Statens lederlønnssystem

Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Ordningen kopler resultater og lønn tettere sammen, og legger til rette for økt mobilitet i lederstillingene. Lederlønnssystemet er også et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige ledere.

Ikke alle topplederstillinger i staten er plassert i systemet. Blant annet stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres.

Ca. 250 av statens øverste ledere er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere. 

Revidert lønnsmodell

Departementet har fastsatt revidert lønnsmodell med lønnsintervaller, som avløser de tidligere hovedkategoriene (A – E) med delkategorier (0 – 3) og individuelle tillegg.

Intervall Intervall start Intervall maks.
A 800 000 1 200 000
B 900 000 1 400 000
C 1 000 000 1 600 000
D 1 100 000 1 800 000
E 1 200 000 2 000 000

Reviderte retningslinjer

Gjennom lederlønnssystemet ønsker staten å vise sine øverste ledere tillit, men også kreve at lederne tar ansvar.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet) reviderte retningslinjene og kontraktene for statens lederlønnssystem i september 2015 for å gjøre dem til et bedre redskap for gjennomføring og resultatoppnåelse i staten. Retningslinjene og kontraktene er revidert på nytt i august 2017, slik at innholdet og lovhenvisningene er oppdatert og i overensstemmelse med statsansatteloven som trådte i kraft 1. juli 2017.

Veileder

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har, i samråd med Finansdepartementet, utarbeidet en veileder med råd og tips til hvordan stillings- og resultatkravene i toppledernes kontrakter bedre kan bidra til at virksomhetens mål oppnås.

Kontrakter

 

Se også: