Arkitektur – kvalitet i bygde omgivelser

Arkitektur omfatter våre menneskeskapte omgivelser, både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Arkitektur og formgiving er et viktig virkemiddel for en bærekraftig utvikling. Planlegging etter plan- og bygningsloven er sentralt for å sikre kvalitet i bygde omgivelser.

Arkitekturen skal ivareta både teknisk kvalitet, funksjonalitet og estetikk. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften ved å bidra til livskvalitet, folkehelse, felleskap og gode nabolag. God arkitektur møter miljø- og klimautfordringer, og bidrar til grønn omstilling. Arealbruk, fortetting, balanse mellom naturmangfoldet og de bygde omgivelsene, smart materialbruk og klimatilpasning er sentrale elementer i en økologisk bærekraftig samfunnsutvikling. God planlegging og arkitektur er også sentrale virkemidler i overgangen til en sirkulær økonomi, der bygg og uterom gis lang levetid gjennom transformasjon, gjenbruk og bruk av fleksible løsninger.  

Lover, regler og nasjonale retningslinjer gir rammer for arkitekturen. By- og stedsutvikling er allikevel hovedsakelig et lokalt ansvar. Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i å tilrettelegge for kvalitet i de bygde omgivelsene gjennom kommunale og regionale planer og oppfølging av disse i byggeplanprosessen.  

 

 

Arkitektur i planlegging

Regionale planer skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regionale planer, strategier og veiledere kan bidra til å «oversette» nasjonal politikk og signaler til lokal forståelse om stedsutvikling og arkitektonisk kvalitet.

Regionale planmyndigheter har også en viktig rolle overfor kommunene i å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver, dette inkluderer å bistå med kompetanse og støtte i saker som angår byggeskikk, arkitektur og estetikk.

 

Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen både ansvar, virkemidler og handlingsrom til å legge føringer for lokal byggeskikk, arkitektur og estetikk. Planlegging og utbygging etter loven skal iht. formålsparagrafen fremme bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, for samfunnet og for fremtidens generasjoner.  

Kommunene kan definere ambisjoner for arkitektonisk kvalitet i kommuneplanens samfunnsdel og i kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder. Utfordringer, stedlige kvaliteter og lokale ambisjoner for byggeskikk, vekst og vern er ulike fra sted til sted. Lokale ambisjoner og hensyn bør derfor ivaretas i planene. 

Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy for å sikre kvalitet i de bygde omgivelsene. Arealdelen angir hovedtrekkene i arealdisponeringen i kommunen, og hvilke rammer og betingelser som skal være gjeldende for nye tiltak og arealbruk. Den beskriver også hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Dette omfatter blant annet utforming av bebyggelse, anlegg, uterom og landskap. I arealdelen sikres viktige hensyn og det legges føringer gjennom juridisk bindende bestemmelser. Plan- og bygningslovens §§ 11-9 – 11-11 beskriver hvilke bestemmelser kommunen kan vedta til kommuneplanens arealdel, som enten generelle bestemmelser eller bestemmelser knyttet til særskilte arealformål. 

Kommunene kan også utforme egne strategier, kvalitetsprogram og veiledere for byggeskikk, arkitektur og estetikk, som kan hjelpe arkitekter, planleggere, eiendomsutviklere og saksbehandlere i planleggingen. 

 

Før gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, må det utarbeides en reguleringsplan. Reguleringsplaner kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. Reguleringsplanen er grunnlaget for utbyggingstiltak. 

Samarbeid og dialog mellom forslagsstiller, planmyndighet og berørte interessenter er viktig for å både oppnå en effektiv planprosess og en vedtatt plan som sikrer ønskede kvaliteter. Når planarbeidet igangsettes skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles, og det skal avholdes et oppstartsmøte mellom forslagsstiller og planmyndighet. Mange kommuner har god erfaring med å stille krav til de kommende leveransene i denne innledende fasen. Det kan for eksempel være bruk av stedsanalyser, en forventning om at det gjennom planprosessen skal vurderes og utredes ulike alternativ eller varianter, eller forventninger til grad av involvering og medvirkning fra berørte interesser underveis i planprosessen. 

Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, planens innhold og virkninger av planforslaget. I tillegg skal alle reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes.

Kommunen vurderer hvilke planfaglige tema som skal belyses i en planbeskrivelse eller utredes i en konsekvensutredning. Relevante stikkord for å beskrive prosjektets arkitektoniske kvaliteter kan være prosjektets forhold til omkringliggende områder, plassering av bebyggelse, høyder, utnyttelse, forbindelser, siktlinjer, forholdet til kulturminner, blå-grønne strukturer, uteareal for lek og opphold, lysforhold. utforming, estetikk, boligkvalitet og leilighetsstørrelser. 

I reguleringsplaner kan det gis detaljerte bestemmelser om utforming av bebyggelse, anlegg, uterom og landskap. Plan- og bygningslovens § 12-7 beskriver hvilke forhold det i nødvendig grad kan gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner i en reguleringsplan om. Bestemmelsene skal supplere de arealformålene og hensynssonene som er vist på reguleringsplankartet. Det kan for eksempel gis bestemmelser om grad av utnytting og utforming/estetiske krav; funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer; og krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen (dokumentasjonskrav til rammesøknad). Det er viktig å finne den rette balansen for detaljeringsnivå når det gjelder hvilke krav som stilles i planen, og hva som skal detaljeres og beskrives i den påfølgende byggesaken. 

Det er viktig at både planmyndighet og forslagsstiller stiller med nødvendig plan- og arkitektfaglig kompetanse både til å bestille nødvendige utredninger og utarbeide planforslaget. Det er også viktig at det innhentes nødvendig utredningskompetanse innen de ulike temaene for å kunne vurdere virkningene av de løsningene som planlegges og eventuelt kunne foreslå bedre løsninger.  

 

Alle tiltak som er omfattet av byggesaksreglene i plan- og bygningsloven, både søknadspliktige og ikke-søknadspliktige tiltak, må prosjekteres og utføres på en slik måte at de får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon. Med "god arkitektonisk utforming" menes at tiltaket blant annet skal ha gode visuelle kvaliteter, ivareta universell utforming og sikre god brukbarhet og funksjonalitet. Kravet følger av plan- og bygningsloven § 29-1, og retter seg både mot tiltakshavere og ansvarlige foretak. Formålet er å sikre at tiltaket, ut fra den funksjonen det skal ivareta, tilfredsstiller kravene i plan- og bygningslovgivningen til en fungerende enhet, både teknisk, ytelsesmessig og visuelt.

Plan- og bygningsloven § 29-2 forutsetter at kommunen vurderer de visuelle kvalitetene til tiltaket det er søkt tillatelse til. Formålet er å opprettholde krav til god byggeskikk og sikre at kommunene vurderer estetiske hensyn og helhetsvirkningen av tiltaket innenfor rammen av gjeldende planer. Tiltaket skal være prosjektert og utført på en slik måte at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter. Visuelle kvaliteter kan for eksempel være tiltakets tilpasning til kvaliteter ved omgivelsene (fjernvirkninger som høydedrag, grøntdrag, bekker, veier og bebyggelsesstruktur), ved tomten (vegetasjon og terrenginngrep) og ved samspillet mellom byggverket og helheten i omgivelsene (fasadeuttrykk, volum og høyder). Kravet til visuelle kvaliteter er mest aktuelt ved nybygg, men det er presisert i plan- og bygningsloven § 31-1 at kravet også gjelder ved endringer av eksisterende bygg, oppussing og rehabilitering. 

Kommunen har et fritt skjønn ved denne vurderingen. Det betyr at kommunen kan anse et bygg som akseptabelt i ett bygningsmiljø, men etter en konkret vurdering avslå et tilsvarende bygg i et annet bygningsmiljø. Plan- og bygningsloven § 29-2 utgjør med andre ord et selvstendig grunnlag for å avslå søknad om tillatelse. Kommunen kan nekte å gi tillatelse til et tiltak av rent estetiske grunner, selv om tiltaket oppfyller alle andre krav. Hvis kommunen mener at tiltaket det er søkt om mangler tilstrekkelige visuelle kvaliteter, bør kommunen ta opp saken med søker og gi veiledning om hvordan kravet kan oppfylles.

I tillegg til kravene til selve byggverket, skal utearealer innenfor sin funksjon også ivareta krav til universell utforming, sikre oppholdssted for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre blant annet lek og rekreasjon. Dette følger av plan- og bygningsloven § 28-7. Krav til universell utforming følger av plan- og bygningsloven § 29-3. Nærmere krav til tiltaket følger også av byggteknisk forskrift.

 

 

Ansvar og rolle

Kommunene har gjennom rollen som planmyndighet en svært sentral rolle i å tilrettelegge for kvalitet i de bygde omgivelsene gjennom egne planer, og i behandling av planforslag. Kommunene kan definere ambisjoner for kvalitet i bygde omgivelser i kommuneplanens samfunnsdel og –arealdel, i kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområder, samt i reguleringsplaner og byggesaker.   

 

Fylkeskommunen har ansvar for å utarbeide regionale planer etter plan- og bygningsloven. Krav til arkitektonisk kvalitet og estetikk kan settes i en regional kontekst gjennom regionale planer, og dermed bidra til å gjøre nasjonal politikk og føringer relevante lokalt. Fylkeskommunen har også en viktig rolle overfor kommunene i å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver, dette inkluderer å bistå med kompetanse og støtte i saker som angår byggeskikk, arkitektur og estetikk.   

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD): ansvar for plan- og bygningsloven, og dermed det overordnede ansvar for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etatsstyringsansvaret for blant annet Direktoratet for byggkvalitet, nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven.

Kulturdepartementet støtter arkitekturfeltet gjennom årlige driftstilskudd til Oslo Arkitekturtriennale, Europan Norge og Rom for kunst og arkitektur. Nasjonalmuseet – Arkitektur er en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, og forvalter A.C. Houens Fonds Diplom.

Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Departementet har det overordnede ansvaret for flere tema som berører bymiljø og de fysiske omgivelsene: kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, klima, forurensning og avfall. Klima- og miljødepartementet er etatsstyrer for blant annet Miljødirektoratet og Riksantikvaren.

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og er Klima- og miljødepartementets rådgiver i saker som gjelder kulturmiljø. Riksantikvaren er overordnet kulturmiljømyndighet og har ansvar for å iverksette regjeringens kulturmiljøpolitikk.

 

Design og arkitektur Norge Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge. 

Norske arkitekters landsforbund Norske arkitekters landsforbund (NAL) er en fagideell medlemsorganisasjon for arkitekter i Norge. 

Norske landskapsarkitekters forening NLA er den norske foreningen for landskapsarkitekter med godkjent utdanning. 

Bylivssenteret Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling.