Regelendringer fra 1. januar 2014

Her gis en oversikt over noen viktige regelendringer fra 1. januar 2014 på Finansdepartementets ansvarsområde. Oversikten er delt inn i områdene skatter, avgifter og finansmarkedene.

 

Skatter

 

  • Skattesatser for 2014

  • Skatt på alminnelig inntekt
    Det er vedtatt å redusere satsen på alminnelig inntekt for både selskaper og personer fra 28 pst. til 27 pst. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-24) punkt 3.1.

  • Minstefradrag i lønnsinntekt
    Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i lønnsinntekt fra 40 pst. til 43 pst. samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 81 300 kroner til 84 150 kroner. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.2 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 7.

  • Minstefradrag i pensjonsinntekt
    Det er vedtatt å øke satsen for minstefradrag i pensjonsinntekt fra 26 pst. til 27 pst. samt at den øvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteres med anslått lønnsvekst fra 68 050 kroner til 70 400 kroner. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.2 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 7.

  • Skatteklasse 2
    Det er vedtatt å redusere personfradraget i skatteklasse 2 for ektepar til 72 000 kroner for inntektsåret 2014. Se Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 11.

  • Overgangsstønad til enslige forsørgere
    Det er vedtatt at overgangsstønaden til enslige forsørgere skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Stønaden økes fra 2 G til 2,25 G for å kompensere for økt skatt. De nye reglene gjelder for alle mottakere av overgangsstønaden fra 2017. Se Prop.1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.6 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 10.

  • Fagforeningskontingent
    Det er vedtatt å videreføre det maksimale fradraget for innbetalt fagforeningskontingent på 3 850 kroner. Det er videre vedtatt å oppheve vilkåret om at fagforeninger opprettet etter 1.7.1977 må stå tilsluttet en hovedsammenslutning for at medlemmene skal ha krav på fradrag for medlemskontingenten. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.7 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 12.

  • Særfradrag for store sykdomsutgifter
    Det er vedtatt å videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter på 2013-nivå. Samtidig utredes en ny fradragsordning med samme økonomiske omfang som det særfradraget hadde i 2013. Den nye ordningen skal være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.8.

  • Reisefradrag
    Det er vedtatt økning av bunnbeløpet i reisefradraget til 15 000. Det er videre vedtatt et øvre tak for fradrag for daglige arbeidsreiser og for besøksreiser for pendlere. Innenfor EØS kan kostnader til slike reiser nå ikke overstige en samlet årlig reiselengde på 75 000 km. Utenfor EØS skal fradrag for utgifter til besøksreiser dokumenteres og et tilsvarende øvre tak for fradragsretten er innført. Se Innst. 3 S (2013-2014) og Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.9.

  • Normrenten
    Påslaget i normrenten økes til 1,25 prosentpoeng og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.9.

  • Boligsparing for ungdom
    Mulighetene for å spare i BSU-ordningen utvides med virkning fra og med inntektsåret 2014. Grensen for maksimalt årlig innbetalt sparebeløp heves fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og taket for samlet innbetalt sparebeløp heves fra 150 000 til 200 000 kroner. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.10.

  • Lønnsoppgaveplikt
    Grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner økes fra 4 000 til 6 000 kroner fra og med inntektsåret 2014. Reglene om lønnsoppgaveplikt reguleres av samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt. Se Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.11.

  • Personalliste
    Serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen må fra 1. januar 2014 føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Formålet med reglene er å motvirke svart arbeid. Se Prop. 141 L (2011-2012) og Prop. 66 L (2012-2013).

  • Landbruk – betinget skattefritak ved ekspropriasjon
    Det er vedtatt å utvide gjeldende ordning med betinget skattefritak for gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom slik at vederlaget skattefritt kan nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Se Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 5.8 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 19.

  • Skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev
    Det er vedtatt at underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev skal skattlegges i det året mengdegjeldsbrevet er realisert. De nye reglene gjelder mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014 og gir grunnlag for opphevelse av begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner i emisjonsforskriften. Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 13 og Innst. 4L (2013-2014) kapittel 23.

  • Skattefunn
    Det er vedtatt å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner og å øke beløpsgrensen for innkjøpt forskning og utvikling fra 11 til 22 millioner kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt forskning og utvikling kan dermed ikke overstige 22 millioner kroner. I tillegg økes den maksimale timelønnsatsen for egne ansatte fra 530 kroner til 600 kroner. Se Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 6.2 og Innst. 4L (2013-2014) kapittel 18.

  • Skatteplikt for kommuners konkurranseutsatte avfallshåndtering
    Det er vedtatt å innføre skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked. Formålet med forslaget er å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og private som driver med avfallshåndtering i et marked. Forslaget vil også sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Etter forurensningslovgivningen har kommuner lovpålagt plikt til å sørge for at husholdningsavfall fra innbyggere i egen kommune blir håndtert. Dersom kommunen håndterer husholdningsavfall fra egne innbyggere omfattes ikke dette av skatteplikten. Endringen får virkning fra og med inntektsåret 2014. Se Prop. 1. LS (2013-2014) kapittel 11 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 21.

  • Formuesskatt
    Den statlige satsen for personlige skattytere og dødsbo reduseres med 0,1 prosentenhet i 2014. Samlet formuesskattesats blir dermed 1,0 prosent. Videre økes bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar). Ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom økes fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi. Se Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.1 og Prop. 1 LS tillegg 1 (2013-2014) kapittel 4.

  • Eiendomsskatt
    Fra og med 2014 kan kommunene velge å taksere boliger ved bruk av formuesgrunnlag fastsatt at Skatteetaten. Fritidseiendom og næringseiendom mv. må takseres etter de ordinære takseringsreglene. Se Prop. 1 LS (2012-2013) kapittel 8.

  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 16 800 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. Se mer Innst. 4 L (2013-2014) punkt 34.1.1.

  • Rentefradrag - skatteplanlegging
    Det er vedtatt en ny sjablonregel om begrensning av fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader som betales fra norsk selskap mv. til en skattyter som er i interessefellesskap (interne renter). Bakgrunnen er at mange internasjonale virksomheter bruker rentefradrag i skatteplanlegging. Rentebetalinger fra Norge til nærstående subjekter i utlandet gir rett til fradrag i Norge, mens internasjonale virksomheter gjerne har mulighet til å kanalisere de motsvarende renteinntektene til land hvor det er lav eller ingen beskatning.

    Regelen begrenser rentefradraget til 30 prosent av en resultatstørrelse, basert på skattemessige verdier. Begrensningen gjelder bare for interne renter. Rentekostnader betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) kan fortrenge fradrag for interne renter, men eksterne renter er ikke selv gjenstand for avskjæring. Det gjelder et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 5 millioner kroner. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i 10 påfølgende år. Finansinstitusjoner foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen. Reglene får virkning fra og med inntektsåret 2014.

    Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 4, Prop. 1 LS Tillegg 1 kapittel 6 og Innst. 4 L (2013–2014) kapittel 14.

  • Startavskrivning
    Det er vedtatt 10 pst. startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Det innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 pst. til 30 pst. Se Prop 1 LS (2013-2013) punkt 5.5. og Prop 1 LS (2013-2014), Prop 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 17.

  • EKOM-tjenester/Mobil
    Det er vedtatt å endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester). Det blir et fast inntektspåslag (sjablongbeløp) på 4392 kroner per år, uavhengig av om man disponerer eller får dekket en eller flere tjenester. Det blir i tillegg innført et særskilt skattefritt beløp på 1000 kroner for dekning av fellesfakturerte tjenester og tilleggstjenester. Se Prop 1 LS punkt 3.8, Innst. 3 S punkt 4.10.  Sjablongbeløpet er nedjustert med 8 kroner i forhold til omtalen i budsjettopplegget for å unngå avrundingsfeil ved månedlig innrapportering etter innføringen av EDAG. Se endringsforskrift.

 

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

  • NOKUS
    Reglene om norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS) justeres for å unngå kjedebeskatning av personlige deltakere. Justeringen sikrer at fritaksmetoden får tilsvarende anvendelse når personlige deltakere lignes for NOKUS-selskapets inntekt. Det gir en mer prinsipielt riktig beskatning av selskapets inntekt, uavhengig av om deltakeren er et selskap eller en person. Justeringen får virkning fra og med inntektsåret 2013. Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 14.

  • Nye kontrollbestemmelser
    Det er vedtatt nye kontrollbestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013. Kontrollbestemmelsene er nå i størst mulig grad like i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. For å gjøre kontrollene mer effektive er det innført en mer generell plikt til å gi opplysninger etter krav fra skatte- og avgiftsmyndighetene, spesielt for tredjeparter. Se Prop. 141 L (2011-2012) og Innst. 218 L (2012-2013)

  • Unntak i advokaters taushetsplikt
    Det er vedtatt bestemmelser i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om at advokater uten hinder av taushetsplikt skal ha plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld, deposita og andre mellomværender på deres klientkonti, eventuelt andre konti som disponeres av advokaten. Det samme gjelder for andre tredjeparter som har lovbestemt taushetsplikt om denne type opplysninger. Formålet er å hindre at skattytere og avgiftspliktige kan unngå skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll ved at pengeoverføringer går via konti tilhørende advokater og andre tredjeparter med lovbestemt taushetsplikt, eventuelt å oppbevare midler på konti tilhørende slike tredjeparter. Se prp. 150 LS (2012-2013) kap. 12. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013.

  • Adgang for skattekontoret til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den forberedende klagesaksbehandlingen
    Skattekontoret har nå adgang til å endre vedtak i endringssak til fordel for skattyteren under den forberedende klagesaksbehandlingen. Tidligere måtte skatteklagenemnda avgjøre saken selv om skattekontoret mente at skattyteren skulle få medhold i klagen. Formålet med lovendringen er å redusere antallet saker for klagenemnda. Se prp. 150 LS (2012-2013) kap. 13.

  • Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA)
    Norge har inngått en avtale med USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Opplysningspliktene om finansielle aktiva er utvidet for å gjennomføre FATCA og for samtidig å gjøre opplysningspliktene generelle slik at banker, verdipapirforetak, verdipapirfond, livforsikringsselskaper mv. får opplysningsplikt om finansielle aktiva for alle sine kunder. Departementet er samtidig gitt hjemmel til i forskrift å gi de bestemmelser som er nødvendig for å sikre norsk overholdelse av avtalen og Skattedirektoratet kan bestemme at oppgaver til Skatteetaten skal inneholde utenlandsk skattyternummer. Forskriftshjemlene er trådt i kraft, mens de øvrige regler trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Se Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2014 kapittel 16.

  • Adgang for toll- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringslovgivningen
    Det er vedtatt bestemmelser i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, særavgiftsloven og tolloven som gir toll- og avgiftsmyndighetene adgang til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved brudd på bokføringsreglene. Mangelfull bokføring vanskeliggjør toll- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med toll- og avgiftsberegningen. I mange tilfeller er det også en sammenheng mellom mangelfull bokføring og andre former for økonomisk kriminalitet, herunder avgiftsunndragelser. Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 18. Reglene trådte i kraft 13. desember 2013. Tilsvarende regler ble innført på skatteområdet i 2007.

  • Fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet
    Det er vedtatt at personer bosatt i Norge etter norsk intern rett og etter skatteavtale som eier bolig eller fritidsbolig i utlandet skal få fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Endringen omfatter kun de tilfeller der eiendommen ligger i en EØS-stat der Norge etter skatteavtalen skal unnta fra norsk beskatning formuen i og/eller inntekt fra eiendommen i vedkommende stat. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013. Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 12 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 22.

  • Endringer i reglene om sikkerhetsstillelse ved uttak fra norsk beskatningsområde
    Det er vedtatt å lempe kravet til sikkerhetsstillelse for skatt ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, slik at sikkerhet bare kan kreves når det er en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Endringen fikk virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012. Se Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 15 og Innst. 4 L (2013-2014) kapittel 25.

  • Nye skatteavtaler
    • Skatteavtale med Malta trådte i kraft 14. februar 2013.
    • Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Polen trådte i kraft 2. april 2013.
    • Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Østerrike trådte i kraft 1. juni 2013.
    • Tilleggsprotokoll til skatteavtalen med Belgia trådte i kraft 17. juli 2013. Avtalen og protokollene får virkning fra inntektsåret 2014.
    • Tilleggsprotokoll til skatteavtale med Nederland trådte i kraft 30. november 2013 med virkning fra 1. januar 2014.
    • Skatteavtale med Storbritannia trådte i kraft 17. desember 2013 med virkning fra 1. januar 2014.

 

Avgifter

 

 

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

 

Finansmarkedene

 

  • Endringer i eiendomsmeglingsforskriften
    Endringer i eiendomsmeglingsforskriften om dokumentasjon av budrunder trer i kraft 1. januar 2014. Eiendomsmeglere og advokater som driver eiendomsmegling skal bare formidle bud, avslag og aksepter som er gitt skriftlig. Den videre kommunikasjonen mellom megler, selger, budgivere og andre interessenter, skal også skje skriftlig. Alle former for elektroniske meldinger som kan lagres på betryggende måte, oppfyller kravet til skriftlighet, herunder SMS og e-post. Les mer her

  • Endringer i verdipapirhandelloven
    Det er vedtatt endringer i verdipapirhandelloven § 5-5a som pålegger utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, om å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land rapportering». Endringene er nærmere omtalt i Prop 1 LS (2013-2014) kapittel 20. Finansdepartementet har fastsatt tilhørende regler i ny forskrift om land-for-land rapportering. Lovendringene, og den nye forskriften, trer i kraft 1. januar 2014.

  • Endringer i regnskapsloven – Land for land rapportering
    Det er vedtatt endringer i regnskapsloven § 3-3d som pålegger enkelte regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, om å utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå, såkalt «land-for-land rapportering». Endringene er nærmere omtalt i Prop 1 LS (2013-2014) kapittel 20. Finansdepartementet har fastsatt tilhørende regler i ny forskrift om land-for-land rapportering. Lovendringene, og den nye forskriften, trer i kraft 1. januar 2014.

  • Endringer i bokføringsloven – Reduksjon av oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon
    Det er vedtatt endringer i bokføringsloven § 13 annet ledd om halvering av oppbevaringspliktig regnskapsdokumentasjon (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år. Endringen er nærmere omtalt i Prop 1 LS (2013-2014) kapittel 19.

  • Endringer i bokføringsloven – Innføring av en ordning med personalliste
    Fra 1. januar 2014 må serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen føre personallister. En personalliste er en liste over alle som arbeider i virksomheten, inkludert ulønnet og innleid personale, og skal vise når de starter og avslutter arbeidsdagen. Listen skal føres på arbeidsplassen, og skal være tilgjengelig for kontroll i virksomhetens åpningstid. Lovendringen er omtalt i Prop. 141 L (2011-2012) kapittel 3.

  • Endringer i bokføringsforskriften
    Finansdepartementet har fastsatt en rekke endringer i bokføringsforskriften med ikrafttredelse 1. januar 2014. Endringene bygger blant annet på forslagene fra Bokføringsstandardstyrets delrapporter 2 og 3, hvor erfaringene med gjeldende forskrift siden 2004 er gjennomgått.

  • Endringer i forsinkelsesrenteforskriften
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2014. Rentesatsen skal være 9,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 320 kroner. Les mer her.

  • Opphevelse av emisjonsforskriften
    Som følge av overgang til skattemessig realisasjonsprinsipp for renteelementet i under- og overkursobligasjoner har Finansdepartementet opphevet forskrift 20. desember 1996 nr. 1247 om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner m.v. med virkning fra 1. januar 2014. Les mer her.


  • Ny tjenestepensjonslov
    Det er vedtatt ny tjenestepensjonslov som trer i kraft 1. januar 2014. Loven åpner for en ny type skattefavorisert kollektivt alderspensjonsprodukt som kommer i tillegg til eksisterende foretaks- og innskuddspensjonsordninger. Les mer her.

 

  • Økte maksimale innskuddssatser
    De maksimale innskuddssatsene i innskuddsordninger øker fra 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt endres innslagspunktet for når bedriften kan betale høyere innskudd i prosent av lønn - det såkalte knekkpunktet – fra 6 til 7,1 G. De nye maksimalsatsene er satt til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Eksisterende innskuddspensjonsordninger gis frist til 31. desember 2016 med å tilpasse ordningen til det nye knekkpunktet. Les mer her.

  • Endringer i årsregnskapsforskrifter for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak
    Det blir plikt for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak til å publisere årsregnskapet mv. på internett. Regelendringene er gjort gjeldende med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2013 eller senere.

    Årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaper og pensjonsforetak er endret som en tilpasning til vedtatte endringer i enkelte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Regelendringene er i hoveddel gjort gjeldende med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2013.

    Regnskapsregler for forsikringsselskaper, pensjonsforetak, banker og finansieringsforetak om at pensjonsforpliktelser og andre ytelser til ansatte skal regnskapsføres etter den internasjonale regnskapsstandarden: IAS 19 Ytelser til ansatte trer i kraft med virkning for regnskapsår som påbegynnes 1.januar 2015 eller senere. Les mer her.

  • Endringer i kapitalkravsforskriften - LGD-estimater
    Finansdepartementet har vedtatt endringer i kapitalkravsforskriften for å heve minstekravet til estimater av «tap gitt mislighold» («loss given default», LGD) for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom fra 10 til 20 pst., jf. § 13-3 nytt tredje ledd. Disse LGD-estimatene har i utgangspunktet stor betydning for risikovektingen av boliglån i de bankene som benytter interne modeller (IRB-metode) for å beregne risiko og kapitalkrav, men virkningen for norske IRB-banker vil bli begrenset på grunn av det såkalte Basel I-gulvet. Forskriftsendringen trer i kraft 1. januar 2014. Les mer her.

 

Regelendringer som har trådt i kraft i løpet av 2013

  • Regnskapsloven – Rapportering om samfunnsansvar
    Det er vedtatt endringer i regnskapsloven §§ 3-2 flg. om selskapers rapportering om samfunnsansvar. Store foretak etter regnskapsloven skal rapportere hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Lovendringene er en oppfølgning av St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, der bl.a. bedrifters ansvar for å påvirke samfunnsutviklingen utover lønnsom verdiskapning drøftes, og virkemidler for å skape økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og offentlig virksomhet. Endringene trådte i kraft 1. juni 2013.

  • Børsforskriften
    Det er vedtatt endring i børsforskriften § 36 slik at medlemmene i Børsklagenemnden oppnevnes for en periode på inntil fire år. Bakgrunnen for endringen er å få mer systematiske oppnevningstidspunkter. Endringen trådte i kraft 4. juli 2013. Se høringsbrev her og endringsforskriften til børsforskriften her.

  • Verdipapirforskriften
    Det er vedtatt endring i verdipapirforskriften kapittel 7 for å gjennomføre EØS-regler som svarer til forordning (EU) nr. 311/2012, forordning (EU) nr. 486/2012 og forordning (EU) nr. 862/2012) om innhold til prospekt. Endringen trådte i kraft 1. juli 2013. Se høringsbrev her og endringsforskriften til verdipapirforskriften her.

  • Forsinkelsesrenteforskriften
    Finansdepartementet fastsatte i forskrift forsinkelsesrenten for annet halvår 2013. Rentesatsen ble satt til 9,50 prosent p.a. Finansdepartementet fastsatte videre standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 300 kroner. Les mer her.

  • Finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven - Nye kapitalkrav
    Lovendringene innebærer nye minstekrav til ren kjernekapitaldekning for kredittinstitusjoner, morselskap i bankkonsern og verdipapirforetak, og i tillegg nye bufferkapitalkrav for kredittinstitusjoner og morselskap i bankkonsern. Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2013. Les mer her og her.

  • Kapitalkravsforskriften og verdipapirforskriften
    Endringene i kapitalkravsforskriften innebærer at kredittinstitusjonene skal anvende samme beregningsgrunnlag for de nye kapitalbufferkravene som for kravet til ansvarlig kapital. Endringene i verdipapirforskriften innebærer at verdipapirforetak inntil videre er unntatt fra kapitalbufferkravene. Forskriftsendringene trådte i kraft 1. juli 2013. Les mer her.

  • Ny forskrift om motsyklisk kapitalbuffer
    Forskriften fastsetter saksbehandlingsrutiner og arbeidsfordeling mellom Finanstilsynet, Norges Bank og Finansdepartementet. Motsyklisk kapitalbuffer skal gjelde for kredittinstitusjoner og morselskap i bankkonsern. Formålet med en motsyklisk kapitalbuffer for kredittinstitusjoner og morselskap i bankkonsern er å gjøre institusjonene mer solide og robuste overfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur samt dempe faren for at de bidrar til å forsterke en eventuell nedgangskonjunktur. Finansdepartementet skal bestemme nivået på den motsykliske kapitalbufferen hvert kvartal på bakgrunn av et råd fra Norges Bank. Forskriften trådte i kraft 15. oktober 2013. Les mer her.

  • Ny forskrift om nivå på motsyklisk kapitalbuffer
    Finansdepartementet bestemte 12. desember 2013 at det motsykliske kapitalbufferkravet skal være 1 pst. fra 30. juni 2015. Forskriften om dette trådte i kraft 12. desember 2013. Les mer her.

 

Annet:

Statlige virksomheter tar i bruk standard kontoplan og nye standarder for årsrapport og årsregnskap fra 1. januar 2014. Dette fremgår av Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt 18. september 2013 (se brev 18. september).

  • Ny kontoplan for statlige virksomheter
    Standard kontoplan for statlige virksomheter er fastsatt som obligatorisk fra 1. januar 2014. Standard kontoplan tar utgangspunkt i Norsk standard kontoplan, NS 4102, men det er gjort tilpasninger for statlige virksomheter og statens behov. Kontoplanen skal brukes i virksomhetenes bokføring og inngå i deres rapportering til statsregnskapet (se rundskriv R-102).

  • Årsrapporter og årsregnskap
    Det er fastsatt nye standarder til innhold i årsrapporter og oppstilling av årsregnskap for statlige virksomheter. De nye, felles standardene gjelder fra 1. januar 2014 med virkning for årsrapport og årsregnskap for 2014 som skal avlegges våren 2015. Standardene tar utgangspunkt i forslaget som Finansdepartementet sendte på høring i desember 2012 og som et stort flertall av høringsinstansene sluttet seg til (se rundskriv R-115).