Vei og bane

Et sammenhengende og effektivt transportsystem gjør det enkelt både for passasjerer å reise og å transportere varer. Plan- og bygningsloven er det sentrale verktøyet for realisering av veg og baner fra overordnet areal- og transportplanlegging til konkret planlegging av det enkelte prosjekt.

Utvikling av infrastruktur og transporttilbud er viktig for å sikre god tilgjengelighet der folk bor og arbeider. Det er også viktig for å til rette for næringsaktiviteter for eksempel gjennom effektiv varedistribusjon. Infrastruktur mellom ulike godsknutepunkter er avgjørende for markedstilgangen for flere næringer.  

God planlegging skal sikre effektiv arealbruk, reduksjon i utslipp av klimagasser fra transport og arealbruk, og bidra til kompakte byer med god tilgjengelighet. Dette er sentrale mål for regjeringen.

Det er viktig å legge til rette for utbygging rundt kollektivknutepunkter: Dette vil styrke grunnlaget for levende byer, økt kollektivtransport, mer sykling og legget til rette for at folk kan ferdes til fots. Regionale og interkommunale samfunns- og arealplaner brukes for å avklare spørsmål som går på tvers av kommunegrenser.

Plan- og bygningsloven gir rammer for planlegging av samferdselsinfrastruktur, fra overordnet planlegging i regionale planer (§ 8-1), kommuneplanens arealplaner med angivelse av samferdselsanlegg og tekniske infrastruktur (§ 11-7, punkt 2).  Rammene for et veiprosjekt, veitrasé og standard, blir som regel avklart gjennom en kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningslovens regler om medvirkning for kommunedelplaner er regulert i plan- og bygningsloven regler om planprosesser (§§ 11-12 – 11-18). For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak kreves det detaljregulering (plan- og bygningslovens § 12-1). 

 

 

Veiledning og ressurser

Statens vegvesen: Håndbok V712 Konsekvensanalyser (pdf) beskriver prinsippene og metodikken i konsekvensutredninger avklaring av trasé- og standardvalg for veiprosjekter. Håndboken skal legges til grunn for utarbeidingen av konsekvensutredningen. 

Generell veiledning for plan- og bygningsloven som er særlig viktige for planlegging av vei og bane: 

Ansvar og rolle

 

Et godt transportsystem er avgjørende for et moderne samfunn, og er en viktig del av utbyggingsmønsteret og byutviklingen. Det er viktig at transportplanleggingen samordnes med by- og arealplanleggingen forøvrig. Som planmyndighet har kommunene derfor en sentral rolle for å legge til rette for et effektivt og bærekraftig transportsystem. Gjennom kommunale arealstrategier og arealplaner legger kommunene til rette for videre utbygging av et godt samferdselsnett. Kommunene legger til rette for sykling og ferdsel til fots i byer og tettsteder, blant annet gjennom trygge skoleveier, ved å planlegge for ferdsel til fots og sykling fra kollektivknutepunkter og ut til friluftslivsområder, og for transportløsninger for grupper som er mindre mobile. 

Fylkeskommunene har ansvar for viktig veginfrastruktur og for kollektivtransport på land og sjø, både i sentrale områder og i distriktene. Det regionale transportsystemet utfyller nasjonal infrastruktur og er viktig for næringsutvikling, bosetting og utviklinga av sosialt bærekraftige samfunn i ulike deler av fylket. Gjennom regionale planer legger fylkeskommunene til rette for et effektivt utbyggingsmønster, en tydelig senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet. 

Samferdselsdepartementet har det  overordnede ansvaret for utarbeidelse av Nasjonal Transportplan (NTP) som inneholder politiske prioriteringer for samferdselsinfrastrukturen i hele landet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et særskilt ansvar for de nasjonale føringene knyttet til planlegging etter plan- og bygningsloven og til vedtak av statlige arealplaner. 

Statens vegvesen har en sentral rolle i planlegging av europa- og riksveier. Utredning og planlegging av vei- og transportprosjekter i etaten skjer på ulike nivåer. Særlig sentralt er her overordnede konseptvalgutredninger (KVU) , kommunedelplan med konsekvensutredning og reguleringsplan før bygging av vegprosjektene kan starte. Statens vegvesen leder arbeidet med forhandlinger og oppfølging av byvekstavtalene i de største byområdene. 

Jernbanedirektoratet har ansvar for koordinering av jernbanesektoren og bidrar til at infrastruktur, togtilbud og togmateriell blir utviklet og brukt slik at transporttilbudet blir så godt som mulig. Jernbanedirektoratet utreder blant annet grunnlaget for utvikling av jernbanen i byområdene, slik at jernbanen blir en godt integrert del av det samlede transportsystemet. I de største byområdene deltar Jernbanedirektoratet i forhandlingene om og oppfølgingen av byvekstavtalene. Jernbanedirektoratet arbeider òg aktivt med å greie ut innholdet og inngå disse avtalene. 

Bane NOR planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanen, stasjonene og terminalene. Bane NOR Eiendom er en av Norges største eiendomsaktører og forvalter og driver togstasjoner og holdeplasser, togverksteder og terminaler, samt driftsbygg og infrastruktureiendommer. Med sine oppgaver knyttet til knutepunktutvikling av stasjonsområdene i byene er Bane NOR Eiendom en viktig bidragsyter til by- og stedsutvikling. 

Nye veier planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder viktige vegstrekninger i hele landet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. 

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter. På samferdselsområder er statsforvalterens rolle som regional samordningsmyndighet for staten viktig. Dette innebærer blant annet at statsforvalteren har ansvar for å ivareta statens interesser i plansaker, samt koordinere innsigelser knyttet til planlegging av veger og bane. Statsforvalteren deltar også i arbeidet med byvekstavtaler, med et  særlig ansvar for å ivareta arealdelen i avtalene.