Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

JUS: Spørsmål og svar

På denne siden finner du svar på mange juridiske spørsmål knyttet til sammenslåing av kommuner og til grensejusteringer.

VALGET 2019

9. september 2019 er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Spørsmål og svar om valget finner du på nettsiden "Valg 2019".

FØR NASJONALT VEDTAK OM SAMMENSLÅING:

Svar:
Der kommunestyrene i den aktuelle sammenslåingen har fattet alle nødvendige vedtak om sakene som skal drøftes i felles kommunestyremøte etter § 25 kan fylkesmannen gi unntak fra felles kommunestyremøte. Fylkesmannen vurderer om vedtakene i kommunestyrene er tilstrekkelig når søknad om unntak behandles. Nødvendige vedtak i kommunestyrene kan gjøres før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Fylkesmannens vedtak om unntak fattes etter at Stortinget har fattet vedtak. Hvis unntak gis, er det ikke nødvendig å gjøre nye vedtak i kommunestyrene etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Fellesnemnda kan konstituere seg rett etter Stortingets vedtak eller når kommunestyrene har vedtatt at fellesnemnda skal tre i kraft.

RETT ETTER NASJONALT VEDTAK (2017-2018):

Svar:
Felles kommunestyremøte etter § 25 er et drøftingsmøte med sikte på å avklare forslag til navn på kommunen, antall medlemmer i nytt kommunestyre/fylkesting, kriterier for sammensetning av fellesnemnda, valg av revisor for fellesnemnda og oppretting av eventuelle andre fellesorganer. Formålet er å legge til rette for en rask og smidig sammenslåingsprosess. Drøftingsmøtet er prosessledende. Det betyr at det ikke skal treffes noen formelle vedtak. Dersom kommunene ikke blir enige og/eller det fattes ulike/motstridende vedtak i de forskjellige kommunestyrene, vil ikke dette påvirke Stortingets vedtak om sammenslåing. For det første er det Kongen som avgjør kommunenavnet, jf. kommuneloven § 3 nr. 3. Videre har Kongen etter inndelingslova § 17 første ledd hjemmel til å gi nærmere regler for å sikre gjennomføringen av vedtak om grenseendring.

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ved kongelig resolusjon fått delegert kompetansen til å fastsette kommunenavn etter kommuneloven § 3. Det følger av denne bestemmelsen at kommunene skal uttale seg om navnevalget. I saker der kommunene ikke blir enige lokalt, eller der kommunene har valgt en navn som ikke er i bruk i dag, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse.

Svar:
Hvis kommunene ikke blir enige om et felles navn, blir Språkrådet bedt om å komme med en rådgivende uttalelse. Departementet vil ta hensyn til helheten og legge vekt på at navnet er mest mulig samlende for den nye kommunen.

Svar:
Kommunene hadde frist til 1. november med å sende inn sine navneforslag. Departementet vil fastsette endelig navn i forskrift i løpet av høsten 2017/vinteren 2018.

Oversikt over sammenslåtte kommuner med tilhørende forskrifter

Svar:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter kommunenummer og fylkesnummer etter innspill fra Statistisk Sentralbyrå. Departementet fastsatte 27. oktober 2017 nye kommune- og fylkesnummer, som vil gjelde fra 1. januar 2020.

Oversikt over nye kommune- og fylkesnummer.

Svar:
Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrerer organisasjonsnummer for den nye kommunen når kommunen har behov for det nye organisasjonsnummeret. For å få nytt organisasjonsnummer må kommunene sende e-post til [email protected].

Se også Kartverkets sjekkliste for nærmere informasjon. http://www.kartverket.no/kommunereform/sjekkliste/

Svar: 
Det følger av inndelingsloven § 17 andre ledd at Kongen kan gjøre unntak fra gjeldende regler i lov eller forskrift når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Unntakene må være knyttet til de forhold som er nevnt i bestemmelsens bokstav a) – e).

Hvilke regler det er aktuelt å gjøre unntak fra vil måtte vurderes kontret i den enkelte sammenslåing/grenseendring, og det er vanskelig å angi mye generelt om dette. At regelunntaket etter § 17 må være "nødvendig" for å gjennomføre grenseendringen angir likevel en viktig grense for hvilke regler bestemmelsen gir anledning til å gi unntak fra.

Departementet har fått et par spørsmål om muligheten for unntak fra kommunelovens regler om representasjon av begge kjønn ved kommunestyrenes valg av medlemmer til fellesnemnda. departementet har antydet at unntak fra disse reglene ikke vil være " "nødvendige" for å gjennomføre kommunesammenslåingen. 

FELLESNEMDA:

Svar:
Det er kommunestyrene som delegerer kompetanse til fellesnemnda i reglement, jf. inndelingsloven § 26. Kommunestyrene velger selv hvilke oppgaver/kompetanse de vil delegere til fellesnemnda. Unntatt fra dette er den kompetansen som lovgiver har lagt til "kommunestyret selv". Denne kompetansen kan ikke delegeres.

Svar:
Regelverket i inndelingsloven og kommuneloven er ikke til hinder for at fellesnemnda i løpet av funksjonstiden foretar nyvalg av leder og nestleder. Det bør likevel gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig å la ledervervet for et midlertidig organ med kort funksjonstid og krevende arbeidsoppgaver, gå på omgang.

Svar:
Inndelingsloven er ikke til hinder for at de involverte kommunestyrene/fylkestingene utgjør en fellesnemnd, men medlemmer av kontrollutvalget kan ikke sitte i fellesnemnda (se neste spørsmål)

Svar:
Å velja varamedlemmer av kommunestyret som fullverdige medlemmer av fellesnemnda strid mot ordlyden i inndelingslova § 26 første ledd der det heiter: 
"Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget." Det er heller ikkje i samsvar med forarbeida til loven kor det i merknadene til avgjerda i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) heiter: "Det er viktig at nemnda er tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, og medlemmene skal derfor veljast av og blant medlemmene i kommunestyra eller fylkestinga."

Rundskrivet til inndelingsloven opnar likevel for at varamedlemmer til kommunestyret kan vera varamedlemmer av fellesnemnda. Dette fremgår av rundskrivet punkt 5.3.2:

Det har vore stilt spørsmål om varamedlemmer til kommunestyret kan veljast som varamedlem i fellesnemnda etter gjeldande rett. Departementet tolkar § 26 første ledd slik at regelen ikkje er til hinder for ei slik løysing. Merknadene til § 26 i Ot. prp. nr. 41 (2000–2001) tek berre føre seg fellesnemndas medlemmer: "Det er viktig at nemnda er tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, og medlemmene skal derfor veljast av og blant medlemmene i kommunestyra eller fylkestinga." (Departementets understrekningar). Vidare gjer forarbeida uttrykk for at det ikkje er ønskeleg med omfattande regulering av fellesnemndas samansetjing.

Også reelle omsyn talar for departementets tolking. Dersom § 26 skulle tolkast slik at fellesnemndas varamedlemmer må vere medlemmer av kommunestyret, vil det ofte vere vanskeleg å oppretthalde balansen mellom dei forskjellige partia i fellesnemnda. Særleg gjeld dette for parti som berre har eit medlem i kommunestyret. Formuleringa i forarbeida om at nemnda bør være tett knytt til dei ansvarlege organ i kvar enkelt kommune, bør også ha vekt ved val av varamedlemmer til fellesnemndas. Det kan derfor ikkje veljast varamedlemmer til fellesnemnda som ikkje er medlem eller varamedlem i kommunestyret.

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd inneholder visse særlige regler om valg til fellesnemnda, men slår fast at kommunelovens regler om valg og saksbehandling i folkevalgte organ for øvrig gjelder tilsvarende. Valgbarhetsbegrensingen for medlemmer av kontrollutvalget følger av kommuneloven § 77 nr. 2 hvor det fremgår at "medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet" er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Ettersom inndelingslova § 26 tredje til sjette ledd gir fellesnemnda beslutningsmyndighet i visse saker, legger departementet til grunn at medlemmer i fellesnemnda ikke samtidig kan være medlem av kontrollutvalget i noen av kommunene/fylkeskommunene som skal slås sammen.

Svar:
Av inndelingsloven § 26 første ledd framgår det at medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan velges til fellesnemnda. Av forarbeidene framgår det at formålet med denne bestemmelsen er å sørge for at "sentrale folkevalde" i parlamentarisk styrte kommuner og fylkeskommuner også kan sitte i fellesnemnda, jf. Prop. 76 L (2015-2016) s. 6 og 32. Dette innebærer at det bare er de folkevalgte fylkesrådsmedlemmene som ble valgt inn i fylkestinget som kan velges inn i fellesnemnda.

Svar:
Kommunelova sier ikke noe hvorvidt avtalevalg eller forholdstallsvalg skal benyttes. Det fremgår så langt departementet kan se heller ikke noen anbefalinger om den ene eller andre formen.

§ 38a stiller imidlertid krav om at avtalevalg skal være enstemmig. Om det ikke oppnås enighet, må man derfor falle tilbake på reglene om forholdsvalg i § 36.

Svar:
Inndelingslova § 26 første ledd henviser til kommunelovens alminnelige regler om valg til folkevalgte organer. Reglene gjelder for det enkelte kommunestyrets valg av medlemmer til fellesnemnda, og ikke den totale sammensetningen av nemnda.

Ved forholdsvalg skjer valg av medlemmer på grunnlag av lister med forslag til medlemmer fremsatt av partier eller grupperinger, jf. § 36. Det enkelte listeforslag må oppfylle krav til kjønnsmessig balanse. Kravet til representasjon av begge kjønn   gjelder "den enkelte liste" og ikke for fellesnemnda som organ.

Ved avtalevalg blir det lagt frem en innstilling med forslag til medlemmer, jf. § 38 a. Kravet om kjønnsmessig balanse blant medlemmene i fellesnemnda knytter seg ved avtalevalg til listen som helhet.

Svar:
Forholdstallsvalg innebærer at hvert parti eller gruppering innleverer lister med forslag til kandidater. Det åpner for at flere partier kan slå seg sammen om en fellesliste.

Svar:
Fellesnemnda kan få fullmakt fra kommunestyret til å ansette administrasjonssjef, jf. inndelingsloven § 26.

Fellesnemnda blir ikke formelt opprettet før det foreligger et nasjonalt vedtak om sammenslåing. Inntil fellesnemnda er formelt opprettet, har ikke kommunestyrene anledning til å gi slik fullmakt.

RETT FØR SAMMENSLÅING (2019)

BEREDSKAP

Svar:
Kommunenes beredskapsplikt er hjemlet i lov (Lov om kommunal beredskapsplikt) og forskrift. De beslutninger og vedtak som kommunal kriseledelse fatter i en beredskapssituasjon må være fattet av kompetent myndighet (jfr kommuneloven og lov om kommunal beredskapsplikt). Dette innebærer at de beredskapsorganisasjoner (eks kriseledelse) som kommunene har i dag bør være funksjonelle frem til 31.12.2019. I løpet av 2019 vil det være hensiktsmessig at kommunene har en gjensidig varslings- og bistandsplikt dersom beredskapssituasjoner oppstår. Dette vil innebære at kommunens samlede beredskapsressurser kan settes inn. Beslutninger skal fortsatt fattes av ordfører/administrasjonssjef i berørt kommune. Ny kommune og ny beredskapsorganisasjon har ansvaret fra 1.1.2020.

BUDSJETT, ØKONOMIPLAN OG REGNSKAP FOR NY KOMMUNE OG EKSISTERENDE KOMMUNE

Hvordan skal dette gjøres når prosjektlederen kun har ansvar fram til 31.12.19 og ikke skal fortsette i ny kommune?

Svar:

Økonomireglene i kommuneloven og tilhørende forskrifter gjelder også ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

Fellesnemnda skal ta seg av det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret, jf. inndelingslova § 26 tredje ledd. Økonomiplanen og årsbudsjettet for første driftsår vedtas av kommunestyret/fylkestinget innen 31.12. året før sammenslåingen. Det følger av merknad til § 26 i forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) at det er det nyvalgte formannskapet eller fylkesutvalget (kommunerådet eller fylkesrådet ved parlamentarisk styreform) som har ansvaret for å fremme budsjettinnstilling til det nye kommunestyret eller fylkestinget.

Arbeid med budsjettet forutsetter imidlertid en stor grad av involvering fra de eksisterende kommunene, slik at i praksis vil dette være et samarbeid mellom alle administrasjoner. Det vil være naturlig å etablere dette som et delprosjekt i sammenslåingsprosessen. Dersom kommunedirektør ikke tiltrer før 1.1.2020, bør ansvaret for prosjektleder tydeliggjøres.

Svar:
Økonomireglene i kommuneloven og tilhørende forskrifter gjelder også ved sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner.

Fellesnemnda skal utføre det forberedende arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet for det første driftsåret. Økonomiplanen og årsbudsjettet for første driftsår vedtas av kommunestyret/fylkestinget innen 31.12. året før sammenslåingen. I årsbudsjettet for det første driftsåret i den nye kommunen er det ikke aktuelt å vise beløp for det foregående budsjettår og for det sist vedtatte årsregnskapet. Det skal utarbeides en foreløpig åpningsbalanse for den nye kommunen/fylkeskommunen innen 1. mars i det første driftsåret. Endelig åpningsbalanse vedtas av kommunestyret/fylkestinget.

Se også notat fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk om regnskapsmessige problemstillinger ved kommunesammenslåinger.

Svar:

Den praktiske tilretteleggingen av regnskapsavslutningen anbefales å avtales mellom administrasjonene i kommunene. Hver kommune/fylkeskommune skal utarbeide årsregnskap for det siste driftsåret før sammenslåingen. Regnskapet for det siste driftsåret for de tidligere kommunene/fylkeskommunene, legges fram etter sammenslåingen og vedtas av det nye kommunestyret/fylkestinget.

Ved grensejusteringer og deling av kommuner skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør mellom kommunene, dersom de ikke finner dette unødvendigjf. Inndelingsloven § 18. Kommunene kan be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram en avtale om det økonomiske oppgjøret. Dersom partene ikke blir enige om det økonomiske oppgjøret, skal det gjennomføres ved skjønn.

Se også notat fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk om regnskapsmessige problemstillinger ved kommunesammenslåinger.

KONSTITUERENDE MØTE I KOMMUNESTYRE OG FYLKESTING

Kommuneloven (2018) § 7-3 tredje ledd bestemmer at medlemmer av kontrollutvalget ikke er valgbare til nærmere bestemte verv. Blant annet kan medlemmer av kontrollutvalget ikke velges som medlem til formannskapet eller kommunalt folkevalgt organ med beslutningsmyndighet. Et kommunalt folkevalgt organ med beslutningsmyndighet omfatter både folkevalgte organer som enten har fått delegert eller har beslutningsmyndighet i kraft av lov, og folkevalgte organer som kan få tildelt beslutningsmyndighet.

Siden kontrollutvalget i de kommuner som skal opphøre å eksistere vil fungere ut 2019, vil medlemmene sitte i utvalget på det tidspunktet kommunestyret i den nye kommunen konstituerer seg.

Lovens ordlyd synes isolert sett å stenge for en slik kombinasjon av verv. Departementet mener imidlertid at det ikke kan være avgjørende. Det grunnleggende hensynet bak kommunelovens forbud mot at medlemmer av kontrollutvalget ikke kan velges til de fleste andre folkevalgte verv, er at medlemmene ikke skal kunne komme i en situasjon hvor de kontrollerer seg selv. Når loven forbyr denne rollekombinasjonen bygger den på en klar forutsetning om at rollekombinasjonen skjer innenfor en og samme kommune. Dette er ikke tilfelle hvor man er medlem av kontrollutvalget i X kommune mens man blir valgt til et annet verv i Y kommune. 

Departementet mener derfor at medlemmene av kontrollutvalg i kommuner som skal opphøre å eksistere er valgbare til verv i den nye kommunen.

Dette er i realiteten den samme problemstillingen som over. Kommuneloven (2018) § 23-1 tredje ledd bestemmer at nærmere bestemte folkevalgte er utelukket fra valg til kontrollutvalget. Heller ikke i disse tilfellene vil medlemmene av kontrollutvalget i den nye kommunen komme i en situasjon hvor de kontrollerer seg selv. Etter departementets oppfatning stenger derfor kommuneloven ikke for at medlemmer av folkevalgte organer i kommuner som skal opphøre å eksistere er valgbare til kontrollutvalget i den nye kommunen.

Svar:
Når valget er gjennomført, skal det nyvalgte kommunestyret kalles inn til et konstituerende møte innen utgangen av oktober måned, jf. inndelingslova § 27. Lederen av fellesnemnda kaller inn (med minst 14 dagers varsel), og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Ellers gjelder reglene i kommuneloven § 7-1 første til fjerde ledd for det konstituerende møtet.

Svar:
Når valget er gjennomført, skal det nyvalgte kommunestyret kalles inn til et konstituerende møte innen utgangen av oktober måned jf. inndelingslova § 27. Lederen av fellesnemnda kaller inn (med minst 14 dagers varsel), og leder møtet inntil ny ordfører er valgt. Ellers gjelder reglene i kommuneloven § 7-1 første til fjerde ledd for det konstituerende møtet. Dette betyr at i det konstituerende møtet skal kommunestyret som første sak ta stilling til om kommunestyrevalget er gyldig, deretter velge formannskap, ordfører, varaordfører og kontrollutvalg. Av loven går det fram at det i møtet også bør velges medlemmer av andre folkevalgte organer.

Svar:
De fleste bestemmelsene i den nye kommuneloven vil gjelde fra og med det konstituerende møtet i nytt kommunestyre/fylkesting ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Bestemmelsene vil således tre i kraft på ulike tidspunkt for ulike kommuner, avhengig av når det enkelte kommunestyret eller fylkestinget har sitt konstituerende møte etter valget. Bestemmelsene som trer i kraft i det konstituerende møtet er de generelle bestemmelsene i loven, bestemmelsene om folkevalgte og administrasjonen, bestemmelser om interkommunalt samarbeid og om statlig kontroll og tilsyn. Bestemmelsene trer samtidig i kraft for de eksisterende kommunene - for de eksisterende kommunene vil dermed den nye kommuneloven gjelde for de siste par månedene.

Økonomibestemmelsene i loven trer i kraft 1. januar 2020 og ny bestemmelse om internkontroll vil tre i kraft på et senere, ikke-fastsatt tidspunkt.

GODTGJØRING AV FOLKEVALGTE

Svar:
I denne perioden er godtgjørelsesreglementet for folkevalgte i de opprinnelige kommunene fremdeles gjeldende. Det bør tas stilling til hvordan de folkevalgtes godtgjørelse skal håndteres i perioden fra nytt kommunestyre er konstituert, til sammenslåingstidspunktet. Det bør tas høyde for den eventuelt økte arbeidsmengden slik at dette reguleres som en del av møtegodtgjørelsen. Den nye kommuneloven har samlet folkevalgtes rettigheter og plikter i kapittel 8. Det følger av § 8-4 at regler for godtgjøring av folkevalgte skal fastsettes i forskrifts form.


POLITISK REPRESENTASJON

Svar:

Dette spørsmålet er ikke regulert verken i inndelingsloven eller kommuneloven. Her bør ny og eksisterende kommune ha god dialog og eventuelt avtale hvem som gjør hva.

Et eksempel på hva som kan avtales er:  I perioden fra konstituering av nytt kommunestyre og frem til 01.01.2020 vil eksempelvis at ordfører og kommunedirektøren utøve sine roller i kommunen så lenge kommunen eksisterer. Fullmaktene til kommunestyrene, og dermed også underliggende utvalg, organer og aktører, er i denne perioden begrenset til drift og nødvendig avslutning av kommunen. Eventuelle representasjonsoppdrag i perioden fra konstituering frem til 01.01.2020 børivaretas av politisk nivå eller administrativt nivå i den gamle kommune som skal representeres.. Dersom et representasjonsoppdrag spesifikt gjelder den nye kommunen, f.eks. dersom en statlig representant skal møte den nye kommunen, vil det være hensiktsmessig at ordfører, eller annen representant, for den nye kommunen representerer. Dersom et slikt representasjonsoppdrag skjer i november 2019, vil situasjonen være at den nye kommunen ikke er formelt i drift. Den nye kommunen har dermed formelt ikke overtatt lokaler mm. En hensiktsmessig løsning kan være at slike representasjonsoppdrag løses gjennom at en av de gamle kommunene ivaretar rollen som vertskap i kombinasjon med at ny kommune er representert.

FUNGERINGSTID FOR FELLESNEMND OG KOMMUNESTYRER

Svar:

Etter inndelingslova § 27 andre ledd skal funksjonsperioden for kommunestyrene i de kommunene som skal slås sammen vare fram til sammenslåingstidspunktet, altså fram til 01.01.2020. I merknad til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) og av rundskriv H-10/5 til inndelingsloven går det fram at fungeringsperioden for kommunestyrene i de opprinnelige kommunene blir forlenget i to måneder, og at det nyvalgte kommunestyret ikke kan gjøre vedtak som binder de eksisterende enhetene i deres siste driftsår. Myndighet og ansvar for de sittende kommunestyrene er i perioden etter valget og fram til årsskiftet avgrenset til det som er nødvendig for å avvikle virksomheten i de eksisterende enhetene. Lovpålagte utvalg som er nødvendige for å ivareta denne avviklingen, som bl.a. formannskap og kontrollutvalg,  må formelt videreføres ut 2019. Underliggende utvalg sin myndighet blir avgrenset til det som er nødvendig for å avslutte de eksisterende kommunene, da deres fullmakter er utledet fra kommunestyrets fullmakter og myndighet. 

Det anbefales at fellesnemnda i samarbeid med de eksisterende kommunene lager en oversikt over hvilke saker som bør behandles og avsluttes før avvikling av de eksisterende kommunene.

Svar:

Det følger av inndelingslova § 26 åttende ledd at fellesnemnda sin funksjon opphører når det nye kommunestyret er konstituert etter reglene i inndelingslova § 27. Det betyr at alt arbeid i fellesnemnda må være avsluttet før det konstituerende møtet i ny kommune i oktober 2019. 

Sammenslåingsprosessen innebærer mange prosesser og prosjekter som må til for å få på plass ny kommune, og å få harmonisert tjenestene den nye kommunen skal levere. Det anbefales å lage en oversikt hvilke saker som bør behandles og forberedes av fellesnemnda før den avslutter sin virksomhet.

Hva blir situasjonen dersom en kommunestyrerepresentant som er bosatt i et område som skal grensejusteres over til en annen kommune fra 1.1.2020 og vedkommende velges inn som kommunestyrerepresentant i denne kommunen. Vedkommende vil som følge av sammenslåingen få forlenget sin periode som kommunestyrerepresentant i kommunestyret i den gamle kommunen (frem til ny sammenslått kommune opprettes den 1.1.2020). Kan vedkommende sitte i to kommunestyrer samtidig eller må det søkes fritak?

Svar:
Departementets oppfatning er: en innbygger som bor i den delen av x kommune som skal legges til y kommune vil være valgbar til kommunestyret i y kommune etter valgloven § 3-3 som bosatt i kommunen, jf. forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyrer i 2019 § 3, hvor det framgår at bestemmelsen om valgbarhet gjelder som om grenseendringene er gjennomført.

En person som bor i den delen av kommunen som skal legges til y kommune vil ikke tape valgbarheten til kommunestyret i x kommune før 1.1.2020, og vil dermed kunne sitte i begge kommunestyrer samtidig for denne korte perioden. Det er ikke vedtatt regler som tar sikte på å forhindre at dette skjer.

Hvis personen ønsker å søke om fritak fra ett av kommunestyrene for perioden, gjelder den alminnelige regelen i kommuneloven § 15 nr. 2.

BEHANDLING AV SAKER I NYTT KOMMUNESTYRE HØSTEN 2019

Svar:

Det nye kommunestyret skal vedta budsjett og økonomiplan for det kommende året før årsskiftet.  Sakene skal forberedes av fellesnemnda. Fellesnemndas forslag til budsjett og økonomiplan må være ferdigstilt innen det konstituerende møtet, siden fellesnemnda etter det opphører.

Det anbefales at en så tidlig som mulig lager en oversikt over hvilke saker det vil være viktig at nytt kommunestyre behandler allerede i 2019.

Følgende saker bør behandles før 31.12:

  • Nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger. Saken bør forberedes av fellesnemnda gjennom arbeidet med forslag til budsjett.
  • Godkjenne forslag til delegeringsreglement som behandles og vedtas av det nye kommunestyret. Det anbefales at dette forberedes av fellesnemnda.
  • Godkjenne forslag til politisk reglement, godtgjørelsesreglement og øvrige reglement som skal vedtas av det nye kommunestyret. Det anbefales at dette forberedes av fellesnemnda.
  • Foreslå framtidig revisjon og sekretariatsordning for den nye kommunen til det nye kommunestyrets første møte. Det anbefales at dette forberedes av fellesnemnda.
  • Sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i samsvar med domstolloven § 27 og § 57 i perioden fra sammenslåingstidspunktet til nytt forliksråd trer i funksjon, jf. forskrift om sammenslåing av kommunene. Fellesnemnda kan fastslå at virketiden for de eksisterende forliksrådene i kommunene skal videreføres slik at den nye kommunen har to eller flere forliksråd i en periode.

Svar:
Nytt kommunestyre kan kun gjøre vedtak som gjelder den nye kommunen. Det bør legges opp til at det nyvalgte kommunestyret gjennomfører møter både i november og desember 2019 for å fatte alle vedtak som er nødvendig for at den nye kommunen skal være operativ 01.01.2020. Myndigheten til det nye kommunestyret og dets underliggende utvalg gjelder den nye kommunen. Beslutningene som er fattet av nytt kommunestyre eller underliggende utvalg vil i utgangspunktet ikke ha rettsvirkning overfor de eksisterende kommunene og vil i hovedsak ikke ha formell virkning/kunne effektueres før etter at den nye kommunen formelt er etablert 01.01.2020.

OPPFØLGING AV SAKER I OVERGANG EKSISTERENDE OG NY KOMMUNE

For kommunen som blir delt, skal det utarbeides årsregnskap for det siste driftsåret før delingen. Regnskapet for det siste driftsåret for kommunen som blir delt, må etter departements syn legges fram etter delingen og vedtas av alle kommunestyrene i kommunene de forskjellige delene har blitt lagt til.

For å sikre kontinuitet er det praktisk at fellesnemda eller kommunestyrene lager en oversikt over de viktigste planer og styringsdokument og vedtak som har forpliktet kommunen og som det kan ligge forventninger til fra innbygger og næringsliv for videreføring. Dette vil kunne gi ny kommune et godt grunnlag for prioritering av hva som ønskes videreført. Det påhviler administrasjonen et særlig ansvar å sikre kontinuitet og at tidligere vedtak blir redegjort for som grunnlag for arbeidet i ny kommune.

Svar:
Grensejusteringene som er vedtatt gjelder fra 1. januar 2020. Det medfører at det er den kommunen et område skal grensejusteres fra, som har ansvaret for området og tjenester i området fram til 1. januar. Er det hensiktsmessig, kan kommunene avtale overføring av tjenester og oppgaver i mellomperioden. Dette skjer etter regelen for interkommunalt samarbeid. Når grensejusteringen trer i kraft, overtar den nye kommunen alt ansvar.

Svar:

De eksisterende kommunene fortsetter ut året, og må både administrativt og politisk kunne fortsette å fatte vedtak for å holde driften i kommunene i gang. Dette selvsagt innenfor rammene av delegering i de eksisterende kommunene, og innenfor begrensningene som sammenslåingen setter.

I siste fase av sammenslåingsprosessen skalde gamle kommunene ha fokus på avvikling, og i minst mulig grad belaste administrasjonen med nye oppgaver. De eksisterende kommunestyrene skal konsentrere seg om saker som gjelder nødvendig drift samt avvikling av kommunen, og skal unngå å gjøre prinsipielle vedtak som får virkning for ny kommune. De eksisterende kommunestyrene er ansvarlig for den daglige driften i kommunen og tjenestetilbudet til innbyggerne fram til iverksetting av sammenslåing 1.1.2020. De eksisterende kommunene kan fatte både administrative og politiske vedtak som er nødvendige for å holde driften i kommunen i gang. Samtidig er kommunene i en avslutningsfase og inndelingsloven §27 andre ledd sier at ansvar og fullmakter til eksisterende kommuner er avgrenset til det som er «nødvendig for å avslutte verksemda». Det taler for at det skal legges en lojalitetsplikt mellom eksisterende kommuner og ny kommune, og at eksisterende kommuner i denne perioden må unngå å fatte inngripende vedtak som binder ny kommune i unødvendig grad.

Vedtak som fattes i de eksisterende kommunene i den avsluttende perioden kan f.eks. være vedtak om tildeling av sykehjemsplass, vedtak om skjenkebevilling og vedtak om kurante byggetillatelser.

I den daglige driften vil det nødvendigvis bli fattet vedtak som vil påvirke ny kommune, f.eks. vil et vedtak i eksisterende kommune i november 2019 om byggetillatelse i all hovedsak få virkning i ny kommune. I den grad det kan unngås uten at det går utover nødvendig drift av kommunen, bør de eksisterende kommunene derfor unngå å fatte vedtak som binder den nye kommunen i den siste tiden før sammenslåingen. 

Det vil være hensiktsmessig at det foretas en nærmere avgrensning av ansvar og fullmakter i denne perioden, der det også gjøres en vurdering av hvilke vedtak det vil være behov for og naturlig må fattes i perioden. Sammenslåingskommunene bør ta aktivt stilling til hvilke saker som bør behandles i hvilket kommunestyre de to siste månedene før sammenslåingstidspunktet. Dette for å unngå at det blir en periode hvor det ikke er klart hvilken beslutningskompetanse de respektive kommunestyrene faktisk har.

Svar:
God forvaltningsskikk er at søknader behandles så raskt som mulig. De eksisterende kommunestyrene er ansvarlig for den daglige driften i kommunen og tjenestetilbudet til innbyggerne fram til iverksetting av sammenslåing 1.1.2020. Den nye kommunen etableres først 1.1. 2020. Det anbefales at søknader behandles løpende i eksisterende kommuner ut ifra kapasitet og gjeldende planer. Dersom den ikke er ferdigbehandlet overføres saksbehandling til ny kommune.

Svar:

De eksisterende kommunestyrene er ansvarlig for den daglige driften i kommunen og tjenestetilbudet til innbyggerne fram til iverksetting av sammenslåing 1.1.2020. Den nye kommunen etableres først 1.1. 2020. I forberedelse til etablering av nye kommune er det hensiktsmessig at det legges til rette for harmonisering av tjenester som grunnlag for lik praksis etter 1.1.2020.

FORHOLDET MELLOM "GAMMEL" OG "NY" KOMMUNE

Svar:
Inndelingsloven § 27 andre ledd slår fast at de eksisterende kommunestyrene fortsetter sin funksjonstid også etter konstitueringen av kommunestyret i ny kommune og frem til sammenslåingstidspunktet, men at myndigheten er begrenset til hva som er nødvendig for å avslutte virksomheten i de eksisterende kommunene. Departementet har i tolkningsuttalelse av 17. oktober 2018 gitt noen rammer for hvordan inndelingsloven § 27 andre ledd skal forstås. Departementet legger til grunn i uttalelsen at de eksisterende kommunestyrene fortsatt må være ansvarlige for den daglige driften i kommunen og for tjenestetilbudet til innbyggerne frem til iverksettingen av sammenslåingen 1. januar 2020. De eksisterende kommunene må kunne fatte både administrative og politiske vedtak som er nødvendige for å holde driften i kommunene i gang. Samtidig er kommunene i en avslutningsfase, og når inndelingsloven § 27 andre ledd sier at ansvar og fullmakter til eksisterende kommuner er avgrenset til det som er "nødvendig for å avslutte verksemda", taler det for at det må legges til grunn en lojalitetsplikt mellom eksisterende kommuner og ny kommune. Dette betyr at eksisterende kommuner i denne perioden må unngå å fatte inngripende vedtak som binder ny kommune i unødvendig grad. Departementet legger også til grunn i uttalelsen at det vil være nødvendig å foreta en nærmere avgrensning av ansvar og fullmakter i denne perioden, der det også gjøres en vurdering av ulike vedtak det kan være aktuelt for kommunen å fatte i denne perioden. En slik avgrensning må imidlertid gjøres av sammenslåingskommunene. Departementet tilrår i uttalelsen at sammenslåingskommunene aktivt må ta stilling til hvilke saker som bør behandles i hvilket kommunestyre de to siste månedene før sammenslåingstidspunktet.

Svar:
Forskriftene om sammenslåing av kommuner sier i § 3 at vedtekter og forskrifter som er gjeldende i kommuner som skal slå seg sammen, fortsatt skal gjelde for vedkommende områder inntil nye lokale vedtekter og forskrifter er fastsatt av det nye kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter er 1. januar 2021. Dersom kommuner som skal slå seg sammen ønsker å vedta forskrifter som skal gjelde for den nye kommunen allerede fra og med sammenslåingstidspunktet 1.1.2020, må disse forskriftene vedtas av det nye kommunestyret for den nye kommunen. Det nye kommunestyret konstituerer seg høsten 2019, jf. kommuneloven § 17 nr. 1. Frem til det nye kommunestyret har konstituert seg, står nåværende kommuner fritt til å samarbeide om det saksforberedende forskriftsarbeidet innenfor forvaltningslovens rammer. Nåværende kommuner kan imidlertid ikke vedta forskrifter som skal gjelde for den nye kommunen. Fellesnemnda kan gjøre det forberedende arbeidet med forskriftene, dersom fellesnemnda har fått fullmakt til dette, jf. inndelingsloven § 26 fjerde ledd.

Svar: 
Forskriftene om de ulike kommunesammenslåingene sier i § 5 at kommuneplaner og kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil de erstattes av nye planer vedtatt av det nye kommunestyret. Kommuner som er vedtatt slått sammen kan gjøre endringer i kommuneplaner for den enkelte kommune i samsvar med plan- og bygningsloven, frem til nytt kommunestyret i den nye kommunen er konstituert. Forskriftsbestemmelsen er ikke ment å oppstille et forbud mot å gjøre slike endringer i den gjenværende perioden kommunen består som egen kommune. Departementet har imidlertid oppfordret kommuner som skal slå seg sammen om å samarbeide om kommunal planstrategi (brev fra 2015 - PDF).

Svar:
De kommunene som har anmodet om det, har fått unntak fra regler om frister og vilkår for å kreve inn eiendomsskatt i forskriften eller den kongelige resolusjonen om sammenslåingen. Unntaksbestemmelsen gir kommunene anledning til å videreføre eiendomsskatteregimene som gjaldt i de tidligere kommunene i en toårsperiode. For kommunene som slås sammen fra 1. januar 2020, betyr det at eiendomsskatten i den nye kommunen skal være harmonisert og i samsvar med eigedomsskattelova fra og med 1. januar 2022. Kommunene som slås sammen fra 2020 har fått det samme unntaket fra reglene i eigedomsskattelova. At kommunene har fått unntak fra reglene om eiendomsskatt, betyr ikke at de følge unntaket. Et unntak innebærer ikke at det er fattet noen endelig beslutning om eiendomsskatt i den nye kommunen. Det vil være kommunestyret som fatter vedtak om det skal være eiendomsskatt i den nye kommunen.   

Det følger av eigedomsskattelova § 8A-3 (2) at det skal være en allmenn taksering i kommunen hvert tiende år. Dersom det foreligger særlige forhold, kan kommunestyret avgjøre at ny taksering skal skje tidligere eller senere enn denne, men ikke senere enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Dersom takseringstidspunktet faller etter vedtaket om at kommunene skal slås sammen, men før sammenslåingen har trådt i kraft, legger departementet til grunn at dette er et særlig forhold som gir kommunestyret anledning til å utsette takseringen. Utsettelsen kan vare inntil tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunene har også anledning til å benytte seg av "kontorjustering" etter eigedomsskattelova § 8 A-4.

Svar:
Inndelingslova § 23 første ledd lyder "Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det - skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer." 

Det følger av dette at det er anledning til å ta ett element av det økonomiske oppgjøret til skjønnsnemnd. Bestemmelsen er omtalt i forarbeidene til loven, Ot.prp.nr. 41 (2000-2001) s. 80, der det blant annet fremgår: Det er ein føresetnad at partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer før dei fremjar krav om skjønn. Dei bør og søkje å bli samde ved først å be fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale, jf. § 18 andre ledd. Dette er likevel ikkje nokon vilkår etter lova.

Svar:
reglene om eiendomsskatt følger av eigedomsskattelova. Det følger bl.a. av denne loven at den eneste anledningen en kommune har til å skille eiendomsskatt etter hvor folk bor, er mellom områder ”utbygd på byvis”, dvs. tettsteder, og de øvrige områdene Utover dette er det ikke åpning i regelverket for å skille på eiendomsskatten etter geografi, kun etter type skatteobjekter.

I forbindelse med en kommunesammenslåing kan departementet i en overgangsperiode gjøre unntak fra  reglene i eigedomsskattelova. Denne unntaksmuligheten er hjemlet i inndelingsloven § 17 andre ledd bokstav b).

Etter den eventuelle overgangsperioden må den nye kommunen ha ett, felles eiendomsskatteregime som er i tråd med reglene i eigedomsskattelova.

Svar:
Spørsmål om videreføring av kontrakter tidligere kommuner har inngått i den nye kommunen kan reise både kontraktsrettslige og anskaffelsesrettslige problemstillinger. Når det gjelder det kontraktsrettslige, legger departementet til grunn at det i utgangspunktet vil gjelde et kontinuitetsprinsipp ved kommunesammenslåing, dvs. at rettigheter og plikter etter kontrakter som kommunene som skal slå seg sammen har inngått, overføres til den nye kommunen, selv om denne formelt er et nytt rettssubjekt. På tilsvarende måte vil leverandørers rettigheter og plikter etter kontraktene videreføres overfor den nye kommunen. Dette innebærer at både den nye kommunen og leverandøren fortsatt vil være bundet av en kontrakt etter sammenslåingen. 

I tillegg til en ren kontraktsrettslig vurdering, må videreføring av kontrakter i ny kommune også vurderes i lys av reglene om offentlige anskaffelser, bl.a. når det gjelder adgangen til å gjøre endringer i kontrakten uten å kunngjøre konkurranse om den på nytt. Utgangspunkter her er at det ikke er spesielle regler knyttet til kommunesammenslåinger, det er de ordinære anskaffelsesreglene som gjelder. Det er laget en veileder om reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunesammenslåing.

Siden det er de ordinære anskaffelsesreglene som kommer til anvendelse, vil også annen veiledning om reglene kunne være relevante i kommunesammenslåingssammenheng.

Har kommunene behov for ytterligere bistand knyttet til kontraktsrettslige- og anskaffelsesrettslige spørsmål kan de henvende seg til f.eks. KS.

Departementet har 28.02.18 svart på en henvendelse fra KS om videreføring av kontrakter i den nye kommunen.

Fellesnemnda har til oppgave å samordne og ta seg av forberedelsene til sammenslåingen, etter mandat fra kommunestyrene, jf. inndelingsloven § 26. Det er mandatet de får fra kommunestyrene som avgjør hvorvidt og i hvilken grad de kan forplikte den nye kommunen, for eksempel ved å ansette personell i den nye kommunen.

Når det gjelder arbeidsrettslige avtaler (bla. omstillingsavtale) inngår det i kommunenes arbeidsgiverrolle, som KMD ikke tar del i. Hvis kommunene har behov for ytterligere bistand rundt slike spørsmål vises det bl.a. til KS.

Svar:
Ved en kommunesammenslåing blir to eller flere gamle kommuner lagt ned, og det etableres en ny kommune. Dette gjelder selv om sammenslåingen i praksis betyr at den minste kommunen blir "innlemmet" i den store kommunen. Men slik "innlemming" gjennomføres på samme måte som en sammenslåing. Det er kommunene som avgjør hvordan prosessen skal være, og man må ikke bygge ny organisasjon ved en sammenslåing. Dersom kommunene er enige, kan man innplassere personene fra den minste kommunen i organisasjonen til den store kommunen, men fortsatt vil det være en kommunesammenslåing.

X kommune er vertskommune for barnevernvakta hvor både Y, Z og Æ kommune er med, og det vil de fortsette med.

I inndelingsloven § 16 er det bestemmelser for oppsigelser av interkommunale samarbeid, men det er vanskelig å finne svar på om vertskommunesamarbeidsavtaler kan løpe uten at de blir godkjent av det nye kommunestyret.

Betyr det at delegasjon av myndighet til vertskommunen gjelder for den nye kommunen (her nye Y kommune), inntil annet er bestemt?

Svar:
Spørsmålet her er om vertskommunesamarbeid fortsetter å løpe for en ny kommune, hvis ikke annet er bestemt.

Dette er ikke regulert i inndelingslova eller noe annet sted, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at dette er tilfellet når alle kommunene i dag har vertskommunesamarbeid og den nye kommunen skal ha et tilsvarende samarbeid. Det følger av kommuneloven § 28-1e at det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale for vertskommunesamarbeidet, og denne avtalen kan ha spesielle regler som må hensyntas i en slik situasjon.  

Uansett virker det ryddigst at kommunestyret raskt vedtar en (oppdatert) samarbeidsavtale. I denne avtalen er det jo blant annet angitt sammensetning av nemnda ved vertskommunesamarbeid med nemnd, og sammensetningen av slik nemnd vil vel raskt kunne endre seg når det er nye avtaleparter.

Inndelingslova § 16 regulerer uttreden av interkommunalt samarbeid, og er derfor ikke så relevant for denne situasjonen. 

Svar:
Dersom kommunene ønsker å samarbeide om tjenester fram til de blir en kommune 1. januar, må gjøre det etter de alminnelige reglene om interkommunalt samarbeid.

Svar:
Når det gjelder forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser, er det departementets vurdering at det ikke finnes hjemmel for å gi unntak for anskaffelsesreglene for kommuner som skal slås sammen, verken i anskaffelsesregelverket eller etter inndelingsloven § 17. Kommunene må dermed søke å utnytte det handlingsrommet anskaffelsesreglene gir, blant annet når det gjelder adgangen til endring i inngåtte kontrakter. En veileder til reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunereformen finnes her.

Videre vises det til at gjeldende regler for interkommunalt samarbeid åpner for at kommuner som skal slås sammen, kan velge å samarbeide på ulike måter før sammenslåingen trer i kraft.

Departementet har 03.02.2018 svart på en henvendelse fra Trondheim kommune og Klæbu kommune om unntak fra reglene om offentlige anskaffelser i forbindelse med kommunereform.

GRENSEJUSTERINGER

Svar:
Deling er ifølge inndelingsloven § 3 andre ledd enten "a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke". Det vil si at deling innebærer at de opprinnelige kommunene blir erstattet med nye kommuner.

Grensejustering innebærer etter § 3 tredje ledd at et område blir flyttet fra en kommune til en annen. Det vil si at det ikke etableres nye kommuner, og at de opprinnelige kommunene består.

Fra 2016 fikk § 3 tredje ledd en ny setning om at "departementet kan fastsetje at endring av grensene til eit område skal behandlast som ei grensejustering, dersom området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune eller eit fylke som skal leggjast til andre kommunar eller fylke etter andre ledd bokstav b." Det vil si at det ved en deling hvor en kommune blir delt og de ulike delene blir lagt til andre deler, kan bestemmes at det skal behandles som en sammenslåing for den store delen og en grensejustering for den lille delen.

Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at "normalt vil 25 prosent av innbyggjarane danne den øvste grensa for når ein del av ein kommune eller fylkeskommune som skal delast etter § 3 andre ledd bokstav b, kan behandlast etter reglene om grensejustering". Denne grensen gjelder bare i de sakene hvor en kommune blir delt og lagt til andre kommuner, og ikke ved grensejusteringer hvor et området blir flyttet fra en kommune til en annen.

Så lenge kommunen består, vil en endring av grensene alltid være å anse som en grensejustering i henhold til inndelingsloven.

Svar:
Ja, det er tale om en (stor) fylkesgrensejustering etter § 3, tredje ledd.

Svar:
Det følger av § 8, første ledd at innbyggere, grunneiere, næringsdrivende og "kommunestyret eller fylkestinget i de kommunane eller fylkeskommunanen søknaden gjeld", kan søke om at det settes i gang utredning om grensejustering. Kommunestyrer som ønsker justering av fylkesgrensen som får virkning for egen kommune er å regne som "kommunestyre i kommune saken gjeld", selv om det er tale om en justering av en fylkesgrense, og ikke kommunegrense. Medlemmene i kommunestyret er også innbyggere i fylket, og har derfor også anledning til å ta initiativ til en justering av fylkesgrensen etter første del av setningen.

 

 

Til toppen