Program

Som ved tidligere møter de siste årene, ønsker vi å ha et delt opplegg: Embetsverket innleder kommunalministermøtet med en tjenestemannsdag onsdag 21. august. Selve ministermøtet gjennomføres torsdag 22. august. Programmet for ministrene inkluderer et besøk med omvisning og konsert i Edvard Griegs hjem Troldhaugen, etterfulgt av en festmiddag på hotellet.

De økonomiske rammene for offentlig sektor vil bli strammere fremover, og det vil være behov for økt effektivisering. For at kommunene skal kunne effektivisere kreves det at de har handlingsrom til å tilpasse løsninger og organisering til lokale ressurser (personell og økonomi). Gir den statlige styringen av kommunene tilstrekkelig handlingsrom? Eller er det slik at stramme rammer også for staten bidrar til at sentrale myndigheter øker forventningene til leveranser fra kommunene?

Innføring av kompetansekrav, lærer- og pedagognormer er eksempler i Norge på tiltak som reduserer kommunenes handlingsrom til å utnytte egne ressurser på en helhetlig måte ut fra lokale behov. Hvordan er det i de nordiske landene - er det en tendens med økt eller redusert statlig styring av kommunesektoren? Er politikken tilpasset fremtidens krav til effektivisering?

De nordiske landene har lenge vært sett på som selve supermodellen på både økonomisk og politisk likhet. I de senere årene har vi imidlertid sett en utvikling der enkelte grupper sjelden eller aldri deltar i demokratiet. Spørsmålet er dermed om ulike gruppers synspunkter og erfaringer blir godt nok ivaretatt. Tall viser at deltakelse i og tillit til demokratiske institusjoner og politikere varierer, blant annet med utdanning, inntekt og alder, og at "utenforskap" har økt over tid. Hvorfor dette skjer - og om det er en forbigående tendens eller en trend - vet vi ennå ikke. Konsekvensene av svakheter i våre demokratier, vil sannsynligvis ikke merkes i stor grad før vi som samfunn står overfor store kriser. Det er derfor viktig at vi tar disse utviklingstrekkene på alvor, og at vi diskuterer tiltak som kan styrke motstandskraften i demokratiene våre.

Internett og sosiale medier har åpnet for at folk kan ytre sine meninger i mange ulike sammenhenger. Særlig er kvinner, minoritetsgrupper og innvandrere utsatt for hets på sosiale medier. Den røffe tonen på sosiale medier har ført til at noen vegrer seg for å stille som kandidater til valg og noen vil ikke ytre seg om temaer som medfører mye hets. Spørsmålet er hvordan vi skal møte disse utfordringene?