Spørsmål og svar om kommune- og regionreformen

På denne siden finner du svar på de vanligste spørsmålene om kommune- og regionreformen.

Spørsmålskategorier:

FELLES KOMMUNESTYREMØTE

Spørsmål:
Hva er konsekvensen dersom kommunene ikke blir enige i det felles kommunestyremøtet eller om det fattes ulike eller motstridende vedtak i de forskjellige kommunestyrene?

Svar:
Felles kommunestyremøte etter § 25 er et drøftingsmøte med sikte på å avklare forslag til navn på kommunen, antall medlemmer i nytt kommunestyre/fylkesting, kriterier for sammensetning av fellesnemnda, valg av revisor for fellesnemnda og oppretting av eventuelle andre fellesorganer. Formålet er å legge til rette for en rask og smidig sammenslåingsprosess. Drøftingsmøtet er prosessledende. Det betyr at det ikke skal treffes noen formelle vedtak. Dersom kommunene ikke blir enige og/eller det fattes ulike/motstridende vedtak i de forskjellige kommunestyrene, vil ikke dette påvirke Stortingets vedtak om sammenslåing. For det første er det Kongen som avgjør kommunenavnet, jf. kommuneloven § 3 nr. 3. Videre har Kongen etter inndelingslova § 17 første ledd hjemmel til å gi nærmere regler for å sikre gjennomføringen av vedtak om grenseendring.

FELLESNEMDA

Spørsmål:
Hvilke regler kan Kongen gjøre unntak fra med hjemmel i inndelingsloven § 17?

Svar:
Det følger av inndelingsloven § 17 andre ledd at Kongen kan gjøre unntak fra gjeldende regler i lov eller forskrift når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Unntakene må være knyttet til de forhold som er nevnt i bestemmelsens bokstav a) – e).

Hvilke regler det er aktuelt å gjøre unntak fra vil måtte vurderes kontret i den enkelte sammenslåing/grenseendring, og det er vanskelig å angi mye generelt om dette. At regelunntaket etter § 17 må være "nødvendig" for å gjennomføre grenseendringen angir likevel en viktig grense for hvilke regler bestemmelsen gir anledning til å gi unntak fra.

Departementet har fått et par spørsmål om muligheten for unntak fra kommunelovens regler om representasjon av begge kjønn ved kommunestyrenes valg av medlemmer til fellesnemnda. departementet har antydet at unntak fra disse reglene ikke vil være " "nødvendige" for å gjennomføre kommunesammenslåingen. 

Spørsmål:
Hvordan kan vi samarbeide om tjenesteområder fram til vi er en felles kommune/fylkeskommune 1. januar 2020?

Svar:
Dersom kommunene ønsker å samarbeide om tjenester fram til de blir en kommune 1. januar, må gjøre det etter de alminnelige reglene om interkommunalt samarbeid.

Spørsmål:
I våre kommuner arbeides det nå med en politisk plattform for den nye kommunen. I mars ble det holdt et fellesmøte med påfølgende behandling i det enkelte kommunestyre/bystyre hvor navn, sammensetning og mandat for fellesnemnda, antall medlemmer i kommunestyret mm ble vedtatt.

Må vi da gjøre et nytt vedtak om opprettelse av fellesnemnd etter Stortingets vedtak?

Svar:
Der kommunestyrene i den aktuelle sammenslåingen har fattet alle nødvendige vedtak om sakene som skal drøftes i felles kommunestyremøte etter § 25 kan fylkesmannen gi unntak fra felles kommunestyremøte. Fylkesmannen vurderer om vedtakene i kommunestyrene er tilstrekkelig når søknad om unntak behandles. Nødvendige vedtak i kommunestyrene kan gjøres før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Fylkesmannens vedtak om unntak fattes etter at Stortinget har fattet vedtak. Hvis unntak gis, er det ikke nødvendig å gjøre nye vedtak i kommunestyrene etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Fellesnemnda kan konstituere seg rett etter Stortingets vedtak eller når kommunestyrene har vedtatt at fellesnemnda skal tre i kraft.

Spørsmål:
Kan vervet som leder/nestleder av fellesnemnda gå på omgang mellom de forskjellige kommunene?

Svar:
Regelverket i inndelingsloven og kommuneloven er ikke til hinder for at fellesnemnda i løpet av funksjonstiden foretar nyvalg av leder og nestleder. Det bør likevel gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig å la ledervervet for et midlertidig organ med kort funksjonstid og krevende arbeidsoppgaver, gå på omgang.

Spørsmål:
Kan hele kommunestyret/fylkestinget velges inn i fellesnemnda?

Svar:
Inndelingsloven er ikke til hinder for at de involverte kommunestyrene/fylkestingene utgjør en fellesnemnd, men medlemmer av kontrollutvalget kan ikke sitte i fellesnemnda (se neste spørsmål)

Spørsmål:
Kan medlem/vara i kontrollutvalget være valgbar som medlem/vara til fellesnemnda? Hva er hjemmelen?

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd inneholder visse særlige regler om valg til fellesnemnda, men slår fast at kommunelovens regler om valg og saksbehandling i folkevalgte organ for øvrig gjelder tilsvarende. Valgbarhetsbegrensingen for medlemmer av kontrollutvalget følger av kommuneloven § 77 nr. 2 hvor det fremgår at "medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet" er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Ettersom inndelingslova § 26 tredje til sjette ledd gir fellesnemnda beslutningsmyndighet i visse saker, legger departementet til grunn at medlemmer i fellesnemnda ikke samtidig kan være medlem av kontrollutvalget i noen av kommunene/fylkeskommunene som skal slås sammen.

Spørsmål:
Kan alle medlemmer i fylkesråd eller kommuneråd velges inn i fellesnemnda eller kun de som er folkevalgt?

Svar:
Av inndelingsloven § 26 første ledd framgår det at medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan velges til fellesnemnda. Av forarbeidene framgår det at formålet med denne bestemmelsen er å sørge for at "sentrale folkevalde" i parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner også kan sitte i fellesnemnda, jf. Prop. 76 L (2015-2016) s. 6 og 32. Dette innebærer at det bare er de folkevalgte fylkesrådsmedlemmene som ble valgt inn i fylkestinget som kan velges inn i fellesnemnda.

Spørsmål:
Stiller loven krav til om det skal benyttes avtalevalg eller forholdstallsvalg ved valg av fellesnemnd etter inndelingsloven?

Svar:
Kommunelova sier ikke noe hvorvidt avtalevalg eller forholdstallsvalg skal benyttes. Det fremgår så langt departementet kan se heller ikke noen anbefalinger om den ene eller andre formen.

§ 38a stiller imidlertid krav om at avtalevalg skal være enstemmig. Om det ikke oppnås enighet, må man derfor falle tilbake på reglene om forholdsvalg i § 36.

Spørsmål:
Hvilke regler gjelder for kjønnsbalanse ved sammensetning av fellesnemnda?

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd henviser til kommunelovens alminnelige regler om valg til folkevalgte organer. Reglene gjelder for det enkelte kommunestyrets valg av medlemmer til fellesnemnda, og ikke den totale sammensetningen av nemnda.

Ved forholdsvalg skjer valg av medlemmer på grunnlag av lister med forslag til medlemmer fremsatt av partier eller grupperinger, jf. § 36. Det enkelte listeforslag må oppfylle krav til kjønnsmessig balanse. Kravet til representasjon av begge kjønn   gjelder "den enkelte liste" og ikke for fellesnemnda som organ.

Ved avtalevalg blir det lagt frem en innstilling med forslag til medlemmer, jf. § 38 a. Kravet om kjønnsmessig balanse blant medlemmene i fellesnemnda knytter seg ved avtalevalg til listen som helhet.

Spørsmål:
Kan flere partier gå sammen om en liste ved forholdstallsvalg til fellesnemda?

Svar:
Forholdstallsvalg innebærer at hvert parti eller gruppering innleverer lister med forslag til kandidater. Det åpner for at flere partier kan slå seg sammen om en fellesliste.

Spørsmål:
Kan fellesnemnda ansette administrasjonssjef i en nye kommunen?

Svar:
Fellesnemnda kan få fullmakt fra kommunestyret til å ansette administrasjonssjef, jf. inndelingsloven § 26.

Fellesnemnda blir ikke formelt opprettet før det foreligger et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Inntil fellesnemnda er formelt opprettet, har ikke kommunestyrene anledning til å gi slik fullmakt.

 

GRENSEJUSTERING OG DELING

Spørsmål:
Hva vektlegges i beslutninger om eventuelle justeringer av kommunegrenser?

I grensejusteringssaker som har sammenheng med kommunesammenslåinger, har departementet sagt at det tas sikte på at sakene avgjøres i løpet av våren 2018 slik at eventuelle endringer kan iverksettes samtidig med kommunesammenslåingene 1. januar 2020.

I oppdragsbrevet til fylkesmennene i grensejusteringssaker ber departementet om en utredning som gir opplysninger om bl.a. folketall, areal, kommunikasjonsforhold, pendling, utbyggingsmønster og det kommunale tjenestetilbudet, og alle disse faktorene vil bli en del av vurderingen når det skal fattes en beslutning om en eventuell grensejustering. I tillegg vil det også bli lagt vekt på bl.a. hvordan innbyggerne stiller seg til grensejusteringen, hva de berørte kommunene ønsker og hvilke konsekvenser en justering av grensene har for kommunene.

Spørsmål:
Er det slik å forstå at dersom f.eks. seks kommuner ønsker å endre fylkesgrensen (men ikke de enkelte kommunegrensene og uten at det skjer en sammenslåing), skal dette regnes som en grensejustering jf. § 3, tredje ledd?

Svar:
Ja, det er tale om en (stor) fylkesgrensejustering etter § 3, tredje ledd.

Spørsmål:
Er det bare kommunestyret (og ikke fylkestinget) som kan søkes justering av kommunegrenser og bare fylkestinget (og ikke kommunestyret) som kan søke om justering av fylkesgrensen jf. § 8, første ledd?

Svar:
Det følger av § 8, første ledd at innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og "kommunestyret eller fylkestinget i de kommunane eller fylkeskommunanen søknaden gjeld", kan søke om at det settes i gang utredning om grensejustering. Kommunestyrer som ønsker justering av fylkesgrensen som får virkning for egen kommune er å regne som "kommunestyre i kommune saken gjeld", selv om det er tale om en justering av en fylkesgrense, og ikke kommunegrense. Medlemmene i kommunestyret er også innbyggere i fylket, og har derfor også anledning til å ta initiativ til en justering av fylkesgrensen etter første del av setningen.

ØKONOMI

Spørsmål:
Kan man isolere ett element av det økonomiske oppgjøret av grensejusteringen til skjønnsnemden, mens øvrige elementer holdes som kommunene har blitt enige om?

Svar:
Inndelingslova § 23 første ledd lyder "Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det - skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer." 

Det følger av dette at det er anledning til å ta ett element av det økonomiske oppgjøret til skjønnsnemnd. Bestemmelsen er omtalt i forarbeidene til loven, Ot.prp.nr. 41 (2000-2001) s. 80, der det blant annet fremgår: Det er ein føresetnad at partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer før dei fremjar krav om skjønn. Dei bør og søkje å bli samde ved først å be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale, jf. § 18 andre ledd. Dette er likevel ikkje nokon vilkår etter lova.

Spørsmål:
Hvordan vil en sammenslåing med andre påvirke dagens eiendomsskatt på privat eiendom og firmaer?

Svar:
Den eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder ”utbygd på byvis” (eiendomsskatt), dvs. tettsteder, og de øvrige områdene (ikke eiendomsskatt). Utover dette er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter.

I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven § 17.

Eksempel: I forbindelse med sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy ble følgende unntak vedtatt i sammenslåingsresolusjonen:

Harstad har eiendomsskatt på boliger med en skattesats på 2,66 promille, og næring med en skattesats på 5,1 promille. Bjarkøy kommune har ikke innført eiendomsskatt. Kommunene ønsker at eiendomsskatten i nåværende Harstad kommune beholdes som i dag i en overgangsperiode på inntil 2 år, med de justeringer kommunestyret kan komme til å gjøre i budsjettvedtak for de kommende årene. Departementet foreslår at det gjøres unntak fra lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskattelova) § 3, slik at det fram til 31. desember 2014 kan vedtas utskriving av eiendomsskatt kun i den del av kommunen som utgjorde Harstad kommune før sammenslåingen.

Etter en eventuell overgangsperiode må den nye kommunen gjøre vedtak om det skal være eiendomsskatt eller ikke i den nye kommunen.

Spørsmål:
Hvordan vi sammenslåing slå ut for arbeidsgiveravgiften kommunene i mellom?

Svar:
I kommuneproposisjonen for 2016 ble det klargjort at dersom to eller flere kommuner som befinner seg i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på arbeidsgiveravgiften i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste revisjon. Neste revisjon vil skje med virkning fra og med 1. januar 2021. Dette betyr at den geografiske inndelingen for avgiftsnivået, som ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for perioden 2014–2020, forblir uendret. Det betyr også at ingen foretak får lavere eller høyere arbeidsgiveravgift fram til neste revisjon.

Ved spørsmål om soneplassering i neste revisjon vil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommune bli behandlet som én kommune. Det gjelder også sone 1a (med redusert arbeidsgiveravgift inntil taket for bagatellmessig støtte er nådd).

Dersom ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ser annerledes ut i 2021, og den enkelte kommuner får høyere arbeidsgiveravgift da, vil regjeringen vurdere kompensasjon i form av en overgangsordning for området som blir omfattet. Det er imidlertid viktig å understreke at nåværende regjering ikke kan binde opp fremtidige regjering og storting, men skiftende regjeringer har tidligere gått inn for å kompensere ved brå endringer i denne type rammevilkår.

Spørsmål:
Hvem bestemmer navnene på de nye fylkene, og hva vektlegges i vurderingene av  navnevalget?

Svar:
Som utgangspunkt er det et mål at fylkene som skal slås sammen blir enige om et nytt navn. Dersom fylkeskommunene ønsker et navn som ikke er i bruk i dag eller dersom de er uenige, forelegges spørsmålet Språkrådet, som gir en rådgivende uttalelse. 

I sin tilrådning til Stortinget vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet legge vekt på lokale ønsker om navn på den nye fylkeskommunen, og at navnet er mest mulig samlende. Navnet vil bli vedtatt av Stortinget ved lovvedtak.

Spørsmål:
Hvem bestemmer nytt navn på de nye kommunene?

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ved kongelig resolusjon fått delegert kompetansen til å fastsette kommunenavn etter kommuneloven § 3. Det følger av denne bestemmelsen at kommunene skal uttale seg om navnevalget. I saker der kommunene ikke blir enige lokalt, eller der kommunene har valgt en navn som ikke er i bruk i dag, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse.

Spørsmål:
Hva skjer hvis kommunene ikke blir enige lokalt?

Svar:
Hvis kommunene ikke blir enige om et felles navn, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse. Departementet vil ta hensyn til helheten og legge vekt på at navnet er mest mulig samlende for den nye kommunen.

Spørsmål:
Når vil nytt kommunenavn bli klart?

Svar:
Kommunene hadde frist til 1. november med å sende inn sine navneforslag. Departementet vil fastsette endelig navn i forskrift i løpet av høsten 2017/vinteren 2018.

ANDRE SPØRSMÅL

Spørsmål:
Når får kommunene og fylkene nytt kommunenummer?

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter kommunenummer og fylkesnummer etter innspill fra Statistisk Sentralbyrå. Departementet fastsatte 27. oktober 2017 nye kommune- og fylkesnummer, som vil gjelde fra 1. januar 2020.

Oversikt over nye kommune- og fylkesnummer.

Spørsmål:
Når får de nye kommunene nytt organisasjonsnummer?

Svar:
Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrerer organisasjonsnummer for den nye kommunen når kommunen har behov for det nye organisasjonsnummeret. For å få nytt organisasjonsnummer må kommunene sende e-post til VoF@ssb.no.

Se også Kartverkets sjekkliste for nærmere informasjon. http://www.kartverket.no/kommunereform/sjekkliste/

Spørsmål:
Det er foreslått nye regler for kommunevåpen og kommuneflagg. Vil søknader om godkjenning fra Kongen behandles frem til det nye regelverket eventuelt trer i kraft?

Departementet vil ikke behandle nye søknader om Kongens godkjenning før det nye regelverket eventuelt trer i kraft. Det er ikke forbudt å benytte kommunevåpen uten Kongens godkjenning. Godkjenning av Kongen i statsråd har kun betydning for kommunenes adgang til å flagge med kommuneflagget på kommunens offentlige bygninger. Dersom det er ønskelig å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg før ikrafttredelse av ny kommune, kan de eksisterende kommunene treffe likelydende vedtak og sørge for felles innsending til Arkivverket. Inntil nytt regelverk eventuelt trer i kraft, vil det som nevnt være forbudt å benytte nytt kommuneflagg på kommunens offentlige bygninger. Departementet viser til at det i lovforslaget foreslås at kommunestyret selv skal ha kompetanse til å vedta nytt kommunevåpen. Etter forslaget vil derfor ikke fellesnemnda ha kompetanse til å fastsette kommunevåpen. For øvrig vises det til nærmere informasjon om fastsetting av kommunevåpen og kommuneflagg på kommunereform.no og Prop. 157 L (2016-2017) punkt 7.3.

Spørsmål:
Opphører alle avtaler de gamle kommunene har inngått, når de gamle kommunene legges ned, slik at ingen kontraktsforpliktelser blir med til den nye kommunen?

Spørsmål om videreføring av kontrakter tidligere kommuner har inngått i den nye kommunen kan reise både kontraktsrettslige og anskaffelsesrettslige problemstillinger. Når det gjelder det kontraktsrettslige, legger departementet til grunn at det i utgangspunktet vil gjelde et kontinuitetsprinsipp ved kommunesammenslåing, dvs. at rettigheter og plikter etter kontrakter som kommunene som skal slå seg sammen har inngått, overføres til den nye kommunen, selv om denne formelt er et nytt rettssubjekt. På tilsvarende måte vil leverandørers rettigheter og plikter etter kontraktene videreføres overfor den nye kommunen. Dette innebærer at både den nye kommunen og leverandøren fortsatt vil være bundet av en kontrakt etter sammenslåingen. 

I tillegg til en ren kontraktsrettslig vurdering, må videreføring av kontrakter i ny kommune også vurderes i lys av reglene om offentlige anskaffelser, bl.a. når det gjelder adgangen til å gjøre endringer i kontrakten uten å kunngjøre konkurranse om den på nytt. Utgangspunkter her er at det ikke er spesielle regler knyttet til kommunesammenslåinger, det er de ordinære anskaffelsesreglene som gjelder. Det er laget en veileder om reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunesammenslåing.

Siden det er de ordinære anskaffelsesreglene som kommer til anvendelse, vil også annen veiledning om reglene kunne være relevante i kommunesammenslåingssammenheng.

Har kommunene behov for ytterligere bistand knyttet til kontraktsrettslige- og anskaffelsesrettslige spørsmål kan de henvende seg til f.eks. KS.

Spørsmål:
Er det riktig at ingen kan forplikte den nye kommunen? Hvis noen kan forplikte den nye kommunen, hvem kan i så fall forplikte den nye kommunen?

Fellesnemnda har til oppgave å samordne og ta seg av forberedelsene til sammenslåingen, etter mandat fra kommunestyrene, jf. inndelingsloven § 26. Det er mandatet de får fra kommunestyrene som avgjør hvorvidt og i hvilken grad de kan forplikte den nye kommunen, for eksempel ved å ansette personell i den nye kommunen.

Når det gjelder arbeidsrettslige avtaler (bla. omstillingsavtale) inngår det i kommunenes arbeidsgiverrolle, som KMD ikke tar del i. Hvis kommunene har behov for ytterligere bistand rundt slike spørsmål vises det bl.a. til KS.

Spørsmål:
Når en liten kommune skal slå seg sammen med en stor kommune, kan de ansatte i den minste kommunen bare "innplasseres" i den største kommunen?

Svar:
Ved en kommunesammenslåing blir to eller flere gamle kommuner lagt ned, og det etableres en ny kommune. Dette gjelder selv om sammenslåingen i praksis betyr at den minste kommunen blir "innlemmet" i den store kommunen. Men slik "innlemming" gjennomføres på samme måte som en sammenslåing. Det er kommunene som avgjør hvordan prosessen skal være, og man må ikke bygge ny organisasjon ved en sammenslåing. Dersom kommunene er enige, kan man innplassere personene fra den minste kommunen i organisasjonen til den store kommunen, men fortsatt vil det være en kommunesammenslåing.

Spørsmål:
Tønsberg er vertskommune for barnevernvakta hvor både Sandefjord, Stokke og Andebu er med, og det vil de fortsette med.

I inndelingsloven § 16 er det bestemmelser for oppsigelser av interkommunale samarbeid, men det er vanskelig å finne svar på om vertskommunesamarbeidsavtaler kan løpe uten at de blir godkjent av det nye kommunestyret.

Betyr det at delegasjon av myndighet til vertskommunen gjelder for den nye kommunen (her nye Sandefjord), inntil annet er bestemt?

Svar:
Spørsmålet her er om vertskommunesamarbeid fortsetter å løpe for en ny kommune, hvis ikke annet er bestemt.

Dette er ikke regulert i inndelingslova eller noe annet sted, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at dette er tilfellet når alle kommunene i dag har vertskommunesamarbeid og den nye kommunen skal ha et tilsvarende samarbeid. Det følger av kommuneloven § 28-1e at det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet, og denne avtalen kan ha spesielle regler som må hensyntas i en slik situasjon.  

Uansett virker det ryddigst at kommunestyret raskt vedtar en (oppdatert) samarbeidsavtale. I denne avtalen er det jo blant annet angitt sammensetning av nemnda ved vertskommunesamarbeid med nemnd, og sammensetningen av slik nemnd vil vel raskt kunne endre seg når det er nye avtaleparter.

Inndelingslova § 16 regulerer uttreden av interkommunalt samarbeid, og er derfor ikke så relevant for denne situasjonen.