NOU 2016: 11

Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Til innholdsfortegnelse

7 Offentlighet, innsending og signering

7.1 Innledning

Lovutvalget har i delutredning I (NOU 2015: 10 side 16) redegjort for enkelte temaer som er forskjøvet til delutredning II. Dette gjelder blant annet temaet offentlighet og innsendingsplikt. Utvalget skriver følgende om dette i delutredning I (NOU 2015: 10 side 16):

«Regnskapsloven har bestemmelser om offentlighet i kapittel 8 som bl.a. ivaretar bestemmelser i fjerde direktiv. Det nye direktivet har bestemmelser om offentlighet i kapittel 7, som for det meste er en videreføring av bestemmelsene i fjerde direktiv. Utvalget har startet arbeidet med å vurdere bestemmelsene om offentlighet og har i den forbindelse bl.a. hatt en nyttig dialog med Regnskapsregisteret. Utvalget har imidlertid kommet til at bestemmelsene om offentlighet og innsendingsplikt, som bl.a. setter frister for innsendelse og forsinkelsesgebyr, bør ses i sammenheng med bestemmelser om regnskapsåret som etter mandatet skal vurderes i delutredning II. Utvalget anser at gjeldende bestemmelse er forenlig med nytt direktiv, og har derfor i lovutkastet lagt opp til en videreføring med konsekvensjusteringer. I arbeidet med bestemmelsene om offentlighet og innsendingsplikt er det blitt identifisert en uklarhet mht. Regnskapsregisterets kontrolloppgave ved innsending av årsregnskap mv. Regnskapsregisteret foretar en kontroll av innsendt årsregnskap mv. bl.a. for å kunne vurdere om det skal ilegges forsinkelsesgebyr, jf. regnskapsloven § 8-3. Den hjemmel Regnskapsregisteret har til å utføre en slik kontroll er imidlertid ikke klar. Uklarheten gjelder spesielt den rekkevidden og det innholdet denne kontrollen skal ha. Utvalget er innstilt på å komme tilbake til dette spørsmålet i utredning II.»

Utvalgets diskusjon av regulering av offentlighet, innsendingsplikt og forsinkelsesgebyr bør ses i sammenheng med de vurderinger utvalget har gjort med hensyn til regulering av regnskapsåret. Disse vurderingene er presentert i kapittel 4 om regnskapsåret.

I brev til utvalget 17. november 2015 har Finansdepartementet reist visse spørsmål om krav til signering i regnskapslovgivningen. Departementet viser til et brev fra Den norske Revisorforening som tar til orde for økt adgang til elektronisk signering av bl.a. regnskapsdokumenter. I brevet til utvalget sier departementet bl.a.:

«Finansdepartementet viser til at underskriftskravet skal ivareta flere hensyn. Det er i brevet fra DnR gitt en redegjørelse for disse. Finansdepartementet ber på denne bakgrunn om at Regnskapslovutvalget i forbindelse med utvalgets annen delutredning, gjør en vurdering av om kravet til signering av regnskapsdokumenter, sett i lys av de hensyn underskriftskravet er ment å ivareta, bør kunne gjøres elektronisk. Utvalget bes også foreslå eventuelle nødvendige presiseringer i regelverket, som følger opp utvalgets konklusjoner.»

Utvalget har funnet det hensiktsmessig å vurdere spørsmålet om signering sammen med spørsmålene om offentlighet og innsendingsplikt.

Kapittelet har følgende struktur: Offentlighet og innsendingsplikt er omtalt i punkt 7.2, forsinkelsesgebyr mv. i punkt 7.3, og signering i punkt 7.4. Utvalgets vurderinger er presentert i punkt 7.5.

7.2 Offentlighet og innsendingsplikt

Gjeldende rett

De bestemmelser som regulerer offentlighet, innsendingsplikt og forsinkelsesgebyr, følger av regnskapsloven §§ 8-1, 8-2 og 8-3. Regnskapsloven § 8-1 om offentlighet lyder:

«Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.
Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskap) er ikke offentlige. Dette gjelder også for regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som i tillegg er regnskapspliktig på annet grunnlag. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk. Første til tredje punktum gjelder ikke dersom den regnskapspliktige ikke har fastsatt et årsregnskap som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten. Første til tredje punktum gjelder heller ikke dersom dette årsregnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med reglene i direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF eller på tilsvarende måte. Det samme gjelder dersom den regnskapspliktige ikke har oppfylt innsendingsplikten etter § 8-2 annet ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige selv, skal gebyret ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet. Slik begjæring kan avvises dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.»

Første ledd sier at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige dokumenter. Alle regnskapsoppstillingene mv. omfattes av plikten til offentliggjøring. Det betyr at resultatregnskap, balanse, noter og kontantstrømoppstilling skal offentliggjøres. Regnskapspliktige som er klassifisert som små foretak, kan unnlate å utarbeide konsernregnskap eller kontantstrømoppstilling. Dersom den regnskapspliktige likevel utarbeider konsernregnskap eller kontantstrømoppstilling, skal disse dokumentene offentliggjøres. Årsregnskap og årsberetning skal offentliggjøres slik de er fastsatt. Eventuell tilleggsinformasjon som er tatt inn i noter til årsregnskapet eller i årsberetningen ut over de minstekrav som følger av loven, skal offentliggjøres.

Det uttrykkes ikke eksplisitt i § 8-1 første ledd at redegjørelse om foretaksstyring og redegjørelse om samfunnsansvar skal offentliggjøres. De kan enten inngå som en del av årsberetningen eller utgjøre separate dokumenter, jf. regnskapsloven §§ 3-3b første ledd og 3-3c femte ledd. Offentliggjøring av disse vil derfor følge av plikten til å offentliggjøre årsberetningen etter § 8-1 første ledd.

Alle har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Det er følgelig ingen begrensning med hensyn til hvem som har innsynsrett. Det er for eksempel ikke en betingelse at den som søker innsyn har en spesiell relasjon til den regnskapspliktige eller tilkjennegir et bestemt behov for slikt innsyn. Innsynsretten vil gjelde alle og omfatter ikke bare siste avlagte årsregnskap og årsberetning, men også tidligere årsregnskap og årsberetninger. Det er imidlertid uklart hvor langt denne innsynsretten rekker bakover i tid. Gjelder den helt tilbake til det året foretaket ble stiftet, eller er det en begrensning med hensyn til antall år?

Den som ønsker innsyn kan begjære innsyn hos den regnskapspliktige. Den regnskapspliktige kan avvise en slik begjæring dersom årsregnskapet mv. er tilgjengelig i Regnskapsregisteret, jf. § 8-1 tredje ledd tredje punktum. For enkelte interessenter foreligger det særregler med hensyn til innsyn i årsregnskap mv. Aksjeeiere skal for eksempel ha tilsendt årsregnskap mv. senest en uke før ordinær generalforsamling, jf. aksjeloven § 5-5 tredje ledd og allmennaksjeloven § 5-6 femte ledd. Verdipapirhandelloven § 5-5 har særlige regler når det gjelder offentliggjøring av årsregnskap mv. for børsnoterte foretak.

I tidligere regnskapslov og aksjelov var det begrensninger med hensyn til innsynsrett. Der var det i utgangspunktet bare generell innsynsrett for ansatte. De kunne kreve å se årsregnskap mv. på den regnskapspliktiges kontor. For de regnskapspliktige som hadde innsendingsplikt, ville offentliggjøring følge av innsendingsplikten til Regnskapsregisteret, men denne innsendingsplikten var sterkt begrenset i forskrift og omfattet kun aksjeselskaper og regnskapspliktige som drev utvinning eller rørledningstransport av petroleum, med mindre den regnskapspliktige ble rammet av innsendingsplikt etter særlovgivning. Dette ble vesentlig endret i gjeldende regnskapslov ved at plikt til å holde årsregnskap mv. offentlig tilgjengelig og til å sende årsregnskap mv. til Regnskapsregisteret skulle gjelde alle regnskapspliktige (jf. Ot.prp. nr. 42 (1997 – 98) punkt 12.6.5), selv om innsendingsplikten i perioder har vært begrenset til visse regnskapspliktige gjennom forskrift, jf. omtale nedenfor.

Plikt til å offentliggjøre årsregnskap mv. gjelder alle regnskapspliktige, jf. § 8-1 første ledd. Det er imidlertid et unntak for årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet for regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 13, dvs. filial av utenlandsk foretak. Innholdet i dette filialregnskapet skal kun gjøres kjent for skattemyndigheter, andre kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offentlig statistikk. Derimot vil årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen mv. for det utenlandske foretaket som filialen tilhører, omfattes av innsendingsplikten til Regnskapsregisteret, jf. § 8-2 annet ledd, og være offentlig tilgjengelig, jf. § 8-1 første ledd. Dersom det ikke foreligger et årsregnskap mv. som er fastsatt, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten, vil filialregnskapet bli offentlig, jf. § 8-1 annet ledd fjerde punktum. Filialregnskapet skal også være offentlig dersom årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket ikke er utarbeidet i samsvar med EU-direktivene eller på tilsvarende måte, jf. § 8-1 annet ledd femte punktum, eller dersom årsregnskapet mv. til det utenlandske foretaket ikke er innsendt til Regnskapsregisteret i samsvar med innsendingsplikten etter § 8-2 annet ledd.

Bakgrunnen for § 8-1 annet ledd er omtalt i Ot.prp. nr. 15 (2003 – 2004) punkt 5.5.1. Inntil denne bestemmelsen ble tatt inn i loven forelå det en generell plikt til å offentliggjøre filialregnskapet. Dette ble av departementet ansett å være i strid med ellevte direktiv 89/666/EU som inneholder et forbud mot å kreve offentliggjøring av filialregnskaper for utenlandske foretak som utarbeidet og offentliggjorde et revidert årsregnskap mv. etter lovgivningen i hjemstaten. For foretak hjemmehørende i en stat utenfor EØS-området tillot direktivet at medlemsstaten krevde offentlighet for filialregnskap dersom foretaket ikke utarbeidet årsregnskap mv. i samsvar med EU-direktivene eller på tilsvarende måte. Departementet mente at de adgangene dette direktivet ga til å kreve offentlig filialregnskap, burde utnyttes. På bakgrunn av dette ble det tatt inn en bestemmelse i § 8-1 annet ledd som stiller krav om offentlighet for filialregnskap for utenlandske foretak som ikke utarbeider årsregnskap i henhold til direktivene eller på tilsvarende måte. For at unntaket om offentliggjøring skal gjelde for filialregnskapet, må årsregnskapet til det utenlandske foretaket være revidert og sendt inn til Regnskapsregisteret. Dette unntaket gjelder kun plikt til offentliggjøring, ikke plikt til innsending av filialregnskapet. Innsendingsplikten for filialregnskapet foreligger uansett om krav om offentliggjøring gjelder eller ikke. I de tilfeller filialregnskapet faller inn under unntaket fra plikt til offentliggjøring, vil filialregnskapet kun være tilgjengelig for skattemyndigheter, andre kontrollmyndigheter og for myndigheter som utarbeider offentlig statistikk.

Etter tredje ledd har departementet en hjemmel til å gi regler om hvordan innholdet i dokumentene skal offentliggjøres og til å gi regler om betaling av gebyr. Etter tredje ledd annet punktum følger det at dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige, skal det gebyret som den regnskapspliktige krever, ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet. Som omtalt tidligere følger det etter tredje ledd tredje punktum at slik begjæring kan avvises dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. I forskrift til utfylling mv. av regnskapsloven (regnskapsforskriften) § 8-1-1 gis det adgang for Regnskapsregisteret til å kreve gebyr ved utlevering av årsregnskap mv. på papirkopi eller ved elektronisk overføring. Ved begjæring om innsyn hos den regnskapspliktige kan det kreves gebyr fra mottaker, men begrenset oppad til å dekke regnskapspliktiges kostnader ved utleveringen, jf. regnskapsforskriften § 8-1-2. I forskrift av 11. desember 2015 nr. 1668 om gebyr til Brønnøysundregistrene er det bestemmelser om gebyr for utlevering av informasjon fra Regnskapsregisteret. I § 6 annet ledd første punktum følger det at informasjon som bestilles og utleveres via registerførerens nettbaserte bestillingsløsning eller via Altinn, er gebyrfri. Dette gjelder også bestilling av årsregnskap mv. Hvis årsregnskap mv. bestilles på annen måte, vil det påløpe et gebyr på 241 kroner, jf. § 10.

Mens regnskapsloven § 8-1 regulerer offentliggjøringsplikten, regulerer regnskapsloven § 8-2 innsendingsplikten til Regnskapsregisteret. Regnskapsloven § 8-2 lyder:

«Senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen og eventuelt rapport om betalinger til myndigheter mv. etter § 3-3d til Regnskapsregisteret, vedlagt et oversendelsesbrev. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.
Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 13 skal sende inn et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen for det foretaket filialen er en del av slik disse regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten senest samtidig med at dette årsregnskapet skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten, vedlagt et oversendelsesbrev. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt, og når det skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i 10 år.
Departementet kan gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret og krav til innholdet i oversendelsesbrevet som nevnt i første ledd og kan gi regler som pålegger de regnskapspliktige elektronisk innsending. Departementet kan videre gi regler om at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av § 8-1, skal gjelde tilsvarende for opplysninger den regnskapspliktige har sendt til Regnskapsregisteret i oversendelsesbrevet eller på annen måte.
Lov 2. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 6-3 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.»

Alle regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 har innsendingsplikt, jf. § 8-2 første ledd. Denne plikten gjelder også filialregnskaper som ikke er offentlige, jf. § 8-2 annet ledd. Etter § 8-2 annet ledd er det plikt til å sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det utenlandske foretaket som filialen er en del av. Innsending av dette skal skje senest samtidig med at årsregnskapet mv. skal sendes inn i hjemstaten til det utenlandske foretaket. Dersom årsregnskapet mv. ikke er utarbeidet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, må disse dokumentene oversettes til ett av disse språkene før innsending til Regnskapsregisteret. I regnskapsforskriften § 10-1-2 tredje ledd er det unntak fra innsendingsplikt for visse filialer av utenlandske foretak dersom omsetningen i regnskapsåret er mindre enn fem millioner kroner.

Den regnskapspliktige skal senest innen en måned etter at årsregnskapet og årsberetningen er fastsatt, sende inn ett eksempler av årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen og eventuelt rapport om betalinger til myndigheter mv. etter § 3-3d til Regnskapsregisteret, jf. § 8-2 første ledd. Disse dokumentene skal vedlegges et oversendelsesbrev. Det er det fastsatte årsregnskapet mv. som skal sendes inn. Det betyr at årsregnskapet mv. må være godkjent av generalforsamlingen (gjelder aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper), selskapsmøtet (gjelder ansvarlige selskaper) eller annet kompetent organ, før disse dokumentene sendes inn til Regnskapsregisteret. Etter regnskapsloven § 3-1 første ledd skal årsregnskapet mv. fastsettes senest seks måneder etter balansedagen, noe som betyr at årsregnskapet mv. skal være innsendt senest sju måneder etter balansedagen, jf. § 8-2 første ledd. Dersom årsregnskapet fastsettes tidligere, vil også innsendingsfristen være tilsvarende tidligere. Derimot vil frist for forsinkelsesgebyr først løpe sju måneder etter balansedagen, jf. § 8-3 første ledd, forutsatt at den regnskapspliktige ikke har avvikende regnskapsår.

Innsendingsplikten kan begrenses gjennom forskrift fastsatt av departementet, jf. § 8-2 fjerde ledd. Denne forskriftshjemmelen ble benyttet til å begrense innsendingsplikten til aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak og øvrige regnskapspliktige etter § 1-2 som ikke var klassifisert som små foretak. Innsendingsplikten gjaldt likevel regnskapspliktige som drev utvinning eller rørledningstransport av petroleum, regnskapspliktige som var under tilsyn av Kredittilsynet (nåværende Finanstilsynet) og virksomheter med regnskapsplikt etter særlovgivning. Innsendingsplikten ble senere foreslått utvidet til å gjelde alle regnskapspliktige (NOU 2003: 23 punkt 18.5.1), noe som ble støttet av departementet, jf. Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.8.5.

Etter § 8-2 tredje ledd første punktum er det en hjemmel til å fastsette hvem som skal føre Regnskapsregisteret. Det følger av forskrift om føring av løsøreregisteret, regnskapsregisteret og foretaksregisteret av 18. desember 1987 nr. 985 at Regnskapsregisteret skal føres av Registerenheten i Brønnøysund.

Den enkeltes innsynsrett i årsregnskaper mv. som er innsendt til Regnskapsregisteret, er begrenset til ti år, jf. § 8-2 tredje ledd annet punktum. Perioden for innsynsrett i Regnskapsregisteret falt tidligere sammen med det antall år regnskapspliktige hadde oppbevaringsplikt for årsregnskap mv. etter bokføringsloven § 13 annet ledd. Denne oppbevaringsplikten ble med virkning fra 1.1.2014 redusert til fem år.

Etter § 8-2 fjerde ledd annet punktum kan departementet fastsette regler i forskrift om innsending til Regnskapsregisteret og krav til innholdet i oversendelsesbrevet som følger regnskapsdokumentene, jf. § 8-2 første ledd. Regnskapsforskriften § 8-2-1 annet ledd lyder:

«Dokumentene skal vedlegges et oversendelsesbrev på blankett fastsatt av Regnskapsregisteret som angir den regnskapspliktiges organisasjonsnummer, foretaksnavn, forretningsadresse, regnskapsåret og dato for fastsettelse av årsregnskapet. Det skal opplyses om den regnskapspliktige er morselskap i konsern. For aksjeselskaper skal det i oversendelsesbrevet dessuten opplyses om:
  • selskapet har truffet beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres,

  • årsregnskapet er utarbeidet av ekstern autorisert regnskapsfører,

  • ekstern autorisert regnskapsfører i løpet av regnskapsåret har bistått ved den løpende regnskapsføringen eller utført andre tjenester for selskapet enn å utarbeide årsregnskapet.»

Det følger av dette at det skal gis enkelte foretaksopplysninger i tillegg til at det skal opplyses om hvorvidt den regnskapspliktige er morselskap i konsern. Etter § 8-2 fjerde ledd kan det også pålegges krav om elektronisk innsending av årsregnskap mv. Fra og med 2006 ble det adgang til å sende inn årsregnskap mv. elektronisk via Altinn. Dette ble endret til en pliktbestemmelse om elektronisk innsending via Altinn med virkning fra 1.1.2015. Det er gitt unntak for indre selskaper og regnskapspliktige som utarbeider årsregnskap etter IFRS hvor resultatregnskap og balanse avviker fra oppstillingsplanene i regnskapsloven, jf. regnskapsforskriften § 8-2-1 første ledd.

Regnskapsloven § 8-2 femte ledd henviser til foretaksregisterloven § 6-3 som lyder:

«Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å få registrert og kunngjort selskapsopplysninger og dokumenter som nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 68/151/EØF med endringer ved artikkel 3a i rådsdirektiv 2003/58/EF på ethvert av Fellesskapets offisielle språk.
I tilfelle av manglende samsvar mellom dokumenter og opplysninger offentliggjort på registerets offisielle språk og oversettelser som er kunngjort frivillig, kan sistnevnte ikke påberopes overfor tredjeperson. Tredjeperson kan påberope seg oversettelser som er offentliggjort frivillig, med mindre selskapet godtgjør at tredjeperson kjente til den versjonen som er gjenstand for obligatorisk offentliggjøring.»

Foretaksregisterloven § 6-3 gir rett til frivillig å få registrert årsregnskap mv. på ethvert offisielt EØS-språk. Denne retten er begrenset til aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Det henvises i § 6-3 til direktiv 68/151/EØS og direktiv 2003/48/EU.

For børsnoterte selskaper er det egne plikter når det gjelder offentliggjøring av årsrapporten. Årsrapporten skal blant annet omfatte årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen, jf. verdipapirhandelloven § 5-5 annet ledd. Det følger av verdipapirhandelloven § 5-5 første ledd at årsrapporten skal offentliggjøres senest fire måneder etter balansedagen, og at selskapet skal sørge for at årsrapporten forblir offentlig i minst fem år. Dokumentene skal være på norsk, med mindre det er gitt dispensasjon fra regnskapslovens krav til språk, jf. § 3-4 tredje ledd.

EØS-rett

I regnskapsdirektivet følger bestemmelser om offentliggjøring og innsending for årsregnskap mv. av artikkel 30. Denne har en parallell i artikkel 47 i fjerde direktiv og artikkel 38 i syvende direktiv. Artikkel 30 lyder:

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at foretakene offentliggjør, innen et rimelig tidsrom som ikke skal overstige 12 måneder etter balansedagen, det behørig godkjente årsregnskapet og årsberetningen, sammen med uttalelsen avgitt av revisoren eller revisjonsselskapet nevnt i artikkel 34, som fastsatt i den enkelte medlemsstats lovgivning i samsvar med kapittel 2 i direktiv 2009/101/EF.

    Medlemsstatene kan imidlertid unnta foretak fra plikten til å offentliggjøre årsberetningen når en kopi av hele eller deler av årsberetningen enkelt kan fås utlevert på forespørsel til en pris som ikke overstiger de tilknyttede administrative kostnader.

  • 2. Medlemsstatene kan unnta et foretak nevnt i vedlegg II som samordningstiltakene fastsatt i dette direktiv får anvendelse på i henhold til artikkel 1 nr. 1 bokstav b) fra plikten til å offentliggjøre sitt finansregnskap i samsvar med artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF, forutsatt at foretaket gjør finansregnskapet tilgjengelig for offentligheten på hovedkontoret, i følgende tilfeller:

    • a) alle deltakere med ubegrenset ansvar i det berørte foretak er foretak nevnt i vedlegg I som hører inn under lovgivningen til andre medlemsstater enn den medlemsstat hvis lovgivning det berørte foretak hører inn under, og ingen av disse foretakene offentliggjør det berørte foretaks finansregnskap sammen med sitt eget finansregnskap,

    • b) alle deltakere med ubegrenset ansvar i det berørte foretak er foretak som ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, men har en juridisk form som kan sammenlignes med de som er nevnt i direktiv 2009/101/EF.

    Kopier av finansregnskapet skal utleveres på forespørsel. Prisen for en slik kopi må ikke overstige de tilknyttede administrative kostnader.

  • 3. Nr. 1 skal få anvendelse på konsernregnskaper og konsoliderte årsberetninger.

    Når foretaket som utarbeider konsernregnskapet er stiftet som en av foretakstypene oppført i vedlegg II og ikke er pålagt ved nasjonal lovgivning å offentliggjøre dokumentene nevnt i nr. 1 på samme måte som fastsatt i artikkel 3 i direktiv 2009/101/EF, skal det som et minimum gjøre disse dokumentene tilgjengelig for offentligheten på sitt hovedkontor og på forespørsel utlevere en kopi til en pris som ikke overstiger de tilknyttede administrative kostnader.»

Artikkel 30 nr. 1 sier at foretakene skal sende inn det fastsatte årsregnskapet og årsberetningen og den tilhørende revisjonsberetningen til et offentlig regnskapsregister innen 12 måneder etter balansedagen. Etter nr. 1 annet ledd er det en medlemsstatsopsjon som gjør at foretak kan unntas fra plikten til å innsende årsberetningen når en kopi av hele eller deler av årsberetningen kan fås utlevert på forespørsel til en pris som ikke overstiger de administrative kostnadene.

Artikkel 30 nr. 2 inneholder en medlemsstatsopsjon som gir adgang til å unnta ansvarlige selskaper og kommandittselskaper fra plikten til å innsende årsregnskap mv. til offentlig regnskapsregister. Dette unntaket gjelder bare hvis nærmere vilkår er oppfylt. For det første må deltakerne med ubegrenset ansvar i det ansvarlige selskapet eller kommandittselskapet være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som hører inn under lovgivningen i en EØS-stat. For det annet skal det ansvarlige selskapet eller kommandittselskapet ha årsregnskapet mv. tilgjengelig på sitt hovedkontor og utlevere det på forespørsel til en pris som ikke overstiger de administrative kostnadene. Unntaket fra innsendingsplikt gjelder også dersom deltakerne med ubegrenset ansvar er foretak som ikke er hjemmehørende i en EØS-stat, og de har en selskapsform som kan sammenlignes med aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

I artikkel 31 er det medlemstatsopsjoner som gir adgang til å unnta små foretak og mellomstore foretak fra visse plikter til offentliggjøring. Artikkelen lyder:

  • 1. Medlemsstatene kan unnta små foretak fra plikten til å offentliggjøre resultatregnskaper og årsberetninger.

  • 2. Medlemsstatene kan tillate at mellomstore foretak offentliggjør

    • a) sammendrag av balansen som viser bare de poster i vedlegg III og IV som innledes med bokstaver og romertall, med særskilt angivelse i balansen eller i notene til finansregnskapet av

      • i) C I post 3, C II post 1, 2, 3 og 4, C III post 1, 2, 3 og 4, D II post 2, 3 og 6 og D III post 1 og 2 under «eiendeler» og C, post 1, 2, 6, 7 og 9 under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser» i vedlegg III,

      • ii) C I post 3, C II post 1, 2, 3 og 4, C III post 1, 2, 3 og 4, D II post 2, 3 og 6 og D III post 1 og 2, F post 1, 2, 6, 7 og 9 og I post 1, 2, 6, 7 og 9 i vedlegg IV,

      • iii) opplysningene som kreves som angitt i parentes i D II under «eiendeler» og C under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser» i vedlegg III, samlet for alle berørte poster og særskilt for D II post 2 og 3 under «eiendeler» og C post 1, 2, 6, 7 og 9 under «egenkapital, andre reserver og forpliktelser»,

      • iv) opplysningene som kreves som angitt i parentes i D II i vedlegg IV, samlet for alle berørte poster og særskilt for D II post 2 og 3,

    • b) sammendrag av notene til finansregnskapet, uten de opplysninger som kreves i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og j).

Bestemmelsene i dette nummer skal ikke berøre artikkel 30 nr. 1 i den utstrekning nevnte artikkel gjelder resultatregnskapet, årsberetningen og uttalelsen fra revisoren eller revisjonsselskapet.»

Unntaket etter artikkel 31 nr. 1 gjelder plikt til offentliggjøring av resultatregnskap og årsberetning for små foretak. I artikkel 31 nr. 2 er det en medlemsstatsopsjon som gir adgang til å redusere omfanget av de opplysninger som skal offentliggjøres for mellomstore foretak. Dette gjelder offentliggjøring av balanse- og noteopplysninger. Det følger også av nr. 2 siste ledd at reduksjonen i plikt til offentliggjøring ikke berører den plikt det mellomstore foretaket har til å offentligjøre resultatregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. En tilsvarende medlemsstatsopsjon fulgte av artikkel 47 nr. 3 i fjerde direktiv.

Direktivet inneholder også andre unntak fra plikten til offentliggjøring. Et unntak følger av artikkel 37 om offentliggjøring av årsregnskap mv. i datterforetak. Denne artikkelen lyder:

«Med forbehold for bestemmelsene i direktiv 2009/101/EF og 2012/30/EF skal medlemsstatene ikke være pålagt å anvende bestemmelsene i dette direktiv vedrørende innhold, revisjon og offentliggjøring av årsregnskaper og årsberetninger på foretak som hører inn under nasjonal lovgivning og som er datterforetak, dersom følgende vilkår er oppfylt:
  • 1) morforetaket er underlagt en medlemsstats lovgivning,

  • 2) alle aksjeeiere eller deltakere i datterforetaket har, for hvert regnskapsår der unntaket anvendes, erklært at de samtykker til unntaket fra denne forpliktelsen,

  • 3) morforetaket har erklært at det garanterer for de forpliktelser som datterforetaket har inngått,

  • 4) erklæringene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkel er offentliggjort av datterforetaket etter de bestemmelser som er fastsatt i medlemsstatens lovgivning, i samsvar med artikkel 2 i direktiv 2009/101/EF,

  • 5) datterforetaket inngår i konsernregnskapet som er utarbeidet av morforetaket i samsvar med dette direktiv,

  • 6) det er gitt opplysning om unntaket i notene til konsernregnskapet utarbeidet av morforetaket, og

  • 7) konsernregnskapet nevnt i nr. 5 i denne artikkel, den konsoliderte årsberetningen og revisjonsberetningen er offentliggjort for datterforetaket etter bestemmelsene fastsatt i medlemsstatens lovgivning, i samsvar med artikkel 2 i direktiv 2009/101/EF.»

Unntaket i artikkel 37 kan kun gjøres gjeldende dersom nærmere vilkår er oppfylt. Morforetaket skal være hjemmehørende i en EØS-stat, datterforetaket inngår i konsernregnskapet utarbeidet av morforetaket, det er gitt en erklæring fra alle aksjeeiere eller deltakere om at de samtykker til unntaket, og det er gitt en erklæring om at morforetaket garanterer for de forpliktelser som datterforetaket har. Begge de nevnte erklæringene må være innsendt til et offentlig regnskapsregister. I tillegg til disse vilkårene må det gis opplysning i note til konsernregnskapet om unntaket fra offentliggjøring, og konsernregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen må være sendt inn til regnskapsregisteret i den EØS-stat som datterforetaket er hjemmehørende i. Artikkel 37 har en parallell bestemmelse i artikkel 57 i fjerde direktiv.

I artikkel 39 er det unntak fra krav om at morforetaket som utarbeider konsernregnskap, offentliggjør resultatregnskapet til årsregnskapet. Denne lyder:

«Medlemsstatene skal ikke være pålagt å anvende bestemmelsene i dette direktiv om revisjon og offentliggjøring av resultatregnskapet på foretak som hører inn under nasjonal lovgivning og som er morforetak, dersom følgende vilkår er oppfylt:
  • 1) morforetaket utarbeider et konsernregnskap i samsvar med dette direktiv og inngår i dette konsernregnskapet,

  • 2) det er gitt opplysninger om unntaket i notene til morforetakets årsregnskap,

  • 3) det er gitt opplysninger om unntaket i notene til konsernregnskapet utarbeidet av morforetaket, og

  • 4) morforetakets resultat beregnet i samsvar med dette direktiv er ført i morforetakets balanse.»

Unntaket i artikkel 39 kan kun gjøres gjeldende dersom nærmere vilkår er oppfylt. Morforetaket inngår i et konsernregnskap som det utarbeider i samsvar med direktivet, det er gitt opplysninger om unntaket fra offentliggjøring i note til morforetakets årsregnskap og konsernregnskap, og morforetakets resultat er angitt særskilt i balansen til dets årsregnskap. Et tilsvarende unntak som det etter artikkel 39 fulgte av artikkel 58 i fjerde direktiv.

Artikkel 38 gjelder en del tilfeller hvor ansvarlig selskap (ANS) eller kommandittselskap (KS) som er omfattet av direktivet, slipper å oppfylle direktivets krav om bl.a. offentliggjøring. Dette gjelder dersom medlemsstaten pålegger et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er deltaker med ubegrenset ansvar i ANS/KS, å utarbeide årsregnskap mv. for dette, jf. artikkel 38 nr. 1. Det samme gjelder dersom en annen deltaker med ubegrenset ansvar i ANS/KS er underlagt lovgivningen i en EØS-stat, og denne deltakeren utarbeider årsregnskap mv. for ANS/KS eller konsoliderer ANS/KS i sitt konsernregnskap, jf. artikkel 38 nr. 2.

Etter artikkel 32 nr. 1 følger det at i de tilfeller hvor årsregnskapet mv. offentliggjøres i sin helhet, skal det gjengis i den form og med den tekst som forelå da revisjonsberetningen ble avgitt. Dersom årsregnskapet mv. ikke offentliggjøres i sin helhet, jf. artikkel 32 nr. 2, skal det opplyses om at det som offentliggjøres er et sammendrag, og det skal vises til regnskapsregisteret hvor årsregnskapet mv. er innsendt. Dersom disse dokumentene ikke ennå er innsendt, skal det opplyses om dette. I tillegg skal det da gis opplysninger om revisors konklusjon vedrørende årsregnskapet mv., samt revisors presiseringer og uttalelser om øvrige forhold.

Offentliggjøring av regnskap for filial av utenlandske foretak er regulert i ellevte direktiv 89/666/EU.1 Det utenlandske foretakets regnskapsdokumenter skal offentliggjøres i den medlemsstaten hvor filialen er hjemmehørende, jf. artikkel 3. Det er forbud mot å kreve offentliggjøring av filialregnskapet, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav g sammenholdt med artikkel 3. Artikkel 7 til 10 gjelder filialer av foretak hjemmehørende i en tredjestat. Dette er ifølge artikkel 7 filialer opprettet i en medlemsstat av utenlandske foretak som ikke er underlagt en medlemsstats lovgivning (hjemmehørende utenfor EØS/EU), men som har en selskapsform som kan sammenlignes med aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. I de tilfeller hvor det utenlandske foretaket (hjemmehørende utenfor EØS/EU) ikke utarbeider og offentliggjør et årsregnskap mv. i henhold til direktivet eller på lignende måte, kan medlemsstaten kreve offentliggjøring av filialregnskapet, jf. artikkel 9.

Offentliggjøring og innsendingsplikt i Sverige og Danmark

I Sverige er det på samme måte som etter gjeldende regnskapslov i Norge trukket et skille mellom plikt til offentliggjøring og plikt til innsending til sentralt regnskapsregister. I Sverige har alle regnskapspliktige plikt til å offentliggjøre årsregnskap mv. Dette følger av årsredovisningslagen kapittel 8 § 3, jf. bokföringslagen kapittel 6 § 2. De som har offentliggjøringsplikt, har ikke nødvendigvis plikt til å sende inn årsregnskap og konsernregnskap og revisjonsberetning til det sentrale regnskapsregisteret i Bolagsverket.

Aksjeselskaper har både offentliggjøringsplikt og innsendingsplikt. Aksjeselskaper skal sende inn årsregnskap mv. til Bolagsverket senest innen en måned etter at årsregnskap mv. er fastsatt av generalforsamlingen, jf. årsredovisningslagen kapittel 8 § 3 nr. 1. Ansvarlige selskaper (handelsbolag) som har en eller flere juridiske personer som deltakere, skal sende inn årsregnskap mv. til Bolagsverket innen seks måneder etter balansedagen, jf. § 3 nr. 3. Det samme gjelder for stiftelser (med visse unntak), jf. § 3 nr. 4. Ansvarlig selskap eller kommandittselskap som ikke har juridiske personer som deltakere, har ikke innsendingsplikt med mindre Bolagsverket krever det. De vil derimot fortsatt ha plikt til å holde årsregnskap mv. tilgjengelig for de som ønsker innsyn.

Filial av utenlandske foretak kan utarbeide et forenklet regnskap basert på bokföringslagens regler (årsbokslut) hvis filialen er en del av et utenlandsk aksjeselskap eller et utenlandsk selskap tilsvarende et aksjeselskap, og dette selskapet er hjemmehørende i en EU-stat. De nærmere krav som gjelder for det forenklede regnskapet følger av bokföringslagen kapittel 6 § 4. Det er verken offentliggjøringsplikt eller innsendingsplikt for dette forenklede regnskapet. Det vil derimot være plikt for filialen til å sende inn årsregnskap mv. for det utenlandske foretaket som den er en del av.

Hvis filialen er en del av et utenlandsk foretak hjemmehørende i en EU-stat som ikke er et aksjeselskap eller lignende, vil filialen ha plikt til å utarbeide et årsregnskap mv. (ikke kun et forenklet regnskap). Det vil i så fall være plikt for filialen til både å sende inn filialens årsregnskap mv. og det utenlandske foretakets årsregnskap mv. Det samme gjelder hvis filialen er en del av et utenlandsk foretak som ikke er hjemmehørende i en EU-stat.

Det er derimot unntak for innsendingsplikt for årsregnskap mv. for det utenlandske foretaket hvis dette foretaket ikke har regnskapsplikt og innsendingsplikt i hjemstaten. Det må i så fall gis opplysninger om dette skriftlig til Bolagsverket, fortrinnsvis fra det sentrale regnskapsregisteret i det utenlandske foretakets hjemland. Årsregnskap mv. for filialen og det utenlandske foretaket skal sendes inn senest tre måneder etter at det har blitt fastsatt.

Det er adgang etter bokföringslagen kapittel 3 å benytte avvikende regnskapsår med balansedag den siste dagen i hver kalendermåned. For hvert regnskapsår med avvikende balansedag er det en egen innsendingsplikt (egentlig gebyrfrist) som for aksjeselskaper er syv måneder etter balansedagen. For de fleste andre regnskapspliktige med innsendingsplikt er fristen seks måneder etter balansedagen. Det betyr at aksjeselskaper som har balansedag 31. desember x1 vil ha innsendingsfrist 31. juli x2. Det vil være 12 ulike innsendingsfrister hvor innsendingsfrist for den enkelte regnskapspliktige vil være bestemt av selskapsform og balansedag.

I Danmark har de regnskapspliktige innsendingsplikt til Erhvervsstyrelsen, jf. årsregnskabsloven § 138 første ledd. De regnskapspliktige er angitt i årsregnskabsloven § 3 første ledd og § 7. Regnskapspliktige i regnskapsklasse B (små foretak), C (mellomstore foretak) og D (store foretak) skal sende inn årsregnskap mv. til Erhvervsstyrelsen. Statlige aksjeselskaper og børsnoterte foretak skal uansett følge regnskapsreglene til klasse D store foretak. Årsregnskap mv. skal være sendt inn og mottatt av Erhvervsstyrelsen senest fem måneder etter balansedagen. For foretak i regnskapsklasse D er fristen fire måneder etter balansedagen. Årsregnskap mv. skal bestå av de deler som er obligatoriske for hver regnskapsklasse, herunder eventuell revisjonsberetning eller annen erklæring fra revisor. Det er visse unntak fra innsending for foretak som er under konkursbehandling, jf. §§ 140 og 141.

Filial av utenlandsk foretak har plikt til å sende inn årsregnskap mv. for det utenlandske foretaket. Den skal være mottatt av Erhvervsstyrelsen senest fem måneder etter balansedagen, jf. § 143. Det gis ikke dispensasjon fra denne fristen. Filialregnskapet skal ikke sendes inn. Det innsendte årsregnskap mv. skal sendes inn slik det ble utarbeidet og offentliggjort etter reglene i den staten hvor det utenlandske foretaket er hjemmehørende. Hvis det utenlandske foretaket er hjemmehørende i en stat utenfor EU/EØS og ikke har revisjonsplikt etter dette landets lovgivning, kan årsregnskapet sendes inn i ikke-revidert form. Hvis det utenlandske foretaket er et datterforetak, kan filialen på visse vilkår i stedet sende inn morforetakets konsernregnskap til Erhvervsstyrelsen, jf. § 144 første ledd. Det er blant annet et vilkår at morforetaket og datterforetaket er hjemmehørende i en EU/EØS-stat, og at konsernregnskapet hvor datterforetaket inngår i konsolidert form, er utarbeidet i samsvar med direktivet. Under gitte forutsetninger kan dette også gjelde når det utenlandske foretaket ikke er hjemmehørende i en EU/EØS-stat, jf. § 144 annet ledd.

Foretak som ikke har plikt til å utarbeide årsregnskap mv., skal sende inn en unntakserklæring til Erhvervsstyrelsen, jf. § 145. Her skal det fremkomme hvilke unntak som er benyttet, og at vilkårene for unntakene er oppfylt. Det skal sendes en slik unntakserklæring for hvert regnskapsår. Erklæringen skal være mottatt av Erhvervsstyrelsen innen fristen for innsending av årsregnskap mv.

Det er adgang etter årsregnskabsloven § 15 til å ha et regnskapsår som avviker fra kalenderåret. Regnskapsåret er tolv måneder, og det er ingen ytterligere krav om balansedag utover at regnskapsåret skal begynne og slutte på en bestemt dato. Innsendingsfristen vil være fem måneder etter balansedagen. For eksempel vil en regnskapspliktig med balansedag 15. mai x1 ha innsendingsfrist 15. oktober x1, mens en regnskapspliktig med balansedag 23. november x1, vil ha en innsendingsfrist 23. april x2. Det er følgelig ikke et bestemt sett av innsendingsfrister som gjelder for de regnskapspliktige.

7.3 Forsinkelsesgebyr mv.

Gjeldende rett

Regnskapsloven inneholder bestemmelser om forsinkelsesgebyr ved sen eller mangelfull innsending av årsregnskap mv. i § 8-3 som lyder:

«Dersom årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning eller oversendelsesbrev som skal sendes til Regnskapsregisteret, ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter som nevnt etter nærmere regler fastsatt av departementet, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er fristen etter første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Departementet kan i forskrift utsette fristene etter første og annet punktum med inntil en måned, og gi andre regler om forsinkelsesgebyr.
Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv.
Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.»

Første ledd gir Regnskapsregisteret hjemmel for å ilegge den regnskapspliktige et forsinkelsesgebyr ved for sen innsending eller ved mangelfull innsending av årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og/eller oversendelsesbrev. Forsinkelsesgebyrer beregnes fra 1. august etter regnskapsåret for regnskapspliktige som har et regnskapsår som følger kalenderåret. For regnskapspliktige som har et regnskapsår som avsluttes på en dato fra 1. januar til 30. juni, beregnes det forsinkelsesgebyr fra 1. februar påfølgende kalenderår. Fristen som utløser forsinkelsesgebyr, er ikke knyttet til innsendingsfristen, som er definert som en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, men løper fra 1. august selv om årsregnskapet for eksempel skulle være fastsatt 15. mai. Ved elektronisk innsending har fristen for innsending vært utsatt med enmåned. Ordningen med utsatt frist ved elektronisk innsending er nå avviklet, jf. regnskapsforskriften § 8-3-4 annet ledd. For utenlandsk foretak som driver virksomhet i Norge, påløper forsinkelsesgebyr ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene i hjemstaten.

Det følger ikke direkte av regnskapsloven eller tilhørende forskrift noen bestemmelser om Regnskapsregisterets kontroll av innsendt årsregnskap mv. Regnskapsregisteret må imidlertid gjennomføre en kontroll av innsendt årsregnskap mv. for å kunne stadfeste om det hefter mangler ved innsendte dokumenter, jf. § 8-3 første ledd første punktum. For eksempel vil den regnskapspliktige bli ilagt forsinkelsesgebyr dersom årsregnskap mv. ikke er innsendt til og godkjent av Regnskapsregisteret innen fristen for innsending, jf. § 8-3 første ledd om forsinkelsesgebyr. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-15 skal tingretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst i de tilfeller hvor årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Den kontrollen som Regnskapsregisteret utfører kan beskrives som en formalkontroll hvor Regnskapsregisteret kontrollerer at nødvendige dokumenter mv. foreligger ved innsendelse. Regnskapsregisteret har i e-post til utvalget 11. desember 2015 gitt følgende beskrivelse av den kontrollen som det utfører av innsendt årsregnskap mv.:

«Dagens kontroll er en formalkontroll som sjekker at alle dokumentene er vedlagt. Dette skjer på grunnlag av «overskrifter» i dokumentene. Signeringer av dokumentene sjekkes ikke. I noen grad kontrolleres innholdet i den forstand at f. eks konsernforholdet som oppgis, stemmer overens med opplysningene som fremgår av notene. At minstekrav til noter er oppfylt sjekkes ikke. Dette anses per i dag å ligge utenfor Regnskapsregisterets kompetanse. Det kontrolleres at årsregnskapet er vedlagt noter, og at alle noter det er henvist til, finnes i notesettet. (…)»

Departementet har etter § 8-3 første ledd en forskriftshjemmel til å gi regler om forsinkelsesgebyr, og slike regler er gitt i regnskapsforskriften § 8-3-1. Her følger det at størrelsen på forsinkelsesgebyret øker med det antall uker fristen for innsendelse er overskredet. Beregningen er basert på rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Rettsgebyret vedtas årlig i forbindelse med Stortingets budsjettvedtak og er per i dag kroner 1025. For de første åtte ukene gis det ett rettsgebyr pr. uke i forsinkelsesgebyr, dvs. kroner 1025 pr. uke, de neste ti ukene gis det to rettsgebyr pr. uke, dvs. kroner 2050 pr. uke, og de neste åtte ukene gis tre rettsgebyr pr. uke, dvs. kroner 3075 pr. uke. Gebyret ilegges for hele uker regnet fra gebyrfristen. Forsinkelsesgebyret kan ikke beregnes for mer enn 26 uker, jf. § 8-3 første ledd første punktum. Det betyr at maksimalt forsinkelsesgebyr utgjør kroner 53 300.

Annet ledd inneholder bestemmelser om ansvaret for betaling av forsinkelsesgebyr. I utgangspunktet har den regnskapspliktige ansvar for forsinkelsesgebyret, jf. første ledd første punktum, men dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt forsinkelsesgebyr. Dersom det ikke foreligger et styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for forsinkelsesgebyret. Solidaransvaret for forsinkelsesgebyret gjelder imidlertid bare frem til styremedlemmet mv. fratrer. Begrunnelsen er at det kan være urimelig at ansvaret for forsinkelsesgebyret skal fortsette å løpe etter at vedkommende ikke lenger er i en reell posisjon til å kunne påse at innsendingsplikten blir oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.8.5. Regnskapsforskriften § 8-3-2 gir Regnskapsregisteret rett til å innhente opplysninger om de regnskapspliktiges styremedlemmer mv. fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

Etter tredje ledd første punktum kan Regnskapsregisteret helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll, eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. I Ot.prp. nr. 42 (1997 – 98) punkt 12.6.5 er det gitt en omtale av hva som menes med «særlige rimelighetsgrunner»:

«Departementet mener at det bør være en snever adgang til å ettergi forsinkelsesgebyr. På den annen side bør reglene åpne for ettergivelse i tilfeller dette framstår som det klart rimeligste f.eks. på grunn av en særlig vanskelig sosial eller økonomisk situasjon, selv om dette ikke kan anses som forhold utenfor den ansvarliges kontroll.»

Ut fra dette synes det klart at manglende kompetanse e.l. hos den regnskapspliktige ikke kan påberopes som grunn for ettergivelse av forsinkelsesgebyr. På samme måte kan den regnskapspliktige heller ikke legge ansvaret for manglende innsending av årsregnskap på regnskapsfører eller revisor. Det vedtak som Regnskapsregisteret treffer med hensyn til ettergivelse av forsinkelsesgebyr, kan påklages til Statens innkrevingssentral, jf. regnskapsforskriften § 8-3-3.

Etter tredje ledd annet punktum kan Regnskapsregisteret innvilge individuelle fritak fra det nevnte solidaransvaret. Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.8.5 sier følgende om denne bestemmelsen:

«Departementet mener i likhet med utvalget [Evalueringsutvalget] at Regnskapsregisteret bør ha en mulighet til å innvilge individuelle fritak fra styremedlemmenes solidaransvar for forsinkelsesgebyr. Evalueringen har avdekket et behov for slike individuelle fritak der særlige omstendigheter hos den aktuelle solidarskyldner tilsier at vedkommende ikke bør avkreves forsinkelsesgebyr; omstendigheter som ikke tilsier at gebyret som sådan blir ettergitt. Eksempelvis kan det tenkes at vedkommende er i en spesielt vanskelig situasjon på grunn av sykdom, sosiale eller økonomiske forhold. Individuelle fritak skal etter forslaget kunne gjøres i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr (dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det).»

Etter fjerde ledd følger det at ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Denne beslutningen kan derfor ikke påklages. Derimot vil avslag på søknad om ettergivelse av forsinkelsesgebyr kunne påklages til Statens innkrevingssentral, jf. regnskapsforskriften § 8-3-3.

Regnskapsloven § 8-4 om innkreving av forsinkelsesgebyr lyder:

«Krav som nevnt i § 8-3 innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.»

I regnskapsforskriften § 8-3-2 er det fastsatt at Statens innkrevingssentral skal forestå innkreving av forsinkelsesgebyr.

EØS-rett

I artikkel 33 i regnskapsdirektivet følger det bestemmelser om ansvar og forpliktelser når det gjelder utarbeidelse og offentliggjøring av årsregnskap mv. Denne artikkelen lyder:

«Ansvar og forpliktelse med hensyn til utarbeiding og offentliggjøring av finansregnskapet og årsberetningen
  • 1. Medlemsstatene skal sørge for at medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene til et foretak, som handler innenfor rammen av den myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning, har kollektivt ansvar for å sikre at

    • a) årsregnskapet, årsberetningen og, når den framlegges for seg, erklæringen om foretaksstyring, og

    • b) konsernregnskapet, den konsoliderte årsberetningen og, når den framlegges for seg, den konsoliderte erklæringen om foretaksstyring,

    utarbeides og offentliggjøres i samsvar med kravene i dette direktiv og eventuelt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

  • 2. Medlemsstatene skal sørge for at deres lover og forskrifter om ansvar, i det minste overfor foretaket, får anvendelse på medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene ved manglende overholdelse av forpliktelsene nevnt i nr. 1.»

Medlemsstatene har plikt til å sørge for at styret mv. handler innenfor den rammen av myndighet de er tillagt ved nasjonal lovgivning. Det følger også at styremedlemmene mv. har kollektivt ansvar for utarbeidelse og offentliggjøring av årsregnskap mv., jf. artikkel 33 nr. 1. Etter nr. 2 følger det en bestemmelse om ansvar og sanksjoner i de tilfeller hvor det er manglende etterlevelse av de forpliktelser som gjelder utarbeidelse og offentliggjøring av årsregnskap mv. Likelydende bestemmelser som de som følger av artikkel 33, fantes i artikkel 50b og 50c i fjerde direktiv.

Sanksjoner ved brudd på regler om offentlighet følger også av artikkel 7 i direktiv 2009/101/EU. Medlemsstatene skal etter denne artikkelen fastsette passende sanksjoner for brudd på reglene om offentlighet for årsregnskapet mv.

Forsinkelsesgebyr mv. i Sverige og Danmark

Sverige har bestemmelser om forsinkelsesavgift ved for sen eller manglende innsending av årsregnskap mv. i årsredovisningslagen kapittel 8 §§ 5 til 11, som gjelder for aksjeselskaper. Et aksjeselskap som ikke har sendt inn årsregnskap mv. innen syv måneder etter balansedagen, skal betale en forsinkelsesavgift på 5 000 SEK. Hvis det ikke er sendt inn årsregnskap mv. innen to måneder etter at fristen for innsending er passert, skal det betales en ytterligere forsinkelsesavgift på 5 000 SEK. Hvis selskapet ikke har sendt inn årsregnskap mv. innen fire måneder etter at fristen for innsending er passert, skal det betales en tredje forsinkelsesavgift på 10 000 SEK. For allmennaksjeselskaper («publika aktiebolag») er forsinkelsesavgiftene det dobbelte av hva som er angitt over. Hvis årsregnskap mv. for et aksjeselskap ikke er innsendt innen 15 måneder etter balansedagen, er styremedlemmer og daglig leder solidarisk ansvarlig for de forpliktelsene som selskapet har pådratt seg, jf. kapittel 8 § 12. For andre regnskapspliktige med innsendingsplikt kan Bolagsverket bøtelegge for forsinket innsending av årsregnskap mv., jf. § 13.

Ved innsending av årsregnskap mv. gjør Bolagsverket en formalkontroll av det som er innsendt. Det gjøres en kontroll av at årsregnskap mv. er fullstendig, at de som skal signere årsregnskap mv. faktisk har signert, og at oversendelsesbrev («fastställelsesintyg») ligger vedlagt. Selve innsendingen skal skje pr. post. Det er anledning til å sende inn pr. e-post med ettersendelse pr. post. Det følger av kapittel 8 § 3 a at årsregnskap kan sendes inn elektronisk.

Ved manglende eller for sen innsendelse av årsregnskap mv. i Danmark sendes det et brev med et påkrav til foretakets ledelse om å sende inn årsregnskap mv., jf. årsregnskabsloven § 150 første ledd. I påkravbrevet gis en frist på åtte dager for innsendelse av årsregnskap mv., jf. annet ledd. Hvis årsregnskap mv. mottas innen utløpet av denne fristen, vil det ikke bli ilagt forsinkelsesavgift mv. I påkravbrevet anføres en frist på fire uker fra brevets datering, jf. tredje ledd. Hvis årsregnskap mv. ikke er mottatt innen denne fristen, kan Erhvervsstyrelsen anmode skifteretten om å tvangsoppløse foretaket. I de tilfeller dette gjelder et ansvarlig selskap, et kommandittselskap e.l., kan Erhvervsstyrelsen beslutte å slette foretaket fra styrelsens registre.

Hvis Erhvervsstyrelsen mottar årsregnskap mv. etter utløpet av fristen på åtte dager fra påkravbrevets datering, pålegger Erhvervsstyrelsen en forsinkelsesavgift på foretakets øverste ledelse, jf. årsregnskabsloven § 151 første ledd. Avgiften beregnes fra innsendingsfristen, jf. annet ledd. Avgiften utgjør for første påbegynte måned 500 DKK pr. styremedlem mv., i alt 2 000 DKK pr. styremedlem mv. for neste påbegynte måned og i alt 3 000 DKK pr. styremedlem mv. for tredje påbegynte måned. Avgiften kan maksimalt utgjøre 3 000 DKK pr styremedlem mv., jf. årsregnskabsloven § 151 tredje ledd. Styremedlem mv. kan i særlige tilfeller helt eller delvis fritas fra forsinkelsesavgift, jf. årsregnskabsloven § 152. Et forhold som kan gjøre at et styremedlem mv. blir fritatt for hele eller deler av forsinkelsesavgiften, er hvis vedkommende har vært arbeidsufør på grunn av sykdom i perioden opp mot innsendingsfristen.

Et aksjeselskap som har frist til å sende inn årsregnskap til Erhvervsstyrelsen 31. mai x1, vil få beregning av forsinkelsesavgift fra 1. juni x1. Hvis Erhvervsstyrelsen mottar årsregnskapet 29. juni x1, vil avgiften bli 500 DKK pr. styremedlem. Hvis årsregnskap mottas 1. august x1, vil derimot forsinkelsesavgiften blir 2000 DKK pr. styremedlem.

Ved innsending av årsregnskap mv. gjør Erhvervsstyrelsen en formalkontroll av det som er innsendt. Det gjøres også en stikkprøvekontroll av årsregnskaper mv. som er mottatt av ikke-børsnoterte foretak. Denne kontrollen går ut på å vurdere om det foreligger åpenbare overtredelser av bestemmelser i eller i henhold til årsregnskabsloven, bokføringsloven eller andre nærmere angitte lover, jf. årsregnskabsloven § 159. Hvis årsregnskap mv. er utarbeidet etter IFRS, skal Erhvervsstyrelsen ved stikkprøvekontroll undersøke om det er utarbeidet etter disse standardene. For børsnoterte foretak foretas denne kontrollen av Finanstilsynet, jf. § 159a.

7.4 Signering mv.

Gjeldende rett

Det følger av regnskapsloven § 3-5 første ledd at årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives. Der den regnskapspliktige har styre, gjelder plikten til å underskrive «samtlige styremedlemmer». For regnskapspliktige som har daglig leder, skal daglig leder underskrive i tillegg til styre. Dersom den regnskapspliktige verken har styre eller daglig leder, «skal deltakerne eller medlemmene underskrive».

Videre følger det av annet ledd at dersom en som skal underskrive har «innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen».

Endelig følger det av tredje ledd at underskrift på årsberetningen, eventuelt påtegnet forbehold, også anses å «omfatte redegjørelsen for foretaksstyring, opplysninger i redegjørelsen for samfunnsansvar og rapport om betaling til myndigheter mv., jf. § 3-3b, § 3-3c første ledd og § 3-3d, når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen».

Med «underskrives» menes i utgangspunktet en fysisk og skriftlig signatur, dvs. at elektronisk signatur i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig.

I et høringsnotat om e-regelprosjektet datert 30. mars 2001 ble det uttalt om underskriftskravet i regnskapsloven § 3-5:

«Bestemmelsen tolkes i dag slik at den stiller krav om fysisk og skriftlig underskrift. Bakgrunnen for dette er særlig hensynet til å sikre en sikker verifikasjon av underskriverne og markere grunnlaget for ansvar for et helt sentralt dokument for selskapet og regnskapsbrukerne. Det er også vesentlig at man sikrer dokumentets integritet og «ikke-benekting» for underskriverne. I tillegg har kravet om underskrift også en varslingsfunksjon ved at underskriverne gjøres oppmerksom på konsekvensene av deres underskrift. Endelig har kravet om underskrift en symbolfunksjon ved at det underskrevne årsregnskap og årsberetning tradisjonelt har fremstår som spesielt tillitvekkende for andre parter.
Med mange underskrivere er det usikkert om elektroniske løsninger er mulig eller hensiktsmessig. Det vises for øvrig til Justisdepartementets høringsbrev 15.01.2001 side 63 og 64, og drøftelsen av aksjelovenes § 6-29 om skriftlig undertegnet styreprotokoll. Departementet legger her til grunn at «styreprotokollen bør føres på fysisk papir på grunn av tidsbestandighet». Det er videre vist til drøftelsen i høringsnotatet punkt 8.1.2.5.7 der det antas at «Man kan få problemer med å lese et elektronisk dokument etter 10-15 år». Etter regnskapsloven § 2-7 er oppbevaringen av årsregnskap og årsberetning begrenset til 10 år, og en tilsvarende vurdering er nærliggende for dokumentene etter § 3-5.»

Etter ovennevnte høringsbrev har vi fått esignaturloven, som blant annet bestemmer at dersom «det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav», jf. § 6. En kvalifisert elektronisk signatur er i § 3 nr. 3 definert som «en avansert elektronisk signatur som er basert på et kvalifisert sertifikat og fremstilt av et godkjent sikkert signaturfremstillingssystem».

EØS-rett

Regnskapsdirektivet inneholder ingen særskilte krav til signering. Direktivet har imidlertid bestemmelser om ansvar for regnskapsdokumenter i artikkel 33 som er gjengitt i punkt 7.3 ovenfor. Etter denne artikkelen skal medlemsstatene sørge for at «medlemmene av administrasjons-, ledelses- og kontrollorganene (…) har kollektivt ansvar for å sikre (…)» at årsregnskap, årsberetning og øvrige pliktige regnskapsdokumenter utarbeides og offentliggjøres i samsvar med direktivet. Bestemmelsen er også kommentert i punkt 3.6.4.

7.5 Utvalgets vurderinger

Offentlighet

Utvalgets forslag til bestemmelser om offentlighet for årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen, konsernberetningen og revisjonsberetningen er gitt i lovutkastet § 10-1. For å lette fremstilling i lovtekst og omtale har utvalget funnet det hensiktsmessig å bruke fellesbetegnelsen regnskapsdokumenter om disse. Slik utvalget uttrykker seg, omfatter regnskapsdokumenter ikke rapportering av betalinger til myndigheter, jf. gjeldende § 3-3d, ettersom mandatet eksplisitt sier at utvalget ikke skal vurdere denne bestemmelsen. Ordlyden i lovutkastet er således at regnskapsdokumenter er offentlige dokumenter.

Regnskapsplikten er begrunnet i de behov regnskapsbrukerne har for informasjon. For å sikre regnskapsbrukerne tilgang til regnskapsinformasjon er det nødvendig med regler om offentliggjøring. Utvalget har som utgangspunkt at det er en nær sammenheng mellom plikt til å utarbeide regnskapsdokumenter og plikt til å offentliggjøre dem. Siden utvalget har som utgangspunkt at plikten til offentliggjøring bør falle sammen med regnskapsplikten, foreslår utvalget ikke å benytte de medlemsstatsopsjonene i direktivet som unntar fra plikt til offentliggjøring, eller som reduserer omfanget av plikt til offentliggjøring, jf. artikkel 30, 31, 37 og 39. Utvalget foreslår heller ikke å ta inn artikkel 32 nr. 1 som en del av ny lovbestemmelse om offentlighet. Her følger det at regnskapsdokumenter skal offentliggjøres slik det ligger til grunn for revisors konklusjoner i revisjonsberetningen. Dette mener utvalget er en selvfølge som ikke trenger å tas inn i lov. Utvalget ser det heller ikke som relevant å ta inn artikkel 32 nr. 2 i ny bestemmelse om offentliggjøring siden utvalget i delutredning I (NOU 2015: 10 punkt 10.5.3) ikke foreslår å åpne for at regnskapspliktige kan avgi et sammendratt finansregnskap, jf. artikkel 14 i regnskapsdirektivet. Medlemsstatsopsjonene i artikkel 38 som gjelder overføring av ansvar for utarbeidelse og innsending av regnskapsdokumenter i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap til dets deltakere med ubegrenset ansvar, anses upraktiske for norske forhold, og er ikke foreslått benyttet.

Det følger av gjeldende § 8-1 første ledd at enhver har rett til innsyn i regnskapsdokumenter hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Retten til å kreve innsyn hos den regnskapspliktige ble foreslått tatt ut av Evalueringsutvalget (NOU 2003: 23 punkt 18.5.1), men forslaget ble ikke støttet av departementet (Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.8.5). Utvalget mener at retten for regnskapsbrukerne til å kreve innsyn i regnskapsdokumenter hos den regnskapspliktige bør videreføres. Denne retten er viktig i de tilfeller hvor innsendingsplikten ikke er oppfylt på grunn av manglende eller for sen innsending. Den plikten den regnskapspliktige har til å holde regnskapsdokumenter offentlig tilgjengelig, kan ivaretas ved at den regnskapspliktige henviser til en nettside hvor dokumentene er allment tilgjengelig. Utvalget foreslår en justering av ordlyden i bestemmelsen som regulerer innsynsretten i gjeldende § 8-1 første ledd og tredje ledd. I tillegg foreslås det at bestemmelsen i gjeldende § 8-1 tredje ledd som gir den regnskapspliktige adgang til å avvise en begjæring om innsyn i de tilfeller hvor innsendingsretten er oppfylt, flyttes til første ledd i lovutkastet § 10-1.

Det er noe uklart hvor langt bakover i tid det kan kreves innsyn etter gjeldende bestemmelse. Gjelder innsynsretten helt tilbake til det år da foretaket ble stiftet, eller er det en begrensning med hensyn til antall år? Alle regnskapspliktige har plikt til å oppbevare regnskapsdokumentene i minst fem år, jf. bokføringsloven § 13 annet ledd. En naturlig avgrensning i tid vil være det antall år den regnskapspliktige har plikt til å oppbevare regnskapsdokumentene etter bokføringsloven.

Utvalget foreslår å videreføre det materielle innholdet i gjeldende § 8-1 annet ledd som gir unntak fra fritak om offentliggjøring av filialregnskap for filial av utenlandsk foretak. Bakgrunnen for gjeldende bestemmelse er beskrevet i punkt 7.2. Utvalget har som utgangspunkt at alle regnskapspliktige bør offentliggjøre regnskapsdokumenter som de er pliktig til å utarbeide. På bakgrunn av dette foreslår utvalget at den adgangen som finnes i ellevte direktiv til å kreve offentliggjøring av filialregnskap i visse tilfeller, fortsatt bør utnyttes. For å gjøre bestemmelsen lettere tilgjengelig foreslås det en noe endret ordlyd som tydeliggjør de vilkår som må være til stede for at filialregnskapet ikke blir offentlig. Filialregnskapsplikten er ellers nærmere utredet i kapittel 10 i denne utredningen.

Utvalget har i punkt 3.6.5 foreslått at det skal være adgang til å publisere redegjørelse om foretaksstyring og annen forklarende og beskrivende informasjon som separat dokument som det vises til i årsberetningen. For at denne adgangen til separat publisering skal ha mening, må det gis unntak fra innsendingsplikt for disse. Det vises til lovutkastet § 10-2.

Som i gjeldende bestemmelse har lovutkastet en hjemmel til å kunne angi nærmere regler om hvordan offentliggjøring skal skje, og til å kunne fastsette bestemmelser om betaling av gebyr mv. Det foreslås at hjemmelen til å fastsette nærmere regler for innsending overføres fra departementet til Regnskapsregisteret. Selve bestemmelsen flyttes til § 10-2 første ledd for på den måten å samle alle bestemmelser som gjelder innsending i en lovparagraf. De øvrige forskriftshjemler i gjeldende § 8-2 fjerde ledd videreføres ikke. Det foreslås at hjemmelen departementet har til å fastsette bestemmelser om betaling av gebyr ved begjæring om innsyn, videreføres i lovutkastet § 10-1 tredje ledd andre punktum.

Innsendingsplikt til Regnskapsregisteret

Utvalgets forslag til bestemmelse om innsendingsplikt fremgår av lovutkastet § 10-2. Bestemmelsen følger langt på vei strukturen i gjeldende § 8-2 første, annet og femte ledd, med visse endringer i begrepsbruk og henvisninger, samt materielle endringer som det redegjøres for i det følgende.

Etter gjeldende rett er innsendingsfristen senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet mv., dvs. at absolutt siste frist for innsending vil være 31. juli for regnskapspliktige med regnskapsår som følger kalenderåret. Fra 2015 er det plikt til elektronisk innsending til Regnskapsregisteret med unntak av visse regnskapspliktige (indre selskaper og foretak som utarbeider årsregnskap og/eller konsernregnskap etter IFRS). Sett fra regnskapsbrukernes side er det ønskelig at informasjonen er tilgjengelig så tidlig som mulig. Sett fra den regnskapspliktiges side må det være tilstrekkelig tid etter balansedagen til å kunne ferdigstille og fastsette regnskapsdokumentene. Årsregnskap mv. må i all hovedsak være ferdig utarbeidet når selvangivelsen sendes inn til skattemyndighetene. Etter nåværende ordning er selvangivelsesfristen 31. mai. Dette tilsier at innsendingsfristen for et foretak som har kalenderåret som regnskapsår, bør kunne settes før 31. juli. En plikt til tidligere innsending vil kunne få sideeffekter ved at regnskapsdokumentene da må behandles tidligere i de ansvarlige organer. Fristen for avholdelse av generalforsamlingen etter aksjeloven § 5-5 første ledd og allmennaksjeloven § 5-6 første ledd er seks måneder etter balansedagen.

I Sverige er det en frist til å sende inn årsregnskap til Bolagsverket syv måneder etter balansedagen for aksjeselskaper. For ansvarlige selskaper er det en frist til å sende inn regnskapet seks måneder etter balansedagen. I Danmark er det frist til å sende inn årsregnskap til Ervervsstyrelsen fem måneder etter balansedagen. Etter artikkel 30 nr. 1 i regnskapsdirektivet kan innsendelsesfristen forlenges inntil 12 måneder etter balansedagen.

Innsendingsfristen må representere en avveining mellom hensynet til regnskapsbrukernes behov for nyttig og oppdatert informasjon og de regnskapspliktiges behov for tid til å kunne utarbeide, fastsette og sende inn årsregnskap mv. Ved å balansere disse to hensynene har utvalget kommet frem til at en hensiktsmessig frist er seks måneder etter balansedagen. Utvalget vil imidlertid understreke at det i den videre prosess med ny lov bør vurderes om det ikke skal fastsettes en enda tidligere frist enn denne. Den foreslåtte fristen på seks måneder vil gjelde alle regnskapspliktige. Det betyr at det ikke innføres noen differensiering av innsendingsfrist mellom regnskapspliktige slik tilfellet er i Sverige.

Innsendingsfristen foreslås ikke knyttet til tidspunktet for når regnskapsdokumentene er fastsatt. Dette kan ha den ulempen at regnskapsinformasjon i noen tilfeller gjøres tilgjengelig senere enn hva tilfellet er i dag. Utvalget har imidlertid det inntrykk at de regnskapspliktige i praksis venter med innsending til Regnskapsregisteret til gebyrfristen nærmer seg. Dette er et inntrykk som også i noen grad er bekreftet ved henvendelse til Regnskapsregisteret. Forslag til ny bestemmelse vil antakelig innebære at innsending i gjennomsnitt vil skje tidligere enn hva tilfellet er i dag.

Utvalget foreslår videre at gebyrfristen skal falle sammen med innsendingsfristen. Dette synes å være reguleringen i Sverige og Danmark (se omtale i punkt 7.3 over). Etter gjeldende regulering er innsendingsfristen en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, mens gebyrfristen først begynner å løpe syv måneder etter balansedagen. Siden Regnskapsregisteret først sanksjonerer mot den regnskapspliktige syv måneder etter balansedagen, vil i praksis innsendingsfristen bli gebyrfristen selv i de tilfeller hvor regnskapsdokumentene er fastsatt mer enn enmåned før tidspunktet for gebyrfristen.

Sammenholdt med utvalgets forslag om at den regnskapspliktige kan velge balansedag siste dag i årets 12 kalendermåneder (se kapittel 4 om regnskapsåret), vil dette resultere i 12 ulike innsendingsfrister. Dette medfører at alle regnskapspliktige, uavhengig av om de benytter avvikende regnskapsår eller ikke, må forholde seg til den samme innsendingsfristen på seks måneder etter balansedagen. Den forsinkelse som regnskapsbrukerne nå opplever med hensyn til innsending av regnskapsdokumenter for regnskapspliktige med avvikende regnskapsår, blir da den samme som for de som har kalenderår som regnskapsår. Hvis det legges til grunn at større adgang til avvikende regnskapsår faktisk fører til at flere regnskapspliktige benytter seg av denne adgangen, vil flere innleveringsfrister og gebyrfrister også kunne fordele arbeidsbelastningen til Regnskapsregisteret ved at en større del av kontroll-, registerings- og gebyrarbeidet blir fordelt utover i året. En forutsetning for at adgangen til avvikende regnskapsår skal være håndterlig for Regnskapsregisteret er imidlertid at Regnskapsregisteret får vite om den regnskapspliktiges regnskapsår. Dette er utdypet i notat fra Regnskapsregisteret til utvalget 20. oktober 2015 som er gjengitt i denne utredningen punkt 4.7 ovenfor. Utvalget foreslår dette løst ved at den regnskapspliktige har plikt til å sende inn melding til Regnskapsregisteret ved endring av regnskapsåret, jf. omtale i kapittel 4. Det foreslås at meldingen sendes innen utgangen av regnskapsåret før det regnskapsår som ønskes endret. Ved endring av regnskapsåret med virkning for et påbegynt regnskapsår må det sendes søknad til Regnskapsregisteret. Denne søknaden må være innvilget av Regnskapsregisteret innen utgangen av det regnskapsår som søkes endret (se kapittel 4 om regnskapsåret og lovutkastet § 2-4). Det vil følgelig ikke være tilstrekkelig at søknaden er sendt inn til Regnskapsregisteret innen utgangen av regnskapsåret. Regnskapsregisteret har antydet i notat sendt utvalget 2. mars 2016 at en løsning med meldeplikt og søknadsplikt vil være håndterlig (se vedlegg 1 til kapittel 4).

I Ot.prp. nr. 42 (1997 – 98) punkt 12.6.5 ble det lagt vekt på at en gebyrfrist som sammenfaller med innsendingsfristen, skaper utfordringer ved at gebyrfristen da vil variere fra en regnskapspliktig til en annen. Dette argumentet ble gjentatt i Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.8.5 når det gjaldt gebyrfrist for regnskapspliktige med avvikende regnskapsår. Dette synes ikke lenger å være en sentral problemstilling hvis innsendings- og gebyrfrist fastsettes med utgangspunkt i balansedagen, og det innføres en plikt for den regnskapspliktige til å sende melding til Regnskapsregisteret ved endring av regnskapsår.

Regnskapsregisteret har uttalt at det har problemer med å håndtere 12 gebyrfrister i nåværende saksbehandlingssystem (se vedlegg 1 til kapittel 4). Det er i møte med Regnskapsregisteret skissert to mulige alternativer: alternativ a) å tilpasse nåværende saksbehandlingssystem slik at det kan håndtere 12 gebyrfrister eller alternativ b) å utsette ikrafttredelsen av bestemmelsen om gebyrfrister til nytt saksbehandlingssystem er implementert. Et saksbehandlingssystem vil ifølge Regnskapsregisteret tidligst bli implementert i 2021. Regnskapsregisteret ble anmodet av utvalget å gi en vurdering av overnevnte alternativ a) og alternativ b). I notat sendt utvalget 2. mars 2016, som er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1 til kapittel 4, uttaler Regnskapsregisteret at alternativ b) er den beste løsningen, ettersom alternativ a) vil forutsette en ombygging med usikkert resultat av et eksisterende saksbehandlingssystem som uansett skal skiftes ut.

Det følger av uttalelsen fra Regnskapsregisteret at håndtering av 12 gebyrfrister er vanskelig med nåværende saksbehandlingssystem. Videre er det ressurskrevende å oppdatere nåværende saksbehandlingssystem slik at det kan håndterer 12 gebyrfrister. Sammenholdt med det faktum at Brønnøysundregistrene er i en prosess hvor det skal implementeres nytt saksbehandlingssystem innen relativt kort tid, vil det etter utvalgets mening være mest hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av bestemmelsen om gebyrfrister. En overgangsløsning kan være å videreføre to gebyrfrister (en ordinær frist og en for avvikende regnskapsår) til det er implementert et nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene.

Det tilligger ikke utvalget å gi råd om bevilgninger til Regnskapsregisteret. Utvalget vil likevel påpeke at en friere adgang til å velge sitt regnskapsår, jf. forslaget i kapittel 4, er en viktig liberalisering for å gi norsk næringsliv gode rammebetingelser. Utvalget tilrår ikke at denne liberaliseringen utsettes fordi Regnskapsregisteret per i dag ikke er i stand til følge dette opp på beste måte. Samtidig er det viktig at offentlige administrative ordninger har en fornuftig utforming i forhold til den måten næringslivet reguleres på, og det er viktig at de virker effektivt i forhold til andre offentlige hensyn, som skattekontroll og utarbeiding av nasjonal statistikk. Dette tilsier at arbeidet med å sette Regnskapsregisteret i stand til å følge opp ny regulering på en passende måte, får den nødvendige støtte og oppmerksomhet av overordnet myndighet.

Utvalget foreslår i punkt 3.6.5 å gi de regnskapspliktige adgang til å publisere redegjørelse om foretaksstyring og annen forklarende og beskrivende informasjon på foretakets nettside, såfremt det henvises til denne i foretakets årsberetning. Dette følger av medlemsstatsopsjoner i artikkel 20 nr. 2 for redegjørelse om foretaksstyring og artikkel 19a nr. 4 for ikke-finansiell redegjørelse. Hvis de regnskapspliktige velger å publisere disse redegjørelsene på egen nettside og det er gitt en tilstrekkelig henvisning til denne i årsberetningen, vil det ikke være plikt til å sende disse redegjørelsene inn til Regnskapsregisteret. Årsberetningen hvor henvisningen finnes vil derimot fortsatt omfattes av innsendingsplikten. Fritak fra innsendingsplikt for disse redegjørelsene gitt nærmere vilkår følger av lovutkastet § 10-2 annet ledd.

Regnskapsregisterets kontroll mv.

Regnskapsregisteret må foreta en kontroll av innsendt årsregnskap mv. for å kunne vurdere om innsendingsplikten er oppfylt. Under gjeldende rett følger den hjemmelen Regnskapsregisteret har til å utføre en slik kontroll indirekte av bestemmelsen om forsinkelsesgebyr, jf. gjeldende § 8-3 første ledd første punktum. Hjemmelen er ikke klar med hensyn til den rekkevidden og det innholdet denne kontrollen skal ha. Den kontrollen som Regnskapsregisteret utfører, er en formalkontroll hvor det kontrolleres om pliktige regnskapsdokumenter er innsendt. Ifølge Regnskapsregisteret gjøres dette ved en gjennomgang av overskrifter, og det gjennomføres ikke kontroll av om regnskapsdokumentene er signert eller om minstekrav til noter er oppfylt. Regnskapsregisteret kan i liten grad avvise registrering av regnskapsdokumenter som inneholder logiske og/eller formelle feil. Utvalget er imidlertid kjent med at registrering av regnskapsdokumenter har blitt avvist som følge av mangler som utvalget oppfatter å være av innholdsmessig og i noen grad også bagatellmessig karakter (vedlegg 1 til kapittel 7). Regnskapsregisteret har fått anledning til å kommentere de tilfeller av nektet av registering som er tatt inn i vedlegget. Av kommentaren fra Regnskapsregisteret (vedlegg 2 til kapittel 7) følger det at flere av disse representerer relativt vanlige nektinger. Det følger også at Regnskapsregisteret ikke vurderer «hvorvidt en mangel er «liten» eller «stor». Kontrollen bærer derfor i liten grad preg av skjønnsmessig vurdering, utover det som er naturlig ved vurdering av om kopi-/trykkvalitet er god nok for videredistribusjon mv.» Utvalgets syn er at disse tilfellene er eksempler på innholdskontroll som går ut over den formalkontrollen som Regnskapsregisteret skal utføre. Utvalget ønsker også å påpeke at de mangler som har vært påvist og som har dannet grunnlag for nektet registrering, i en del tilfeller synes å være av bagatellmessig karakter.

Generelt vil den kontrollen som Regnskapsregisteret utfører være viktigere i de tilfeller hvor regnskapsdokumenter ikke er revidert av revisor enn i de tilfeller hvor de er det. Utvalget har derfor drøftet om det burde være en differensiering av den kontrollen som Regnskapsregisteret utfører av innsendte regnskapsdokumenter avhengig av om disse er revidert eller ikke. For eksempel kan en tenke seg en løsning hvor Regnskapsregisterets kontroll er mer omfattende i de tilfeller hvor regnskapsdokumenter er gjenstand for frivillig eller pliktig revisjon, og mindre omfattende i de tilfeller hvor regnskapsdokumenter ikke er gjenstand for revisjon. For at differensiering av kontroll skal være hensiktsmessig, måtte revisors plikter utvides til også å gjelde kontrollen av selve innsendingen av regnskapsdokumenter til Regnskapsregisteret. En differensiert kontroll ville også i noen grad utvide de plikter Regnskapsregisteret har til å gjennomføre kontroll i de tilfeller hvor regnskapsdokumenter ikke er revidert. I notat av 2. mars 2016, som er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1 til kapittel 4, uttaler Regnskapsregisteret at en differensiering av kontrollen basert på om årsregnskapet er revidert eller ikke, vil tillegge Regnskapsregisteret et ansvar for innholdet, noe som anses uheldig. Regnskapsregisteret uttaler videre i notatet at en differensiering av kontrollen med innsendte regnskapsdokumenter kan føre til mer manuell kontroll, noe som Regnskapsregisteret anser å være uforenlig med et ønske om forenkling og mer automatiserte kontroller. Utvalget har kommet til at en differensiert kontroll ikke er hensiktsmessig. Dette begrunnes dels i at utvalget ikke ønsker å utvide revisors plikter og ansvar i forhold til selve innsendingen av regnskapsdokumenter, og dels i de forhold som er påpekt av Regnskapsregisteret.

Den kontrollen som Regnskapsregisteret gjør, bør være begrenset til en formalkontroll hvor det kontrolleres at alle pliktige regnskapsdokumenter er innsendt. En utvidet kontroll av innholdet i regnskapsdokumentene er noe som bør ligge hos eventuell revisor og ikke Regnskapsregisteret. Det at Regnskapsregisterets kontroll begrenses til en formalkontroll, er ikke til hinder for at Regnskapsregisteret kan påpeke innholdsmessige mangler ved innsendte regnskapsdokumenter hvis dette oppdages i forbindelse med formalkontrollen. Etter det utvalget har fått opplyst i møte med Regnskapsregisteret, påpekes slike innholdsmessige mangler overfor den regnskapspliktige når de oppdages, uten at dette medfører at dokumentene nektes registrering.

Utvalget ser det som hensiktsmessig å angi en tydeligere hjemmel for den kontrollen som Regnskapsregisteret skal utføre. Dette gjøres ved å ta inn en egen bestemmelse som sier at Regnskapsregisteret skal avvise regnskapsdokumenter dersom det hefter mangler ved dem ved innsendelse. Det foreslås å samle bestemmelser som gjelder Regnskapsregisteret i en egen lovparagraf. Se lovutkastet § 10-3.

Forsinkelsesgebyr mv.

I gjeldende § 8-3 er det gitt bestemmelser om forsinkelsesgebyr. Hensikten med regler om forsinkelsesgebyr er å sørge for at de regnskapspliktige overholder innsendingsplikten. Det synes lite hensiktsmessig å ha regler om innsendingsplikt dersom det ikke foreligger sanksjonsmuligheter ved manglende overholdelse av innsendingsplikten. Samtidig vil det i visse situasjoner være rimelig, helt eller delvis, å ettergi påløpt forsinkelsesgebyr eller frita personer fra solidaransvar for påløpt forsinkelsesgebyr. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre bestemmelsen om forsinkelsesgebyr slik den følger av gjeldende § 8-3. Denne bestemmelsen synes å ivareta det behov Regnskapsregisteret har for å gi sanksjoner ved for sen eller mangelfull innsending av regnskapsdokumenter og de tilfeller hvor det kan være behov for å ettergi påløpt forsinkelsesgebyr eller å frita personer fra solidaransvar når det gjelder påløpt forsinkelsesgebyr. Bestemmelsen synes også å ivareta de føringer som ligger i direktivene når det gjelder ansvar og sanksjoner ved mangelfull oppfyllelse av plikt til offentliggjøring og innsending av regnskapsdokumenter.

Som omtalt tidligere faller ikke gebyrfristen sammen med innsendingsfristen. Dette er uheldig siden regnskapspliktige da kan utsette innsending til Regnskapsregisteret i de tilfeller hvor fastsetting skjer tidligere enn en måned før gebyrfristen uten at dette får konsekvenser for den regnskapspliktige. Det er foreslått at gebyrfristen skal sammenfalle med innsendingsfristen. Ved endring av regnskapsår er det foreslått en meldeplikt for den regnskapspliktige (se kapittel 4 om regnskapsåret).

Forsinkelsesgebyret bestemmes av det antall uker som har gått siden gebyrfristen ble passert og størrelsen på rettsgebyret. Av gjeldende regnskapslov følger det at forsinkelsesgebyret løper over 26 uker. Tidsperioden på 26 uker faller sammen med gjeldende frist for tvangsavvikling ved forsinket og/eller manglende innsendelse av regnskapsdokumenter for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. aksjeloven § 16-15 første ledd nr. 4 og allmennaksjeloven § 16-15 første ledd nr. 5. Etter disse bestemmelsene følger det at tingretten ved kjennelse kan beslutte selskapet oppløst i de tilfeller hvor regnskapsdokumenter ikke er innsendt seks måneder etter fristen for innsendelse, eller Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som regnskapsdokumenter. Hvis tidsperioden som forsinkelsesgebyret løper over, er kortere enn 26 uker, vil dette svekke de insentiver som den regnskapspliktige har til å sende inn regnskapsdokumenter før tidspunkt for tvangsavvikling. På bakgrunn av dette foreslår utvalget å videreføre gjeldende bestemmelse som sier at forsinkelsesgebyret løper over maksimalt 26 uker.

Forsinkelsesgebyrets størrelse er knyttet til størrelsen på rettsgebyr. Rettsgebyret ble med virkning fra 1.1.2016 økt fra kr 860 til kr 1025. Dette medførte at maksimalt forsinkelsesgebyr økte fra kr 44 720 til kr 53 300. Maksimalt forsinkelsesgebyr er høyt sammenlignet med maksimale forsinkelsesgebyrer i Sverige og Danmark. I Sverige er maksimalt forsinkelsesgebyr for aksjeselskap 20 000 SEK og for allmennaksjeselskap 40 000 SEK. I Danmark blir forsinkelsesgebyret fastsatt for det enkelte styremedlem. Maksimalt gebyr er 3000 DKK per styremedlem. Hvis foretaket har for eksempel 10 styremedlemmer, gir dette et maksimalt forsinkelsesgebyr på 30 000 DKK. Forsinkelsesgebyret er ikke basert på et rettsgebyr slik det er i Norge. Rettsgebyret er et grunngebyr for beregning av betaling for visse tjenester i offentlig virksomhet og er ikke nødvendigvis et egnet grunnlag for beregning av forsinkelsesgebyr ved forsinket og/eller mangelfull innsending av regnskapsdokumenter. Utvalget mener at størrelsen på forsinkelsesgebyret er noe uforholdsmessig sett i forhold til Sverige og Danmark og vurdert opp mot innholdet av den lovovertredelsen som blir begått ved manglende overholdelse av innsendingsplikten, men anser ikke at misforholdet er så stort at en vil foreslå en endring.

I Sverige er forsinkelsesgebyret i noen grad differensiert mellom aksjeselskap, allmennaksjeselskap og andre foretak. Et allmennaksjeselskap vil for eksempel bli avkrevd det dobbelte av forsinkelsesgebyret til et aksjeselskap. I notat sendt utvalget 2. mars 2016 uttaler Regnskapsregisteret at et differensiert forsinkelsesgebyr vil medføre «store tekniske utfordringer og manuelle oppfølginger som igjen vil medføre store kostnader og større ressursbehov». Utvalget foreslår ikke å differensiere forsinkelsesgebyret etter selskapsform eller størrelse.

Etter gjeldende lovbestemmelse svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt forsinkelsesgebyr. Hvis den regnskapspliktige ikke har styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for forsinkelsesgebyret. Det følger av regnskapsdirektivet at styret har et kollektivt ansvar for at regnskapsdokumenter utarbeides og offentliggjøres, jf. artikkel 33 nr. 1. Etter artikkel 33 nr. 2 følger det at gjeldende lover og forskrifter om ansvar får anvendelse overfor styret ved manglende overholdelse av plikten til å utarbeide og offentliggjøre regnskapsdokumenter. Solidaransvaret vil derfor i noen grad følge av regnskapsdirektivet. Utvalget forslår å videreføre gjeldende bestemmelse om solidaransvar for forsinkelsesgebyr.

Det foreslås at nærmere regler om forsinkelsesgebyr følger av forskrift. Hjemmelen til å kunne gi regler som utsetter fristen for innsending med inntil en måned foreslås ikke videreført. Utvalgets forslag til bestemmelse om forsinkelsesgebyr mv. følger av lovutkastet § 10-4. Lovbestemmelsen om innkreving av forsinkelsesgebyr i gjeldende § 8-4 foreslås videreført i ny § 10-5.

Signering mv.

Utvalget fremmer ikke forslag om å endre gjeldende § 3-5 som videreføres i lovutkastet § 2-5 annet ledd. Etter utvalgets syn har imidlertid tilgjengeligheten til brukervennlige e-signaturløsninger for bruk i næringslivet endret seg sammenlignet med det som var tilfelle da høringsnotatet om e-regelprosjektet ble utarbeidet i 2001. Kjennskapen til og kunnskapen om elektroniske løsninger som et alternativ er langt større i dag, og utvalget ser få betenkeligheter med å innta en bestemmelse som åpner opp for elektronisk signatur. Bestemmelsen bør utformes slik at elektronisk signatur er en mulighet, men uten at bestemmelsen er knyttet opp mot bestemte tekniske løsninger eller lignende. Det vises til lovutkastet § 2-5 fjerde ledd.

Utover dette vil utvalget påpeke to forhold:

For det første bygger gjeldende formulering på den forutsetning at en regnskapspliktig som har en daglig leder, også alltid har et styre. Dette vil være riktig for mange selskapsformer, men ikke for filialer hvor mange av disse har en daglig leder, men ikke et separat filialstyre (selv om de kan ha det). Etter utvalgets syn bør det ikke kreves at styret i hovedforetaket underskriver filialregnskapet. Har ikke filialen særskilt styre, bør filialens daglige leder kunne undertegne.

For det andre tolkes gjeldende bestemmelse slik at kravet om undertegning av samtlige styremedlemmer gjelder absolutt. Dette kan skape problemer for enkelte regnskapspliktige dersom et styremedlem for eksempel blir alvorlig syk eller fratrer rett før regnskapet skal avlegges. Det kan også tenkes tilfeller hvor det er konflikter i styret, og ett medlem som et ledd i konflikten nekter å undertegne regnskapet. Selv om utgangspunktet selvsagt må være at samtlige medlemmer skal undertegne, er det utvalgets syn at kravet til undertegning ikke skal tolkes så strengt som etter gjeldende lov. Dersom det er umulig eller sterkt urimelig å kreve at samtlige styremedlemmer skal undertegne, må lovens krav anses oppfylt selv om ett medlem ikke undertegner. Utvalget mener ikke med dette å gjøre noe unntak fra reglene om når styret er beslutningsdyktig mv.

For øvrig er gjeldende § 3-5 tredje ledd flyttet til kapittel 9.

Vedlegg 1 til kapittel 7: Eksempler på nektet registrering av regnskapsdokumenter

Eksempel 1

Nektet årsregnskap for regnskapsåret 2014

Årsregnskapet tilfredsstiller ikke kravene i regnskapsloven § 8-2, jf. § 3-2. Nytt komplett årsregnskap må sendes samlet.

Du må rette følgende før ny innsending:

Det innsendte årsregnskapet har for kort regnskapsperiode. Årsregnskapet skal følge kalenderåret, jf. regnskapsloven § 1-7.

Eksempel 2

Nektet årsregnskap for regnskapsåret 2014

Årsregnskapet tilfredsstiller ikke kravene i regnskapsloven § 8-2, jf. § 3-2. Nytt komplett årsregnskap må sendes inn samlet.

Du må rette følgende før ny innsending:

I vedleggsskjemaet til selskapsregnskapet er det henvist til note 3. Denne er ikke vedlagt.

Eksempel 3

Nektet årsregnskap for regnskapsåret 2014

Årsregnskapet tilfredsstiller ikke kravene i regnskapsloven § 8-2, jf. § 3-2. Nytt komplett årsregnskap må sendes inn samlet.

Du må rette følgende før ny innsending:

I vedleggsskjemaet til selskapsregnskapet er det henvist til note 4. Denne er ikke vedlagt.

Eksempel 4

Nektet årsregnskap for regnskapsåret 2013

Årsregnskapet tilfredsstiller ikke kravene i regnskapsloven § 8-2, jf. § 3-2. Nytt komplett årsregnskap må sendes inn samlet.

Dere må rette følgende før ny innsending:

Det skal være samsvar mellom oppgitte opplysninger i hovedskjemaet og i årsregnskapet. Av årsregnskapet framgår det at enheten har investering i datterselskap og er derfor per definisjon morselskap. Før ny innsending må det i hovedskjema krysses av for ja i feltet «Morselskap i konsern».

Vedlegg 2 til kapittel 7: Regnskapsregisterets kommentar til eksempler på nektet registrering av regnskapsdokumenter

Regnskapslovutvalget ba om å få en kommentar fra Regnskapsregisteret på de fire eksemplene på nektet registrering i vedlegg 1. Regnskapslovutvalget mottok e-post fra Regnskapsregisteret 17. juni 2016. Denne lyder:

«(…)
Her [eksempel 1] må det ha oppstått en misforståelse. Årsregnskapet for 2014 ble nektet på grunn av for kort periode (01.02.2014 – 31.12.2014). Dette forholdet ble rettet ved ny innsendelse. (Første gangs innsendelse av 2013 regnskapet ble godkjent.)
De øvrige sakene er relativt vanlige nektinger. Regnskapsregisteret nekter årsregnskapet dersom det er henvist til en note i resultat eller balanse og denne ikke finnes i notesettet som er innsendt.
Vi nekter også årsregnskapet hvis det ikke er samsvar mellom konsernforholdet som oppgis i hovedskjema (Regnskapsregisterets skjema i Altinn) og det som fremgår av årsregnskapet. Dette gjelder kun i de tilfeller det er oppgitt en eierandel i prosent eller brøk, samt i de tilfeller der det ikke fremgår av balansen at det finnes investeringer, og det er oppgitt at enheten er mor i konsern.
På generelt grunnlag vil vi presisere at det ikke vurderes hvorvidt en mangel er «liten» eller «stor». Kontrollen bærer derfor i liten grad preg av skjønnsmessig vurdering, utover det som er naturlig ved vurdering av om kopi-/trykkvalitet er god nok for videredistribuering mv. Vi viser for øvrig til vår beskrivelse av saksbehandlingen i brev av 15.5.2015.»

Fotnoter

1.

Dette direktivet ble siste gang oppdatert i 2012 og synes ikke å være oppdatert etter dette tidspunkt. Direktivet henviser til tidligere fjerde og syvende direktiv. Utvalget har valgt å tolke disse henvisningene som en henvisning til nytt regnskapsdirektiv 2013/34/EU.

Til forsiden