2 Bakgrunnen for forslaget om endringer i domstolloven

2.1 Domstoladministrasjonens høringsnotat

Domstolloven ble endret ved lov 15. juni 2007 nr. 38, slik at lekdommerutvalgene er mindre enn tidligere. Lovendringen har medført hyppigere tjenestegjøring for medlemmene i utvalgene, og hadde til formål å sikre en viss fortrolighet og erfaring i rollen som lekdommer.

I brev 13. mars 2009 fra Domstoladministrasjonen, brev 2. november 2009 fra Borgarting lagmannsrett, brev 4. november 2009 fra Gulating lagmannsrett og brev 6. november 2009 fra Eidsivating lagmannsrett gis det uttrykk for at lovendringer er påkrevd for å sikre at lekdommerutvalgene har et tilstrekkelig antall medlemmer. Foruten størrelsen på utvalgene, oppgis årsaken til belastningen på enkelte utvalg å være at det nå behandles flere og større straffesaker enn forventet da domstolene meldte inn sitt behov til kommunene ved forrige valg. Økt belastning på utvalgene har medført at flere ber seg fritatt i enkeltsaker, for lengre perioder eller varig ved sletting. I brevene påpekes samtidig viktigheten av at lekdommerordningen ikke kommer i miskreditt forut for neste valg i 2012.

I møte mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet 6. november 2009 ble det avtalt at Domstoladministrasjonen skulle utarbeide et utkast til høringsnotat med forslag til lovendringer, for å sikre at domstolene disponerer et tilstrekkelig antall medlemmer i lekdommerutvalgene.

Departementet mottok utkast til høringsnotat 15. desember 2009. I utkastet foreslår Domstoladministrasjonen at det gis hjemmel til å foreta ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene i løpet av en valgperiode og at det gis hjemmel til å foreta suppleringsvalg ved sletting fra utvalgene. Videre foreslås fristene ved valg til utvalgene av lekdommere og skjønnsmedlemmer justert.

2.2 Høringen

Høringsnotatet ble sendt på høring 8. januar 2010. I høringsbrevet ba departementet også om tilbakemelding på om endringer i reglene om trekning av lekdommere til de enkelte sakene kunne tenkes å redusere noe av belastningen på utvalgene.

Høringsfristen ble satt til 19. februar 2010. Adressater for høringen var:

Departementene

Høyesterett

Lagmannsrettene

Alta tingrett

Asker og Bærum tingrett

Bergen tingrett

Dalane tingrett

Drammen tingrett

Fosen tingrett

Hadeland og Land tingrett

Heggen og Frøland tingrett

Horten tingrett

Karmsund tingrett

Kongsberg tingrett

Kristiansand tingrett

Lofoten tingrett

Midhordland tingrett

Nedre Romerike tingrett

Nedre Telemark tingrett

Nordfjord tingrett

Nordmøre tingrett

Nord-Troms tingrett

Oslo tingrett

Ringerike tingrett

Salten tingrett

Sand tingrett

Stavanger tingrett

Sør-Østerdal tingrett

Trondenes tingrett

Trondheim tingrett

Vardø tingrett

Agder jordskifteoverrett

Akershus og Oslo jordskifterett

Domstoladministrasjonen

Datatilsynet

Fylkesmennene

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Politidirektoratet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Sametinget

Skattedirektoratet

Statsadvokatembetene

Alta kommune

Arendal kommune

Bergen kommune

Bodø kommune

Brønnøy kommune

Bø kommune

Eigersund kommune

Førde kommune

Hamar kommune

Kristiansand kommune

Kristiansund kommune

Lillehammer kommune

Molde kommune

Moss kommune

Namsos kommune

Narvik kommune

Nittedal kommune

Oppdal kommune

Oslo kommune

Røros kommune

Stavanger kommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tønsberg kommune

Vadsø kommune

Volda kommune

Voss kommune

Vågan kommune

Årdal kommune

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Kommunenes Sentralforbund

Norges juristforbund

Organisasjonen mot offentlig diskriminering

Politijuristene

Politiets Fellesforbund

Statens seniorråd

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Høringsnotatet ble 9. februar 2010 også sendt til Akershus fylkeskommune og 11. februar 2010 til Indre Finnmark tingrett.

Følgende instanser har uttalt at de ikke har realitetsmerknader:

Arbeidsdepartementet

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Høyesterett

Datatilsynet

Fylkesmannen i Vestfold

Politidirektoratet

Politiets sikkerhetstjeneste

Regjeringsadvokaten

Molde kommune

Følgende instanser har realitetsmerknader:

Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Borgarting lagmannsrett

Frostating lagmannsrett

Asker og Bærum tingrett

Aust-Agder tingrett

Drammen tingrett

Heggen og Frøland tingrett

Kristiansand tingrett

Oslo tingrett

Domstoladministrasjonen

Riksadvokaten

Det nasjonale statsadvokatembetet

Hordaland statsadvokatembeter

Akershus fylkeskommune

Eigersund kommune

Lillesand kommune

Oslo kommune

Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, slutter seg til at ett eller flere av forslagene som har vært på høring bør gjennomføres for å avhjelpe situasjonen i de berørte domstolene. Uttalelser til de enkelte spørsmål som har vært på høring, vil bli behandlet i tilknytning til disse.

I tillegg skal det her nevnes at Frostating lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Aust-Agder tingrett, Drammen tingrett, Heggen og Frøland tingrett, Kristiansand tingrett, Eigersund kommune, Det nasjonale statsadvokatembetet, Hordaland statsadvokatembeter og Riksadvokaten slutter seg til forslagene på generelt grunnlag. Riksadvokaten uttaler følgende:

«Riksadvokaten slutter seg til forslagene som utvilsomt vil bidra til et smidigere system og derved en mer effektiv saksavvikling i domstolene, ikke minst når det gjelder straffesaker.»

Drammen tingrett peker på at både domstolen og meddommerne opplever situasjonen som belastende:

«Drammen tingrett ønsker å gi uttrykk for at vi er svært tilfreds med de endringene som foreslås. Vi opplever at mange meddommere klager på at de blir innkalt for ofte, og at dette går ut over deres arbeidssituasjon. Flere enn før ber seg fritatt fra å møte, noe som fører til ekstraarbeid for domstolen ved uttrekking av nye. Mange har gitt uttrykk for at de vurderer å trekke seg fra utvalget fordi belastningen blir for stor.»

Enkelte høringsinstanser peker på forhold som ligger utenfor høringen. Borgarting lagmannsrett reiser spørsmål om den som har rett til fritak etter domstolloven § 90 grunnet tidligere tjenestegjøring, også bør kunne be seg slettet fra utvalget. Videre foreslås det at domstolene i det enkelte tilfellet fastsetter varigheten av fritaksgrunnen. Spørsmålene har ikke vært gjenstand for høring, og departementet tar sikte på å vurdere dem i forbindelse med en senere helhetlig gjennomgang av domstolloven.

Oslo tingrett peker på at flere av forslagene som har vært på høring legger kompetanse til domstolleder. Tingretten gir uttrykk for at administrative oppgaver knyttet til oppfølging av meddommerutvalget bør kunne delegeres til et administrativt nivå. Domstolloven § 11 tredje ledd, jf. § 13 og § 19 fjerde ledd sjette punktum, jf. § 21 første ledd gir førstelagmenn og sorenskrivere adgang til å delegere «avgjørelser og andre forføyninger, som ikke gjelder de enkelte rettssaker» til henholdsvis lagmenn og avdelingsledere. Etter departementets vurdering er ikke disse reglene til hinder for at administrative oppgaver, for eksempel knyttet til lekdommerutvalgene, delegeres til andre, jf. Ot.prp. nr. 25 (1994-95) side 30. På denne bakgrunn ser ikke departementet behov for lovendringer her.

Akershus fylkeskommune ber departementet vurdere å legge valg av skjønnsmenn til andre enn fylkeskommunene. Departementet vil vurdere dette spørsmålet som del av en større gjennomgang av skjønnsprosessloven, se også NOU 1993: 35 Lov om skjønnsprosesser.