av forvaltningskapital, er lave sammenlignet med andre fond.

Om CEM-rapporten

Rapporten CEM utarbeider for Finansdepartementet er basert på sammenligninger med andre fond som også kjøper tjenester fra CEM. Datagrunnlaget er årlig egenrapportering fra fondene. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Folketrygdfondet og Finansdepartementet, som tar utgangspunkt i månedsdata. Den siste publiserte CEM-rapporten inneholder analyser for tiårsperioden 2011-2020.

For SPN er det satt sammen en sammenligningsgruppe som består av 16 fond med tilsvarende størrelse på intern aksjeforvaltning: fem amerikanske fond, tre kanadiske fond, syv europeiske fond og ett asiatisk-oseanisk fond. Den typiske gjennomsnittlige markedsverdien blant fondene i sammenligningsgruppen (medianen) var 60,4 mrd. euro i 2020. SPNs gjennomsnittlige markedsverdi i 2020 tilsvarte 27,9 mrd. euro.

I CEM-rapporten vurderes kostnadene for forvaltningen av SPN opp mot forvaltningskostnadene for fondene i sammenligningsgruppen. Rapporten inneholder også sammenligninger av netto verdiskaping, slik CEM definerer denne. Siden SPN i hovedsak investeres i Norge, trekker ikke CEM frem sammenligninger av fondenes avkastning slik det gjøres i rapporten for SPU. Fordi de andre fondene investeres globalt eller utelukkende i andre hjemmemarkeder, ville en slik sammenligning vært lite informativ.

Fondene i sammenligningsgruppen har generelt ulik aktivafordeling, valutafordeling, geografisk fordeling, formål og muligheter til å avvike fra sine referanseindekser. Slike forskjeller medfører at avkastning og kostnader varierer mellom fondene, noe også CEM påpeker. Forskjellene vanskeliggjør i noen grad sammenligninger av fondene.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2020. 

Forvaltningskostnader i 2020

CEM-rapporten viser at Folketrygdfondets forvaltningskostnader for SPN i 2020 var 6,0 basispunkter (0,060 pst.) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i sammenligningsgruppen var 41,9 basispunkter.

Forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivafordeling, som er et resultat av den valgte investeringsstrategien. Fondene som i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner enn SPN, og en betydelig allokering til unoterte aktiva. SPN er ikke investert i unoterte aktiva. Unoterte aktiva har høyere forvaltningskostnader enn noterte investeringer. Sammenligninger av totale kostnader gir følgelig ikke et fullgodt bilde av om Folketrygdfondets forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse som tar hensyn til ulikhetene i aktivafordeling. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader fondene i sammenligningsgruppen ville hatt dersom de hadde SPNs aktivafordeling. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i SPN i 2020 var 7,8 basispunkter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet forvalter hele fondet internt, mens sammenligningsgruppen benytter en betydelig andel ekstern forvaltning. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Folketrygdfondet betaler også mindre for den interne forvaltningen enn fondene i sammenligningsgruppen, målt som andel av kapital til forvaltning.

I perioden 2011-2020 utgjorde årlige forvaltningskostnader i gjennomsnitt 8 basispunkter av forvaltningskapitalen i SPN, se omtale i Meld. St. 24 (2020-2021) Statens pensjonsfond 2021.

CEM har videre utarbeidet et estimat på kostnader ved passiv forvaltning av SPN på 3,0 basispunkter. Anslaget er basert på medianen av andre fonds kostnader ved passiv forvaltning. CEM skriver at en må være varsom med å tolke kostnadsanslaget siden det både er lavt og basert på tall fra et begrenset antall fond. I brev til departementet 14. desember 2018 anslo Folketrygdfondet at kostnader ved passiv forvaltning av SPN de fire foregående årene ville vært 3,8 basispunkter per år.

CEMs anslag for netto verdiskaping i SPN 2011-2020

CEM anslår netto verdiskaping i forvaltningen SPN (beregnet som netto avkastning av SPN fratrukket avkastningen av referanseindeksen) til 0,6 prosentenheter i gjennomsnitt per år for tiårsperioden frem til og med 2020. Det er høyere enn medianen i sammenligningsgruppen, som er beregnet til 0,4 prosentenheter.

Finansdepartementet rapporterer brutto meravkastning i SPN, dvs. avkastningsforskjellen mellom porteføljen og referanseindeksen før kostnader. Brutto årlig meravkastning i SPN har i gjennomsnitt vært 0,72 prosentenheter i tiårsperioden frem til og med 2020. Historisk har brutto meravkastning vist seg å være et rimelig mål på netto verdiskaping i forvaltningen av SPN, se omtale i Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015 og i Meld. St. 20 (2018–2019) Statens pensjonsfond 2019.