Statsbudsjettet 2019: Hordaland

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) i Bergen med 262,6 millioner kroner i 2019 som følge av flere og nye oppgaver. I tillegg blir det økt bevilgning med 25 millioner kroner til Nasjonal arena for kvalitet i utdanningen.
  • Regjeringen vil samle flere viktige oppgaver på fagskolefeltet ved DIKU. DIKU skal fra 2019 forvalte tilskuddsordninger på fagskolefeltet, ha ansvar for tilstandsrapporten for fagskoleutdanning og høyere utdanning samt sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd.
  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 120,8 millioner kroner i øremerket tilskudd.
  • Regjeringen foreslår at alle eiendommene ved Norges handelshøyskole (NHH) overføres til statens husleieordning fra 1. januar 2019. Regjeringen har derfor også gitt sin tilslutning til at NHH kan gi Statsbygg i oppdrag å starte arbeidet med rehabilitering av Hovedbygget. Kostnadsrammen er på 558,9 mill. kroner (inkludert midler til kunstnerisk utsmykning). NHH dekker husleiekostnaden innenfor uendrede bevilgninger. 
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel

Vei

  • E39 Svegatjørn – Rådal, Bergen og Os kommuner
    Anleggsarbeidene startet i september 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Til prosjektet E39 Svegatjørn–Rådal er det foreslått 1 100 millioner kroner i statlige midler, i tillegg er det lagt til grunn at 133 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.
  • E39 Tunnel- og brufornyelse og -utbedring i Bergen, Lindås, Masfjorden, Gulen og Meland kommuner
    Det prioriteres midler til å starte utbedringen av Fløyfjell-, Eikefet-, Jernfjell- og Skrikebergtunnelene og videreføre utbedringen av Masfjord-, Matreberg-, Trodals- og Munkebotntunnelene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det prioriteres også midler til å videreføre arbeidene med å utbedre Nordhordlandsbrua på E39.
  • E39 og E16 Trafikksikkerhetstiltak
    Det legges opp til å starte opp tiltak mot utforkjørings- og møteulykker på E39 og E16 i Hordaland.
  • E16 Kollektivtrafikktiltak, Voss kommune
    Det prioriteres midler til kollektivknutepunkt ved Voss på E16 i Hordaland.
  • Rv 555 Sotrasambandet, Fjell og Bergen kommuner
    Prosjektet rv. 555 Sotrasambandet skal gjennomføres som et OPS-prosjekt. Det settes av 550 millioner kroner i statlige midler i 2019 til forberedende arbeider, inkludert grunnerverv og flytting av høyspentlinje. De statlige midlene dekker Statens vegvesens kostnader utenom OPS-kontrakten.
  • Rv. 13 Deildo, Ullensvang kommune
    Det settes av 210 millioner kroner til å fullføre rv. 13 ved Deildo. Det har vært en vesentlig kostnadsøkning etter at prosjektet ble tatt opp til bevilgning. Økningen skyldes i hovedsak mer omfattende bergsikring, samt mer omfattende arbeid med trafikkavvikling i anleggsfasen enn forutsatt. Anleggsarbeidene startet i desember 2015, og prosjektet åpnes for trafikk i oktober 2018.
  • Rv. 7 Eidfjordvatnet, Eidfjord kommune
    Det prioriteres å videreføre byggingen av gang- og sykkelvei langs Eidfjordvatnet på rv. 7 i Hordaland.
  • Rv. 580 Sandslikrysset, Bergen kommune
    Det prioriteres midler til utbedring av Sandslikrysset.
  • E39 og rv. 555 Bergen, Bergen kommune
    De statlige midlene til riksveitiltak i byvekstavtalen for Bergen brukes i hovedsak til å bygge sykkelstamvei langs E39 på strekningene Kristianborg – Bergen sentrum og Sandviktorget – Glassknag, bygge gang- og sykkelvei langs rv. 555 på strekningen Gyldenpriskrysset – Carl Konows gate og utvide kapasiteten på E39 Åsane kollektivterminal.
  • Planlegging 
    • Kommunedelplan E39 Bokn – Stord (Stord, Tysvær, Bokn, Sveio og Bømlo kommuner). 
    • Reguleringsplaner for E39 Stord – Os (Stord, Fitjar, Tysnes og Os kommuner). 
    • Reguleringsplaner på strekningen E16/Vossebanen Stanghelle–Arna (Bergen og Vaksdal kommuner).

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene

  • Byvekstavtale for Bergen
    Staten, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune inngikk i september 2017 en byvekstavtale som skal legge til rette for at veksten i persontransporten i Bergen skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan 2014–2023, og gjelder for perioden 2017–2023. Reforhandling av avtalen startet våren 2018 og tar utgangspunkt i rammene og føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. De lokale forhandlingspartene er Hordaland fylkeskommune og kommunene Bergen, Askøy, Fjell, Lindås og Os. Gjeldende avtale omfatter porteføljen i Bergensprogrammet/Bypakke Bergen, jernbaneinvesteringer, riksveitiltak for kollektivtransport, sykkel og gange, samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I tillegg inngår statlig tilskudd til prosjektkostnadene for Bybanen, fjerde byggetrinn til Fyllingsdalen. Innenfor byvekstavtalen er det for 2019 lagt til grunn 335 millioner kroner til tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange langs riksveiene, 962 millioner kroner i statlig tilskudd til Bybanen til Fyllingsdalen og 200 millioner kroner i belønningsmidler. 

Jernbane

  • Vossebanen: Nye tog
    Regjeringen foreslår å bevilge 160 millioner kroner til oppgradering og innfasing av 11 nye togsett på Vossebanen og i Østlandsområdet. Dette vil gi økt kapasitet i rushtrafikken og en bedre reiseopplevelse for togpassasjerene.
  • Vossebanen: Arna – Fløen, Bergen kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge 382 millioner kroner til å videreføre Arna–Fløen (Ulriken tunnel). Prosjektet omfatter et nytt enkelt tunnelløp gjennom Ulriken, ombygging av spor og stasjonen i Arna, inkludert kulvert under stasjonsområdet rustet mot 200-års flom i Storelva, nye bruer ved Fløen og oppgradering av eksisterende Ulriken tunnel for å tilfredsstille krav til rømming og brannsikkerhet. Prosjektet er planlagt å være ferdig innen 2022.
  • Vossebanen: Arna omformerstasjon, Bergen kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge 55 millioner kroner til å videreføre Arna omformerstasjon. Omformeren forsterker strømforsyningen på Bergensbanen generelt og gir tilstrekkelig kapasitet til togtrafikk nær Bergen. Prosjektet er planlagt å stå ferdig i 2020.
  • Vossebanen: Fløen-Bergen/Nygårdstangen godstasjon, Bergen kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge 38 millioner kroner til ny planlegging av prosjektet Fløen–Bergen/Nygårdstangen godsterminal. Prosjektet omfatter bygging av 1,3 kilometer nytt dobbeltspor fra Fløen til Bergen stasjon ved tunnelpåhugget til Ulriken-tunnelene og oppgradering av dagens spor med nytt jernbaneteknisk anlegg, inkludert nytt signal- og sikringsanlegg. Nygårdstangen godsterminal skal moderniseres for å øke kapasiteten på terminalen. Det planlegges at prosjektet skal stå ferdig i 2024.
  • Bergensbanen
    Regjeringen foreslår å bevilge 1 400 millioner kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2019. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter, signalanlegg, trafikkstyring og utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift. I Hordaland planlegges forberedende arbeider å fortsette på Bergensbanen.
  • Myrdal stasjon, Aurland kommune
    Regjeringen foreslår å bevilge 207 millioner kroner innenfor programområdet "Stasjoner og knutepunkter" til tiltak for bedre kapasitet, tilgjengelighet og sikkerhet på stasjoner. I Hordaland prioriteres utbygging av tiltak på Myrdal stasjon, samt investeringer i informasjonssystemer.
  • Vedlikehold og fornying
    Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.
  • Programområde «Sikkerhet og miljø»
    Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.

    Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.
  • Programområde «Tekniske tiltak»
    Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

Luftfart

  • Stord lufthavn, Stord kommune
    I budsjettforslaget er det satt av 31 millioner kroner i tilskudd til ikke-statlige lufthavner. Stord lufthavn er omfattet av tilskuddsordningen sammen med lufthavnene Notodden og Ørland. Samferdselsdepartementet har inngått avtaler om kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse med de aktuelle lufthavnene. Avtalene gjelder for årene 2016–2020. 

Kyst

  • U-864, Fedje kommune
    Regjeringen foreslår en bevilgning på 30 millioner til oppstart av arbeidet med å etablere en tildekking av U-864 og forurenset havbunn med sikte på ferdigstillelse sommeren 2020. Målet med miljøtiltak for U-864 er å hindre fremtidig kvikksølvforurensning fra last og allerede forurensede sedimenter. Samtidig må selve gjennomføringen av tiltaket medføre minst mulig risiko for ytterligere forurensing i området rundt vraket. Av tiltakene som er vurdert har tildekking lavest miljørisiko under gjennomføring av tiltaket, samtidig som det effektivt vil hindre fremtidig kvikksølvforurensning.
  • Kystruten Bergen-Kirkenes 
    Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging
    Regjeringen foreslår om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.
  • Telesikkerhet og teleberedskap
    Regjeringen foreslår over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

Post

  • Statlig kjøp av post- og banktjenester
    Regjeringen foreslår over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

Helse

  • Lån og tilskudd til protonsenter på Haukeland universitetssjukehus ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Prosjektet har en samlet låne- og tilskuddsramme på 1296 millioner 2018-kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
  • Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
  • 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
    • 10 millioner kroner til fylkesmennene
    • 10 millioner kroner til KS
    • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
  • Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
  • Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Hordaland kan søke om penger i alle disse programmene.
  • For 2017 ble det gitt 49,2 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Hordaland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Hordaland 963,3 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Havets helse

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner i 2019 til havets helse. Satsingen skal gi mer kunnskap om havet raskere enn før, gjennom nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser.
  • Satsingen skal gi raskere og bedre informasjon om:
    • endringer i det marine miljøet som følge av forurensning og annen påvirkning, med vekt på kystmiljøet
    • smitte og smitterisiko knyttet til havbruk
    • samspillet mellom bestandene i havet som grunnlag for flerbestandsforvalting
    • effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser.

Satsingen innebærer en styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet på disse områdene.

Maritim næring

  • Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20.000 norske sjøfolk på norske skip.
  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
  • I 2017 var om lag 1500 sjøfolk i Hordaland omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
  • Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 208 millioner kroner til drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). TCM er viktig for at vi skal lykkes med å få frem nye teknologier for karbonfangst.

Klima og miljø

  • Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.
  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de tre siste årene.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
  • Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
  • Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
  • Arbeidet med å etablere en genbank for laksefisk fra Hardanger ble satt i gang i 2018, og er en stor satsing også i 2019, på 20 millioner kroner. Genbanken blir etablert i tilknytning til Norsk institutt for naturforsknings forskningsstasjon på Ims i Rogaland.
  • Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Hordaland.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Kultur

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til BIT Teatergarasjen med 1,5 millioner kroner for å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Edvard Grieg Kor med 3 millioner kroner for å styrke produksjon og formidling i musikkfeltet.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Ole Bull-akademiet med 800 000 kroner til akademiet sine ukeskurs i folkemusikk og folkedans.
  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Baroniet Rosendal med 500 000 kroner for å sikre videreutvikling av museet.
  • Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum har fattet vedtak om konsolidering. Regjeringen foreslår å bevilge å øke tilskuddet til den nye enheten med 6 millioner kroner for å styrke det museumsfaglige arbeidet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 500 000 kroner til Bymuseet i Bergen til museets arbeid med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019. Bymuseet i Bergen skal videreutvikle sin samfunnsrolle. Museet ønsker å utvikle en strategi for frivillighet, og tilrettelegge for en profesjonell og fremtidsrettet måte å arbeide med dette på. Dette medfører etablering av infrastruktur for frivillighet, styrking av museets arenaer som mangfoldig møteplass, sted for læring og samfunnsnyttig innsats. Integrering av nye grupper frivillige, inkludert innvandrere, blir viktig.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,6 millioner kroner til Bymuseet i Bergen til oppgradering av resepsjonsområdene i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til Hardanger og Voss museum i 2019, til ny basisutstilling og oppgradering av bygg i anledning Voss folkemuseums 100-årsjubileum. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 2 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir er 4 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til arbeidet med å digitalisere dokumentasjonsordbok for nynorsk (Norsk ordbok). Universitetet i Bergen har ansvaret for drift og utvikling av disse samlingene.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 2,75 millioner kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, inkludert vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.

Forsvar

  • Regjeringen foreslår å bruke om lag 170 millioner kroner til forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Hordaland. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til videreføring av prosjekter på Haakonsvern, inkludert oppgradering av ladestasjon for ubåt og et prosjekt for oppgradering av infrastruktur og utfasing av fossilt brensel. Det planlegges også et prosjekt for ny inngang på Haakonsvern. Videre fortsetter arbeidet med prosjektering av ny vedlikeholdsfasilitet med tilhørende kaianlegg for Forsvarets nye ubåter. I tillegg igangsettes et prosjekt for oppgradering og utvikling av skytebaner i skytefeltet på Ulven. Regjeringen planlegger også å gjennomføre et prosjekt for sikring av skjermingsverdige objekter.
  • Sjøforsvaret styrkes i budsjettforslaget gjennom en fortsatt betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk. Styrkingen legger til rette for å dekke et etterslep, samtidig som den bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå.
  • Sjøforsvaret har redusert bemanningen på land og overført stillinger til fartøysstrukturen. I 2019 skal Sjøforsvaret ytterligere styrke besetningene i tråd med intensjonene i langtidsplanen for Forsvaret.
  • Tilførselen av ressurser skal også sørge for en økning av aktivitet for Sjøforsvarets fartøyer i henhold til langtidsplanen, og Sjøforsvarets fartøyer skal ytterligere øke aktivitetsnivået i 2019.
  • Heimevernets treningsmengde i Hordaland økes. 

Fengsel

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til et pilotprosjekt ved Bjørgvin fengsel for å prøve ut en ny modell for avrusing, der helsepersonellet gjennomfører avrusings­tilbudet inne i fengselet.

Flom- og skredsikring

  • Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Hordaland vil bli prioritert i 2019, inkludert flomsikring i Ullensvang og Vaksdal kommune og tilskudd til skredsikring i Jondal kommune.

Områdesatsing

  • Regjeringen foreslår å bevilge omlag 11 millioner kroner til områdesatsing i to områder i Bergen.

Hordaland fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 prosent.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Hordaland

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Hordaland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,0 prosent.

I Hordaland har 18 av 33 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Eidfjord kommune med 5,4 prosent, mens Granvin kommune har lavest vekst med 1,4 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hordaland i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 99 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Hordaland hadde 14 av 33 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Hordaland hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hordaland hadde i gjennomsnitt 63 474 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Hordaland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Hordaland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Hordaland fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 2,0 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 19 332 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

20171

Netto

lånegjeld

20171

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

20172

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2019

(1 000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2018 - 2019

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

1201 Bergen

5,3

54 357

99

15 047 424

426 820

2,9

1211 Etne

3,0

73 655

98

255 154

9 214

3,7

1216 Sveio

5,3

48 812

98

343 200

8 317

2,5

1219 Bømlo

0,9

65 883

98

693 170

19 184

2,8

1221 Stord

1,5

85 680

95

1 012 106

30 755

3,1

1222 Fitjar

1,3

67 628

103

195 511

3 354

1,7

1223 Tysnes

5,0

91 842

102

194 179

7 137

3,8

1224 Kvinnherad

7,2

92 655

95

774 283

28 515

3,8

1227 Jondal

2,2

55 782

106

87 621

1 516

1,8

1228 Odda

6,0

84 395

103

419 002

9 418

2,3

1231 Ullensvang

9,7

58 781

102

233 814

6 786

3,0

1232 Eidfjord

5,5

101 692

120

78 356

3 996

5,4

1233 Ulvik

-0,2

42 796

107

89 168

1 839

2,1

1234 Granvin

2,8

76 201

111

71 035

991

1,4

1235 Voss

3,9

54 329

97

856 016

17 599

2,1

1238 Kvam

2,4

113 808

98

524 249

16 100

3,2

1241 Fusa

1,4

65 927

99

249 848

4 540

1,9

1242 Samnanger

2,7

85 635

103

154 989

2 813

1,8

1243 Os3

9,3

91 715

98

889 629

44 694

5,3

1244 Austevoll

2,6

89 131

108

355 137

7 562

2,2

1245 Sund

3,7

61 779

97

407 464

11 486

2,9

1246 Fjell

1,8

58 475

98

1 358 246

55 169

4,2

1247 Askøy

1,6

87 601

96

1 596 144

42 856

2,8

1251 Vaksdal

5,8

48 875

99

268 635

9 946

3,8

1252 Modalen

10,3

18 424

121

46 166

1 401

3,1

1253 Osterøy

0,0

50 789

97

440 692

9 323

2,2

1256 Meland

-1,0

64 957

98

458 829

17 384

3,9

1259 Øygarden

5,1

77 568

97

287 375

9 391

3,4

1260 Radøy

0,3

48 259

98

301 423

9 396

3,2

1263 Lindås

7,4

68 344

97

868 554

24 913

3,0

1264 Austrheim

-0,2

85 790

101

180 847

4 760

2,7

1265 Fedje

3,0

23 451

117

57 749

1 121

2,0

1266 Masfjorden

3,1

36 156

104

131 720

3 921

3,1

Fordeles gjennom året

     

27 600

  

  

Hordaland

4,5

63 474

99

28 955 333

848 816

3,0

Hordaland fylkeskommune

2,0

19 332

99

6 631 559

149 969

2,3

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.
3) Os kommune deltok i 2017 i et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Utgiftskorrigerte frie inntekter for 2017 er korrigert for dette, slik at tallene skal være sammenlignbare med øvrige kommuner.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst