Spørsmål og svar om kommunereformen

Kan en kommunedel ha eiendomsskatt, og ikke en annen? Hvilke krav stilles til form og innhold i kommunestyrevedtak for å få sammenslåing ved kongelig resolusjon? På denne siden finner du svar på de vanligste spørsmålene om kommunereformen. Her legges også ut skriftlige spørsmål som kommunal- og moderniseringsministeren har fått i Stortinget.

Velg tema:

Prosess 

Hva er de videre milepælene i kommunereformen?

Innen 1. juli 2016 skal kommunene fatte vedtak om, og evt. med hvilke andre kommuner, de ønsker å slå seg sammen. Vedtakene skal sendes fylkesmannen.

Innen 1. oktober 2016 skal fylkesmennene vurdere om kommunenes vedtak er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Tilrådningen skal sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Våren 2017 vil regjeringen, med bakgrunn i disse tilrådningene, fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S (2014-2015) som omhandler nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring.

Vil Stortinget med tvang kunne legge til flere kommuner dersom tre kommuner er enige om å slå seg sammen?

Etter inndelingslova § 4 kan Kongen gjøre vedtak om sammenslåing dersom kommunene er enige. Dersom minst ett av kommunestyrene er uenige i sammenslåing, må eventuelt vedtak om sammenslåing gjøres av Stortinget.

Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget våren 2017. 

I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.

 

Folkeavstemning

Valgadministrasjonssystemet EVA

Valgadministrasjonssystemet EVA er ikke tilrettelagt for bruk ved lokale folkeavstemninger, og kan derfor ikke brukes til å gjennomføre dette. 

Regler for gjennomføring av lokale folkeavstemninger

Regler om lokale folkeavstemninger er regulert i kommuneloven § 39 b. Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemninger. Det er valgmyndighetene i den enkelte kommune som er ansvarlige for gjennomføringen av folkeavstemningen. Kommunestyret må selv fastsette regelverket for en folkeavstemning, herunder regler for hvem som har stemmerett og eventuell adgang til å klage.

Departementet anbefaler at kommunene tar utgangspunkt i valglovens bestemmelser, og at disse gjøres gjeldende så langt det er gjennomførbart. Dette gjelder for eksempel prinsipper om allmenn stemmerett, hemmelig stemmegivning og god tilgjengelighet for velgerne. Dette er omtalt i valghåndbokens kapittel 26.

Manntall til lokale folkeavstemninger

Kommunen må rette en søknad til sitt lokale skattekontor. Det er viktig at søknadene som fremsettes er entydige og at det angis nøyaktig hvordan det etterspurte materialet skal produseres. Henvendelsen blir behandlet etter reglene om standardoppdrag for utlevering av opplysninger fra folkeregisteret. 

Må kommunene gjennomføre folkeavstemning?

Det fremgår av inndelingslova § 10 at kommunestyrene bør innhente innbyggernes synspunkter på forslag til grenseendringer. Dette kan gjøres ved folkeavstemning, innbyggerundersøkelser, folkemøter eller lignende. Det er opp til kommunene selv å avgjøre hvordan innbyggerne skal informeres og hvordan innbyggerne skal bli hørt etter at kommunen har gjennomført første delen av kommunereformprosessen. For de kommunene som ønsker å få et bredere og bedre beslutningsgrunnlag enn hva som er mulig å få i en folkeavstemning, vil departementet utarbeide et opplegg for innbyggerundersøkelse. Hvorvidt kommunene vil benytte seg av dette tilbudet, er som sagt opp til kommunestyrene å avgjøre.

Må kommunene respektere resultatet av den lokale folkeavstemningen?

Det har vært en lang tradisjon for lokale folkeavstemninger i Norge. Som en oppfølging av lokaldemokratimeldingen ble det etablert en prinsipp-bestemmelse i kommuneloven § 39b om rådgivende lokale folkeavstemninger og en hjemmel for innsamling av data om slike avstemninger.

Kommuneloven er basert på det representative systemet, jf. kommuneloven § 6 der det heter: «Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.»

Fordi kommuneloven baserer seg på prinsippet om at innbyggerne blir representert ved kommunestyret og andre folkevalgte organ, kan ikke kommunestyret fraskrive seg sin lovpålagde plikt til å treffe vedtak på vegne av kommunen. Dette medfører at kommunestyret ikke kan vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten særskilt hjemmel i lov.

Vil regjeringen/Stortinget respektere resultatet av lokale folkeavstemninger?

Vi har rådgivende lokale folkeavstemninger i Norge, og kommunestyrene kan på fritt grunnlag fatte vedtak som ikke nødvendigvis er i tråd med resultatet av folkeavstemningen.

Disse høringene skal være rådgivende for kommunestyrene, og kommunene står fritt til å velge høringsform.

Regjeringen kan derfor ikke forholde seg direkte til resultatene som framkommer gjennom ulike typer høring i ulike kommuner. Utgangspunktet for regjeringens vurderinger vil være vedtakene i kommunestyrene.

  

Jus

 

En kommune spør om departementet kan dispensere fra kravet om å utarbeide en plan for selskapskontroll fram til sammenslåingen tar til å gjelde (gjennomføringsfasen). Bakgrunnen er at sammenslåingen krever så store ressurser at kommunen vurderer at selskapskontroll ikke bør prioriteres.

 

Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m., jf. kommuneloven § 77 nr. 5. Dette ansvaret blir ikke endret av en planlagt, vedtatt eller gjennomført kommunesammenslåing. Kontrollutvalget driver et kontinuerlig kontrollarbeid som også er viktig i gjennomføringsfasen av en sammenslåing. Selskapene kommunen eier vil i liten grad være berørt direkte av en sammenslåingsprosess. Risikobildet vil på mange plan være det samme, og dermed også behovet for selskapskontroll.

Departementet har ikke hjemmel i inndelingsloven § 17 til å dispensere fra kravet om plan for selskapskontroll.

Kontrollutvalgsforskriften § 13 krever at selskapskontrollen skal være planmessig: "Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden."

Den overordnede analysen og utkast til plan kan utarbeides av kontrollutvalgssekretariatet og trekker ikke administrative ressurser fra kommunen. Planen behandles i kontrollutvalget før saken fremmes for kommunestyret. Arbeidet som er gjort med overordnet analyse og plan for selskapskontroll i én periode vil være nyttig som grunnlag for arbeidet i neste periode.

 

Fylkesmannen er klageinstans for en stor del vedtak som kommunene fatter. Hva skjer med klagesaker som er til behandling hos fylkesmannen dersom kommunen som har fattet vedtaket som er påklaget, endrer fylkestilhørighet? Endring av fylkestilhørighet kan skje som følge av sammenslåing over fylkesgrensen, sammenslåing av fylker eller overføring av enkeltkommuner mellom fylker.

Spørsmålet er ikke regulert i lov eller forskrift. Det er heller ingen praksis på dette området. Tilrådningen fra departementet er at saksbehandling av saker fullføres i det fylket der saksbehandlingen er påbegynt. Dette fremstår som den mest ryddige og effektive prosessen. Dersom saken skulle oversendes til ny fylkesmann, ville det forsinke saksbehandlingen. Det er også sannsynlig at det opprinnelige fylkesmannsembetet kjenner forholdene i kommunen best på dette tidspunktet. Det tilrådes også at andre typer saker, som søknader om godkjenning av garantier og planer som er til mekling, fullføres i embetet som har påbegynt saken.

Kommuner som er kommet langt i prosessene har ofte satt ned et forhandlingsutvalg som forhandler om ulike problemstillinger ved en sammenslåing. Er et slikt utvalg å regne som et politisk organ i kommunelovens forstand?

På bakgrunn av rettskildesituasjonen og hensynene bak møteoffentlighetsprinsippet legger departementet til grunn at et slikt forhandlingsutvalg er å anse som et folkevalgt organ og dermed omfattet av møteoffentlighetsprinsippet i kommuneloven § 31 nr. 1.

Hva med allmenninger og jaktrettigheter?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, satte før sommerferien ned en uavhengig faggruppe som skal jobbe med forenkling av utmarksforvaltningen. Faggruppen skal levere sin rapport 1. desember 2014, og dette er et av spørsmålene som vil bli diskutert.

Kan samarbeidskommunene operere som kommunedelsutvalg?

Ved noen av de siste sammenslåingene har det blitt opprettet bygdeutvalg. Reglene for kommunedelsutvalg er regulert i kommuneloven § 12.

Kan en kommunedel (bydel) ha eiendomsskatt, og ikke en annen?

Den eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder ”utbygd på byvis” (eiendomsskatt), dvs. tettsteder, og de øvrige områdene (ikke eiendomsskatt). Utover dette er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter.

I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven § 17.

Eksempel: I forbindelse med sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy ble følgende unntak vedtatt i sammenslåingsresolusjonen:

Harstad har eiendomsskatt på boliger med en skattesats på 2,66 promille, og næring med en skattesats på 5,1 promille. Bjarkøy kommune har ikke innført eiendomsskatt. Kommunene ønsker at eiendomsskatten i nåværende Harstad kommune beholdes som i dag i en overgangsperiode på inntil 2 år, med de justeringer kommunestyret kan komme til å gjøre i budsjettvedtak for de kommende årene. Departementet foreslår at det gjøres unntak fra lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskattelova) § 3, slik at det fram til 31. desember 2014 kan vedtas utskriving av eiendomsskatt kun i den del av kommunen som utgjorde Harstad kommune før sammenslåingen.

Hvordan skal kommunene etter en sammenslåing samkjøre eiendomsskatten, og sørge for likt takseringsgrunnlag i den nye kommunen?

Skattegrunnlaget (metoden eller tidspunktet for verdifastsettelsen av boligen) vil kunne variere mellom sammenslåingskommunene. Noen kan f.eks. ha basert seg på takseringer gjort lengre tilbake i tid, andre helt nylig osv. Utgangspunktet er at ulik innretning av eiendomsskatten ikke skal hindre kommunesammenslåinger, men at eiendomsskatten må samkjøres i etterkant av sammenslåingen. Den enkelte skatteyter skal ikke bli belastet ulik skatt for eiendommen sin kun ut fra hvilken kommune vedkommende tidligere tilhørte. På samme vis som andre deler av eiendomsbeskatningen (hvilke typer objekter som er skattepliktige og hvilken skattesats som skal benyttes) vil måtte samkjøres i etterkant av en sammenslåing, vil det også gjelde for takseringsgrunnlaget. 

Kommunene bør i vedtak om sammenslåing også klargjøre hvordan samkjøring av eiendomsskatten skal skje i den nye kommunen.

Kommunene har anledning til å benytte verdsettingen som ligger til grunn for ligningsverdiene også til eiendomsskatteformål. Det ble åpnet for dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 (kap. 8), og det er regulert i eiendomskatteloven § 8 C-1. Kommunene trenger altså ikke gjennomføre en taksering på egen hånd med alle de kostnadene som da følger med; de har anledning til å hente ut de relevante eiendomsdataene fra Skatteetaten og legge disse til grunn for eiendomsskatten i kommunen. På det viset blir prosessen med å samkjøre eiendomsskatten i etterkant av en eventuell kommunesammenslåing, enklere. 

Kan det delegeres til en kommunedel å vedta betalingssatser og gebyrer?

I de fleste tilfeller vil nok svaret være nei. To forhold vil uansett begrense adgangen til å delegere:

For det første vil adgangen kunne være begrenset i lovs form. Det er nærliggende å anta at dette må vurderes for hvert enkelt område, men for f.eks. oppmåling og matrikkelføring er det i Lov om eiendomsregulering eksplisitt sagt at det er kommunestyret selv som skal vedta gebyrregulativet.

For det andre legger de fleste regler generelt er opp til at gebyrer kan differensieres etter innbyggernes bruk av tjenesten. Ut over dette vil kommunens mulighet til å differensiere gebyrene – for eksempel ut fra geografi – normalt være begrenset.

Eksempel: Forurensningsforskriften § 16-5 regulerer adgangen til å differensiere vann- og avløpsgebyrer. Hvis en kommunedel er tilknyttet et vannanlegg som er mye dyrere enn de øvrige vannanleggene i kommunen, kan det settes høyere gebyrer for innbyggerne som er tilkoblet dette anlegget. Utover dette kan imidlertid ikke vann- og avløpsgebyrene differensieres ut fra geografi. Da vil i praksis også adgangen til å delegere gebyrfastsettelsen være begrenset – det gir liten mening i å delegere gebyrfastsettelsen hvis alle kommunedelutvalgene uansett er pålagt å vedta det samme gebyrnivået.

Kan det delegeres til en kommunedel å ta opp gjeld?

Nei, låneopptak skal vedtas av kommunestyret.

 

Grensejustering og deling

Kan man slå sammen kommuner på tvers av fylkesgrensene?

Fylkesgrensene skal ikke være til hinder for å slå sammen kommuner, men fylkesgrense vil kunne bidra til å gjøre sammenslingsprosessen me omfattende. Reglene er i dag slik at det ikke er nødvendig å endre fylkestilknytning forut for en kommunesammenslåing. Kongen i statsråd kan flytte én kommune til et annet fylke i forbindelse med en sammenslåing, jf. inndelingslova § 6. Saker som er mer omfattende må avgjøres av Stortinget. 

Når bestemmer Kongen og når bestemmer Stortinget over fylkesgrensene?

Inndelingsloven § 6 andre setning fordeler beslutningskompetansen mellom Kongen og Stortinget når det gjelder grensejusteringer mellom fylker.

Sett at to kommuner (A og B) på hver sin side av en fylkesgrense vurderer å slå seg sammen. I kommune C er det et område P som det er aktuelt å legge til kommune B. Dersom en sak består av både en grensejustering og en sammenslåing over en fylkesgrense, har Stortinget (ikke Kongen) kompetansen til å flytte hele kommunen og delen av den andre kommunen over fylkesgrensen.

I kommunereformen vurderes flere grenseendringer samtidig. Departementet mener at inndelingsloven § 6 bør tolkes slik at i situasjoner der en rekke saker vurderes samtidig, kan Kongen øke antallet kommuner i et fylke med én og redusere antallet kommuner i et fylke med én. Saker med større konsekvenser for fylkesstrukturen, må legges fram for Stortinget til avgjørelse.

Kongen kan ikke vedta en sammenslåing som innebærer en annen fylkestilhørighet enn kommunene selv ønsker. Slike saker må i så fall til Stortinget.

For et mer utfyllende svar, se brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 18.06.2015.

Valg

Er det mulighet å forlenge dagens kommunestyreperiode i forbindelse med en sammenslåingsprosess?

Inndelingsloven § 17 bokstav e gir Kongen hjemmel til å forkorte, men ikke forlenge kommunestyrevalgperioden ved sammenslåinger. I et demokratisk perspektiv er det mindre betenkelig å forkorte en valgperiode enn å forlenge den. Ved en forlengelse blir velgerne fratatt muligheten til å ytre sin mening. Ved valg gir velgerne politikerne et mandat til å representere seg for en fireårsperiode, og etter denne perioden skal velgerne ha muligheter til å kunne velge nye representanter. Dette er et viktig demokratisk prinsipp. 

For utfyllende informasjon:

Prop. 76 L (2015-2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.)

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen i Vestfold 26.08.2014.

 

Er det mulig å forkorte kommunestyreperioden for sittende representanter i forbindelse med sammenslåinger?

Kongen kan forkorte kommunestyreperiode for sittende representanter i forbindelse med sammenslåinger. Det kan skje for hele kommunestyret ved gjennomføring av ekstraordinært kommunestyrevalg eller for deler av kommunestyret ved indirekte valg, jf. inndelingsloven § 17 bokstav e.

Må det holdes valg i forkant av en kommunesammenslåing?

Ordinært kommunestyrevalg holdes i 2019 og 2023. Det mest praktiske tidspunktet for iverksetting av en sammenslåing er ved et årsskifte, og dette er lagt til grunn ved alle tidligere sammenslåinger.

Etter sammenslåingen av Grimstad, hvor det ble avholdt ekstraordinært valg i 1970, har kommunestyrevalg høsten før sammenslåinger blitt gjennomført enten på tidspunktet for ordinært kommunestyrevalg eller ekstraordinært kommunestyrevalg samtidig med stortingsvalg. Sammenslåingene av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad skjedde imidlertid uten forutgående kommunestyrevalg.

Inndelingsloven § 17 gir Kongen adgang til å gjøre unntak fra lover og forskrifter. Ny bokstav e i § 17, som trådte i kraft 1. juli 2016, gir Kongen en eksplisitt hjemmel til å gi unntak fra regler om "den inneværande kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret, slik at kommunane kan velje kommunestyret i den nye kommunen av og blant kommunestyra sjølve og korte ned kommunestyreperioden for dei som ikkje blir valde. Dei same unntaka kan gjerast for fylkestinga."

Sammenslåingene av Bodø og Skjerstad (vedtatt i 2003, iverksatt fra 2005) og av Bjarkøy og Harstad (vedtatt i 2011, iverksatt fra 2013) skjedde uten forutgående kommunestyrevalg. I tråd med ønskene lokalt ble unntakshjemmelen i inndelingsloven § 17 benyttet til å forkorte valgperioden for enkelte kommunestyrerepresentanter og la det nye kommunestyret bestå av kommunestyret i den ene (større) kommunene, supplert med et gitt antall representanter valgt av og blant kommunestyret i den andre (mindre) kommunen. For eksempel ble det ved valget i 2011 valgt 13 representanter til Bjarkøy kommunestyre og 35 representanter til Harstad kommunestyre. Som en del av sammenslåingen fra 1. januar 2013, var kommunene enige om at kommunestyret i nye Harstad skulle bestå av kommunestyret i tidligere Harstad supplert med to medlemmer fra kommunestyret i Bjarkøy.

For å gjennomføre en sammenslåing etter en slik modell kreves det unntak fra valgloven § 9-1 (2) om kommunestyreperiodens lengde. Unntak kan gis med hjemmel i inndelingsloven  § 17 bokstav e. Unntaket gjelder bare fram til neste ordinære kommunestyrevalg og er således midlertidig.

Det er ikke noe formelt i veien for at et nytt kommunestyre kan fungere med alle de valgte representantene i de direktevalgte kommunestyrene. Kommuneloven § 7 nr. 2 inneholder bare et minstetall for kommunestyrets medlemstall. Det eneste kravet er at medlemstallet skal være et ulikt tall. Det har blitt gjort unntak fra oddetallskravet i enkeltsaker, for eksempel sammenslåingen av fylkeskommunene i Trøndelag.

Utfyllende informasjon:

Prop. 76 L (2015-2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.)

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Fylkesmannen i Vestfold 08.04.15.

 

 

Hvordan kan en sørge for et representativt kommunestyre fra dag én i en sammenslått kommune?

I kommunereformperioden kan grunnlaget for det nye kommunestyret ordnes etter følgende alternativer:

  • Sammenslåing fra 1. januar 2018: ekstraordinært kommunestyrevalg samtidig med stortingsvalget i 2017. Kommunene kan også foreta indirekte valg av nytt kommunestyre, jf. inndelingsloven § 17 bokstav e.
  • Sammenslåing fra 1. januar 2019: indirekte valg av nytt kommunestyre, jf. inndelingsloven § 17 bokstav e. Kommuner kan også avholde ekstraordinært kommunestyrevalg høsten 2018.
  • Sammenslåing fra 1. januar 2020: ordinært kommunestyrevalg i 2019.

Sammensetning av nytt kommunestyre

Ved sammenslåing uten forutgående nyvalg, kan det bli ulikt stemmetall bak representantene fra de ulike kommunestyrene til det nye felles kommunestyret. Det har vært tilfeller hvor kommunene i politisk avtale om å søke om sammenslåing, har blitt enige om å unngå endringer i flertallskonstellasjonen i den større av kommunene etter sammenslåingen.

Departementet kom til at lov og regelverk ikke er til hindrer for at et kommunestyre inngår avtale om at medlemmene som de velger til nytt kommunestyre for den sammenslåtte kommunen, ikke behøver å avspeile den politiske sammensetningen etter siste valg. Et kommunestyre kan imidlertid ikke inngå en slik avtale med virkning for kommunestyret som konstitueres etter neste ordinære valg. Derfor er det en forutsetning at avtalen mellom kommunene, søknad, vedtak og gjennomføring av sammenslåingen skjer innenfor én valgperiode.

Utfyllende informasjon:

Prop. 76 L (2015-2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.)

Brev fra Kommunal- og moderniserings-departementet til Fylkesmannen i Vestfold 02.09.15.

 

Hvem kan velges til fellesnemnda?

Fellesnemnda velges av og blant kommunestyremedlemmene. Det innebærer at bare de som er faste medlemmer i kommunestyret kan sitte i fellesnemnda. Verv som medlem eller varamedlem i kontrollutvalget kan ikke kombineres med å være medlem eller varamedlem i fellesnemnda.

Økonomi

Hvordan beregnes inndelingstilskuddet ved sammenslåinger, og hvilket grunnlag benyttes?

Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd.

Hvorfor dekker staten kostnader for kommuner som slår seg sammen?

Det fremgår av inndelingslova §15 at staten skal gi delvis kompensasjon for engangskostnader og kompensere for bortfall av rammetilskudd i en overgangsperiode.

I kommunereformen vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Derfor legges det opp til at kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Beløpet varierer mellom 20 og 65 mill. kr, avhengig av antall kommuner og antall innbyggere som er involvert i sammenslåingen. Beløpet utbetales etter nasjonalt vedtak om sammenslåing.

I tillegg vil kommuner som slår seg sammen i kommunereformen motta en reformstøtte, som kan bli opptil 30 mill. kr. Beløpet utbetales på sammenslåingstidspunktet til den nye kommunen.

Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres i kommunereformen. Den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

Kan nytt kommunestyre bestemme at dagens økonomiske utgangspunkt følger med til kommunedelsutvalgene, dvs. håndtere dagens gjeld og forvaltning av oppspart kapital?

Dette vil være opp til hvilke prioriteringer kommunestyret gjør i årsbudsjettet. Hvis kommunestyret ønsker det og følger det opp gjennom sine årlige budsjettvedtak, kan de legge opp til at dagens økonomiske utgangspunkt følger med de samme geografiske områdene i en ny kommune.

Samisk språk

Hvordan vil samiske språk ivaretas i kommunereformen?

Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Norge har folkerettslige forpliktelser knyttet til samiske språk. De folkerettslige forpliktelsene vil vi selvsagt måtte vurdere i kommunereformarbeidet. Endringer i kommunestrukturen vil også kunne innebære lov- og forskriftsendringer som knytter seg til bestemte ordninger innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet vil da, i tråd med Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, konsultere Sametinget.

Regjeringen har også nylig satt ned et utvalg som skal styrke samiske språk, og sikre gode tjenester for den samiske befolkningen. Prosessen med kommunereform går parallelt med utvalgets arbeid. Departementet vil derfor også utrede midlertidige løsninger som kan legges til grunn hvis det blir aktuelt å iverksette sammenslåingen av kommuner i forvaltningsområdet før det er tatt stilling til språkutvalgets forslag. Eksempelvis kan det vurderes om det i en periode bør gjelde ulike ordninger for ulike deler av den nye kommunen. Departementet vil involvere språkutvalget og Sametinget i utredningen av slike midlertidige løsninger. Også i arbeidet med midlertidige løsninger vil vi vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen.

Andre spørsmål

Hva er problemet med interkommunalt samarbeid?

Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeider, gir det som konsekvens en mer kompleks forvaltning og det svekker den folkevalgte styringen og kontrollen. Et omfattende interkommunalt samarbeid kan bidra til å redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere oppgaveområder i sammenheng. Det vil også kunne svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor.

Omfanget av interkommunalt samarbeid i dag, er et tegn på at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset alle oppgaver som er lagt til kommunene.

Den nyeste undersøkelsen på feltet (Iris-rapport 2013/008) viser at mindre kommuner kan høste de største gevinstene når det gjelder kvalitet i tjenestene og når det gjelder økonomi, men de har de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. Det er en utfordring at de minste kommunene, som har det største behovet for interkommunalt samarbeid, også har minst kapasitet og kompetanse til å etablere, styre og håndtere formelle samarbeid.

Denne undersøkelsen sier også at for mange kommuner er interkommunalt samarbeid helt nødvendig for å levere tjenester til innbyggerne.