Byrom og møteplasser

Byrom er arealene der vi oppholder og beveger oss utendørs i byer og tettsteder. De har stor betydning som møteplasser og for sosialt liv, trivsel, miljø og folkehelse. Planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig for å sikre sammenheng og kvalitet på byrom.

 

Byrom omfatter både heloffentlige rom og halvprivate fellesrom, som gater, plasser, torg, gårdsrom, takhager, parker, løkker, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser.

For å sikre muligheter for sosialt liv, rekreasjon og fysisk utfoldelse er det viktig at byer og tettsteder planlegges med et mangfold av uterom og møteplasser av god kvalitet. De kan være store eller små, og de kan innby til både bevegelse og lek, opphold og sosiale møter, handel og kulturarrangementer. Byrommene bør dekke de mange ulike behovene vi har i hverdagen – i løpet av en dag, gjennom ulike årstider og gjennom et livsløp.

Det er viktig å planlegge for et mangfoldig og sammenhengende nettverk av grønne, blå og grå forbindelser. Byrommene må tilpasses stedet og funksjonen de er tiltenkt. Høy kvalitet handler om brukbarhet, tilgjengelighet, lysforhold, form, komposisjon, struktur, materialer og tilpassing til omgivelsene.

En vev av ulike og godt utformede byrom er viktig for den sosiale bærekraften. De kan bidra til at flere går og sykler, gi gode oppvekstsvilkår, legge til rette for inkludering og sosial kontakt, gi trygghet og motvirke ensomhet. Det offentlige bygulvet i byer og tettsteder er også viktige arenaer for ulike arrangementer, der alle skal kunne delta samt vise og ytre sine meninger.

Å sikre gode byrom og et mangfoldig og sammenhengende nettverk av byrom står sentralt i klima- og miljøarbeidet. Økt mobilitet for gående og syklende bidrar til å redusere klimagassutslippene. Uterommene er også viktige for at vi skal klare å tilpasse oss klimaendringene, blant annet for å håndtere utfordringer med overvann som følge av mer regn og flom. Ved å erstatte en del av byens harde flater med flater som drenerer og magasinerer vann, kan vi forsterke de blå-grønne kvalitetene i byen. Samtidig kan vi forme og fornye gater og byrom slik at de blir rikere på naturmangfold og opplevelser.

 

Slik planlegger du gode byrom og møteplasser

Det kan være utfordrende å få til sammenheng og en helhetlig planlagt utforming av uterommene. Dette fordi byromsstrukturer og kvaliteter gjerne besluttes gjennom ulike kommunale planer, og fordi de ofte har ulike eiere. For å sikre helhetsgrep for en vev av attraktive byrom, er det derfor viktig å samordne planer for byrom, møteplasser og forbindelser på tvers av sektorer og aktører.

Planlegging etter plan- og bygningsloven er viktig når man planlegger og utformer byrom, både for å sikre en overordnet og sammenhengende struktur, og for å forme og detaljere innhold med møblering, beplantning og tilrettelegging for ulike aktiviteter.

 

Veiledning og ressurser

Sentrale kriterier og prinsipper kan du lese mer om i veilederen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Byrom – en idehåndbok (2016).

Kriterier for å oppnå et godt byromsnettverk:

  • Brukbarhet handler om hvilke funksjoner byrom og forbindelser må ivareta for at byromsnettverket skal bli attraktivt å bruke.
  • Nærhet handler om avstander til byrommene, og tilgang til forskjellige typer byrom i nettverket.
  • Sammenkobling handler om forbindelsene i byromsnettverk og byrom for mobilitet.
  • Kvalitet handler om stedskvaliteter, utforming av omgivelser og fysisk kvalitet i byrom.
  • Bynatur handler om blågrønne kvaliteter, urbant friluftsliv og klimatilpasning.

Sju viktige prinsipper når det enkelte byrommet skal utformes:

  1. Lag smarte koblinger/sammenheng mellom bygg og uterom.
  2. Sørg for god arkitektur og landskapsarkitektur, og bruk gode materialer.
  3. Se på vegetasjon og regnvann som en ressurs i utformingen.
  4. Få inn elementer som styrker tilhørighet og identitet.
  5. Ta hensyn til lokalklimaet – lag solvegger og beskyttelse for været.
  6. Utform byrommet som et sted for opphold og bruk.
  7. Husk at bevegelse er en del av byrommet.

 

De statlige planretningslinjene har relevante føringer for at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling i hele landet, og har relevante føringer for planlegging av byer med et nettverk av byrom og møteplasser. Vi vil i fremtiden etterspørre byer og tettsteder med både urbane og grønne kvaliteter, og med attraktive byrom, møteplasser og utearealer. Det er viktig å skape et levende og mangfoldig sentrum med et variert tilbud av møteplasser. Regjeringen forventer at kommunene legger vekt på å ivareta byrom og blågrønn infrastruktur med stier og turveger som sikrer naturverdiene, tar hensyn til overvann og legger til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle.

Kommunal- og distriktsdepartementet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023

 

Kommuneplanens arealdel kan være et viktig styringsverktøy for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene. Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen i kommunen, og hvilke rammer og betingelser som skal gjelde for nye tiltak og arealbruk. Den beskriver også hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Dette omfatter blant annet utforming av bebyggelse, anlegg, uterom og landskap. I arealdelen sikres viktige hensyn, og det legges føringer gjennom juridisk bindende bestemmelser. Plan- og bygningslovens §§ 11-9 – 11-11 beskriver hvilke bestemmelser kommunen kan vedta til kommuneplanens arealdel, som enten generelle bestemmelser eller bestemmelser knyttet til særskilte arealformål.

Arkitektonisk og estetisk kvalitet på byrom kan sikres gjennom egne bestemmelser som knyttes til ulike formål i arealkartet. For større byrom vil dette kunne avsettes som egne arealformål i plankartet, eller det kan sikres gjennom å lage egne bestemmelser for andel byrom og møteplasser gjennom å legge bestemmelsesområde over ulike bebyggelsesformål som sentrum, tjenesteyting, forretning, næring m.m.

 

Et godt grep kan være å utarbeide en temaplan på kommunedelplannivå. Dette er et arealplan på et grovmasket nivå, der du kan sikre en overordnet struktur av torg og møteplasser. Planen kan også fastlegge at nye utbyggingsprosjekter skal sørge for et godt tilbud av torg og møteplasser. I tillegg kan denne typen plan inneholde en verktøykasse eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjon.

Kommunedelplan for torg og møteplasser (pdf) fra 2009 er et eksempel på hvordan Oslo kommune har lagt føringer for kvaliteter og helhetlig planlegging av byrom.

Kommunedelplan for Stavanger sentrum 2019–2034 er et annet eksempel på hvordan kommunen kan legge føringer for kvaliteter og helhetlig planlegging av byrom.

 

En byromstrategi skal vise mål og utviklingsmuligheter for byrom og byromsnettverk i kommunen. Felles for de aller fleste byer, bydeler, forsteder og tettsteder er at de ønsker seg definerte sentrumsområder med urbane kvaliteter og gode boligområder med tilgang til byrom og nærrekreasjonsområder. Men det er stor forskjell på et lite tettsted og et større bysentrum. Hvert sted har sin særegne geografi, sin historie og sitt landskap, og bebyggelsesstruktur, befolkning og miksen av bolig, næring og kultur varierer. Byromstrategien må derfor bygges på de lokale forutsetningene.

En byromstrategi må forankres i planstrategien, som sier hva kommunen skal lage av kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette må være en integrert del av kommuneplanarbeidet.

Strategi for kvalitet og gjennomforing av byrom (pdf) er et eksempel på hvordan Sandefjord kommune har utarbeidet en byromsstrategi.

 

Veiledende plan for det offentlige rom, også kalt VPOR, er et planverktøy utviklet av Oslo kommune. Modellen er ikke forankret i plan- og bygningsloven, men er ment for å brukes i områder der mange ulike reguleringsplaner må samordnes for å sikre viktige sammenhenger i byen. En VPOR gir overordnede rammer for utforming, programmering og avgrensing av det offentlige rom i fremtidige reguleringsplaner for et område. Den gir også grunnlag for utbyggingsavtaler mellom grunneiere/utviklere og kommunen om finansiering av nødvendig infrastruktur i et område.

Selv om en VPOR ikke er juridisk bindende, skal prinsippene som angis i planen, videreføres og sikres juridisk i påfølgende detaljreguleringsplaner.

Her finner du noen eksempler på VPOR:

 

 

Ansvar og roller

Kommunen har som planmyndighet en sentral rolle når det gjelder å sikre tilstrekkelige areal til byrom, skape et godt nettverk og sørge for kvalitet.

Kommunen kan sette ambisjoner for kvaliteten og utformingen av uterom og møteplasser i kommuneplanens arealdel. Dette kan også sikres i kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder samt i reguleringsplaner og byggesaker. Kommunen kan i tillegg stille krav om at private utbyggingsplaner skal sikre sammenheng og tilknytning til omkringliggende byrom og ivareta kvaliteter knyttet til innhold, utforming, størrelse, lysforhold m.m.

 

Fylkeskommunen har ansvar for å utarbeide regionale planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har ansvar for samferdsels-, kollektiv og skoletilbud og legger gjennom dette føringer for viktige møteplasser i byene og tettstedene. Fylkeskommunen har plikt til å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Det inkluderer å bistå kommunene med kompetanse i saker som angår planlegging og forming av byrom, parker og ulike møteplasser og forbindelser.

 

I henhold til plan- og bygningsloven skal statsforvalteren påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Videre sier loven at regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver.

 

Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for plan- og bygningsloven, og dermed det overordnede ansvar for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Kommunal- og distriktsdepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge.

Klima- og miljødepartementet har hovedansvar for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet har det overordnede ansvaret for flere tema som berører bymiljø og formingen av våre fysiske omgivelser i byer og tettsteder. Relevante tema her er: landskap, kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, klima, forurensning og avfall.

Klima- og miljødepartementet er etatsstyrer for blant annet Miljødirektoratet.

Riksantikvaren er direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og er departementets rådgiver i saker som gjelder kulturmiljø. Riksantikvaren er overordnet kulturmiljømyndighet og har ansvar for å iverksette regjeringens kulturmiljøpolitikk.

 

Norske landskapsarkitekters forening NLA er den norske foreningen for landskapsarkitekter med godkjent utdanning.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge.

Bylivssenteret bistår kommuner i deres egne bærekraftige stedsutviklingsprosesser, hvor målet er å skape byer og lokalsamfunn hvor folk kan leve gode, sosiale og klimavennlige liv.