43 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester

43.1 Innledning

Det er gitt egne regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester i kapittel 30 i forskriften del IV. Disse reglene gjelder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner ekskl. mva.577 Hvordan slike anskaffelser skal gjennomføres er omtalt nedenfor i punkt 43.4.

Ved anskaffelser under EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner er oppdragsgiveren kun forpliktet til å følge reglene i anskaffelsesloven og forskriften del I. Gjennomføringen av slike anskaffelser er kort omtalt i punkt 43.3.

Difi har utarbeidet en egen veileder til anskaffelser av helse- og sosialtjenester som finnes på anskaffelser.no. Veilederen gir en nærmere innføring i hvordan anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan gjennomføres.

Departementet vil komme tilbake med ytterligere veiledning til reglene om anskaffelser av helse- og sosialtjenester, herunder reglene om tjenester til enkeltbrukere578 og unntaket for tjenester som innebærer utøvelse av offentlig myndighet579.

43.2 Reservasjonsadgang for ideelle leverandører

I den tidligere forskriften om offentlige anskaffelser var det et eget unntak for anskaffelser av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner.580 Etter dette unntaket var ikke oppdragsgiveren forpliktet til følge reglene i forskriften del II og del III for denne type anskaffelser. Oppdragsgiveren kunne derfor velge å reservere konkurransen for bare ideelle organisasjoner.

I den nye forskriften er dette unntaket fjernet. Dette skyldes at det nye EU-direktivet om offentlige anskaffelser581 innførte egne regler for anskaffelser av sosiale og andre spesifikke tjenesteytelser, herunder helse- og sosialtjenester. Det er gitt nærmere informasjon om disse endringene i forarbeidene til den nye anskaffelsesloven.582

På bakgrunn av innstillingen fra næringskomiteen på Stortinget583 om den nye anskaffelsesloven innhentet regjeringen en utredning fra advokat Karin Fløistad om handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester584. Utredningen viser at det kan finnes et handlingsrom for å reservere helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører også etter gjennomføringen av det ny anskaffelsesdirektivet. Departementet vil på bakgrunn av utredningen utarbeide egen veiledning om denne reservasjonsadgangen. Veiledningen vil bli lagt ut på departementets nettsider så fort den er klar.

43.3 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester under EØS-terskelverdien

Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester med en verdi på mellom 100.000 kroner ekskl. mva. og EØS-terskelverdien på 6,95 millioner ekskl. mva., får kun anskaffelsesloven og forskriften del I anvendelse. Dette innebærer at oppdragsgiveren står fritt til selv å velge hvilke leverandører han ønsker å invitere til å levere tilbud. Oppdragsgiveren kan for eksempel velge å bare invitere ideelle leverandører til å delta i konkurransen.

Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å kunngjøre anskaffelsen på Doffin, men han kan velge å bruke en frivillig kunngjøring585 på Doffin til å publisere konkurransen.

Det er ikke gitt detaljerte regler for gjennomføringen av konkurransen. Dette innebærer at oppdragsgiveren har et stort handlingsrom for hvordan anskaffelsen kan gjennomføres. De grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet legger imidlertid føringer for hvordan konkurransen skal gjennomføres. Hvilke krav som kan utledes av de grunnleggende prinsippene er nærmere beskrevet i kapittel 7.

Hvilke krav som gjelder for del I-anskaffelser er beskrevet nærmere i kapittel 8 og 9. Prinsippet om forholdsmessighet tilsier at jo høyere verdi anskaffelsen har, jo høyere krav må det stilles til gjennomføringen av konkurransen.

43.4 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdien

43.4.1 Innledning

Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdien på 6,95 millioner kroner ekskl. mva. skal oppdragsgiveren følge reglene i kapittel 30 i forskriften del IV. I tillegg får bestemmelsene i loven og forskriften del I anvendelse. Hvilke tjenester som regnes som helse- og sosialtjenester fremgår av forskriften vedlegg 3586.

Bakgrunnen for at det er gitt egne regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester er at disse tjenestene kjennetegnes ved at de er tjenester som ofte ytes til sårbare brukere og pasienter. De har ofte komplekse lidelser eller sykdommer som rusproblemer, psykiske problemer, funksjonsnedsettelser mv. Dette medfører at det ofte er særlig krevende å foreta anskaffelser av slike tjenester. Det er derfor behov for mer fleksible regler for disse typene anskaffelser slik at de kan tilpasses brukerens behov og utfordringer.

43.4.2 Hvordan skal konkurransen gjennomføres?

Hvordan konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester skal gjennomføres er regulert i § 30-1. Bestemmelsen gir oppdragsgiveren et stort handlingsrom til å organisere konkurransen på den måten han selv mener er mest hensiktsmessig. Oppdragsgiveren kan velge å utforme egne prosedyrer, bruke anskaffelsesprosedyrene i forskriften del II eller del III eller tilpasse anskaffelsesprosedyrene i del II eller del III etter særtrekkene til tjenestene som skal anskaffes. Prosedyren skal uansett utformes i tråd med de grunnleggende prinsippene, jf. loven § 4.

Oppdragsgiveren skal beskrive hvordan konkurransen skal gjennomføres i anskaffelsesdokumentene. Det følger av det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet at oppdragsgiveren må beskrive den tjenesten som skal anskaffes i tilstrekkelig grad til at potensielle leverandører kan vurdere om det er relevant å delta i konkurransen og utforme tilbud. Når det ikke er gitt detaljerte prosedyreregler er det særlig viktig at oppdragsgiveren gir en god beskrivelse av konkurransens forløp i anskaffelsesdokumentene.

Oppdragsgiveren er videre pålagt å opplyse om hvilke forhold han vil vektlegge ved valg av leverandører til å delta i konkurransen og ved valg av tilbud. Dette innebærer at oppdragsgiveren må angi eventuelle kvalifikasjonskrav, utvelgelseskriterier og tildelingskriterier i anskaffelsesdokumentene. Det er videre understreket i bestemmelsen at oppdragsgiveren skal behandle leverandørene likt i gjennomføringen av konkurransen. Dette gjelder alle sider av konkurransen.

43.4.3 Særtrekkene ved helse- og sosialtjenester

Oppdragsgiveren kan ta i betraktning særtrekkene ved de aktuelle tjenestene ved gjennomføringen av anskaffelsen587. Det gjelder ved alle sider ved anskaffelsen. Oppdragsgiveren kan blant annet ta hensyn til særtrekkene ved fastsettelsen av kravene til ytelsen, kontraktsvilkårene, kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene. Oppdragsgiveren kan også ta hensyn til særtrekkene ved utformingen av selve konkurransen.

Hvilke særtrekk oppdragsgiver kan ta i betraktning ved den enkelte anskaffelse avhenger av den konkrete tjenesten som skal anskaffes. Det er listet opp en rekke særtrekk i § 30-1 tredje ledd som oppdragsgiveren kan ta i betraktning der disse er relevante. Denne listen er ikke uttømmende.

Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at brukeren får best mulige tjenester innenfor oppdragsgiverens budsjettrammer. Oppdragsgiveren kan eksempelvis ta hensyn til brukerens behov. Dette omfatter brukerens behov for kontinuitet, tilgjengelighet, et helhetlig tjenestetilbud og brukermedvirkning. Nedenfor er det angitt noen eksempler på hvordan brukernes behov kan ivaretas ved offentlige anskaffelser.

Oppdragsgiveren kan også vektlegge sine egne behov, for eksempel behov for kompetanse og erfaring, mangfold, kontinuitet og innovasjon.

I fortalen588 til anskaffelsesdirektivet fremgår det at prosedyrereglene skal åpne for at oppdragsgiverne skal kunne bruke tildelingskriterier som er særlig tilpasset personlige tjenester, som kriterier angitt i "A Voluntary European Quality Framework for Social Services". Dette er et frivillig rammeverk som er ment å utvikle en felles forståelse av kvaliteten i sosiale tjenester innenfor EU ved å identifisere kvalitetsprinsipper som disse tjenestene bør oppfylle. For hvert prinsipp er det identifisert operasjonelle kriterier som kan være til hjelp for evalueringen av kvaliteten på helse- og sosiale tjenester. Disse kriteriene er omtalt nærmere i NOU 2014:4 punkt 27.4.4.

43.4.4 Krav om kunngjøring

43.4.4.1 Kunngjøring av konkurransen

Oppdragsgiveren skal kunngjøre konkurransen på Doffin enten ved en hjelp av alminnelig kunngjøring av konkurransen eller ved en forhåndskunngjøring, jf. § 30-5.

En forhåndskunngjøring er en veiledende kunngjøring som brukes til å kunngjøre konkurransen. Interesserte leverandører må da melde sin interesse for anskaffelsen til oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren behøver kun å invitere de leverandørene som har meldt sin interesse til å delta i konkurransen eller levere tilbud.

Ved begge typer kunngjøringer kreves det at oppdragsgiveren gir en beskrivelse av hva som skal anskaffes og setter en frist for mottak av forespørsler om å delta i konkurransen, å melde sin interesse eller mottak av tilbud. Ved forhåndskunngjøringer skal oppdragsgiveren også angi at kontraktene vil bli inngått uten annen kunngjøring av konkurransen og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse.

Oppdragsgiveren behøver ikke kunngjøre anskaffelsen, dersom vilkårene i §§ 13-3 eller 13-4 er oppfylt. Dersom vilkårene i § 13-3 er oppfylt kan oppdragsgiveren gjennomføre en konkurranse uten kunngjøring. Dersom vilkårene i § 13-4 er oppfylt kan oppdragsgiveren gjennomføre en direkte anskaffelse uten konkurranse.

43.4.4.2 Kunngjøring av kontraktsinngåelse

Oppdragsgiveren skal kunngjøre inngåelsen av kontrakten, jf. § 30-7. Kunngjøringen skal publiseres på Doffin snarest mulig og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått. Det er ikke nødvendig å kunngjøre inngåelse av kontrakter som inngås under en rammeavtale.

43.4.4.3 Intensjonskunngjøring

Oppdragsgiveren har mulighet til å publisere en intensjonskunngjøring, dersom han mener han har hjemmel til å inngå en kontrakt uten å kunngjøre konkurransen, jf. § 30-5. Intensjonskunngjøringen skal publiseres på Doffin.

43.4.5 Kommunikasjon

Det følger av § 30-1 sjette ledd at reglene i forskriften kapittel 22 også gjelder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Det vises derfor til veiledningen om disse reglene i kapittel 33.

43.4.6 Meddelelses- og begrunnelsesplikt

Oppdragsgiveren skal gi berørte leverandører en meddelelse om valget av leverandør før kontrakten inngås. Berørte leverandører omfatter alle leverandører som har levert en forespørsel om å delta i konkurransen og ikke har fått beskjed om at forespørselen er avvist eller forkastet, og alle leverandører som har gitt tilbud i konkurransen.

Meddelelsen til de berørte leverandørene skal inneholde en begrunnelse for valget og angi en karensperiode. Karensperioden er tidsrommet mellom meddelelsen om valget av leverandør og det tidspunktet oppdragsgiveren tidligst kan inngå kontrakten.

Oppdragsgiveren fastsetter selv hvor lang karensperioden skal være, men den skal minst være 10 dager regnet fra dagen etter meddelelsen om valg av leverandør er sendt. Dersom oppdragsgiveren ikke har brukt elektronisk kommunikasjon ved utsendelsen av meddelelsen skal karensperioden være på minst 15 dager. Kravet om karensperiode gjelder ikke når den valgte leverandøren er den eneste berørte leverandøren eller når oppdragsgiveren ikke har plikt til å kunngjøre konkurransen.

Meddelelsen om valget av leverandør skal inneholde navnet på den valgte leverandøren og en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i henhold til tildelingskriteriene.

Det følger av prinsippet om etterprøvbarhet at oppdragsgiveren også må begrunne eventuelle andre avgjørelser som foretas i løpet av gjennomføringen av konkurransen. Dette vil omfatte for eksempel eventuelle avvisninger, forkastelser, avlysninger m.m.

Oppdragsgiveren kan unnta visse opplysninger fra begrunnelsen, dersom offentliggjøring av disse vil hindre håndhevelse av regler eller på annen måte være i strid med offentlige interesser, skade bestemte offentlige eller private virksomheters legitime interesser eller skade konkurransen mellom leverandørene.

Det er gitt nærmere informasjon om meddelelses- og begrunnelsesplikten i punkt 37.1.

43.4.7 Dokumentasjon av anskaffelsen

Etter § 7-1 skal oppdragsgiveren oppbevare dokumentasjon som er tilstrekkelig til å begrunne viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år fra tidspunktet for inngåelse av kontrakten. Oppdragsgiveren er også forpliktet til å oppbevare kontrakten gjennom hele kontraktsperioden.

Det er gitt nærmere omtale av dokumentasjonsplikten i punkt 8.2.

Det følger videre av § 30-1 sjuende ledd, jf. § 10-5, at oppdragsgiveren skal føre protokoll for gjennomføringen av anskaffelsen. Protokollen skal inneholde alle vesentlige forhold for gjennomføringen av anskaffelsen. Hvilke opplysninger dette omfatter er angitt i § 10-5 annet ledd. Opplysningene skal kun angis dersom de er relevante for konkurransen.

Det er gitt nærmere omtale av protokollplikten i punkt 37.5.2.

43.5 Brukervalg

43.5.1 Innledning

Oppdragsgiveren kan gi brukeren mulighet til selv å velge hvilken leverandør som skal levere tjenester til ham. Brukervalg kan skje på en av to måter. Oppdragsgiveren kan for det første gjennomføre en egen konkurranse for å anskaffe et tilbud til leverandøren og bruke brukervalg som eneste tildelingskriterium. For det andre kan han inngå en rammeavtale med flere leverandører og bruke brukervalg som eneste tildelingskriterium ved avrop på rammeavtalen.

Bakgrunnen for reglene om brukervalg er at det ofte er vanskelig for oppdragsgiveren å beskrive hva som er kvalitet for en spesifikk bruker eller pasient. Oppdragsgiveren kan beskrive hvilken kompetanse leverandørens bemanning skal ha og hvilke tjenester de skal utføre. Men viktige kvalitative faktorer som empati, mellommenneskelighet, godhet og lignende faktorer er det ofte ikke mulig å ta hensyn til i en vanlig anskaffelsesprosedyre. Dette er det subjektive vurderinger som brukeren eller pasienten selv må gjøre.

43.5.2 Brukervalg som tildelingskriterium

Tildeling av kontrakter kan skje ved at brukeren selv får anledning til å velge hvilken leverandør han ønsker seg, jf. § 30-1 fjerde ledd. Dette innebærer ikke at brukeren kan velge fritt blant alle aktuelle leverandører i markedet. Brukeren må velge mellom de leverandørene som oppdragsgiveren har valgt ut gjennom en konkurranse i henhold til anskaffelsesreglene, inkludert kravene i forskriften del IV.

Oppdragsgiveren må blant annet kontrollere at leverandørene oppfyller nødvendige kvalifikasjonskrav, at det ikke foreligger grunner for avvisning og at leverandørens tilbud til brukeren oppfyller relevante kvalitetskrav.

For at anskaffelsen ikke skal komme i strid med likebehandlingsprinsippet er det videre nødvendig at brukerens valg er det eneste kriteriet for valget av leverandør. Oppdragsgiveren kan ikke bruke andre tildelingskriterier som for eksempel pris, kvalitet, kompetanse eller lignende. Slike momenter må være fastlagt på forhånd. Dette innebærer at oppdragsgiveren må fastsette alle krav til kvalitet på tilbudet, kompetanse hos leverandørens personell, bemanningsgrad mv. i anskaffelsesdokumentene. Oppdragsgiveren må også angi hvilken pris som skal gjelde for oppdraget.

Brukerens valg er ikke underlagt noen begrensninger utover at han må velge mellom de leverandørene som er kvalifisert og valgt ut av oppdragsgiveren. Hvilke faktorer brukeren ønsker å vektlegge må ikke oppgis på forhånd. Brukeren må videre ikke begrunne sitt valg på noen måte. Brukerens valg kan heller ikke overprøves.

43.5.3 Brukervalg som avropsmekanisme

Det er også mulig å bruke brukervalg som tildelingskriterium ved avrop på rammeavtaler. For at brukernes valg skal være en reell valgmulighet så kan ikke brukervalg kombineres med andre avropskriterier som pris, kvalitet, kompetanse eller andre kriterier. En slik løsning forutsetter at alle vilkår er fastlagt i forkant av inngåelsen av rammeavtalene, jf. omtalen av brukervalg som tildelingskriterium ovenfor.

43.6 Kontraktslengde

Oppdragsgiveren har i utgangspunktet et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn ved fastsettelsen av kontraktens varighet. Hvilken varighet som kan aksepteres, vil bero på en konkret helhetsvurdering av hvilken kontraktslengde som vil gi en mest optimal anskaffelse.

Hvilken kontraktslengde som er akseptabel, vil derfor variere betydelig, avhengig av hvilken type ytelse det gjelder. Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan oppdragsgiveren for eksempel inngå langvarige kontrakter dersom dette er nødvendig på grunn av brukernes behov, kontraktens formål, investeringskostnader eller andre relevante behov, jf. § 30-5 femte ledd.

Mange brukere kan ha et særlig behov for kontinuitet i ytelsene. Dette gjelder for eksempel ved anskaffelser av sykehjemsplasser, hjemmetjenester til brukere med omfattende og sammensatte behov, plasser i barnevernsinstitusjoner, fosterhjemstjenester og annen langvarig og kontinuerlig oppfølging av pasienter/brukere med behov for trygghet og stabilitet. Men lang kontraktsvarighet er ikke like relevant for alle helse- og sosialtjenester, for eksempel der pasientene i større grad er til kortvarig behandling.

Det grunnleggende kravet til konkurranse i loven § 4 begrenser hvor langvarige kontrakter som kan inngås. Langvarige kontrakter kan hindre andre leverandører i å konkurrere om oppdrag og kan ha uheldige virkninger på konkurransen i det aktuelle markedet. Kontraktens konkurransebegrensede effekt må derfor veies opp mot hensynene som taler for at kontrakten skal ha lang varighet som brukerens behov, kontraktens formål mv.

Oppdragsgiveren kan også inngå løpende (tidsubegrensede kontrakter), jf. § 30-5 annen setning. Oppdragsgiveren må imidlertid sørge for at kontrakten inneholder en adgang til å si opp kontrakten. Når det gjelder tidsubegrensede kontrakter, så har EU-domstolen uttalt at det ikke er noe hinder for å inngå tidsubegrensede offentlige tjenesteytelsesavtaler på felleskapsrettens nåværende utviklingstrinn589. Domstolen mente imidlertid at tidsubegrensede kontrakter kan være i strid med formålet med anskaffelsesregelverket, fordi slike kontrakter kan hindre konkurranse mellom mulige tjenesteytere og anvendelsen av reglene om offentlige anskaffelser. Langvarige kontrakter kan etablere et leverandørmonopol i strid med forutsetningene om at offentlige oppdrag skal være gjenstand for konkurranse. Å unnlate å si opp en løpende, tidsubestemt kontrakt vil derfor kunne være en ulovlig direkte anskaffelse.

Hvor lenge kontrakten kan løpe uten at den sies opp og det avholdes ny konkurranse, vil avhenge av kontraktens art og hvilke hensyn som taler for at kontrakten skal ha en lang varighet. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tatt stilling til om varigheten av en kontrakt er i strid med det grunnleggende prinsippet om konkurranse i flere saker. I sak 2013/66 aksepterte for eksempel KOFA en kontraktsvarighet på 10 år ved kjøp av bedriftshelsetjenester.

Det er ikke gitt egne regler om varighet på rammeavtaler i forskriften kapittel 30. Rammeavtaler er avtaler som har til formål å fastsette vilkårene for kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. Ved anskaffelser etter forskriften del III er det en hovedregel om at rammeavtaler ikke skal ha en lenger varighet enn 4 år590. Denne begrensingen gjelder ikke ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Oppdragsgiveren må imidlertid ta i betraktning at denne type avtaler ofte er svært omfattende, og at inngåelsen av slike avtaler derfor innebærer risiko for svekket konkurranse i det aktuelle markedet, dersom det går for lang tid mellom skifte av leverandør(er). Dette er momenter som oppdragsgiveren må ta hensyn til ved vurderingen av hvor lange rammeavtaler som kan inngås, sammen med hensynene som er angitt ovenfor.

43.7 Reserverte kontrakter for visse helse- og sosialtjenester

Oppdragsgiveren kan ved anskaffelse av visse helse- og sosialtjenester begrense konkurransen til visse organisasjoner. Hvilke tjenester det dreier seg om er angitt i forskriften vedlegg 4.591

Formålet med dette unntaket er å sikre kontinuitet i offentlige tjenester.592 Unntaket er særlig beregnet på såkalte spin-outs (public service mutuals) som er mye brukt i helsesektoren i Storbritannia. Begrunnelsen for slike spin-outs er å redde offentlige tjenester i økonomiske vanskeligheter ved å introdusere konkurranse fra privat sektor, samtidig som de ansatte tar kontroll over prosessen og dermed får økt motivasjon for å øke produktiviteten.

Det er kun organisasjoner som oppfyller vilkårene angitt i § 30-2 første ledd som faller inn under unntaket.

For det første skal organisasjonens formål være å utføre oppdrag for det offentlige knyttet til levering av de angitte tjenestene. For det andre skal organisasjonens ledelses- eller eierskapsstruktur være basert på prinsipper om ansattes eierskap eller deltakelse. Dette innebærer at de ansatte i organisasjonen skal være eiere av organisasjonen eller medvirke i ledelsen av organisasjonen, eller at organisasjonens brukere eller interessenter deltar aktivt i ledelsen. For det tredje skal organisasjonens overskudd blir reinvestert med det formål å oppnå organisasjonens mål. Eventuell utdeling eller omfordeling av overskudd skal skje i henhold til prinsippene om medvirkning og deltakelse. For det fjerde skal ikke organisasjonen ha blitt tildelt kontrakt om levering av de samme tjenestene i løpet av de tre siste årene for den samme oppdragsgiveren etter denne bestemmelsen. Organisasjonen må oppfylle alle de fire vilkårene for å kunne delta i den reserverte konkurransen.

Kontrakter som blir inngått ved bruk av denne bestemmelsen skal ikke ha en varighet på over 3 år, jf. § 30-2 annet ledd.

Ved kunngjøring av reserverte konkurranser skal oppdragsgiveren angi i kunngjøringen at konkurransen blir gjennomført i henhold til denne bestemmelsen. Ved unnlatelse av en slik angivelse vil det ikke være tillatt å begrense deltakelsen i konkurransen til organisasjoner som oppfyller de ovennevnte vilkårene.

Oppdragsgiveren må videre kontrollere at leverandørene som sender inn forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud, faktisk oppfyller vilkårene i § 30-2. Leverandører som ikke oppfyller vilkårene skal avvises.

43.8 Reserverte kontrakter for virksomheter med funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer

Det følger av § 30-3 at oppdragsgiveren kan begrense konkurransen til virksomheter eller programmer som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet. Reglene i § 30-3 er helt like reglene om reserverte kontrakter i forskriften del III. Det vises derfor til veiledningen om disse reglene i kapittel 23.