41 Oppsigelse av kontrakt i særlige tilfeller

41.1 Innledning

§ 28-3 fastsetter at oppdragsgiveren kan si opp en kontrakt i nærmere angitte tilfeller. Dette gjelder for det første når det er foretatt vesentlige endringer i kontrakten som krever at oppdragsgiveren gjennomfører en ny konkurranse. Oppdragsgiveren kan videre si opp kontrakten dersom han finner ut at leverandøren på tidspunktet for tildeling av kontrakt var i en slik situasjon at han skulle ha vært avvist. For det tredje gjelder det der EFTA-domstolen har slått fast at oppdragsgiveren har begått et brudd på EØS-avtalen som innebærer at oppdragsgiveren ikke skulle ha inngått kontrakten md den valgte leverandøren.

Bestemmelsen slår kun fast at oppdragsgiveren kan si opp kontrakten. Konsekvensene av at kontrakten blir sagt opp reguleres ikke i anskaffelsesregelverket, men i den alminnelige avtaleretten. Oppdragsgiveren kan velge å ta inn klausuler i kontrakten som regulerer oppsigelse i de angitte tilfellene, herunder konsekvensene av en oppsigelse. Oppdragsgiveren må opplyse om slike klausuler i konkurransegrunnlaget.573

41.2 Oppsigelse som følge av vesentlige endringer i kontrakten

Etter § 28-3 bokstav a kan oppdragsgiveren si opp en kontrakt dersom det er foretatt vesentlige endringer i kontrakten som krever at oppdragsgiveren gjennomfører en ny konkurranse, jf. § 28-2. Bestemmelsen i § 28-2 angir at en endring ikke er tillatt dersom innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige avtalen.574

I henhold til § 28-2 er det enkelte endringer som alltid skal anses som vesentlige. Dette gjelder følgende endringer:

• innføring av nye betingelser som, dersom de hadde vært en del av den opprinnelige konkurransen, ville ha ført til at
• andre leverandører potensielt kunne ha deltatt i konkurransen, eller
• at oppdragsgiveren kunne tildelt kontrakten til en annen leverandør
• kontraktens økonomiske balanse endres til fordel for leverandøren
• kontraktens omfang utvides betydelig
• leverandørskifte i andre tilfeller enn de som er angitt i § 28-1 først ledd bokstav e.

For endringer utover dette må det foretas en konkret helhetsvurdering av avtaleforholdet slik det fremstår før og etter den aktuelle endringen. Det avgjørende er om innholdet i den endrede kontrakten er vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten, og om det derfor i realiteten er inngått en ny anskaffelse som skulle vært kunngjort i henhold til forskriften. Det er skrevet mer utfyllende om vesentlige endringer etter § 28-2 i punkt 40.3.

41.3 Oppsigelse dersom leverandøren er rettskraftig dømt eller har vedtatt forelegg for straffbare forhold

Etter § 28-3 bokstav b kan oppdragsgiveren si opp en kontrakt dersom leverandøren på tidspunktet for oppdragsgiverens valg av leverandør var i en situasjon som nevnt i § 24-2 annet ledd. Dette gjelder situasjoner der en leverandør er rettskraftig dømt eller har vedtatt et forelegg for følgende straffbare forhold:

• deltakelse i en kriminell organisasjon
• korrupsjon
• bedrageri
• terrorhandlinger eller straffbare handling med forbindelse til terroraktivitet
• hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme
• barnearbeid og andre former for menneskehandel

Avvisningsgrunnene i § 24-2 annet ledd er nærmere omtalt i punkt 36.3.6. Bakgrunnen for regelen er at det er viktig at det offentlige ikke handler med leverandører som befinner seg i situasjoner som bestemmelsen beskriver.

Leverandøren skal gis en mulighet til å dokumentere at han har gjennomført tiltak som viser at han har ryddet opp etter seg (såkalte "self-cleaning"-tiltak) og likevel har den nødvendige integritet som kontraktspart. Det vises til veiledningen om "self-cleaning"-tiltak i punkt 36.7.

41.4 Oppsigelse som følge av at EFTA-domstolen har slått fast brudd på EØS-avtalen

Etter § 28-3 bokstav c kan oppdragsgiveren si opp en kontrakt dersom EFTA-domstolen har slått fast at oppdragsgiveren har begått et brudd på EØS-avtalen som innebærer at han ikke skulle ha inngått kontrakt med den valgte leverandøren.

Forutsetningen for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at oppdragsgiveren har foretatt en anskaffelse med verdi over EØS-terskelverdiene. Forskriften del III inneholder en rekke forskjellige prosessuelle regler som gjennomfører EUs anskaffelsesdirektiv575 i norsk rett. Siden direktivet er innlemmet i EØS-avtalen gjennom Joint Committee Decision (JCD) no. 97/2016 kan EFTA-domstolen statuere brudd på EØS-avtalen ved overtredelse av en eller flere av disse reglene.

For at EFTA-domstolen skal kunne statuere brudd på EØS-reglene må det først ha funnet sted en rettslig prosess. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har ved mistanke om brudd på EØS-retten muligheten til å ta opp saker, enten på eget initiativ eller på grunnlag av klager. Dersom ESA etter å ha foretatt undersøkelser mistenker brudd på EØS-retten kan de sette i gang den såkalte traktatbruddsprosedyren. Det første formelle skrittet i denne prosedyren er at ESA sender et såkalt åpningsbrev til norske myndigheter. Dersom saken ikke løses på dette stadiet er neste trinn at ESA utsteder en grunngitt uttalelse. Dersom man ikke finner en løsning etter dette kan ESA etter ODA-avtalens artikkel 31576 anlegge traktatbruddssak for EFTA-domstolen.

Dersom EFTA-domstolen i en traktatbruddssak kommer med en fellende dom vil dette si at det foreligger brudd på EØS-retten.