Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

JUS: Spørsmål og svar

På denne siden finner du svar på mange juridiske spørsmål knyttet til sammenslåing av kommuner og til grensejusteringer.

FØR NASJONALT VEDTAK (vedtak av Kongen eller Stortinget) OM SAMMENSLÅING:

Svar:
Der kommunestyrene i den aktuelle sammenslåingen har fattet alle nødvendige vedtak om sakene som skal drøftes i felles kommunestyremøte etter § 25 kan fylkesmannen gi unntak fra felles kommunestyremøte. Fylkesmannen vurderer om vedtakene i kommunestyrene er tilstrekkelig når søknad om unntak behandles. Nødvendige vedtak i kommunestyrene kan gjøres før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Fylkesmannens vedtak om unntak fattes etter at Stortinget har fattet vedtak. Hvis unntak gis, er det ikke nødvendig å gjøre nye vedtak i kommunestyrene etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Fellesnemnda kan konstituere seg rett etter Stortingets vedtak eller når kommunestyrene har vedtatt at fellesnemnda skal tre i kraft.

RETT ETTER NASJONALT VEDTAK (2017-2018):

Svar:
Felles kommunestyremøte etter § 25 er et drøftingsmøte med sikte på å avklare forslag til navn på kommunen, antall medlemmer i nytt kommunestyre/fylkesting, kriterier for sammensetning av fellesnemnda, valg av revisor for fellesnemnda og oppretting av eventuelle andre fellesorganer. Formålet er å legge til rette for en rask og smidig sammenslåingsprosess. Drøftingsmøtet er prosessledende. Det betyr at det ikke skal treffes noen formelle vedtak. Dersom kommunene ikke blir enige og/eller det fattes ulike/motstridende vedtak i de forskjellige kommunestyrene, vil ikke dette påvirke Stortingets vedtak om sammenslåing. For det første er det Kongen som avgjør kommunenavnet, jf. kommuneloven § 3 nr. 3. Videre har Kongen etter inndelingslova § 17 første ledd hjemmel til å gi nærmere regler for å sikre gjennomføringen av vedtak om grenseendring.

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ved kongelig resolusjon fått delegert kompetansen til å fastsette kommunenavn etter kommuneloven § 3. Det følger av denne bestemmelsen at kommunene skal uttale seg om navnevalget. I saker der kommunene ikke blir enige lokalt, eller der kommunene har valgt en navn som ikke er i bruk i dag, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse.

Svar:
Hvis kommunene ikke blir enige om et felles navn, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse. Departementet vil ta hensyn til helheten og legge vekt på at navnet er mest mulig samlende for den nye kommunen.

Svar:
Kommunene hadde frist til 1. november med å sende inn sine navneforslag. Departementet vil fastsette endelig navn i forskrift i løpet av høsten 2017/vinteren 2018.

Oversikt over sammenslåtte kommuner med tilhørende forskrifter

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter kommunenummer og fylkesnummer etter innspill fra Statistisk Sentralbyrå. Departementet fastsatte 27. oktober 2017 nye kommune- og fylkesnummer, som vil gjelde fra 1. januar 2020.

Oversikt over nye kommune- og fylkesnummer.

Svar:
Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrerer organisasjonsnummer for den nye kommunen når kommunen har behov for det nye organisasjonsnummeret. For å få nytt organisasjonsnummer må kommunene sende e-post til VoF@ssb.no.

Se også Kartverkets sjekkliste for nærmere informasjon. http://www.kartverket.no/kommunereform/sjekkliste/

Svar: 
Det følger av inndelingsloven § 17 andre ledd at Kongen kan gjøre unntak fra gjeldende regler i lov eller forskrift når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Unntakene må være knyttet til de forhold som er nevnt i bestemmelsens bokstav a) – e).

Hvilke regler det er aktuelt å gjøre unntak fra vil måtte vurderes kontret i den enkelte sammenslåing/grenseendring, og det er vanskelig å angi mye generelt om dette. At regelunntaket etter § 17 må være "nødvendig" for å gjennomføre grenseendringen angir likevel en viktig grense for hvilke regler bestemmelsen gir anledning til å gi unntak fra.

Departementet har fått et par spørsmål om muligheten for unntak fra kommunelovens regler om representasjon av begge kjønn ved kommunestyrenes valg av medlemmer til fellesnemnda. departementet har antydet at unntak fra disse reglene ikke vil være " "nødvendige" for å gjennomføre kommunesammenslåingen. 

FELLESNEMDA:

Svar:
Det er kommunestyrene som delegerer kompetanse til fellesnemnda i reglement, jf. inndelingsloven § 26. Kommunestyrene velger selv hvilke oppgaver/kompetanse de vil delegere til fellesnemnda. Unntatt fra dette er den kompetansen som lovgiver har lagt til "kommunestyret selv". Denne kompetansen kan ikke delegeres.

Svar:
Regelverket i inndelingsloven og kommuneloven er ikke til hinder for at fellesnemnda i løpet av funksjonstiden foretar nyvalg av leder og nestleder. Det bør likevel gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig å la ledervervet for et midlertidig organ med kort funksjonstid og krevende arbeidsoppgaver, gå på omgang.

Svar:
Inndelingsloven er ikke til hinder for at de involverte kommunestyrene/fylkestingene utgjør en fellesnemnd, men medlemmer av kontrollutvalget kan ikke sitte i fellesnemnda (se neste spørsmål)

Svar:
Å velja varamedlemmer av kommunestyret som fullverdige medlemmer av fellesnemnda strid mot ordlyden i inndelingslova § 26 første ledd der det heiter: 
"Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget." Det er heller ikkje i samsvar med forarbeida til loven kor det i merknadene til avgjerda i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) heiter: "Det er viktig at nemnda er tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, og medlemmene skal derfor veljast av og blant medlemmene i kommunestyra eller fylkestinga."

Rundskrivet til inndelingsloven opnar likevel for at varamedlemmer til kommunestyret kan vera varamedlemmer av fellesnemnda. Dette fremgår av rundskrivet punkt 5.3.2:

Det har vore stilt spørsmål om varamedlemmer til kommunestyret kan veljast som varamedlem i fellesnemnda etter gjeldande rett. Departementet tolkar § 26 første ledd slik at regelen ikkje er til hinder for ei slik løysing. Merknadene til § 26 i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) tek berre føre seg fellesnemndas medlemmer: "Det er viktig at nemnda er tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, og medlemmene skal derfor veljast av og blant medlemmene i kommunestyra eller fylkestinga." (Departementets understrekningar). Vidare gjer forarbeida uttrykk for at det ikkje er ønskeleg med omfattande regulering av fellesnemndas samansetjing.

Også reelle omsyn talar for departementets tolking. Dersom § 26 skulle tolkast slik at fellesnemndas varamedlemmer må vere medlemmer av kommunestyret, vil det ofte vere vanskeleg å oppretthalde balansen mellom dei forskjellige partia i fellesnemnda. Særleg gjeld dette for parti som berre har eit medlem i kommunestyret. Formuleringa i forarbeida om at nemnda bør være tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, bør også ha vekt ved val av varamedlemmer til fellesnemndas. Det kan derfor ikkje veljast varamedlemmer til fellesnemnda som ikkje er medlem eller varamedlem i kommunestyret.

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd inneholder visse særlige regler om valg til fellesnemnda, men slår fast at kommunelovens regler om valg og saksbehandling i folkevalgte organ for øvrig gjelder tilsvarende. Valgbarhetsbegrensingen for medlemmer av kontrollutvalget følger av kommuneloven § 77 nr. 2 hvor det fremgår at "medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet" er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Ettersom inndelingslova § 26 tredje til sjette ledd gir fellesnemnda beslutningsmyndighet i visse saker, legger departementet til grunn at medlemmer i fellesnemnda ikke samtidig kan være medlem av kontrollutvalget i noen av kommunene/fylkeskommunene som skal slås sammen.

Svar:
Av inndelingsloven § 26 første ledd framgår det at medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan velges til fellesnemnda. Av forarbeidene framgår det at formålet med denne bestemmelsen er å sørge for at "sentrale folkevalde" i parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner også kan sitte i fellesnemnda, jf. Prop. 76 L (2015-2016) s. 6 og 32. Dette innebærer at det bare er de folkevalgte fylkesrådsmedlemmene som ble valgt inn i fylkestinget som kan velges inn i fellesnemnda.

Svar:
Kommunelova sier ikke noe hvorvidt avtalevalg eller forholdstallsvalg skal benyttes. Det fremgår så langt departementet kan se heller ikke noen anbefalinger om den ene eller andre formen.

§ 38a stiller imidlertid krav om at avtalevalg skal være enstemmig. Om det ikke oppnås enighet, må man derfor falle tilbake på reglene om forholdsvalg i § 36.

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd henviser til kommunelovens alminnelige regler om valg til folkevalgte organer. Reglene gjelder for det enkelte kommunestyrets valg av medlemmer til fellesnemnda, og ikke den totale sammensetningen av nemnda.

Ved forholdsvalg skjer valg av medlemmer på grunnlag av lister med forslag til medlemmer fremsatt av partier eller grupperinger, jf. § 36. Det enkelte listeforslag må oppfylle krav til kjønnsmessig balanse. Kravet til representasjon av begge kjønn   gjelder "den enkelte liste" og ikke for fellesnemnda som organ.

Ved avtalevalg blir det lagt frem en innstilling med forslag til medlemmer, jf. § 38 a. Kravet om kjønnsmessig balanse blant medlemmene i fellesnemnda knytter seg ved avtalevalg til listen som helhet.

Svar:
Forholdstallsvalg innebærer at hvert parti eller gruppering innleverer lister med forslag til kandidater. Det åpner for at flere partier kan slå seg sammen om en fellesliste.

Svar:
Fellesnemnda kan få fullmakt fra kommunestyret til å ansette administrasjonssjef, jf. inndelingsloven § 26.

Fellesnemnda blir ikke formelt opprettet før det foreligger et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Inntil fellesnemnda er formelt opprettet, har ikke kommunestyrene anledning til å gi slik fullmakt.

RETT FØR SAMMENSLÅING (2019)

Svar:
Inndelingsloven § 27 andre ledd slår fast at de eksisterende kommunestyrene fortsetter sin funksjonstid også etter konstitueringen av kommunestyret i ny kommune og frem til sammenslåingstidspunktet, men at myndigheten er begrenset til hva som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende kommunene. Departementet har i tolkningsuttalelse av 17. oktober 2018 gitt noen rammer for hvordan inndelingsloven § 27 andre ledd skal forstås. Departementet legger til grunn i uttalelsen at de eksisterende kommunestyrene fortsatt må være ansvarlige for den daglige driften i kommunen og for tjenestetilbudet til innbyggerne frem til iverksettingen av sammenslåingen 1. januar 2020. De eksisterende kommunene må kunne fatte både administrative og politiske vedtak som er nødvendige for å holde driften i kommunene i gang. Samtidig er kommunene i en avslutningsfase, og når inndelingsloven § 27 andre ledd sier at ansvar og fullmakter til eksisterende kommuner er avgrenset til det som er "nødvendig for å avslutte verksemda", taler det for at det må legges til grunn en lojalitetsplikt mellom eksisterende kommuner og ny kommune. Dette betyr at eksisterende kommuner i denne perioden må unngå å fatte inngripende vedtak som binder ny kommune i unødvendig grad. Departementet legger også til grunn i uttalelsen at det vil være nødvendig å foreta en nærmere avgrensning av ansvar og fullmakter i denne perioden, der det også gjøres en vurdering av ulike vedtak det kan være aktuelt for kommunen å fatte i denne perioden. En slik avgrensning må imidlertid gjøres av sammenslåingskommunene. Departementet tilrår i uttalelsen at sammenslåingskommunene aktivt må ta stilling til hvilke saker som bør behandles i hvilket kommunestyre de to siste månedene før sammenslåingstidspunktet.

Hva blir situasjonen dersom en kommunestyrerepresentant som er bosatt i et område som skal grensejusteres over til en annen kommune fra 1.1.2020 og vedkommende velges inn som kommunestyrerepresentant i denne kommunen. Vedkommende vil som følge av sammenslåingen få forlenget sin periode som kommunestyrerepresentant i kommunestyret i den gamle kommunen (frem til ny sammenslått kommune opprettes den 1.1.2020). Kan vedkommende sitte i to kommunestyrer samtidig eller må det søkes fritak?

Svar:
Departementets oppfatning er: en innbygger som bor i den delen av x kommune som skal legges til y kommune vil være valgbar til kommunestyret i y kommune etter valgloven § 3-3 som bosatt i kommunen, jf. forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019 § 3, hvor det framgår at bestemmelsen om valgbarhet gjelder som om grenseendringene er gjennomført.

En person som bor i den delen av kommunen som skal legges til y kommune vil ikke tape valgbarheten til kommunestyret i x kommune før 1.1.2020, og vil dermed kunne sitte i begge kommunestyrer samtidig for denne korte perioden. Det er ikke vedtatt regler som tar sikte på å forhindre at dette skjer.

Hvis personen ønsker å søke om fritak fra ett av kommunestyrene for perioden, gjelder den alminnelige regelen i kommuneloven § 15 nr. 2.

FORHOLDET MELLOM "GAMMEL" OG "NY" KOMMUNE

Svar:
Forskriftene om sammenslåing av kommuner sier i § 3 at vedtekter og forskrifter som er gjeldende i kommuner som skal slå seg sammen, fortsatt skal gjelde for vedkommende områder inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er fastsatt av det nye kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter er 1. januar 2021. Dersom kommuner som skal slå seg sammen ønsker å vedta forskrifter som skal gjelde for den nye kommunen allerede fra og med sammenslåingstidspunktet 1.1.2020, må disse forskriftene vedtas av det nye kommunestyret for den nye kommunen. Det nye kommunestyret konstituerer seg høsten 2019, jf. kommuneloven § 17 nr. 1. Frem til det nye kommunestyret har konstituert seg, står nåværende kommuner fritt til å samarbeide om det saksforberedende forskriftsarbeidet innenfor forvaltningslovens rammer. Nåværende kommuner kan imidlertid ikke vedta forskrifter som skal gjelde for den nye kommunen. Fellesnemnda kan gjøre det forberedende arbeidet med forskriftene, dersom fellesnemnda har fått fullmakt til dette, jf. inndelingsloven § 26 fjerde ledd.

Svar: 
Forskriftene om de ulike kommunesammenslåingene sier i § 5 at kommuneplaner og kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil de erstattes av nye planer vedtatt av det nye kommunestyret. Kommuner som er vedtatt slått sammen kan gjøre endringer i kommuneplaner for den enkelte kommune i samsvar med plan- og bygningsloven, frem til nytt kommunestyret i den nye kommunen er konstituert. Forskriftsbestemmelsen er ikke ment å oppstille et forbud mot å gjøre slike endringer i den gjenværende perioden kommunen består som egen kommune. Departementet har imidlertid oppfordret kommuner som skal slå seg sammen om å samarbeide om kommunal planstrategi (brev fra 2015 - PDF).

Svar:
De kommunene som har anmodet om det, har fått unntak fra regler om frister og vilkår for å kreve inn eiendomsskatt i forskriften eller den kongelige resolusjonen om sammenslåingen. Unntaksbestemmelsen gir kommunene anledning til å videreføre eiendomsskatteregimene som gjaldt i de tidligere kommunene i en toårsperiode. For kommunene som slås sammen fra 1. januar 2020, betyr det at eiendomsskatten i den nye kommunen skal være harmonisert og i samsvar med eigedomsskattelova fra og med 1. januar 2022. Kommunene som slås sammen fra 2020 har fått det samme unntaket fra reglene i eigedomsskattelova. At kommunene har fått unntak fra reglene om eiendomsskatt, betyr ikke at de følge unntaket. Et unntak innebærer ikke at det er fattet noen endelig beslutning om eiendomsskatt i den nye kommunen. Det vil være kommunestyret som fatter vedtak om det skal være eiendomsskatt i den nye kommunen.   

Det følger av eigedomsskattelova § 8A-3 (2) at det skal være en allmenn taksering i kommunen hvert tiende år. Dersom det foreligger særlige forhold, kan kommunestyret avgjøre at ny taksering skal skje tidligere eller senere enn denne, men ikke senere enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Dersom takseringstidspunktet faller etter vedtaket om at kommunene skal slås sammen, men før sammenslåingen har trådt i kraft, legger departementet til grunn at dette er et særlig forhold som gir kommunestyret anledning til å utsette takseringen. Utsettelsen kan vare inntil tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunene har også anledning til å benytte seg av "kontorjustering" etter eigedomsskattelova § 8 A-4.

Svar:
Inndelingslova § 23 første ledd lyder "Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det - skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer." 

Det følger av dette at det er anledning til å ta ett element av det økonomiske oppgjøret til skjønnsnemnd. Bestemmelsen er omtalt i forarbeidene til loven, Ot.prp.nr. 41 (2000-2001) s. 80, der det blant annet fremgår: Det er ein føresetnad at partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer før dei fremjar krav om skjønn. Dei bør og søkje å bli samde ved først å be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale, jf. § 18 andre ledd. Dette er likevel ikkje nokon vilkår etter lova.

Svar:
reglene om eiendomsskatt følger av eigedomsskattelova. Det følger bl.a. av denne loven at den eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder ”utbygd på byvis”, dvs. tettsteder, og de øvrige områdene Utover dette er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter.

I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak fra  reglene i eigedomsskattelova. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven § 17 andre ledd bokstav b).

Etter den eventuelle overgangsperioden må den nye kommunen ha ett, felles eiendomsskatteregime som er i tråd med reglene i eigedomsskattelova.

Svar:
Spørsmål om videreføring av kontrakter tidligere kommuner har inngått i den nye kommunen kan reise både kontraktsrettslige og anskaffelsesrettslige problemstillinger. Når det gjelder det kontraktsrettslige, legger departementet til grunn at det i utgangspunktet vil gjelde et kontinuitetsprinsipp ved kommunesammenslåing, dvs. at rettigheter og plikter etter kontrakter som kommunene som skal slå seg sammen har inngått, overføres til den nye kommunen, selv om denne formelt er et nytt rettssubjekt. På tilsvarende måte vil leverandørers rettigheter og plikter etter kontraktene videreføres overfor den nye kommunen. Dette innebærer at både den nye kommunen og leverandøren fortsatt vil være bundet av en kontrakt etter sammenslåingen. 

I tillegg til en ren kontraktsrettslig vurdering, må videreføring av kontrakter i ny kommune også vurderes i lys av reglene om offentlige anskaffelser, bl.a. når det gjelder adgangen til å gjøre endringer i kontrakten uten å kunngjøre konkurranse om den på nytt. Utgangspunkter her er at det ikke er spesielle regler knyttet til kommunesammenslåinger, det er de ordinære anskaffelsesreglene som gjelder. Det er laget en veileder om reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunesammenslåing.

Siden det er de ordinære anskaffelsesreglene som kommer til anvendelse, vil også annen veiledning om reglene kunne være relevante i kommunesammenslåingssammenheng.

Har kommunene behov for ytterligere bistand knyttet til kontraktsrettslige- og anskaffelsesrettslige spørsmål kan de henvende seg til f.eks. KS.

Departementet har 28.02.18 svart på en henvendelse fra KS om videreføring av kontrakter i den nye kommunen.

Fellesnemnda har til oppgave å samordne og ta seg av forberedelsene til sammenslåingen, etter mandat fra kommunestyrene, jf. inndelingsloven § 26. Det er mandatet de får fra kommunestyrene som avgjør hvorvidt og i hvilken grad de kan forplikte den nye kommunen, for eksempel ved å ansette personell i den nye kommunen.

Når det gjelder arbeidsrettslige avtaler (bla. omstillingsavtale) inngår det i kommunenes arbeidsgiverrolle, som KMD ikke tar del i. Hvis kommunene har behov for ytterligere bistand rundt slike spørsmål vises det bl.a. til KS.

Svar:
Ved en kommunesammenslåing blir to eller flere gamle kommuner lagt ned, og det etableres en ny kommune. Dette gjelder selv om sammenslåingen i praksis betyr at den minste kommunen blir "innlemmet" i den store kommunen. Men slik "innlemming" gjennomføres på samme måte som en sammenslåing. Det er kommunene som avgjør hvordan prosessen skal være, og man må ikke bygge ny organisasjon ved en sammenslåing. Dersom kommunene er enige, kan man innplassere personene fra den minste kommunen i organisasjonen til den store kommunen, men fortsatt vil det være en kommunesammenslåing.

X kommune er vertskommune for barnevernvakta hvor både Y, Z og Æ kommune er med, og det vil de fortsette med.

I inndelingsloven § 16 er det bestemmelser for oppsigelser av interkommunale samarbeid, men det er vanskelig å finne svar på om vertskommunesamarbeidsavtaler kan løpe uten at de blir godkjent av det nye kommunestyret.

Betyr det at delegasjon av myndighet til vertskommunen gjelder for den nye kommunen (her nye Y kommune), inntil annet er bestemt?

Svar:
Spørsmålet her er om vertskommunesamarbeid fortsetter å løpe for en ny kommune, hvis ikke annet er bestemt.

Dette er ikke regulert i inndelingslova eller noe annet sted, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at dette er tilfellet når alle kommunene i dag har vertskommunesamarbeid og den nye kommunen skal ha et tilsvarende samarbeid. Det følger av kommuneloven § 28-1e at det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet, og denne avtalen kan ha spesielle regler som må hensyntas i en slik situasjon.  

Uansett virker det ryddigst at kommunestyret raskt vedtar en (oppdatert) samarbeidsavtale. I denne avtalen er det jo blant annet angitt sammensetning av nemnda ved vertskommunesamarbeid med nemnd, og sammensetningen av slik nemnd vil vel raskt kunne endre seg når det er nye avtaleparter.

Inndelingslova § 16 regulerer uttreden av interkommunalt samarbeid, og er derfor ikke så relevant for denne situasjonen. 

Svar:
Dersom kommunene ønsker å samarbeide om tjenester fram til de blir en kommune 1. januar, må gjøre det etter de alminnelige reglene om interkommunalt samarbeid.

Svar:
Når det gjelder forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser, er det departementets vurdering at det ikke finnes hjemmel for å gi unntak for anskaffelsesreglene for kommuner som skal slås sammen, verken i anskaffelsesregelverket eller etter inndelingsloven § 17. Kommunene må dermed søke å utnytte det handlingsrommet anskaffelsesreglene gir, blant annet når det gjelder adgangen til endring i inngåtte kontrakter. En veileder til reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunereformen finnes her.

Videre vises det til at gjeldende regler for interkommunalt samarbeid åpner for at kommuner som skal slås sammen, kan velge å samarbeide på ulike måter før sammenslåingen trer i kraft.

Departementet har 03.02.2018 svart på en henvendelse fra Trondheim kommune og Klæbu kommune om unntak fra reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunereform.

GRENSEJUSTERINGER

Svar:
Deling er ifølge inndelingsloven § 3 andre ledd enten "a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke". Det vil si at deling innebærer at de opprinnelige kommunene blir erstattet med nye kommuner.

Grensejustering innebærer etter § 3 tredje ledd at et område blir flyttet fra en kommune til en annen. Det vil si at det ikke etableres nye kommuner, og at de opprinnelige kommunene består.

Fra 2016 fikk § 3 tredje ledd en ny setning om at "departementet kan fastsetje at endring av grensene til eit område skal behandlast som ei grensejustering, dersom området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune eller eit fylke som skal leggjast til andre kommunar eller fylke etter andre ledd bokstav b." Det vil si at det ved en deling hvor en kommune blir delt og de ulike delene blir lagt til andre deler, kan bestemmes at det skal behandles som en sammenslåing for den store delen og en grensejustering for den lille delen.

Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at "normalt vil 25 prosent av innbyggjarane danne den øvste grensa for når ein del av ein kommune eller fylkeskommune som skal delast etter § 3 andre ledd bokstav b, kan behandlast etter reglene om grensejustering". Denne grensen gjelder bare i de sakene hvor en kommune blir delt og lagt til andre kommuner, og ikke ved grensejusteringer hvor et området blir flyttet fra en kommune til en annen.

Så lenge kommunen består, vil en endring av grensene alltid være å anse som en grensejustering i henhold til inndelingsloven.

Svar:
Ja, det er tale om en (stor) fylkesgrensejustering etter § 3, tredje ledd.

Svar:
Det følger av § 8, første ledd at innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og "kommunestyret eller fylkestinget i de kommunane eller fylkeskommunanen søknaden gjeld", kan søke om at det settes i gang utredning om grensejustering. Kommunestyrer som ønsker justering av fylkesgrensen som får virkning for egen kommune er å regne som "kommunestyre i kommune saken gjeld", selv om det er tale om en justering av en fylkesgrense, og ikke kommunegrense. Medlemmene i kommunestyret er også innbyggere i fylket, og har derfor også anledning til å ta initiativ til en justering av fylkesgrensen etter første del av setningen.

 

 

Til toppen