Offentlege organ skal følgje arkivlova. Det inneber at dei har plikt til å registrera og bevara dokumentasjon som blir til som del av verksemda. Arkivplikta gjeld alle typar dokumentasjon hos det offentlege, også det som finst i til dømes fagsystem, databasar og samhandlingsløysingar. Historiske arkiv frå statlege verksemder blir tekne vare på, forvalta og gjort tilgjengelege av det statlege Nasjonalarkivet. Kommunane og fylkeskommunane har eigne bevaringsinstitusjonar for historiske arkiv.

Private bedrifter, organisasjonar og personar har ikkje arkivplikt etter arkivlova eller plikt til å langtidsbevara arkiva sine. Når desse skaper arkiv, er det fordi verksemdene sjølve har behov for dokumentasjonen eller fordi det følgjer av krav i andre lover enn arkivlova. Arkiv frå private aktørar kan ha vesentleg verdi som samfunnsdokumentasjon og som kulturhistoriske kjelder. Verdifulle privatarkiv blir sikra av offentlege og private arkivinstitusjonar i fag- og forskingsbibliotek, museum og særskilte kunnskaps- og dokumentasjonssenter.

Kultur- og likestillingsdepartementet har det overordna, nasjonale ansvaret for arkivfeltet. I første rekke gjeld dette tilskot til Nasjonalarkivet. Departementet gir dessutan tilskot til drift av den private institusjonen Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og til vedlikehald og utvikling av arkivinformasjonssystemet Asta og Arkivportalen.

Nasjonalarkivet

Nasjonalarkivet er staten sitt direktorat og fagorgan for arkiv. Verksemda er forankra i arkivlova.

Nasjonalarkivet skal medverka til effektiv dokumentasjonsforvaltning i offentleg verksemd. Dei rettleier og fører tilsyn med offentleg arkivarbeid i stat og kommune, og har ansvar for utvikling av faglege standardar og retningsliner. Nasjonalarkivet er bevaringsinstitusjon for staten og sikrar, langtidsbevarer og gjer tilgjengeleg statlege arkiv. I tillegg tek dei ansvar for visse, prioriterte privatarkiv.

Nasjonalarkivet skal også setja i verk overordna nasjonal politikk på arkivfeltet og bidra til å styrkja institusjonar og fagmiljø i arkivsektoren. Nasjonalarkivet forvaltar tilskot til utviklingstiltak på arkivfeltet.

Sámi arkiiva (Samisk arkiv) i Kautokeino og Norsk helsearkiv på Tynset er òg ein del av etaten. Samisk arkiv har eit nasjonalt ansvar for å ta vare på samisk dokumentasjon. Her finst arkiv etter politikarar, forskarar, samiske institusjonar og foreiningar, reinbeitedistrikt og andre bedrifter. Offentlege institusjonar som Beaivvaš, Gáldu (Kompetansesenteret for urfolks rettigheter) og Sámediggi har deponert arkiva sine hos Samisk arkiv. Føremålet med Norsk helsearkiv er å sikra at pasientjournalar til avdøde pasientar frå spesialisthelsetenesta blir tekne vare på og gjorde digitalt tilgjengelege i Helsearkivregisteret. Dei har òg i oppdrag å ta imot pasientjournalar frå verksemder som blir avvikla.

Digitalarkivet blir forvalta og drifta av Nasjonalarkivet. Det er ei fellesløysing som skal bidra til å sikra effektiv og trygg langtidsbevaring og tilgjengeleggjering av historiske arkiv og data. Kommunar, kommunale og interkommunale arkivinstitusjonar, statlege verksemder og private bevaringsinstitusjonar, som museer, kan nytta løysinga. På den måten blir det mogleg å finna og bruka digitale arkiv og data – både for verksemdene sjølve og innbyggjarane.

Arkivlova med forskrift

Kultur- og likestillingsdepartementet forvaltar arkivlova. Ny arkivlov, Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) (lovdata.no) erstatter arkivlova frå 1992 og gjeld frå 1. januar 2026. Lova har to forskrifter, Forskrift om dokumentasjon og arkiv (arkivforskrifta) (lovdata.no) og Forskrift om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida (bevaringsforskrifta) (lovdata.no).  

  •  
  •