Spørsmål og svar om kommune- og regionreformen

På denne siden finner du svar på de vanligste spørsmålene om kommune- og regionreformen.

Når får de nye kommunene nytt organisasjonsnummer?

Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrerer organisasjonsnummer for den nye kommunen når kommunen har behov for det nye organisasjonsnummeret. For å få nytt organisasjonsnummer sendes e-post til VoF@ssb.no.

Se også Kartverkets sjekkliste for nærmere informasjon. http://www.kartverket.no/kommunereform/sjekkliste/

REGLER FOR SAMMENSLÅING (INNDELINGSLOVA)

Spørsmål:
Hvordan kan vi samarbeide om tjenesteområder fram til vi er en felles kommune/fylkeskommune 1. januar 2020?

Svar:
Dersom kommunene ønsker å samarbeide om tjenester fram til de blir en kommune 1. januar, gjøres det etter de alminnelige reglene om interkommunalt samarbeid.

Spørsmål:
I våre kommuner arbeides det nå med en politisk plattform for den nye kommunen. I mars ble det holdt et fellesmøte med påfølgende behandling i det enkelte kommunestyre/bystyre hvor navn, sammensetning og mandat for fellesnemnda, antall medlemmer i kommunestyret mm ble vedtatt.

Må vi da gjøre et nytt vedtak om opprettelse av fellesnemnd etter Stortingets vedtak?

Svar:
Der kommunestyrene i den aktuelle sammenslåingen har fattet alle nødvendige vedtak om sakene som skal drøftes i felles kommunestyremøte etter § 25 kan fylkesmannen gi unntak fra felles kommunestyremøte. Fylkesmannen vurderer om vedtakene i kommunestyrene er tilstrekkelig når søknad om unntak behandles. Nødvendige vedtak i kommunestyrene kan gjøres før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Fylkesmannens vedtak om unntak fattes etter at Stortinget har fattet vedtak. Hvis unntak gis, er det ikke nødvendig å gjøre nye vedtak i kommunestyrene etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Fellesnemnda kan konstituere seg rett etter Stortingets vedtak eller når kommunestyrene har vedtatt at fellesnemnda skal tre i kraft. 

Spørsmål:
Hvordan vil en sammenslåing med andre påvirke dagens eiendomsskatt på privat eiendom og firmaer?

Svar:
Den eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder ”utbygd på byvis” (eiendomsskatt), dvs. tettsteder, og de øvrige områdene (ikke eiendomsskatt). Utover dette er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter.

I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak for reglene. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven § 17.

Eksempel: I forbindelse med sammenslåingen av Harstad og Bjarkøy ble følgende unntak vedtatt i sammenslåingsresolusjonen:

Harstad har eiendomsskatt på boliger med en skattesats på 2,66 promille, og næring med en skattesats på 5,1 promille. Bjarkøy kommune har ikke innført eiendomsskatt. Kommunene ønsker at eiendomsskatten i nåværende Harstad kommune beholdes som i dag i en overgangsperiode på inntil 2 år, med de justeringer kommunestyret kan komme til å gjøre i budsjettvedtak for de kommende årene. Departementet foreslår at det gjøres unntak fra lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskattelova) § 3, slik at det fram til 31. desember 2014 kan vedtas utskriving av eiendomsskatt kun i den del av kommunen som utgjorde Harstad kommune før sammenslåingen.

Etter en eventuell overgangsperiode må den nye kommunen gjøre vedtak om det skal være eiendomsskatt eller ikke i den nye kommunen. 

Spørsmål:
Hvordan vil sammenslåing slå ut for arbeidsgiveravgiften kommunene i mellom?

Svar:
I kommuneproposisjonen for 2016 ble det klargjort at dersom to eller flere kommuner som befinner seg i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på arbeidsgiveravgiften i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste revisjon. Neste revisjon vil skje med virkning fra og med 1. januar 2021. Dette betyr at den geografiske inndelingen for avgiftsnivået, som ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for perioden 2014–2020, forblir uendret. Det betyr også at ingen foretak får lavere eller høyere arbeidsgiveravgift fram til neste revisjon.

Ved spørsmål om soneplassering i neste revisjon vil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommune bli behandlet som én kommune. Det gjelder også sone 1a (med redusert arbeidsgiveravgift inntil taket for bagatellmessig støtte er nådd).

Dersom ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ser annerledes ut i 2021, og den enkelte kommuner får høyere arbeidsgiveravgift da, vil regjeringen vurdere kompensasjon i form av en overgangsordning for området som blir omfattet. Det er imidlertid viktig å understreke at nåværende regjering ikke kan binde opp fremtidige regjering og storting, men skiftende regjeringer har tidligere gått inn for å kompensere ved brå endringer i denne type rammevilkår.

Spørsmål:
Når en liten kommune skal slå seg sammen med en stor kommune, kan de ansatte i den minste kommunen bare "innplasseres" i den største kommunen?

Svar:
Ved en kommunesammenslåing blir to eller flere gamle kommuner lagt ned, og det etableres en ny kommune. Dette gjelder selv om sammenslåingen i praksis betyr at den minste kommunen blir "innlemmet" i den store kommunen. Men slik "innlemming" gjennomføres på samme måte som en sammenslåing. Det er kommunene som avgjør hvordan prosessen skal være, og man må ikke bygge ny organisasjon ved en sammenslåing. Dersom kommunene er enige, kan man innplassere personene fra den minste kommunen i organisasjonen til den store kommunen, men fortsatt vil det være en kommunesammenslåing.

Spørsmål:
Tønsberg er vertskommune for barnevernvakta hvor både Sandefjord, Stokke og Andebu er med, og det vil de fortsette med.

I inndelingsloven § 16 er det bestemmelser for oppsigelser av interkommunale samarbeid, men det er vanskelig å finne svar på om vertskommunesamarbeidsavtaler kan løpe uten at de blir godkjent av det nye kommunestyret.

Betyr det at delegasjon av myndighet til vertskommunen gjelder for den nye kommunen (her nye Sandefjord), inntil annet er bestemt?

Svar:
Spørsmålet her er om vertskommunesamarbeid fortsetter å løpe for en ny kommune, hvis ikke annet er bestemt.

Dette er ikke regulert i inndelingslova eller noe annet sted, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn, at dette er tilfellet når alle kommunene i dag har vertskommunesamarbeid og den nye kommunen skal ha et tilsvarende samarbeid. Det følger av kommuneloven § 28-1e at det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet, og denne avtalen kan ha spesielle regler som må hensyntas i en slik situasjon.  

Uansett virker det ryddigst at kommunestyret raskt vedtar en (oppdatert) samarbeidsavtale. I denne avtalen er det jo blant annet angitt sammensetning av nemnda ved vertskommunesamarbeid med nemnd, og sammensetningen av slik nemnd vil vel raskt kunne endre seg når det er nye avtaleparter.

Inndelingslova § 16 regulerer uttreden av interkommunalt samarbeid, og er derfor ikke så relevant for denne situasjonen.  

Spørsmål:
1. Nye Asker kommune - der to kommuner skal over fra Buskerud til Akershus - er det departementet som kaller inn til fellesmøte i et slikt tilfelle etter § 25?

2.  Og gjelder unntak fra fellesmøte når sammenslåingen berører kommuner fra ulike fylker? I så fall hvilken fylkesmann – Oslo og Akershus eller Buskerud?

Svar:
1. I utgangspunktet ja, jf.§ 25, men departementet har praksis for å delegere til en fylkesmann å kalle inn til møtet. 

2. Det kan gis unntak fra krav om møte, og myndigheten til å gi unntak vil bli delegert til fylkesmannen, også for sammenslåinger av kommuner i ulike fylke. Departementet mener fylkesmannen i fylket den nye kommunen vil høre til bør gi unntak, men her det rom for at de aktuelle fylkesmennene kommet til enighet.

FELLESNEMD

Spørsmål:
Stiller loven krav til om det skal benyttes avtalevalg eller forholdstallsvalg ved valg av fellesnemnd etter inndelingsloven?

Svar:
Kommunelova sier ikke noe hvorvidt avtalevalg eller forholdstallsvalg skal benyttes. Det fremgår så langt departementet kan se heller ikke noen anbefalinger om den ene eller andre formen.

§ 38a stiller imidlertid krav om at avtalevalg skal være enstemmig. Om det ikke oppnås enighet, må man derfor falle tilbake på reglene om forholdsvalg i § 36.

Spørsmål:
Hvilke regler gjelder for kjønnsbalanse ved sammensetning av fellesnemnda?

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd henviser til kommunelovens alminnelige regler om valg til folkevalgte organer.

Ved forholdsvalg skjer valg av medlemmer på grunnlag av lister med forslag til medlemmer fremsatt av partier eller grupperinger, jf. § 36. Det enkelte listeforslag må oppfylle krav til kjønnsmessig balanse. Kravet til representasjon av begge kjønn   gjelder "den enkelte liste" og ikke for fellesnemnda som organ.

Ved avtalevalg blir det lagt frem en innstilling med forslag til medlemmer, jf. § 38 a. Kravet om kjønnsmessig balanse blant medlemmene i fellesnemnda knytter seg ved avtalevalg til organet som helhet.

Spørsmål:
Kan flere partier gå sammen om en liste ved forholdstallsvalg?

Svar:
Forholdstallsvalg innebærer at hvert parti eller gruppering innleverer lister med forslag til kandidater. Det åpner for at flere partier kan slå seg sammen om en fellesliste.

Spørsmål:
Kan fellesnemnda ansette administrasjonssjef i den nye kommunen?

Svar:
Fellesnemnda kan få fullmakt fra kommunestyret til å ansette administrasjonssjef, jf. inndelingsloven § 26.

Fellesnemnda blir ikke formelt opprettet før det foreligger et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Inntil fellesnemnda er formelt opprettet, har ikke kommunestyrene anledning til å gi slik fullmakt.

Kommunene kan gi myndighet til den midlertidige fellesnemnda til å gjennomføre en ansettelsesprosess for ny rådmann, og den midlertidige fellesnemnda kan ansette en prosjektleder. Men for å være ryddige må kommunene ta saken tilbake til de aktuelle kommunestyrene når det gjelder det formelle vedtaket om å ansette den framtidige rådmannen.

Spørsmål:
Vi ønsker at alle partiene skal være representert i fellesnemnda, men ett parti har kun ett medlem i kommunestyret og vedkommende sitter også som medlem i kontrollutvalget. Innebærer dette at hun ikke kan sitte i fellesnemnda da dette vil være et organ med beslutningsmyndighet?

Svar:
Medlem av kontrollutvalget kan i utgangspunktet ikke sitte i fellesnemnda. Det kan imidlertid gis unntak fra denne regelen i den kongelige resolusjonen om sammenslåing. Slikt unntak ble gitt i resolusjonen for sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag. 

Spørsmål:
Kan medlem/vara i kontrollutvalget være valgbar som medlem/vara til fellesnemnda? Hva er hjemmelen? 

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd inneholder visse særlige regler om valg til fellesnemnda, men slår fast at kommunelovens regler om valg og saksbehandling i folkevalgte organ for øvrig gjelder tilsvarende. Valgbarhetsbegrensingen for medlemmer av kontrollutvalget følger av kommuneloven § 77 nr. 2 hvor det fremgår at "medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet" er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Ettersom inndelingslova § 26 tredje til sjette ledd gir fellesnemnda beslutningsmyndighet i visse saker, legger departementet til grunn at medlemmer i fellesnemnda ikke samtidig kan være medlem av kontrollutvalget i noen av kommunene/fylkeskommunene som skal slås sammen.

GRENSEJUSTERING OG DELING

Spørsmål:
Er det slik å forstå at dersom f.eks seks kommuner ønsker å endre fylkesgrensen (men ikke de enkelte kommunegrensene og uten at det skjer en sammenslåing), skal dette regnes som en grensejustering jf. § 3, tredje ledd?

Svar:
Ja, det er tale om en (stor) fylkesgrensejustering etter § 3, tredje ledd.

Spørsmål:
Er det bare kommunestyret (og ikke fylkestinget) som kan søkes justering av kommunegrenser og bare fylkestinget (og ikke kommunestyret) som kan søke om justering av fylkesgrensen jf. § 8, første ledd?

Svar:
Det følger av § 8, første ledd at innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og "kommunestyret eller fylkestinget i de kommunane eller fylkeskommunanen søknaden gjeld", kan søke om at det settes i gang utredning om grensejustering. Kommunestyrer som ønsker justering av fylkesgrensen som får virkning for egen kommune er å regne som "kommunestyre i kommune saken gjeld", selv om det er tale om en justering av en fylkesgrense, og ikke kommunegrense. Medlemmene i kommunestyret er også innbyggere i fylket, og har derfor også anledning til å ta initiativ til en justering av fylkesgrensen etter første del av setningen.

Spørsmål:
Kan man isolere ett element av det økonomiske oppgjøret av grensejusteringen til skjønnsnemden, mens øvrige elementer holdes som kommunene har blitt enige om?

Svar:
Inndelingslova § 23 første ledd lyder "Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det - skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer." 

Det følger av dette at det er anledning til å ta ett element av det økonomiske oppgjøret til skjønnsnemnd. Bestemmelsen er omtalt i forarbeidene til loven, Ot.prp.nr. 41 (2000-2001) s. 80, der det blant annet fremgår: Det er ein føresetnad at partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer før dei fremjar krav om skjønn. Dei bør og søkje å bli samde ved først å be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale, jf. § 18 andre ledd. Dette er likevel ikkje nokon vilkår etter lova.