Spørsmål og svar om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte 2014 til 2020

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

 

Hva er virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hvorfor kom det endringer i virkeområdet nå i 2014?

Hvilke kommuner ligger i virkeområdet for investeringsstøtte?

Hva betyr det for en bedrift å være innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hva er støttesatsene for distriktsrettet investeringsstøtte?

Hvilke kriterier er lagt til grunn for endringene som er gjort?

Kan alle sektorer få regionalstøtte?

Hva skjer med dagens forskrift ”Forskrift om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla”?

Når trådte endingene i kraft?

 

Hva er virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte bestemmer hvor offentlige myndigheter (stat, fylkeskommuner, kommuner og deres underliggende virksomheter) kan gi støtte til næringsvirksomhet. Virkeområdet er hjemlet i felles regionalpolitiske retningslinjer som gjelder i hele EU/EØS-området. Ordninger eller enkelttildelinger knyttet til denne geografien må meldes eller notifiseres til ESA etter reglene om offentlig støtte.

 

Hvorfor kommer det endringer i virkeområdet nå?

Dagens virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte må revideres som følge av at EU-kommisjonen/ESA har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden 1. juli 2014- 31. desember 2020. Dette er en planlagt revisjon, som gjøres hvert syvende år.

 

 Hvilke kommuner ligger i virkeområdet for investeringsstøtte?

 

Hva betyr det for en bedrift å være innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte?

Reglene for offentlig støtte tillater at norske myndigheter bruker noen flere virkemidler eller noe høyere støttesatser ovenfor bedrifter som er lokalisert i virkeområdet, sammenliknet med andre bedrifter. Den faktiske virkemiddelbruken bestemmes av årlige budsjettvedtak og de prioriteringer som gjøres innenfor de vedtatte økonomiske rammene. Ingen bedrifter har rett til denne type støtte. Regelverket bestemmer de ytre rammene for det stat, fylkeskommuner og kommuner har adgang til å gjøre.

 

For 2014 gir departementet føringer i oppdragsbrevene til virkemiddelapparatet og fylkeskommunene om at midlene over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk i hovedsak skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det distriktspolitiske virkeområdet består i dag av det notifiserte området for distriktsrettet investeringsstøtte som er godkjent av ESA (dagens sone III og IV). I tillegg har vi en nasjonalt bestemt sone II hvor utviklingen er svakere enn i de mest sentrale delene av landet, men samtidig sterkere enn innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil melde inn en ordning med distriktsrettet investeringsstøtte for Innovasjon Norge, som kan gis i det nye virkeområdet for investeringsstøtte. Ordningen finansieres over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift. Departementet vi også melde inn en ordning med regional transportstøtte for det samme området. Transportstøtten er i dag lite brukt, men kan finansieres over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift.

 

Andre bedriftsrettede virkemidler, som for eksempel støtte til små og mellomstore bedrifter, forskning, utvikling og innovasjon, opplæring, miljøtiltak, næringshager eller NCEer, er ifølge reglene for offentlig støtte landsdekkende. Det betyr at den geografiske innretningen avgjøres fullt ut nasjonalt. Departementet vil melde eller notifisere ordninger for støtte til klyngeutvikling, bedriftsnettverk, inkubatorprogrammet, næringshageprogrammet, VRI, distriktsrettede risikolån mv når nye retningslinjer som vil hjemle denne type støtte er vedtatt av EU-kommisjonen/ESA. Dette vil også omfatte støtte fra kommuner og fylkeskommuner, i den grad det er relevant.

 

Det finnes også noen typer tiltak som etter reglene for offentlig støtte kan få høyere støttesats i virkeområdet enn utenfor, såkalte regionale bonuser. EU-kommisjonens utkast til nytt alminnelig gruppeunntak, som forventes vedtatt ila våren 2014, omtaler for eksempel regionale bonuser til støtte til små og mellomstore bedrifter (med mindre enn 250 ansatte). Innovasjon Norge gir i dag slik støtte til ekstern rådgivning, deltagelse på messer og støtte til investeringer.

 

Det vil fortsatt være mulig å gi offentlig støtte til bedrifter i hele landet som bagatellmessig støtte på inntil 200 000 euro (ca. 1,6 mill NOK) til sammen over en periode på tre år.  

Hva er støttesatsene for distriktsrettet investeringsstøtte?

Dagens maksimale støttesatser videreføres med 35 prosent for små bedrifter (under 50 ansatte), 25 prosent for mellomstore bedrifter (50-249 ansatte) og 15 prosent for store bedrifter (fra og med 250 ansatte).

Hvilke kriterier er lagt til grunn for endringene som er gjort?

Det er ESA som setter de ytre rammene for virkeområdet. Retningslinjene for regionalstøtte er utformet slik at det er mulig å gi distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter i områder med lav befolkningstetthet. Dette er definert som fylker med færre enn 12,5 innbyggere per km².

 

Åtte fylker tilfredsstiller dette befolkningstetthetskriteriet (Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Telemark). Her bodde 25,51 prosent av befolkningen pr 31.12.2010. Dette er befolkningstaket for virkeområdet for investeringsstøtte i Norge.

 

En viss fleksibilitet (”swapping”) i avgrensingen av virkeområdet er mulig ved at en kan bytte ut sterke kommuner i fylker som tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, med svake kommuner i fylker som ikke tilfredsstiller kriteriet. Det er en forutsetning at virkeområdet er sammenhengende og at befolkningstaket på 25,51 prosent ikke overskrides. Derfor omfatter det godkjente virkeområdet kommuner i alle fylker, unntatt Oslo, Akershus og Vestfold.

 

Siden befolkningstaket (25,51 pst.) i de nye retningslinjene er litt lavere enn den andelen av befolkningen som bor i dagens virkeområde (25,94 pst.), må noen kommuner ut.

 

I tillegg til regelverkets formelle kriterier som nevnt over, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet lagt vekt på en rekke faglige kriterier. Et viktig verktøy i denne vurderingen har vært distriktsindeksen, som er et uttrykk for hvor store distriktsutfordringer en kommune har, sammenliknet med andre kommuner. Departementet har i distriktsindeksen vurdert hvordan faktorer som befolkningsstruktur og –utvikling, situasjonen i arbeidsmarkedet og inntektsnivå har forandret seg over tid.

 

Når utfordringene endrer seg, er det naturlig å justere hvilke kommuner som skal være innenfor virkeområdet. Virkeområdet går fra 284 til 281 kommuner.

 

Følgende syv kommuner går ut av virkeområdet:

  • Flesberg (Buskerud)
  • Finnøy, Vindafjord (Rogaland)
  • Austevoll (Hordaland)
  • Kristiansund, Aukra og Herøy (Møre og Romsdal

 

Følgende fire kommuner kommer inn i virkeområdet:

  • Øyer, Vestre Toten (Oppland)
  • Nord-Odal og Sør-Odal (Hedmark).

 

Kommunene i virkeområdet står overfor en rekke av de samme utfordringene når det gjelder befolkningsstruktur, lange avstander, sysselsetting og levekår. Målet har vært å få et virkeområde der kommuner som står overfor samme type utfordringer i størst mulig grad behandles likt. De syv kommunene som foreslås tatt ut av virkeområdet, har samlet sett en betydelig sterkere økonomisk utvikling målt med distriktsindeksen enn de kommunene som foreslås tatt inn. Det samme gjelder befolkningsutviklingen og utvikling i sysselsettingen.

 

Kan alle sektorer få regionalstøtte?

De nye retningslinjene setter visse begrensninger på muligheten til å gi regionalstøtte til flere sektorer enn i dag. Det gjelder bl.a. energisektoren og transportsektoren.

 

Hva skjer med dagens forskrift ”Forskrift om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla”?

Departementet vil sende forslag til forskrift om distriktstrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte ut på høring. Forskriftens formål vil for det første være å fastsette det geografiske virkeområdet og støttesatser for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte. For det andre vil støtte som tildeles i samsvar med forskriften, være i overensstemmelse med EØS-avtalen. Dette fordi departementet vil melde de to støtteformene under det alminnelige gruppeunntaket når det blir vedtatt av EU-kommisjonen/ESA ila våren 2014.

 

Gjeldende Forkrift om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla vil ved vedtakelse av ny forskrift oppheves og erstattes med den nye forskriften fra og med 1. juli 2014.

 

Vi viser for øvrig til Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler med tilhørende retningslinjer, som regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, som trådte i kraft fra 1. januar 2014.

 

Når trer endingene i kraft?

Det nye virkeområdet trer i kraft fra 1. juli 2014 og vil gjelde frem til 31. desember 2020.