Statsbudsjettet 2019: A til Å

Du kan finne ditt stikkord i A-Å listen, under departement eller ved å søke på stikkord.

Sorter etter: Departementene A - Å

A

  • Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto slik at den også omfatter utsatt beskatning av utbytte. Videre foreslås det at aksjonærer i større grad skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer. Det foreslås også at verdipapirer på aksjesparekonto skal kunne overføres til den fraskilte ektefellens aksjesparekonto ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.6.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år i 2019 med 15 millioner kroner.

    Ordningen med aktivitetshjelpemidler er rammestyrt. Dersom bevilgningen er brukt opp, kan det derfor ikke tildeles flere aktivitetshjelpemidler. I fjor ble det iverksatt stans i innvilgningene av aktivitetshjelpemidler fra 24. august 2018.

    Med økt bevilgning i 2019 vil flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen kunne få tildelt aktivitetshjelpemidler.

  • Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for egenandelsfritak ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) og psykiatriske ungdomsteam (PUT) fra 18 år til henholdsvis 23 og 30 år.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 232,1 milliarder kroner til alderspensjon i 2019. Det er en økning fra saldert budsjett 2018 på om lag 9 milliarder kroner, eller 4,1 prosent.

    Gjennomsnittlig antall alderspensjonister anslås å øke fra 927 000 i 2018 til 949 250 i 2019, en økning på 22 250 personer.

    Antall alderspensjonister under 67 år har vokst sterkt etter innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år i 2011, men den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende og ventes å flate ut fra 2017. Det legges til grunn at gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år vil være 92 100 i 2018 og 92 150 i 2019.

  • Grunnbeløpet i folketrygden (G), pensjonene og minste pensjonsnivå ble regulert med virkning fra 1. mai 2018. Grunnbeløpet økte fra 93 634 kroner til 96 883 kroner, det vil si med 3,47 prosent. Alderspensjon under utbetaling økte med 2,69 prosent.

    Satsene for minste pensjonsnivå økte med 2,87 prosent. Fra 1. mai 2018 utgjør minste pensjonsnivå for enslige 194 192 kroner og for ektepar 355 350 kroner pr. år.

    Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 2,7 prosent fra 2017 til 2018.

  • Regjeringen foreslår å prisjustere avgiften for alkoholfrie drikkevarer.

    Ved behandlingen av RNB 2018 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.

    Regjeringen vil sette ned et utvalg med representanter fra næringen som gjennomgår avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen vil komme tilbake til saken i 2020-budsjettet.

  • Regjeringen foreslår å øke driftsstøtte til alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL med 2,9 millioner kroner til 19,3 millioner kroner.

    AV-OG-TIL har et bredt samarbeidsnettverk av medlemsorganisasjoner, offentlige virksomheter, kommuner og frivilligheten.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune i 2019. Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 millioner kroner utover forslaget i statsbudsjettet for 2019 til omstilling i Andøy kommune.

    Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet.

  • Som en oppfølging av Stortingets vedtak av 15. desember 2018 om legemidler foreslår regjeringen følgende endringer:

    • Avansetillegget for vanedannende legemidler (A-/B-produkter) økes fra 15 kroner til 19 kroner per pakning
    • For legemidler uten markedsføringstillatelse (uregistrerte legemidler) reduseres prosenttillegget fra 25 til 15 prosent, og kronetillegget økes fra 35 kroner til 75 kroner per pakning
  • IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten utvikler gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gir innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen. Dette bidrar til gode brukeropplevelser, kortere saksbehandlingstid og økt kvalitet i ytelsesforvaltningen.

    Samtidig frigjøres ressurser for å forsterke oppfølgingen av brukere med behov for bistand til å komme i arbeid.

    I de moderniserte IKT-løsningene vil også krav til informasjonssikkerhet kunne ivaretas på en langt bedre måte enn i eksisterende gamle og komplekse systemer.

    Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen foreslås startet opp i 2019. I Prosjekt 3 planlegges det blant annet å innføre nye løsninger for sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger.

    Prosjekt 3 har en kostnadsramme på 847 millioner kroner for 2019/2020. I tillegg kommer eventuelle ubrukte midler fra Prosjekt 2 i moderniseringen. For 2019 foreslår regjeringen å bevilge 423,5 millioner kroner.

    Gevinstberegninger for Prosjekt 3 viser en gradvis realisering av gevinstene, med full effekt fra 2024. Netto besparelse for Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett vil da være på 130 millioner kroner. Det legges til grunn at 50 prosent av netto innsparing skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

    Se også pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 15 millioner kroner i 2019. Formålet er å øke etatens kapasitet til klagesaksbehandling, og å få en raskere avklaring av videre rett til ytelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

    Regelverket for arbeidsavklaringspenger ble endret fra 1. januar 2018. Endringen medførte blant annet økt saksmengde for Arbeids- og velferdsetaten og problemer med å avklare den videre retten til arbeidsavklaringspenger eller til andre ytelser for en del mottakere av arbeidsavklaringspenger. Videre har færre enn tidligere fått forlenget sin stønadsperiode. Dette har ført til flere klager. Selv om Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk effektiviseringstiltak, har det vært behov for å øke etatens kapasitet i saksbehandlingen. Økt saksbehandlingskapasitet i 2019 vil gi grunnlag for raskere å avklare retten til ytelse, og økt kapasitet i klagesaksbehandling.

  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsavklaringspenger i 2019 med 2 240 millioner kroner.

    Nedjusteringen skyldes i hovedsak at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019 ventes å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Anslaget er redusert med om lag 9 100 til om lag 118 100 mottakere fordi flere enn ventet har gått over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd og andre tilstander. Samtidig bidrar en liten økning i tilgangen til arbeidsavklaringspenger isolert sett til å trekke utgiftsanslaget noe opp.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 31,7 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2019. Dette er en reduksjon på 3,1 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018.

    Reduksjonen skyldes en forventet fortsatt nedgang i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til om lag 127 200 i 2019, mot om lag 134 700 i 2018.

  • AKU-ledigheten anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 3,7 prosent i 2019 og 3,6 prosent i 2020, mens den registrerte ledigheten anslås til 2,2 prosent i år og neste år, målt som prosent av arbeidsstyrken fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Tallene er justert for bruddet innføring av ny registreringsløsning medførte i statistikken fra Nav i november i fjor. I 2018 utgjorde AKU-ledigheten og den registrerte arbeidsledigheten henholdsvis 3,8 og 2,5 prosent av arbeidsstyrken.

    Arbeidsledigheten i Norge måles ved to kilder. Statistisk sentralbyrå måler arbeidsledige i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og hver måned blir et representativt utvalg av befolkningen spurt omsintilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige i AKU, kreves det at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Som utvalgsundersøkelse er AKU beheftet med usikkerhet, og tallene kan vise tilfeldig variasjon fra måned til måned.

    Det andre målet for arbeidsledighet er antall personer som er registrert arbeidsledige ved Nav-kontorene. Personer som søker inntektsgivende arbeid registreres som arbeidsledige hos Nav hvis de har vært uten arbeid de siste to ukene, er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. For å kunne søke om dagpenger må en arbeidsledig person registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Statistikken er en fulltelling, og tallene varierer mindre enn tallene fra AKU.

  • AKU-ledigheten anslås i Nasjonalbudsjettet 2019 til 3,8 prosent i 2018 og 3,7 prosent i 2019, mens den registrerte ledigheten anslås til 2,3 prosent i år og 2,2 prosent neste år, målt som prosent av arbeidsstyrken fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I 2017 utgjorde AKU-ledigheten og den registrerte arbeidsledigheten henholdsvis 4,2 og 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

    Arbeidsledigheten i Norge måles ved to kilder. Statistisk sentralbyrå måler arbeidsledige i arbeidskraftundersøkelsen (AKU). AKU er en utvalgsundersøkelse, og hver måned blir et representativt utvalg av befolkningen spurt om sin tilknytning til arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkende personer skal regnes som arbeidsledige i AKU, kreves det at de ikke har inntektsgivende arbeid, at de har forsøkt å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de siste fire ukene og at de kan påta seg slikt arbeid i løpet av de neste to ukene. Som utvalgsundersøkelse er AKU beheftet med usikkerhet, og tallene kan vise tilfeldig variasjon fra måned til måned.

    Det andre målet for arbeidsledighet er antall personer som er registrert arbeidsledige ved Nav-kontorene. Personer som søker inntektsgivende arbeid, registreres som arbeidsledige hos Nav hvis de har vært uten arbeid de siste to ukene, er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. For å kunne søke om dagpenger må en arbeidsledig person registrere seg som arbeidssøker hos Nav. Statistikken er en fulltelling, og tallene varierer mindre enn AKU.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 2.1. 

  • Regjeringen foreslår å styrke innsatsen i arbeidslivskriminalitetssentrene med 20 millioner kroner.

    Som et viktig tiltak i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er det opprettet syv arbeidslivskriminalitetssentre hvor Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet går sammen om å stoppe de kriminelle aktørene. Økt kapasitet og mulighet for blant annet bedre informasjonsdeling i det tverretatlige samarbeidet er en viktig forutsetning for at etatene skal kunne oppnå enda bedre resultater. Av den foreslåtte styrkingen skal derfor 10 millioner kroner gå til teknologistøtte og 10 millioner kroner til styrking av arbeidslivskriminalitetssentrenes arbeid, ut fra etatenes felles vurdering av hvor innsatsen gir størst effekt.

    Se også egen pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • I saldert budsjett for 2019 var bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som har overgang til arbeid som hovedformål på 7 361 millioner kroner, beregningsteknisk anslått til om lag 59 000 plasser.

    Regjeringen foreslår å omdisponere 15 millioner kroner til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i andre halvår 2019.

    Fra og med 4. februar 2019 ble rett til tiltakspenger for deltakere i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egen regi gjeninnført. Det beregningstekniske tiltaksnivået blir om lag 800 plasser lavere som en følge av denne regelendringen.

    Samlet sett anslås det beregningstekniske tiltaksnivået til om lag 58 500 plasser.

    For å legge til rette for riktig valg av tiltak for å lykkes med å få arbeidssøkere ut i jobb, kan Arbeids- og velferdsetaten avvike fra den tiltakssammensetningen og det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

  • Regjeringen tilpasser omfanget av arbeidsmarkedstiltakene til situasjonen i arbeidsmarkedet. Etter oljeprisfallet i 2014 ble innsatsen for arbeidsledige styrket. Det går nå klart bedre i norsk økonomi, etterspørselen etter arbeidskraft øker og det er blitt færre arbeidsledige. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2019 tilsier at tiltaksomfanget kan reduseres. Bevilgningen sikrer fremdeles et godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper.

    Grupper som stiller svakere på arbeidsmarkedet vil bli prioritert når det gjelder arbeidsmarkedstiltak i 2019. Det vil si at ungdom, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området blir prioritert.

    Som en del av inkluderingsdugnaden foreslår regjeringen å styrke ordningen med individuell jobbstøtte med 50 millioner kroner i 2019. Styrkingen skal bidra til at flere med moderate og alvorlige psykiske helseproblemer kan få integrert helse- og arbeidsrettet bistand med sikte på overgang til arbeid.

    Regjeringen gjør endringer i de to arbeidsmarkedstiltakene lønnstilskudd og opplæring, for å legge til rette for enklere og mer effektiv bruk av disse ordningene. Lønnstilskudd kan bidra til å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. I løpet av 2019 vil ordningen med lønnstilskudd forenkles og bruken økes.

    For å kunne tilby flere personer med rusproblemer tiltaksplass, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 16,4 millioner kroner til denne gruppen, jf. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020).

    Beregningsteknisk gir bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak samlet sett rom for å gjennomføre om lag 59 000 plasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne i 2019. I tillegg kommer anslagsvis 10 300 plasser i varig tilrettelagt arbeid.

    For å legge til rette for riktig valg av tiltak for å lykkes med å få arbeidssøkere ut i jobb, kan Arbeids- og velferdsetaten avvike fra den tiltakssammensetningen og det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

  • I 2017 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2 763 000 personer, en reduksjon fra året før på 6 000 personer, eller 0,2 prosent. I Nasjonalbudsjettet 2019 anslås det en vekst i arbeidsstyrken på 1,2 prosent i 2018 og 1,3 prosent i 2019.

    Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige), slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

  • I 2018 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2 802 000 personer, en økning fra året før på 39 000 personer, eller 1,4 prosent. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås arbeidsstyrken å vokse med 1,3 prosent i 2019 og 0,7 prosent i 2020.

    Arbeidsstyrken måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) som summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige).

  • Stortinget vedtok høsten 2017 et investeringsprosjekt for anskaffelse av 24 nye artilleriskyts til Hæren. Det nye artilleriet skal erstatte det aldrende M109-systemet som har vært i drift siden slutten av 1960-tallet. Skytsene leveres fra den sør-koreanske leverandøren Hanwha Techwin, og de to første kanonene er planlagt levert medio 2019.

  • Regjeringen prioriterer å bruke 3,2 millioner kroner til gratis kjernetid (20 timer i uken) for ettåringer i asylmottak gjennom interne omdisponeringer.

    I dag gis det tilskudd dersom kommunene tilbyr barnehageplass til 4- og 5-åringer i mottak. For 2- og 3-åringer i mottak gis det tilskudd til gratis kjernetid i barnehage.

  • I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

    Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. I en høykonjunktur er det motsatt.

    Ved å la disse automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke, kan finanspolitikken bidra til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.

  • I en lavkonjunktur er skatteinntektene forbigående lave og utgiftene til ledighetstrygd forbigående høye, mens det er omvendt i en høykonjunktur. For å skjerme budsjettets øvrige utgifter fra slike svingninger, måles den løpende bruken av oljeinntekter ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

    Denne størrelsen angir den underliggende bruken av oljeinntekter korrigert for konjunkturforhold og andre forbigående endringer i offentlige utgifter og inntekter. Dermed vil det faktiske oljekorrigerte underskuddet være større enn det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i en lavkonjunktur. I en høykonjunktur er det motsatt.

    Ved å la disse automatiske stabilisatorene i budsjettet få virke kan finanspolitikken bidra til å dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. De automatiske stabilisatorene i budsjettet anslås å være sterkere i Norge enn i mange andre land, på grunn av omfattende velferdsordninger og et forholdsvis høyt skattenivå.

  • I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2018 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak:

    «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 om å vurdere å utvide avskrivningsreglene for næringsutleie til også å omfatte profesjonell boligutleie.»

    Finansdepartementet har vurdert forslag om å gi adgang til skattemessige avskrivninger av boligbygg og fraråder dette.


    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 33.

  • Det foreslås ingen endringer i avskrivningssatsene i 2019-budsjettet.

    Det vises til Prop.1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

B

  • God utvikling i norsk økonomi har bidratt til at norske banker over flere år har hatt lave utlånstap, god tilgang til finansiering og gode resultater. Dette har fortsatt så langt i 2018.

    Etter finanskrisen har Norge vært blant landene som raskest har innført nye og bedre soliditetskrav for banker, og bankene har styrket sin soliditet betydelig de siste ti årene.

    Solide banker har større evne til å tåle tap uten å måtte stramme vesentlig inn på kredittpraksisen under et tilbakeslag.

    Bankene har også bygget opp likviditetsbuffere som gjør dem mindre sårbare for markedsuro.

  • Regjeringen foreslår at banker mv. som går over til IFRS 9 i 2018 skal få fradrag for implementeringseffekten ved overgangen i 2018.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 10.1.

  • Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn i lavinntektsfamilier med 1 million kroner.

    Midlene skal gå til Kirkens Bymisjon Vestfold som skal opprette et fritidshus. Fritidshusene tilbyr ulike gratis fritidstilbud, fysisk aktivitet og aktiviteter i skolens ferier. De er møtesteder for alle, men familier med lav inntekt har særlig nytte av et slikt tilbud.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

  • Regjeringen vil styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt med ytterligere 181 millioner kroner i 2019.

    Midlene skal gå til å styrke tilskuddsordningen Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom, et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier, ferietiltak for barn fra lavinntektsfamilier, gratis kjernetid i barnehage for to-åringer, rekrutteringstiltak til barnehage i utsatte byområder, å styrke bostøtteordningen for barnefamilier og andre store husstander og til å styrke områdesatsingen i utvalgte byer.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

     

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til ferietiltak for barn fra lavinntektsfamilier. Av beløpet skal 3 millioner gå til tiltaket Ferie for alle i regi av Røde Kors og 2 millioner skal gå til ferietiltak i regi av Den Norske Turistforening (DNT).

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom med 20 millioner kroner. I beløpet inngår 1 millioner kroner til evaluering av tilskuddsordningen. Totalt blir bevilgningen til tilskuddsordningen i 2019 52,6 mill. kroner.

    Losene følger opp unge med vansker, for eksempel knyttet til omsorgssituasjonen i hjemmet, svakt sosialt nettverk og helseproblemer, og hvor det er risiko for at de unge avbryter utdanningen.

    Ordningen skal medvirke til at skoleprestasjoner blir bedre, og øke gjennomføringen av videregående skole.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til et pilotprosjekt for å dekke individuelle utgifter ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntektsfamilier.

    Pilotprosjektet skal gi mer erfaring med hvordan en ordning for å dekke slike utgifter kan administreres lokalt. Det er blant annet behov for å få mer erfaring med hvor stor etterspørselen etter en slik ordning vil være, hvordan den bør organiseres, og behovet for lokal tilpasning.

    Pilotprosjektet er en oppfølging av Fritidserklæringen som skal gi barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

     

  • Regjeringen foreslår å bevilge 103 millioner kroner i 2019 for å bidra til å finansiere innføringen av et nasjonalt minstekrav til bemanning i barnehagene. Pengene er del av et treårig øremerket tilskudd for perioden 2018-2020.

    Bevilgningen skal gjøre det lettere for små barnehager som ikke oppfyller bemanningsnormen å ansette flere ansatte. Bemanningsnormen krever at det for barn under 3 år skal det være maks tre barn per voksen, og at det for barn over 3 år skal det være maks seks barn per voksen.

  • Regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å inkludere toåringer fra familier med lav inntekt.

    Fra før har regjeringen innført en nasjonal ordning som gir 3-, 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier gratis kjernetid. Med utvidelsen for 2-åringer vil antallet barn med rett til gratis kjernetid øke med 11 000 til 46 500 barn i 2019.

    I dag gir ordningen barn som bor i husholdninger med samlet årsinntekt under 533 500 kroner rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

    Regjeringen viderefører det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling, det vil si at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass.

    Fra 1. januar 2019 blir maksprisen på en barnehageplass 2 990 kroner per måned. Regjeringen foreslår at maksimalprisen settes til 3 040 kroner per måned fra 1. august 2019. Økningen i maksimalpris vil gi rom for å utvide ordningen med gratis kjernetid, nye studieplasser for barnehageutdanning og rekrutteringstiltak for å øke barnehagebruken blant minoritetsspråklige i utsatte byområder. I 2018 er maksimalprisen 2 910 kroner per måned.

    Les mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 250 millioner kroner, for å dekke økte utgifter til spesialiserte barnevernstiltak.

    Merutgiftene skyldes i all hovedsak at barn og unge i det statlige barnevernet har mer komplekse behov enn tidligere.

    Regjeringen foreslår å styrke satsningen på DigiBarnevern med 4 millioner kroner.

    DigiBarnevern er et digitalt løft for barnevernet, utført i samarbeid med kommunesektoren. Midlene skal tildeles KS, som overtar deler av ansvaret for å utvikle den digitale løsningen for en nasjonal portal for bekymringsmelding.

    Løsningen blir lettere og billigere for kommunen å ta i bruk. Barnevernet jobber i stor grad manuelt og papirbasert i dag, og bruker mye tid til administrative oppgaver. Økt digitalisering skal bidra til mer effektiv saksbehandling. De ansatte skal få mer tid til å følge opp det enkelte barn og familie. Dette skal forbedre de ansattes arbeidshverdag og øke rettssikkerheten for barn og familier.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til et digitalt løft for barnevernet. Prosjektet er et samarbeid med kommunesektoren og inngår i kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet.

    Barnevernet jobber i stor grad manuelt og papirbasert i dag, og bruker mye tid til administrative oppgaver. Økt digitalisering skal bidra til mer effektiv saksbehandling og bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid. De ansatte skal få mer tid til å følge opp det enkelte barn og familie og bedre faglig støtte. Dette skal øke kvaliteten i tjenesten, forbedre de ansattes arbeidshverdag og øke rettssikkerheten for barn og familier.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner for å styrke barnevernet i Oslo sitt arbeid rettet mot unge kriminelle.

    Midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom barnevernet og politiet, og det skal tas i bruk tiltak rettet mot unge med alvorlige atferdsvansker. Ungdommene skal få oppfølging som gjør at tilknytningen til skole og fritidsaktiviteter blir sterkere. For mange vil det også handle om å gjøre hjemmesituasjonen bedre.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 659,7 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveier, 771 millioner kroner i belønningsmidler og 1532 millioner kroner i tilskudd til store kollektivprosjekt i bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

    Regjeringens forslag om bevilgning til store kollektivprosjekt er fordelt slik:

    • 391 millioner kroner til Fornebubanen i Oslo og Akershus
    • 5 millioner kroner til Metrobussen i Trondheim
    • 962 millioner kroner til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen
    • 174 millioner kroner til Bussveien på Nord-Jæren.

    Det er så langt inngått bymiljøavtaler i byområdene Oslo/Akershus og Trondheim, og byvekstavtaler i Bergen og Nord-Jæren.

    Regjeringen foreslår å bevilge 752 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene. I 2018 har Kristiansand, Grenland, Buskerudbyen, Tromsø og Nedre Glomma belønningsavtaler. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger om byvekstavtaler kan starte opp så raskt som mulig i de byområdene som ønsker det. Dette forutsetter at nødvendige lokalpolitiske vedtak er på plass.

    Se også egen pressemelding fra Samferdselsdepartementet om bymiljøavtaler og belønningsordningen

  • Regjeringen foreslår at Skatteetten skal få adgang til å foreta bevissikring i skattesaker.

    Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 513 (2014-2015), hvor Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 16.

  • Regjeringen viderefører satsingen på internasjonal bistand og foreslår et bistandsbudsjett på vel 37,8 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,5 milliarder, eller 7,1 prosent, fra 2018. Forslaget tilsvarer én prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2019.

    Regjeringen foreslår en fortsatt sterk satsing på fem tematiske områder i utviklingspolitikken:

    • Utdanning
    • Helse
    • Næringsutvikling landbruk og fornybar energi
    • Klima, miljø og hav
    • Humanitær bistand.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Endringer i skatter og avgifter betegnes gjerne som påløpte eller bokførte for å angi hvilket tidsrom det refereres til for en endring i budsjettet. Betegnelsen bokført benyttes for å angi den økonomiske virkningen i budsjettåret av en skatteendring. Det vil si den faktiske innbetalingen i løpet av det aktuelle år.

  • Boliglånsforskriften ble videreført fra 1. juli og skal gjelde ut 2019. Formålet med forskriften er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet.

    Forskriften setter blant annet grenser for hvor stort et boliglån kan være i forhold til boligens verdi, og for hvor stor gjeld en låntaker kan ha i forhold til inntekt.

    Fleksibilitetsregler i forskriften åpner for at bankene kan innvilge en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

  • Regjeringens arbeid med bompengereformen fortsetter i 2019. Formålet er å sikre en mest mulig effektiv og brukervennlig bompengeinnkreving, og å sikre at bompenger kun brukes til det de skal.

    Antall bompengeselskap reduseres fra 60 til 5. Dette legger til rette for økt effektivisering.

    Utstedervirksomheten, det vil si ansvaret for betaling fra kunder med avtale (brikke), skal skilles fra bompengeselskapene. Rammebetingelsene i form av forskrift har vært på høring sommeren 2018, og det tas sikte på ikrafttredelse 1.1.2019.

    Ordningen med tilskudd for å redusere bompengetakstene utenfor de største byområdene videreføres i 2019, med 531,4 millioner kroner. Ordningen vil gi lavere takster i rundt 40 prosjekter.

    De siste fem årene har bompengeveksten blitt redusert gjennom nedlegging av bomstasjoner, økte statlige andeler i prosjekter og reduserte takster utenfor byområdene.

    Regjeringen har utført følgende besparende tiltak for bilistene:

    • Nedbetalt restgjeld i fire bompengeprosjekter, som avviklet innkrevingen i 2014.
    • Nedbetalt gjeld i ett prosjekt før innkrevingen startet opp, samt delvis innfridd gjeld i ett prosjekt. Dette har til sammen spart bilistene årlig for 80–85 millioner kroner i bompenger.
    • Endringer i tidligere finansieringsopplegg for utbygging av prosjektene E134 Seljord-Åmot i Telemark og E6 Helgeland nord i Nordland. Bilistene spares for 900 millioner kroner.
    • Redusert bompengebidrag på 120 millioner kroner for prosjektet E16 Fønhus-Bagn i Oppland.
    • Redusert bompengebidrag på 310 millioner kroner ved at prosjektet rv. 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Bypakke Grenland fullfinansieres med statlige midler.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner til å redusere bompengegjeld. Tiltaket vil medføre fjerning av følgende bompengestasjoner:

    • Fylkesvei 544 Halsenøysambandet
    • Fylkesvei 17 Tverlandet – Godøystraumen
    • Listerpakken
  • Bostøtten går til folk med lav inntekt, slik at de får mulighet til å ha et godt sted å bo. Som et tiltak mot barnefattigdom foreslår regjeringen å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 66 millioner kroner i 2019.

    Forslaget innebærer at bostøtteberegningen skal ta hensyn til høyere boutgifter enn det regelverket gir mulighet for nå.

  • Bostøtten går til folk med lav inntekt slik at de får mulighet til å ha et godt sted å bo. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,9 milliarder kroner til bostøtte i 2019. Det er ventet at i gjennomsnitt 93 500 husstander vil få bostøtte hver måned.

    Økt bostøtte for barnefamilier

    Som et tiltak mot fattigdom foreslår regjeringen å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 millioner kroner i 2019. Forslaget innebærer at bostøtteberegningen skal ta hensyn til høyere boutgifter enn det regelverket gir mulighet for nå.

    Varig videreføring av kompensasjon for uførereformen i 2019

    Uførereformen i 2015 innebar blant annet at ligningsinntekten, som bostøtten beregnes ut ifra, økte uten at mottakernes faktiske inntekt nødvendigvis gjorde det. En kompensasjonsordning har hittil sikret at uføre som mottok bostøtte før uførereformen ikke får mindre i bostøtte på grunn av reformen. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen blir varig.

  • Det er bevilget 199,8 millioner kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging i 2019.

    Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av tilskudd til bredbåndsutbygging.

    Økningen skal bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke foreligger annet tilbud om, eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • BNI for Norge var 3 442 milliarder kroner i 2017. I Nasjonalbudsjettet 2019 anslås BNI til 3 684 milliarder kroner i år og 3 803 milliarder kroner neste år.

    Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.

    Se Nasjonalbudsjettet 2019, vedleggstabell 2.1

  • BNI for Norge var 3 681,5 milliarder kroner i 2018. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås BNI til 3 787,4 milliarder kroner i år og 3 962,6 milliarder kroner neste år.

    Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet til Norge og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.

  • BNP for Fastlands-Norge var 2 798 milliarder kroner i 2017, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. BNP for Fastlands-Norge er i Nasjonalbudsjettet 2019 anslått å øke med 2,3 prosent i 2018 og 2,7 prosent i 2019, målt i faste priser.

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft.

    Se Perspektivmeldingen 2017 for en drøfting av inntektsmål og livskvalitet.

    BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 2.1

  • BNP for Fastlands-Norge var 2 908 milliarder kroner i 2018, ifølge foreløpige nasjonalregnskaprosentall. BNP for Fastlands-Norge er i Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslått å øke med 2,7 prosent i 2019 og 2,5 prosent i 2020, målt i faste priser.

    Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraft. Se Perspektivmeldingen 2017 for en drøfting av inntektsmål og livskvalitet.

    BNP for Fastlands-Norge måler verdiskapingen i fastlandsøkonomien, det vil si BNP fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart. Ved analyser av konjunkturutviklingen holdes oljevirksomheten og utenriks sjøfart vanligvis utenom.

  • Det foreslås at beløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) holdes uendret. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.1.

  • Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter.

    Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er budsjettbalansen utenom netto inntekter fra petroleumsvirksomheten. Ifølge rammeverket for budsjettpolitikken skal det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett, dekkes inn gjennom en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Medregnet denne overføringen blir statsbudsjettet i balanse. I revidert budsjett 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 229,2 milliarder kroner.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er et mål på den underliggende bruken av oljeinntekter over budsjettet. Ved beregning av det strukturelle underskuddet korrigeres det for virkningen av konjunkturer på budsjettets inntekter og utgifter. Det korrigeres også for enkelte andre forhold, som for eksempel regnskapsomlegginger. I revidert budsjett 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 238,1 milliarder kroner.

    Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond viser budsjettbalansen medregnet nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten og inntekter fra finansformuen i pensjonsfondet. I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond utland i 2019 anslått til 263 milliarder kroner.

  • Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter.

    Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er budsjettbalansen utenom netto inntekter fra petroleumsvirksomheten. Ifølge rammeverket for budsjettpolitikken skal det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett, dekkes inn med en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Medregnet denne overføringen er statsbudsjettet i balanse. I Nasjonalbudsjett 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 232,5 milliarder kroner.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet er et mål på den underliggende bruken av oljeinntekter over budsjettet. Ved beregning av det strukturelle underskuddet korrigeres det for virkningen av konjunkturer på budsjettets inntekter og utgifter. Det korrigeres også for enkelte andre forhold, som for eksempel regnskapsomlegginger. I Nasjonalbudsjettet 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 231,2 milliarder kroner.

    Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond viser budsjettbalansen medregnet nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten og inntekter fra finansformuen i pensjonsfondet. I Nasjonalbudsjettet 2019 er det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond utland i 2019 anslått til 279 milliarder kroner.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 3.1. 

  • Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Over tid vil budsjettpolitikken bestemme størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi.

    Et viktig mål i budsjettpolitikken (også omtalt som finanspolitikken) er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Fellesskapets midler må brukes effektivt. Samtidig må budsjettet bygge opp under arbeid og verdiskaping, og budsjettpolitikken må være bærekraftig på lang sikt.

    Pengepolitikken er første forsvarslinje for å sikre god kapasitetsutnytting og en stabil utvikling i norsk økonomi, men også budsjettpolitikken kan bidra til å jevne ut konjunktursvingninger.

    Sentrale begreper i omtalen av budsjettpolitikken er budsjettbalanse, det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (som ofte bare kalles bruken av oljeinntekter), den underliggende utgiftsveksten og handlingsregelen.

    Budsjettpolitikken er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 3.1. 

  • Budsjettpolitikken bestemmer sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter. Over tid vil budsjettpolitikken bestemme størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor i norsk økonomi.

    Et viktig mål i budsjettpolitikken (også omtalt som finanspolitikken) er å styre bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer slik at vi over tid får mest mulig velferd. Fellesskapets midler må brukes effektivt. Samtidig må budsjettet bygge opp under arbeid og verdiskaping, og budsjettpolitikken må være bærekraftig på lang sikt.

    Pengepolitikken er første forsvarslinje for å sikre god kapasitetsutnytting og en stabil utvikling i norsk økonomi, men også budsjettpolitikken kan bidra til å jevne ut konjunktursvingninger.

    Sentrale begreper i omtalen av budsjettpolitikken er budsjettbalanse, det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (som ofte bare kalles bruken av oljeinntekter),  den underliggende utgiftsveksten og handlingsregelen.

  • Regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett for Stortinget i første halvdel av oktober året før det året budsjettet skal gjelde for (budsjettåret). Stortinget behandler budsjettforslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett.

    Revidert budsjett blir lagt frem for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.

    Mot slutten av budsjettåret, vanligvis i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges fram påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

  • Regjeringen legger frem et forslag til statsbudsjett for Stortinget i første halvdel av oktober året før det året budsjettet skal gjelde for (budsjettåret). Stortinget behandler budsjettforslaget og vedtar det endelige budsjettet, normalt i desember. Det vedtatte budsjettet omtales ofte som saldert budsjett.

    Revidert budsjett blir lagt frem for Stortinget i første halvdel av mai i budsjettåret og behandles normalt av Stortinget i midten av juni.

    Mot slutten av budsjettåret, vanligvis i månedsskiftet november/desember, blir Stortinget forelagt nysaldert budsjett. Da foretas de siste justeringene av budsjettet. Statsregnskapet legges frem påfølgende vår, vanligvis i slutten av april.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift av Bygdekinoen med 2,5 millioner kroner til totalt 9,5 millioner kroner.

C

  • Regjeringen foreslår å prisjustere CO2-avgiften.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.8.2.

  • Partnerskapet (selskapene Equinor, Shell og Total) som arbeider med forprosjektering av transport og lagring av CO2, har kommet frem til at det bør bores en undersøkelsesbrønn før man tar en investerings­beslutning om fullskala CO2-håndtering. OED og partnerskapet har blitt enige om en kostnadsdeling av brønnen som etter planen skal bores i slutten av 2019.

    ­­

    Regjeringen foreslår økt bevilgning på 150 millioner kroner til boring av en undersøkelsesbrønn i Nordsjøen. Brønnen skal boresfor å være sikker på at en geologisk formasjon (lagerlokasjon) er egnet for karbon­lagring. Det foreslås også en tilsagns­fullmakt 195 millioner kroner for å dekke statens resterende finansieringsforpliktelse som vil påløpe i 2020 eller senere.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 670 millioner kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2019.

    Arbeidet med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med sprednings­potensial. Innsatsen favner bredt, med forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering under CLIMIT-programmet, drift av Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad og arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering.

    Det vises til omtale i Olje- og energi­departementets Prop. 1 S (2018-2019), programkategori 18.40.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

D

  • Regjeringen foreslår å legge til rette for å opprette 450 nye plasser med forhøyet tilskuddssats i 2019, tilsvarende om lag 50 millioner kroner.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til dagpenger med 1 053 millioner kroner til 9 200 millioner kroner i 2019. Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt så langt i år, og det legges til grunn at det vil bli færre dagpengemottakere enn forutsatt i saldert budsjett 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge

    10,3 milliarder kroner til dagpenger i 2019.

    Hovedformålet med dagpengeordningen er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Ordningen er utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, blant annet gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid.

    I dag legges inntekt det siste eller de tre siste avsluttede kalenderår til grunn i vurderingen av minsteinntektskrav og beregningsgrunnlag for å få dagpenger, fordi det er dette man har hatt tilgjengelige opplysninger om til nå. Regjeringen foreslår å flytte opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlag nærmere søknadstidspunktet.

    Fra 1. juli 2019 skal inntekten de siste 12 eller 36 månedene forut for søknadstidspunktet legges til grunn. Dagpengene vil da i større grad enn i dag baseres på inntekt kort tid før ledigheten inntreffer. Forslaget vil gi bedre inntektssikring for personer som nylig har blitt arbeidsledige. Forslaget anslås å ikke ha budsjettmessige konsekvenser for dagpengebevilgningen.

    Dagpengene beregnes ut ifra bruttoinntekt siste avsluttede kalenderår før søknad, eller de siste tre avsluttede kalenderårene dersom det gir høyere dagpenger. Inntekt over 6G regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Når det er inntekten de siste tre avsluttede kalenderårene som utgjør dagpengegrunnlaget, regnes taket på 6G i praksis ut ifra gjennomsnittlig inntekt de siste tre avsluttede kalenderårene.

    Regjeringen foreslår at begrensningen på 6G skal gjelde inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet. Endringen innføres fra 1. januar 2019.

    Dermed vil praksis for beregningen av 6G-begrensningen bli den samme for dagpengene som for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uførepensjon. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til dagpenger under kapittel 2541, post 70 Dagpenger på om lag 23 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til Den tysk-norske skolen for å gjøre det mulig for skolen å inngå ny langsiktig leiekontrakt om nye lokaler på Sagene («Myrens Verksted»). Skolen leier i dag lokaler der kapasiteten er sprengt og leiekontraktene utgår i henholdsvis 2020 og 2022.

    Den ekstra bevilgningen kommer i tillegg til de 4 millionene som skolen mottok i Revidert nasjonalbudsjett 2018 og som ble videreført i statsbudsjettet for 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 5,55 millioner kroner til digital deltakelse og kompetanse:

    • 3,55 millioner kroner i driftstilskudd til Seniornett Norge.
    • 2 millioner kroner til en tilskuddsordning for å øke den digitale deltakelsen og kompetansen i befolkningen, Digihjelpen. Tilskuddet skal bidra til at alle landets kommuner har et veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse rettet mot innbyggere som trenger hjelp til å komme seg på nett og til å bruke digitale tjenester.
    I tillegg foreslår regjeringen å tildele 1,5 millioner kroner til Kompetanse Norge for å videreutvikle opplæringsressursene under Digidel.
  • Regjeringen foreslår å omdisponere 10 millioner til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud.

    Dette kommer i tillegg til 37 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019. Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner i revidert nasjonalbudsjett til kommuner og fylkeskommuner til innkjøp av digitale læremidler. Dette kommer i tillegg til de 48 millionene som nylig ble lyst ut til dette formålet.

    I 2019 omdisponeres i tillegg 23,75 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler til de nye læreplanene som trer i kraft høsten 2020, også kalt fagfornyelsen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,7 milliarder kroner til IKT- og digitaliseringstiltak på flere departementers fagområder.

    Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 127,2 millioner kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes.

    Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å styrke digitaliseringsinnholdet i havrelaterte utdanningsløp for å legge til rette for relevant digital kompetanse i tråd med utviklingen i havnæringene.

    Regjeringen foreslår i tillegg en engangsbevilgning på 15 millioner kroner for å tilpasse utdanningstilbudet.

    Se også pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Digital21-gruppen kom høsten 2018 med 64 anbefalinger til hvordan regjeringen kan legge til rette for at næringslivet kan utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap, i takt med digitaliseringen.

    Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til oppfølging av Digital21-strategien.

  • Regjeringen foreslår å styrke Direktoratet for atomsikkerhet og stråleverns budsjett med 2,6 millioner kroner til spesielle driftsutgifter.

  • Regjeringen har foreslått å bevilge 40 millioner kroner til videreføring av prosjektet Digitale domstoler og 13 millioner kroner til teknisk utstyr i domstolene. Tiltakene vil bidra til mer effektiv og stabil drift av domstolene.

    Regjeringen foreslår at domstolene får beholde gevinstene fra Digitale domstoler, anslått til å være å være 20 millioner kroner i 2019. Det vil øke kapasiteten i domstolene ytterligere.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner i 2019 til Skådalen skole for døvblindfødte.

    Skolen har ikke tilfredsstillende lokaler, og Kunnskapsdepartementet er i forhandlinger med Oslo kommune om leie av nye lokaler fra høsten 2019.

    Midlene skal dekke merutgifter i overgangsåret, herunder tilpasning av nye lokaler.

E

  • Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske bøker og tidsskrifter.

    Trykte tidsskrifter og bøker er fritatt for merverdiavgift. Forslaget vil sørge for lik avgiftsbehandling av trykte og elektroniske tidsskrifter og bøker.

  • Regjeringen foreslår å øke egenandelstak 1 med 87 kroner til 2 345 kroner. Egenandelstak 2 foreslås økt med 60 kroner til 2 085 kroner.

    Det foreslås ingen endringer i egenandelene.

  • Regjeringen foreslår at Ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet bevilges inntil 5 millioner kroner for 2019, hvorav 2 millioner kroner over statsbudsjettet og inntil 3 millioner kroner fra spillemidlene til idrettsformål.

  • Regjeringen tar sikte på å etablere en nasjonal tjenesteleverandør i helse- og omsorgssektoren med utgangspunkt i Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020. Tjenesteleverandøren vil ha ansvar for drift og vedlikehold av nasjonale e‑helseløsninger. 

    Ved fratreden fra stilling i Direktoratet for e-helse vil de ansatte få utbetalt feriepenger opptjent i stillingen.

    Regjeringen foreslår derfor å bevilge 23 millioner kroner til sluttoppgjør for ansatte som overføres til Norsk Helsenett SF.

  • Regjeringen foreslår at maksimal skattesats for bolig- og fritidsbolig reduseres fra syv til fem promille fra 2020.

    Regjeringen foreslår også at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor i eiendomsskattetakstene på minst 30 prosent for all bolig- og fritidseiendom fra 2020. Kommunene står fritt til å velge en høyere reduksjonsfaktor enn dette. Regjeringen foreslår videre at bruk av formuesgrunnlag gjøres obligatorisk ved verdsettelse av boligeiendom for eiendomsskatteformål fra 2020. Forslaget vil gjøre eiendomsskattetakseringen på tvers av kommunen mer enhetlig. For fritidsbolig er formuesgrunnlagene foreløpig lite egnet til verdsettelse, fordi de i liten grad reflekterer den underliggende markedsverdien. Fritidsboliger skal derfor inntil videre takseres som i dag.

    Det foreslås en overgangsregel der kommuner med lokal takst fra 2013 eller senere kan benytte denne til og med skatteåret 2023. Også disse kommunene skal benytte en reduksjonsfaktor på 30 prosent.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 11.

  • Regjeringen foreslår å redusere avgiften på elektrisk kraft reelt med 1 øre per kWh til 15,83 øre per kWh. Redusert sats settes opp til 0,5 øre per kWh.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.6

  • Regjeringen foreslår å utvide redusert elavgiftssats til å gjelde alle virksomheter som driver produksjon eller omfordeling av energiprodukter. Dermed vil småskalaprodusenter av LNG (nedkjøling av naturgass for transport) også omfattes av redusert sats.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.6.

  • Regjeringen orienterer om at forslag til endringer i elavgiften for kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre vil bli sendt på høring om kort tid.

  • Regjeringen foreslår å etablere et Nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud. Formålet er å styrke oppmerksomheten om eldres behov, å bedre eldreomsorgen og å gi eldre et talerør som kan sette helse- og omsorgstjenestene til eldre på dagsorden. Det foreslås å bevilge 4 millioner kroner til formålet i 2019.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon (ekom) blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner. En andel av midlene foreslås til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom i utsatte kommuner.

    Som en del av bevilgningen til telesikkerhet og –beredskap foreslår regjeringen å videreføre bevilgningen på 40 millioner kroner til en pilot for alternativt kjernenett. Til tross for positiv utvikling, er fortsatt samtlige ekomtilbydere avhengig av sentrale funksjoner i Telenors kjernenett. Telenor har et godt nett og stabil drift, men likevel vil større feil i dette nettet kunne lamme ekom over hele landet. Det vil gi alvorlige følger for folk flest, næringslivet og mange sektorer. Målet med piloten er å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge.

    Som en del av bevilgningen til telesikkerhet og –beredskap foreslår regjeringen for 2019 å videreføre bevilgningen på 40 millioner kroner som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet, samt en tilsagnsfullmakt på inntil 20 millioner kroner, slik at total ramme for satsningen blir 100 millioner kroner over tre år. Formålet med bevilgningen er å redusere sårbarhetene i dagens situasjon med ensidig bruk av trasé via Sverige og Danmark. Bevilgningen vil samtidig kunne tilrettelegge for databasert næringsvirksomhet, blant annet datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nordområdene.

    Regjeringen foreslår å bevilge 99,75 millioner kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Midlene blir fordelt mellom fylkene basert på bredbåndsdekning. Bredbåndsdekningen i Norge er god, og færre enn 100 husstander mangler i dag tilbud om bredbånd med grunnleggende hastighet.

  • Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Direktoratet for e-helse igangsette et forprosjekt for en ny elektronisk pasientjournalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor Midt-Norge og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

    Dette er ett av tre parallelle tiltak på veien mot "Én innbygger – én journal". 

    Les mer på regjeringen.no: Felles innsats for en kommunal pasientjournalløsning

  • Regjeringen tar sikte på å innføre fritak for merverdiavgift på elektroniske utgaver av trykte tidsskrift og bøker (e-bøker). Regjeringen vil komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 36.

  • Regjeringen varslet 5. september i år at overgangen til WLTP-baserte CO2-verdier utsettes til 2020. I 2019 benyttes NEDC-verdier ved beregningen av CO2-komponenten i engangsavgiften.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.4..

  • Regjeringen foreslår at de samme satsene i CO2-komponenten skal gjelde for drosjer som for andre personbiler.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.4.

  • Regjeringen foreslår at engangsavgift for kjøretøy (herunder MC) som er over 20 år fjernes.

    Forslaget gjelder alle kjøretøy som omfattes av engangsavgiften, og innebærer at kjøretøy over 20 år etter 1. juli 2019 kan importeres uten å betale engangsavgift ut over vrakpantavgiften.

  • Regjeringen foreslår at engangsavgiften reduseres med om lag 10 prosent for MC. Forslaget innebærer at engangsavgiften for motorsykler blir redusert gjennom en kombinasjon av økt innslagspunkt i slagvolumkomponenten og generell satsreduksjon.

  • Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av engangsavgiften for motorsykler i miljøvennlig retning. Gjennom en kombinasjon av reduserte innslagspunkt og økte satser for utslipp av CO2 styrkes insentivene til å kjøpe motorsykler med lavere utslipp.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.4.

  • Regjeringen foreslår at bevilgningen til Enova økes med 50 millioner kroner. Midlene skal prioriteres til tiltak for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, inkludert støtte til nullutslippsteknologi i næringstransport.

  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag tilføres Enova over 3 milliarder kroner i 2019.

    Enova ble overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet 1. mai 2018. Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger.

  • Det foreslås å øke bevilgningen med 2 850 millioner kroner, til 19 470 millioner kroner.

    Equinor har utbetalt et utbytte på 0,23 dollar eller 1,9822 kroner per aksje for tredje kvartal 2018. Styret i Equinor har foreslått et utbytte for fjerde kvartal 2018 på 0,26 dollar per aksje. For budsjettformål legges det til grunn at et tilsvarende utbytte utbetales for resterende kvartaler som utbetales i 2019.

  • Tilskudd til etablering bidrar til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig.

    Som et tiltak mot barnefattigdom foreslår regjeringen å øke tilskuddet med 117,5 millioner kroner i 2019. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile og selvstendige boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte.

  • Norge skal delta på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai, De forente arabiske emirater. EXPO 2020 er en god mulighet til å fremme Norge som en ledende havnasjon, og temaet for Norges deltakelse vil være "havrommet". Kostnadene til deltakelsen vil fordeles mellom norsk næringsliv og staten.

  • EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa og skal styrke det bilaterale forholdet mellom Norge og mottakerlandene. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,8 milliarder kroner til Norges avtale med EU om EØS-midlene i 2019.

    Frem til 2024 vil Norge bidra med om lag 26 milliarder kroner til de 15 mottakerlandene for EØS-midlene. Rammeavtaler er undertegnet med 13 av 15 mottakerland og beskriver nærmere samarbeidsområdene med hvert enkelt land.

    Særlig viktig er støtten til sivilt samfunn.

F

  • I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen en samlet bevilgning til nye F-35 kampfly med baseløsning på om lag 8,4 milliarder kroner.

    Hoveddelen av midlene vil gå til å dekke delbetalinger for fly som allerede er i produksjon. Ut over dette vil de største utbetalingene gå til byggingen av et norsk-italiensk programmeringslaboratorium, utdanningen av norske flygere, nasjonal våpenutvikling og baseutbyggingen på Ørland og Evenes.

    Regjeringen ber om fullmakt til anskaffelse av ytterligere seks fly, slik at de samlede fullmaktene kommer opp i 46 fly.

    Kombinasjonen av F-35 og JSM vil utgjøre en betydelig styrking av Norges evne til å avskrekke en potensiell motstander fra maktbruk mot Norge. Stortinget vedtok våren 2014 at utviklingen av JSM-missilet skulle fullføres, og at missilet skal integreres på F-35.

  • Rygge 1 AS er en testcelle for vedlikehold av de nye kampflyene og en del av motordepotetableringen for F-35 kampfly i Norge.

    For å videreutvikle selskapet til å bli konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt foreslår regjeringen en bevilgning på 172 millioner kroner til en oppkapitalisering (tilføre kapital) av selskapet.

    Testcellen skal leies ut til AIM Norway AS.

    Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til bygging av hangarer på Ørlandet. Hangarene vil gi dekning og beskyttelse for nyankomne F-35 kampfly.

  • Regjeringen foreslår at fagforeningsfradraget holdes uendret (3 850 kroner).

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår en økning på 25 millioner kroner til å styrke rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten. Det foreslås til sammen 39 millioner kroner til formålet i 2019. Tilskuddet skal utformes i samarbeid med KS og Legeforeningen.

    Det skal også gis tilskudd til kommunene for spesialistutdanning i allmennmedisin på totalt 46 millioner kroner.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til arbeidet med å etablere en felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS. Ny IKT-løsning skal bidra til bedre informasjonssikkerhet og økt samhandling.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 18,3 millioner kroner til etablering av en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Avdelingen vil ha plass til seks innsatte og være høyt bemannet med personell fra kriminalomsorgen og helsevesenet.

    Av beløpet bevilges 15,8 milliarder kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til et pilotprosjekt ved Bjørgvin fengsel for å prøve ut en ny modell for avrusing, der helsepersonell gjennomfører avrusingstilbudet i fengselet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge samlet 380 millioner kroner i 2019 til bygging av nytt fengsel i Agder. Det skal etableres én avdeling med 200 plasser i Froland og én med 100 plasser i Mandal. Administrasjon av fengselet legges til avdelingen i Mandal. Forventet ferdigstillelse er medio 2020. Bevilgningen foreslås under Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 277,3 millioner kroner til statlig kjøp av riksveiferjetjenester. Takstene økes i gjennomsnitt med 2,7 prosent i 2019.

    Ferjetilbudet videreføres fra 2018 til 2019.

    De siste årene har det blitt stilt krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved anbudsutlysning av riksveiferjesamband. Dette vil redusere utslippene fra ferjesektoren betydelig, men fører til økte kostnader. Statens vegvesen vil høsten 2018 inngå en utviklingskontrakt for hydrogenelektrisk ferje på sambandet rv. 13 Hjelmeland–Nesvik–Skipavik. Hydrogenelektrisk ferje gjør nullutslippsteknologi mulig for ferjestrekninger som ikke er egnet for elektrisk drift

    AutoPASS-ferje settes i drift i store deler av landet høsten 2018. Brikkebetaling innføres i første omgang i tre riksvegferjesamband og to fylkesvegferjesamband. AutoPASS brikkebetaling vil lette trafikkavviklingen og gjøre betalingen enklere.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 520 millioner kroner til Filmfondet. Dette innebærer en økning på 30,9 millioner kroner fra saldert budsjett 2018 til tilskuddsordningene under Filmfondet.

    Filmfondet forvaltes av Norsk filminstitutt. 5,1 millioner kroner av økningen er øremerket internasjonal satsing på dataspill.

  • Regjeringen foreslår at skatt på lønn og overskudd i finansnæringen videreføres med henholdsvis fem prosent og 25 prosent i 2019.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 3.3.

  • Det foreslås at det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms holdes uendret, på 15 500 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) tabell 1.5.

  • Det foreslås at det særskilte fradraget for fiskere holdes uendret på 150 000 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging og håndtering av flom- og skredskader under Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 

    Midlene skal blant annet gå til sikrings- og miljøtiltak, kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, fjellskredovervåking og varsling.

    I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 45 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til håndtering av overvann med 13 millioner kroner, slik at NVE fra 2019 kan bistå kommunene i håndtering av overvann i byer og tettbebygde strøk og utvide snøskredvarslingen til nye regioner.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), programkategori 18.20.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Visse typer tiltak for asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp i tråd med OECDs regelverk og inngår i bistandsbudsjettet. For 2019 er disse tiltakene beregnet til 556 millioner kroner, en nedgang på 869 millioner kroner sammenlignet med 2018.

  • Regjeringen foreslår en provenynøytral omlegging av flypassasjeravgiften slik at flyreiser ut av Europa får en høyere sats på 200 kroner per passasjer mens øvrige reiser får en lavere sats på 75 kroner per passasjer. Det tas sikte på at endringene iverksettes 1. april 2019.

    Fra 1. januar 2019 foreslår regjeringen å prisjustere avgiften til 84 kroner per passasjer.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FN-reform med 170 millioner kroner i 2019.

    Forpliktende internasjonalt samarbeid er viktig for Norges sikkerhet, økonomi og velferd. FN er i kjernen av en multilateral, regelbasert verdensorden. For å bidra til at FN er tilpasset dagens utfordringer og kan svare effektivt på felles globale problemer, støtter vi aktivt reform av FN.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til utvidelse av folkehelseprogrammet. Alle fylker får mulighet til å delta fra 2019. I et landsdekkende program vil alle kommuner kunne søke om midler til å utvikle egne, kunnskapsbaserte løsninger for å fremme lokalt folkehelsearbeid. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging skal fortsatt være viktige innsatsområder.

    Det foreslås i tillegg å bevilge 3 millioner kroner slik at ett fylke fra 2019 kan få i oppdrag å vurdere og prøve ut hvordan arbeidet mot vold og overgrep kan utvikles og samkjøres med de andre innsatsområdene i folkehelseprogrammet.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å avvikle mobilapplikasjonen Peiling.

    Som følge av avviklingen av Peiling reduseres Forbrukerrådets bevilgning med 6 millioner kroner. Vurderingen er at forventet nytteverdi av appen ikke står i forhold til kostnadene ved å videreføre den.

    Peiling har vært en del av Dagligvareportalen, som har sin bakgrunn i et anmodningsvedtak fra Stortinget om å etablere en gratis tilgjengelig informasjonsportal for dagligvarer. I forbindelse med Revidert nasjonalbudjett for 2018 ble arbeidet med et prissammenligningsverktøy i Dagligvareportalen avviklet. Peiling gir forbrukerne tilgang på annen informasjon om dagligvarer utenom pris.

  • Regjeringen foreslår å øke Forbrukertilsynets bevilgning med 6 millioner kroner i 2019. Midlene skal hovedsakelig benyttes til å styrke arbeidet med tilsyn og veiledning knyttet til markedsføring i digitale medier. Det innebærer også økt tilsyn med reklame på sosiale medier og blogger som barn og unge er særlig eksponert for. Det overordnede målet med styrkingen er å få aktørene til å respektere at lover og regler som verner forbrukere også gjelder på det digitale området.

    Samlet øker Forbrukertilsynets bevilgning med 23 prosent sammenlignet med fjorårets bevilgning.

  • Regjeringen foreslår at foreldrefradraget holdes uendret, med 25 000 kroner i fradrag for ett barn og 15 000 kroner for hvert barn utover det første.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å redusere foreldrepenger ved fødsel med 694 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak at det anslås færre fødsler og lavere utbetaling per person enn i saldert budsjett.

  • Finansdepartementet vurderer forenklinger på skatte- og avgiftsområdet sammen med Skatteetaten. Forenklingsprosjektet utreder regelendringstiltak som kan redusere de administrative byrdene for de skattepliktige, Skatteetaten og andre som leverer opplysninger til etaten. Prosjektet startet opp i desember 2017 og er planlagt å vare frem til 30. november 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 24.

  • Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler fra 20 til 25 prosent.

    Bunnfradraget foreslås økt til 1,5 millioner (3 millioner for ektefeller).

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 4, og forslag til Stortingets skattevedtak for 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge over 1,1 milliarder kroner til fornybar energi over bistandsbudsjettet i 2019. Dette er en økning på 430 millioner sammenlignet med 2018. Med denne økningen ønsker regjeringen å bidra til næringsutvikling, jobbskaping, økonomisk og sosial utvikling i fattige land og reduserte utslipp av klimagasser.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak.

    For skadeforsikringsforetak betyr endringene at fradrag for avsetninger til forsikringsforpliktelser begrenses til sannsynlige fremtidige kostnader.

    For livsforsikrings- og pensjonsforetak innebærer endringene en fjerning av utilsiktede virkninger knyttet til avsetningsfradrag.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 6 og 7.

  • Regjeringen forslår å følge opp den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med om lag 1,2 milliarder kroner i 2019. Regjeringen foreslår blant annet å øke bevilgningene til forskning innen muliggjørende og industrielle teknologier med 95 millioner kroner, helårseffekt av opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger i den første langtidsplanen med 65 millioner kroner, forskningsbasert omstilling i bredden av næringslivet med 45 millioner kroner, Helseanalyseplattformen med 40 millioner kroner, økte basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene med 40 millioner kroner, og verdensledende forskningsmiljøer med 40 millioner kroner.

    De foreslåtte bevilgningene til FoU i statsbudsjettet er anslått til å øke med om lag 1,4 milliarder kroner til 37,1 milliarder kroner, og utgjøre 1,02 prosent av BNP i 2019. Realveksten er anslått til 1,2 prosent. FoU i statsbudsjettet inkludert Skattefunnordningen er beregnet til å utgjøre 41,6 milliarder kroner, eller 1,14 prosent av anslaget for BNP i 2019.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Forskningsmidler over jordbruksavtalen foreslås økt med 10 millioner kroner til 65 millioner kroner for 2019. Det skal årlig settes av 3 millioner kroner til et femårig forskningsprosjekt for å bedre kunnskapsgrunnlaget innen skog og klima.

  • Regjeringen ønsker å stimulere til kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 45 mill. kroner mer til generelle virkemidler i Norges forskningsråd som stimulerer til økt FoU og teknologiutvikling i bredden av næringslivet, med formål om at det har en utløsende effekt på verdiskaping og sysselsetting.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 331 millioner kroner til petroleumsforskning over Olje- og energidepartementets budsjett, hvorav hoveddelen vil gå til programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000.

    Videre foreslår regjeringen å bevilge 470 millioner kroner til energiforskning, hvorav hoveddelen vil gå til programmet ENERGIX og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

    I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 187 millioner kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndterings­teknologi gjennom CLIMIT-programmet. Programmet er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), programkategori 18.30 og 18.40.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Regjeringen foreslår en satsing på 25 millioner kroner rettet mot bidrag fra skogen i klimasammenheng. Satsingen skal bidra til økt kunnskap om innovativ utnyttelse av skogsråstoff for grønn omstilling, samtidig som karbonlageret i skogen opprettholdes eller økes.

  • Det skal gjennomføres et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018-2019. Regjeringen foreslår at det bevilges 37,5 mill. kroner til dette i 2019. Hovedformålet med toktet er å øke kunnskap som grunnlag for forvaltningen av krill, og kunnskapen om krillen sin betydning for økosystemene i Antarktis. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av toktet, i samarbeid med Norsk Polarinstitutt.

  • Regjeringen har som mål å redusere isolasjon i fengsler, og å styrke tilbudet til innsatte med psykiske lidelser. Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om dette. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å etablere en ny nasjonal forsterket felleskapsavdeling ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt for innsatte med sterkt aggressiv adferd og psykiske lidelser.

  • Regjeringen planlegger å bruke om lag 100 millioner kroner til grunnfinansiering av miljøtiltak i 2019. Miljøsanering og eksplosivrydding på Hjerkinn skytefelt (2013–2020) videreføres.

    Miljøsanering av Horten indre havn planlegges startet opp i samarbeid med lokale myndigheter.

    Ryddingen av forurensede brannøvingsfelt på flystasjoner fortsetter.

  • Regjeringen følger opp sin flerårige forpliktelse til å styrke forsvarsevnen, inkludert en vesentlig styrking av beredskapen, og foreslår derfor en betydelig bevilgningsøkning også i 2019.

    Budsjettforslaget innebærer en styrking av forsvarsbudsjettet med til sammen over 4 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018.

    Økningen i forsvarsbudsjettet er blant annet relatert til:

    • økte investeringer i nytt materiell og infrastruktur, inkludert blant annet nye maritime patruljefly, nye ubåter og nytt artilleri til Hæren
    • etablering og drift av jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger
    • etablering av kampluftvern i Hæren
    • styrket vertslandsstøtte til alliert øving og trening i Norge
    • økt aktivitet og bemanning i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet
    • forsering av arbeidet med grunnsikring av forsvarssektorens skjermingsverdige objekter for å møte kravene i den nye sikkerhetsloven
    • forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer
    • styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet for implementering av den nye sikkerhetsloven og til forbedring av kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester
  • Regjeringen foreslår et EBA-budsjett for 2019 på om lag 3,8 milliarder kroner. I budsjettforslaget er det satt av om lag 1,7 milliarder kroner til investeringer i forsvarssektorens EBA til prosjekter på Ørland flystasjon. Bevilgningen vil i hovedsak benyttes til etablering av hangarer til F-35, innløsning av boliger og våninsgshus samt støytiltak på boliger i støysonene rundt flystasjonen. Videre gjennomføres det prosjekter for beskyttelse og sikring, ammunisjonslager og -verksted, ny idrettshall og tilpasning av tidligere Hårberg barneskole til Forsvarets bruk.

    I budsjettforslaget er det i tillegg satt av om lag 650 millioner kroner til oppfølging av Stortingets vedtak om å utvikle Evenes flystasjon som hovedbase for nye maritime patruljefly og som fremskutt base for et mindre antall kampfly.

    Videre legges det opp til til investeringer i boliger i Indre Troms, til grunnsikring av skjermingsverdige objekter og til utfasing av fossilt brensel i eiendom, bygg og anlegg i henhold til regjeringens målsettinger i klimaforliket.

    Regjeringen vil legge frem ett nytt investeringsprosjekt for EBA i budsjettproposisjonen for 2019 (Nye befalsforlegninger på Evenes flystasjon). Prosjektet omfatter etablering av 94 kvarter fordelt på to forlegningsbygg. Den foreslåtte kostnadsrammen for prosjektet er 227 millioner kroner. Styringsrammen for prosjektet er 194 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår et materiellinvesteringsbudsjett for 2019 på om lag 16 milliarder kroner. Hoveddelen av midlene vil i 2019 gå til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt, og omfatter blant annet:

    • nye F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester
    • kampluftvern til Hæren
    • oppgradering av Hærens CV-90 stormpanservogner
    • nye kystvaktfartøyer
    • nye ubåter
    • nytt logistikk- og støttefartøy
    • innfasing av NH90-helikoptre
    • nye maritime patruljefly
  • Regjeringen arbeider for rene havne- og fjordområder. Det skal settes i gang opprydning av forurenset sjøbunn i Horten. Arbeidet vil strekke seg over en to-tre års periode, og den samlede statlige støtten er beregnet til inntil 90 millioner kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 18 millioner kroner til formålet i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.

  • Regjeringen foreslår at frikortgrensen for skattekort holdes uendret på 55 000 kroner.

  • Det foreslås å benytte 10 millioner kroner til et prosjekt for å utrede en fritidskortordning som kan brukes til å dekke deltakerutgifter til barns faste fritidsaktiviteter. Målet med en fritidskortordning vil være at flere barn og unge deltar i fritidsaktiviteter.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

  • Finansdepartementet utreder fortsatt mulige løsninger for beregning av beløpsgrenser for skatte- og arbeidsgiveravgiftsplikt for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Dagens praksis kan videreføres inntil utredningene er gjennomført.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 26.

  • Tilskudd til frivilligsentraler er fra 2017 overført til kommunene. I en overgangsperiode på fire år fordeles tilskuddsmidlene til frivilligsentraler særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene, kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd, tabell C-K.

    For 2019 foreslås en bevilgning på 187,4 millioner kroner, en økning på 12,5 millioner kroner fra 2018.

  • Fra 1. januar 2019 etableres Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) som et eget forvaltningsorgan. FMFA skal ha ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen fylkesmannsembetenes administrative områder. Målet med etableringen er å legge til rette for gode administrative tjenester som er tilpasset framtidens embeter. Det foreslås å øke bevilgningen med 7 millioner kroner for å dekke engangskostnader ved etableringen av FMFA.

G

  • Regjeringen foreslår å bevilge 659,7 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange i områder med med bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

    Belønningsmidlene kan også brukes til kollektiv- sykkel- og gangetiltak. Regjeringen foreslår å bevilge 752 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, og 771 millioner kroner i belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

    Til tiltak for gående og syklende på riksveinettet utenfor disse områdene, foreslår regjeringen å bevilge 256,9 millioner kroner. I tillegg er det lagt til grunn 90 millioner kroner i ekstern finansiering. Midlene vil i hovedsak benyttes til å etablere sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder, og bygge ut strekninger knyttet til skoleveier.

    Til tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier som har som mål å fremme mer sykling på kommunale og fylkeskommunale veier, foreslår regjeringen å bevilge 78,5 millioner kroner.

  • Det foreslås at fradraget for gaver til frivillige organisasjoner holdes uendret på 40 000 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å redusere gebyrer på rettsområdet med 77 millioner kroner bokført i 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 15 og Prop. 1 S (2018−2019) Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen med 50 millioner kroner. Økningen skal gå til innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kartleggingen vil skje i regi av Oljedirektoratet.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), programkategori 18.10.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig støtteordning på inntil tre år for godstransport på jernbane.

    Flere godsoperatører på jernbanen sliter økonomisk som følge av konkurranse fra veitransporten og at jernbanen ikke anses som pålitelig nok. Hensikten med støtteordningen er å styrke den skinnegående containertransporten frem til særskilte infrastrukturtiltak for godstransport på jernbanen får effekt.

  • I Skattemeldingen varslet regjeringen at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres når selskapsskatten settes videre ned. Finanskomiteens flertall støttet dette ved behandlingen av skattemeldingen.

    For vannkraftverk foreslår regjeringen å øke grunnrenteskattesatsen med 1,3 prosentenheter, til 37,0 prosent.

    For petroleumsvirksomheten foreslår regjeringen å øke særskattesatsen med én prosentenhet til 56 prosent, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,3 til 5,2 prosent. Samlet marginalskatt og fradragsverdien av friinntekten holdes da uendret.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 3.2.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 7 millioner kroner til Grønt kystfartsprogram som bidrag til arbeidet med å utvikle grønne løsninger for flere fartøyskategorier. Målet er å omstille norsk skipsfart til å bli ledende på miljøvennlig og effektiv skipsfart.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til en midlertidig støtteordning innenfor Klimasatsordningen for å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

H

  • Regjeringen foreslår at 100 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019). Planen har sitt siste år i 2019. Statlige stimuleringsmidler gjennom opptrappingsplanen blir totalt 300 millioner kroner.

  • Norges viktigste handelspartnere er de 25 landene som betyr mestfor utviklingen i norsk eksport. For denne gruppen land utarbeides det blant annet vektede anslag for vekst i BNP, lønnskostnader, konsumpriser og for nivået på arbeidsledighet.

    Landvektene for BNP beregnes på basis av fordelingen av norsk eksport av tradisjonelle varer. Til sammen utgjør vektene for euroområdet, Sverige, Danmark og Storbritannia om lag 69 prosent, mens USA utgjør i underkant av 10 prosent.

    Anslaget for størrelser som har betydning for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, vektes med konkurranseevnevekter fra OECD. Også arbeidsledighet hos handelspartnerne vektes sammen med konkurransevekter.

  • Norges viktigste handelspartnere er de 25 landene som betyr mest for utviklingen i norsk eksport. For denne gruppen land utarbeides det blant annet vektede anslag for vekst i BNP, lønnskostnader, konsumpriser og for nivået på arbeidsledighet.

    Landvektene for BNP beregnes på basis av fordelingen av norsk eksport av tradisjonelle varer. Til sammen utgjør vektene for euroområdet, Sverige, Danmark og Storbritannia om lag 67 prosent, mens USA utgjør i underkant av 9 prosent. Anslaget for størrelser som har betydning for utviklingen i den kostnadsmessige konkurranseevnen, som lønns- og prisvekst, vektes med konkurranseevnevekter fra OECD. Også arbeidsledighet hos handelspartnerne vektes sammen med konkurransevekter.

  • Handlingsregelen er den overordnede retningslinjen for budsjettpolitikken, og sikter mot at oljeinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Alle oljeinntektene kanaliseres inn i Statens pensjonsfond utland, mens bruken er knyttet til forventet realavkastning av fondet. Denne størrelsen var tidligere anslått til fire prosent per år. Anslaget ble i Perspektivmeldingen 2017 endret til tre prosent per år, fordi vi fremover må belage oss på lavere avkastning. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

    Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

    Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer, og en samlet finanskomité stilte seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

  • Handlingsregelen er den overordnede retningslinjen for budsjettpolitikken, og sikter mot at oljeinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Alle oljeinntektene kanaliseres inn i Statens pensjonsfond utland, mens bruken er knyttet til forventet realavkastning av fondet. Denne størrelsen var tidligere anslått til fire prosent per år, men anslaget ble i Perspektivmeldingen 2017 endret til tre prosent per år. Et samlet Storting sluttet seg til dette.

    Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

    Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer, og en samlet finanskomité stilte seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

  • Norge skal være en ledende havnasjon. Vi skal ha en forsvarlig forvaltning av havet, og vi skal ha rene og rike hav. Regjeringen satser på havet, og vil at de norske havnæringene (sjømat, maritimt og olje- og gass) skal gi størst mulig bærekraftig verdiskaping i årene som kommer. I 2019 vil regjeringen blant annet:

    • prioritere tiltak mot plast og forsøpling av havene
    • satse på havteknologi, maritim innovasjon og grønn skipsfart
    • videreføre forsknings- og innovasjonspolitikken rettet mot havnæringene
    • øke kunnskapen om havets helse og samspillet i økosystemene
    • innhente mer kunnskap i nord og åpne områder for fornybar energiproduksjon til havs
    • fremme bærekraftig bruk av havet på den internasjonale arena gjennom blant annet Our Ocean-konferansen 2019 og det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi
  • Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner i 2019 til en satsing på havets helse. Satsingen skal gi mer kunnskap om havet gjennom nye metoder for prøvetaking og digitalisering av analyser.

    Satsingen skal gi raskere og bedre informasjon om:

    • endringer i det marine miljøet som følge av forurensning og annen påvirkning, med vekt på kystmiljøet
    • smitte og smitterisiko knyttet til havbruk
    • samspillet mellom bestandene i havet som grunnlag for flerbestandsforvalting
    • effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser
    Bevilgningene skal gå til Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning til HV på om lag 1,4 milliarder kroner.

    HV styrkes i tråd med Stortingets beslutning om den fremtidige utviklingen av landmakten, samtidig som det legges til rette for å øke evnen til objektsikring.

    Regjeringen foreslår kompetanseheving og økt lengde på den årlig treningen av hele områdestrukturen, tilsvarende som for HV-16 og HV-17. En større andel av HVs områdestruktur vil bli kalt inn til trening. Videre styrkes HV for å ivareta en økning av områdestrukturen til 37 000 personell, samt at kompetansen hos befal og soldater heves gjennom økt årlig kurs- og treningsaktivitet.

    HV styrkes for å ivareta vertlandsstøtten for videreføring av rotasjonsordningen med amerikanske styrker på Værnes.

  • Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen med 900 plasser til totalt 2400 heldøgns omsorgsplasser.

    Dette gir en samlet tilsagnsramme i 2019 på 4,18 milliarder kroner.

    Bevilgningen er likt fordelt mellom tilskudd for netto vekst og til rehabilitering, modernisering og utskifting av eksisterende plasser.

  • Helse er en av regjeringens fem hovedsatsinger i utviklingspolitikken. Regjeringen vil videreføre Norges ledende rolle på området, og foreslår å bevilge 4,8 milliarder kroner til global helse i 2019. Det er en økning på om lag 123 millioner kroner.

    Pengene skal blant annet brukes til å vaksinere flere, redusere smitte av HIV, tuberkulose og malaria, og bygge opp robuste helsesystemer i utviklingsland. Økningen inkluderer økt støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs befolkningsfond (UNFPA).

  • Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til videre arbeid med realisering av en nasjonal helseanalyseplattform og utvikling av tekniske fellestjenester for helseregistrene.

    Målet er å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning og analyse.

    Satsingen kan bidra til å realisere viktige mål i den nasjonale strategien for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • I tråd med Granavolden-plattformen endrer regjeringen lånebetingelsene til helseforetakene ved blant annet å åpne for at avdragstiden økes fra 25 til 35 år og mulighet for å velge annuitetslån.

    Se også pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet

  • Helseplattformen er et felles pasientadministrativt system og felles elektronisk pasientjournalløsning for spesialisthelsetjenesten, kommuner og fastleger i Midt-Norge.

    Regjeringen foreslår å gi lån og tilskudd på 575 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 8.

  • Regjeringen foreslår at Hove steinkirke kan overdras vederlagsfritt fra staten ved Riksantikvaren til Fortidsminneforeningen i forbindelse med deres 175-års jubileum i 2019.

  • Behovet for humanitær hjelp har økt betydelig de siste årene. Derfor har regjeringen siden 2013 økt den samlede humanitære bistanden med over 50 prosent. Regjeringen foreslår en ytterligere økning på om lag 250 millioner kroner i 2019, til nesten 5,4 milliarder kroner.

    Regjeringen har laget en strategi for norsk humanitær politikk, der hovedsatsingsområdene er beskyttelse av sivile, reform og innovasjon, og en mer helhetlig innsats for å forebygge humanitære kriser.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen foreslår å bevilge 725,1 millioner kroner til kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen-Kirkenes i 2019.

  • Statlige boliglån som har gunstigere lånebetingelser enn private lån, kan bidra til å øke opptaket av kreditt i husholdningene og gi høyere boligpriser. Lån fra Husbanken skal supplere, og ikke konkurrere, med det private kredittmarkedet.

    Regjeringen foreslår å redusere Husbankens låneramme med én milliard, til 16 milliarder kroner i 2019. Reduksjonen dekkes ved å redusere bruken av grunnlån til boligkvalitet. Startlån og lån til utleieboliger til vanskeligstilte vil bli prioritert også i 2019.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Hæren på om lag 5,6 milliarder kroner.

    I tråd med langtidsplanen vil aktiviteten i Brigade Nord, i Hans Majestets Kongens Garde og ved Garnisonen i Sør-Varanger øke.

    Regjeringen vil gjøre om 2. bataljon til en mekanisert bataljon, basert på mobiliseringsdisponert personell. Dette vil gi Brigade Nord tre mekaniserte manøverbataljoner og derigjennom økt operativ fleksibilitet.

    Deler av Hærens aktive reserve vil for første gang på mange år bli kalt inn til å øve sammen med personell som tjenestegjør til daglig.

    I tråd med regjeringens nordområdepolitikk og langtidsplanen for Forsvaret vil Hæren øke trening, øving og samvirke i Norge med utvalgte allierte.

    For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark starter etableringen av en manøverenhet på Porsangmoen, samtidig som oppbygningen av et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter.

    Regjeringen har lagt frem en plan for en delt løsning med Bell-helikoptrene som ivaretar Stortingets ambisjon om økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss. Forslaget innebærer videreføring av et lokalt ledelseselement på Bardufoss.

    Regjeringen investerer i 2019 i nytt artilleriskyts, levetidsforlenging av stridsvogner og kampluftvern til Hæren. Hærens hovedbidrag til flernasjonal krisehåndtering vil for 2019 være en bataljonsstridsgruppe med utgangspunkt i Telemark bataljon og et artilleribatteri fra Artilleribataljonen. Avdelingene skal stå på NATO-beredskap og inngå som del av Very High Readiness Joint Task Force i 2019 (VJTF19).

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til å etablere en ordning for å stimulere barn og unge til forståelse, og bruk av utmarksressursene.

    Landbruks- og matdepartementet har fra 2018 overtatt ansvaret for forvaltning av høstbare viltressurser fra Klima- og miljødepartementet.

    Samtidig blir Landbrukets utviklingsfond i 2019 tilført midler til tiltak som bidrar til næringsutvikling og verdiskaping basert på høstbare viltressurser og andre utmarksressurser.

  • Regjeringen foreslår å fremskynde Kartverkets arbeid med nasjonal detaljert høydemodell ved å øke bevilgningen med 16 millioner kroner i 2019. Økningen vil medføre en tilsvarende reduksjon senere år.

    Bevilgningen gjør at skannede data distribueres raskere og bidrar til fortsatt god fremdrift i prosjektet.

    Satsingen på nasjonal detaljert høydemodell har en kostnadsramme på 420 millioner kroner. Den gir informasjon om høyde og terreng over hele landet på centimeternivå.

    Nasjonal detaljert høydemodell vil styrke beredskapsarbeidet ved at man kan beregne flomsoner og skredfare mer nøyaktig enn tidligere. Det blir også mulig å effektivisere og forbedre planleggingsarbeidet på en rekke andre områder, fra plassering av vindmøller til kulturminnevern, geologisk kartlegging og detaljplanlegging av veger og jernbane. I landbruket kan data fra modellen brukes til å sette i gang tidlige tiltak mot gjengroing.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning med 25 millioner kroner. Arenaen skal lyse ut midler til prosjekter og ordninger som skal bidra til at studentene lærer mer og bedre.

    Tiltaket er en del av opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning i den reviderte langtidsplanen. Deler av opptrappingsplanen skal brukes til å bygge opp den nasjonale arenaen over flere år.

I

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 105 millioner kroner, fra 189,4 millioner kroner til 294,4 millioner kroner.

    Dette er med sikte på å sikre full innvilgelse av alle godkjente søknader. Det er viktig for regjeringen å skape gode rammebetingelser for idrettslag og foreninger som investerer i idrettsanlegg.

  • Skattereglene for idrettsfond må forbedres, og Skattedirektoratet har fått i oppdrag å sende forslag på høring.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 25.

  • I 2019 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til den langsiktige prioriteringen Muliggjørende og industrielle teknologier i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med totalt 221 millioner kroner:

    • 65 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier over Kunnskapsdepartementets budsjett
    • 10 millioner kroner til IKTPLUSS-programmet i Forskningsrådet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett
    • 10 millioner kroner til oppfølging av DIGITAL21-strategien over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett
    • 10 millioner kroner til Pilot-T-ordningen i Forskningsrådet over Samferdselsdepartementets budsjett
    • 126 millioner kroner til videreføring og opptrapping av tildelte studieplasser i perioden 2015-2018

    95 av de 221 millionene kronene er en del av opptrappingsplanen på teknologi, «Teknologiløftet», i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

    Muliggjørende teknologier er grunnleggende teknologier som brukes til utvikling av nye løsninger, produkter og prosesser på mange anvendelsesområder.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med 25 millioner kroner i 2019 til arbeidet mot hybride trusler og cybertrusler. Tiltaket skal øke PSTs kapasitet i det digitale rom til å avdekke, forhindre, håndtere og etterforske de mest alvorlige forsøkene på spionasje, sabotasje og påvirkning.

    Se også egen pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til spredning av Individuell jobbstøtte (IPS) med 5 millioner kroner, som del av regjeringens inkluderingsdugnad.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 17,5 millioner kroner til etablering av et program for informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren.

    Det er Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (UNIT) som skal ha ansvar for programmet.

  • Regjeringen foreslår å styrke innsatsen i inkluderingsdugnaden i 2019.

    I Jeløya-plattformen tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet.

    Dugnaden har tre hovedinnsatsområder:

    • Senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper.
    • Videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, slik at flere kan delta i arbeidslivet.
    • Styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres inn i arbeid.

    Til hvert av disse innsatsområdene knytter det seg virkemiddelpakker som skal bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en kommer inn i arbeidslivet. Regjeringen foreslår å styrke den samlede innsatsen i inkluderingsdugnaden med 125 millioner kroner i 2019. Det omfatter tiltak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Kunnskapsdepartementet (KD) og Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

    I tillegg gjør regjeringen endringer i de to arbeidsmarkedstiltakene lønnstilskudd og opplæring, for å legge til rette for enklere og mer effektiv bruk av disse ordningene. Lønnstilskudd kan bidra til å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. I løpet av 2019 vil ordningen med lønnstilskudd forenkles og bruken økes.

    Se også egen pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å styrke stimuleringsordningen for innovasjon i offentlig sektor (StimuLab) med 10 millioner kroner i 2019. Ordningen får en ramme på 20 millioner kroner og skal bidra til mer effektive og brukerrettede tjenester.

    Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor, med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og kompetansen samt bidra til kunnskapsutvikling, erfaringsspredning og brukerorientert nyskaping og samordning i virksomheter i stat og kommuner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til FORKOMMUNE, som er Forskningsrådets satsing på forskning og innovasjon i kommunesektoren, og 10 millioner kroner til IKTPLUSS, som er Forskningsrådets satsing på IKT-forskning og -innovasjon.

    Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon og forskning i offentlig sektor for å kunne løse viktige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og gi brukerne bedre tjenester.

  • Regjeringen foreslår å øke rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning med 300 millioner kroner til 1,2 milliarder kroner. Det vil gi Innovasjon Norge mulighet til å utnytte nye samarbeidsavtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF), finansiert av EUs forskningsprogram Horisont 2020. Samarbeidet innebærer at EIF deler risiko med Innovasjon Norge, slik at de kan øke lånetilgangen til innovative prosjekter i næringslivet.

    Innovasjonslån er i hovedsak et tilbud til små og mellomstore bedrifter over hele landet og i alle næringer og bransjer, og er ikke begrenset til bestemte formål. Bedrifter kan søke finansiering til lønnsomme utviklings- og investeringsprosjekter, der bedriften ikke kan stille tilfredsstillende sikkerhet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til innovasjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2019, en økning på 3 millioner kroner fra 2018.

    Se også egen pressemelding fra Kulturdepartementet

  • Partene i arbeidslivet har ansvaret for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Inntektsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først. Partene er enige om å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid.

    Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse for den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

  • Bevilgningen til insentivordningen foreslås økt med 10 millioner kroner, til totalt 71,3 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 9 millioner kroner til utvikling av standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet. Det skal styrke arbeidet med å etablere et introduksjonsprogram som er mer målrettet og har bedre kvalitet enn dagens tilbud.

    Regjeringen foreslår videre å bevilge 16 millioner kroner til å styrke kompetanse for lærere i norskopplæringen i 2019. Styrkingen skal bidra til å heve kvaliteten i opplæringen.

  • Regjeringen foreslår å styrke Jobbsjansen med 50,3 millioner kroner i 2019.

    Bevilgningen til Jobbsjansen del B, som skal gi innvandrerungdom med kort botid mer grunnskoleopplæring slik at de har bedre forutsetning til å fullføre videregående opplæring, blir doblet fra 35 millioner kroner til 70 millioner kroner. Et eksempel på tiltak er kombinasjonsklasser.

    Jobbsjansen del A, som er tilskudd til prosjekter for innvandrerkvinner for å styrke tilbudet til kvinner utenfor arbeidslivet, skal styrkes med 15,3 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Dette skal skje gjennom tilskuddordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak (tidligere ordningen med kommunale utviklingsmidler).

  • Regjeringen foreslår å bevilge 12,5 millioner kroner til å styrke områdesatsinger i Oslo sør og Oslo indre øst. Satsingene skal styrke arbeidet på områdene nærmiljø og forebyggende arbeid, oppvekst og utdanning og sysselsetting.

    Regjeringen foreslår også å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å inkludere to-åringer fra familier med lav inntekt. I tillegg foreslås 9 millioner kroner til styrking av arbeidet med å rekruttere flere barn til barnehagene i utsatte byområder.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Regjeringen vil gjennomføre et integreringsløft, slik at flere innvandrere deltar i arbeid, utdanning og samfunnsliv. Regjeringen vil legge frem en integreringsstrategi mot slutten av 2018.

    Samlet sett prioriterer regjeringen om lag 420 millioner kroner til målrettede tiltak som vil bidra til bedre integrering.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Regjeringen foreslår å bevilge 38,1 millioner kroner til internasjonale idrettsarrangementer i Norge.

    Det foreslås tilskudd til internasjonale sykkelritt, Arctic Race of Norway, X- Games 2019, Raw Air og VM i orientering 2019.

  • Norge vil også i 2019 ta sin del av det internasjonale ansvaret gjennom å bidra med relevante og etterspurte bidrag til internasjonale operasjoner. Følgende vil utgjøre hovedtyngden av norsk internasjonal innsats i 2019:

    • Norske bidrag til koalisjonen mot ISIL i Irak videreføres
    • Norge viderefører deltakelsen til NATOs operasjon i Afghanistan. Hovedvekten for norsk innsats vil fortsatt være opplæring og mentorering av den afghanske spesialpolitienheten CRU
    • Norge vil videreføre støtte til NATOs beroligelsestiltak i Øst-Europa (Enhanced Forward Presence) og delta i alliansens stående maritime styrker
    • Norge vil fortsatt delta i FNs fredsoperasjoner. Hovedvekten vil være fokusert på operasjonene i Mali og i Sør-Sudan

    For 2019 meldes det inn flere norske bidrag til NATOs reaksjonsstyrker (NATO Response Force) både på land- og sjøsiden. Hovedbidraget vil være en mekanisert bataljonsstridsgruppe med støtteelementer.

  • Regjeringen foreslår en økning på 600 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), til totalt 5,7 millioner kroner. Økningen kan brukes til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner.

    Formålet er å gi ISFI en bedre driftssituasjon, slik at virksomheten kan videreføre og øke satsingen på produksjon av samiske audiovisuelle verk.

  • Regjeringen legger til rette for tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser i forslaget til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddet foreslås splittet på to poster. Én post foreslås benyttet til netto tilvekst av plasser og én post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

J

  • Forventet bevilgningsbehov til fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er redusert med 625 millioner kroner i 2019. Dette skyldes at arbeidet med reguleringsplanen har tatt lengre tid enn tidligere antatt.

    Regjeringen foreslår å bruke 114 millioner kroner av disse midlene til å fremskynde planlegging av andre jernbaneinvesteringer, mens 511 millioner kroner foreslås omdisponert til følgende tiltak:

    • 250 millioner kroner til å øke vedlikeholdet av jernbanen, primært mellom Lillestrøm og Asker. Strekningen påvirker 80 prosent av togtrafikken i Norge,og økt vedlikehold vil bidra til bedre punktlighet og regularitet.
    • 60 millioner kroner til en midlertidig støtteordning over tre år for gods på bane
    • 201 millioner kroner til å fremskynde investeringstiltak på riksveier og jernbane, blant annet til ombygging av Nittedal stasjon og parkeringsanlegg for tog.

    Forsinkelsen i arbeidet med reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16 vil ikke påvirke muligheten for anleggsstart på Ringeriksbanen i 2021/22.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 26,4 milliarder kroner til jernbaneformål. Dette er økning på ca. 2,9 milliarder kroner, eller 12,4 prosent, sammenliknet med Saldert budsjett for 2018.

    Innenfor bevilgningen til drift og vedlikehold legges det opp til økt aktivitet og rasjonell videreføring av ERTMS-prosjektet. Dette er et av Norges største IKT-prosjekter og innebærer at dagens signal- og sikringssystemer skal skiftes ut.

    For de reisende skal dette gi en mer stabil jernbane med økt punktlighet, økt sikkerhet og på sikt mer kapasitet.

    Regjeringen viderefører et høyt aktivitetsnivå innenfor planlegging av ny jernbaneinfrastruktur. I 2019 prioriteres det å videreføre planleggingen av InterCity-utbyggingen. Videre skal det planlegges for tiltak som sørger for effektiv omlegging til ny rutemodell på Østlandet, nødvendige tiltak for innfasing av nytt togmateriell og tiltak som gir bedre betingelser for godstrafikken.

    Regjeringen prioriterer rasjonell fremdrift i alle pågående store investeringsprosjekter. Det er satt av midler til anleggsstart for to nye InterCity-prosjekter på Vestfoldbanen:

    • Nykirke-Barkåker
    • Drammen-Kobbervikdalen.

    Regjeringen prioriterer oppgradering og innfasing av 11 nye togsett på Vossebanen og i Østlandsområdet i 2019. Dette vil gi økt kapasitet i rushtrafikken og en bedre reiseopplevelse for togpassasjerene.

    Se også egen pressemelding fra Samferdselsdepartementet om jernbane

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 812 millioner kroner til gjennomføring av jordbruksavtalen.

    Det ble inngått avtale mellom partene med en ramme på 1 100 millioner kroner. Av denne rammen utgjør økte markedsinntekter 19 prosent. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst for jordbruket på 3,5 prosent per årsverk fra 2018 til 2019.

    Gode inntekts­mulig­heter over flere år har bidratt til stor vilje til investering og produksjon. Produksjonen av husdyrprodukter har blitt for stor. På kort sikt er ikke utfordringen å øke produksjonen, men å få balanse i markedene.

    Avtalen prioriterer de produksjonene som har markedspotensial, blant annet korn, frukt, grønnsaker, bær og poteter.

  • Regjeringen foreslår at jordbruksfradraget holdes uendret. Det maksimale fradraget er 166 400 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

K

  • I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget enklere regler for arbeidstakere som er bosatt i utlandet og arbeider i Norge. Reglene, som vil tre i kraft fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere kan bli skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. Stortingets flertall sluttet seg til en sats på 25 prosent, og regjeringen fremmer forslag om en sats på 25 prosent.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.4

  • Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til Kings Bay AS med to millioner kroner for å dekke investerings- og vedlikeholdsbehov.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til tiltak for istandsetting og brannsikring av steinkirker fra middelalderen.

    Se også egen pressemelding fra Barne- og familiedepartementet

  • Regjeringen foreslår 1 million kroner til å redusere saksbehandlingstiden til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA).

  • Funnet og utgravingen av Klemenskirken i Trondheim er et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge de siste årene. Regjeringen foreslår å bevilge 19 millioner kroner til å etablere et formidlingssenter/visningsrom på funnstedet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klima- og skogsatsingen med 200 millioner kroner, til 3,2 milliarder kroner i 2019. Bevilgningsøkningen skal finansiere et treårig prosjekt for økt datatilgang og åpenhet for å stoppe avskoging.

    I tråd med regjeringens og Stortingets føringer for klima- og skoginitiativet er det inngått avtaler som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner.

    I 2019 legger regjeringen opp til at Norge betaler for om lag 30 millioner tonn CO2 i utslippsreduksjoner i flere søramerikanske land og Indonesia.

    I 2019 vil klima- og skoginitiativet fortsette arbeidet for bærekraftig utvikling og redusert avskoging i partnerlandene.

  • Klimaendringer truer bærekraftig utvikling over hele verden. For å bidra til renere hav og reduserte utslipp vil regjeringen øke bistanden til klima, miljø og hav med 674 millioner kroner i 2019, inkludert 200 millioner kroner til klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet. Totalt foreslår regjeringen 4,8 milliarder kroner til formålet i 2019.

    Regjeringen har lansert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og foreslår i budsjettet for 2019 å trappe opp innsatsen til 400 millioner kroner, en økning på 250 millioner kroner sammenlignet med 2018.

    Regjeringen har i 2018 tatt initiativ til å opprette et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi bestående av stats- og regjeringssjefer fra en rekke havnasjoner. Panelet skal utrede hvordan verdenshavene kan skape større verdier fremover gjennom beskyttelse av miljøet. Arbeidet skal bidra til at vi når FNs bærekraftsmål.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Prosessen med å knytte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen for salg av klimakvoter har tatt lang tid. I påvente av tilknytningen har det i flere år samlet seg opp klimakvoter som ikke har blitt solgt. Det forventes nå at Norge vil koble seg på plattformen i 2019. Dette vil medføre at det selges 46,8 millioner kvoter i 2019. Basert på kvoteprisen i markedet sommeren 2018 er inntekten fra salget anslått til 6,7 milliarder kroner.

  • Inntektene fra salg av klimakvoter foreslås redusert med 2,6 milliarder som følge av at salget blir noe forskjøvet. EU-kommisjonen har kommet til at Norges beholdning av usolgte kvoter skal spres over auksjoner i både 2019 og 2020.

    I saldert budsjett var det forutsatt at hele det oppsamlede volumet skulle selges i 2019. Inntektene fra kvotesalg i 2019 er anslått til 4,6 milliarder kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 652,1 millioner til:

    •  sikring, heving og transport av skipet KNM Helge Ingstad
    •  reservedelspakken til NATOs stående maritime styrke
    •  seiling av KNM Maud med dobbel besetning for å kompensere for det operative tapet som hendelsen med KNM Helge Ingstad medfører
  • Det foreslås en bevilgning til avtalen om kommersiell allmenkringkasting slik at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 millioner kroner i 2019.

  • De kommunale skattørene for personlig skattytere reduseres med 0,25 prosentenheter til 11,55 prosent fra 2018 til 2019. De fylkeskommunale skattørene reduseres med 0,05 prosentenheter til 2,60 prosent i 2019. Skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere reduseres med 0,70 prosentenhet, fra 8,55 prosent i 2017 til 7,55 prosent i 2018.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.8.

  • I perioden 2014–2017 er totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fem av de nye kommunene trådte i kraft i 2017 og 2018, mens 109 kommuner nå gjennomfører sammenslåingsprosesser for å danne nye kommuner fra 2020. Det vil da være 356 kommuner i Norge. Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, skal arbeidet med kommunesammenslåinger fortsette.

    Regjeringen legger i det videre arbeidet til rette for gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Fylkesmannen skal fortsatt ha en sentral rolle.

    Regjeringen foreslår at kommuner som slår seg sammen får et nytt engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet utbetales når sammenslåingen er vedtatt og finansieres over kap. 573 Kommunereform på statsbudsjettet.

    Regjeringen foreslår å fortsette med inndelingstilskuddet, som gir kompensasjon for tap av basistilskudd og nedgang i distriktstilskudd. Full kompensasjon gis i 15 år, deretter trappes det ned over fem år.

    Kommuner som vurderer kommunesammenslåing, skal også få støtte til å informere og spørre innbyggerne om retningsvalget. Hver kommune vil kunne få 100 000 kroner til dette arbeidet. Støtten er begrenset til én gang per kommunestyreperiode.

  • Kommunene har ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.

    Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke ved de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner harselv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

    Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd,dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene anslås å utgjøre vel 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2019.

    Regjeringens forslag til budsjett for 2019 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner. I tråd med etablert praksis regnes veksten i inntektene fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2018 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2018. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens merutgifter til befolkningsutviklingen samt sektorens anslåtte merutgifter til pensjon. Det anslås at den delen av disse utgiftene som må dekkes av frie inntekter utgjør om lag 1,65 milliarder kroner. Veksten i sektorens samlede inntekter anslås til 1,9 milliarder kroner.

    En nærmere omtale av kommuneøkonomien er gitt i avsnitt 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2019. 

  • Kommunene har ansvar for å sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.

    Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekkevidde inntektsrammene som Stortinget fastsetter. Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene må foreta nødvendige prioriteringer mellom ulike oppgaverog utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren pålegges og de ressurser som gjøres tilgjengelige.

    Kommuner og fylkeskommuner finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling). Bevilgningene over statsbudsjettet gis dels som rammetilskudd, dels som øremerkede tilskudd. Skatteinntektene og rammetilskuddet fra staten omtales som frie midler, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over dem så lenge lovpålagte oppgaver blir gjennomført på en forsvarlig måte. Øremerkede tilskudd er bundet til særskilte formål. Gebyrene er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. De frie inntektene anslås å utgjøre om lag 72 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2019.

    Ny informasjon om kommuneøkonomien i 2018 påvirker anslagene for sektorens inntekter både i 2018 og 2019. Inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble 2,3 milliarder kroner høyere enn anslått i fjor høst. Veksten i de kommunesektorens frie inntekter anslås til 0,5 milliarder kroner i 2018. Målt mot oppdatert anslag på sektorens inntekter i 2018 ventes det nå en nedgang i de frie inntektene i 2019 på 1,8 milliarder kroner, til tross for at nivået på de frie inntektene i 2019 er oppjustert. Det må ses i sammenheng med at bare deler av de økte inntektene fra skatt på inntekt og formue i 2018 er videreført i anslagene for 2019.

    Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslås til 0,4 milliarder kroner.

    I Kommuneproposisjonen 2020 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på mellom 0,2 og 1,5 milliarder kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 1 og 2 milliarder kroner.

  • I forbindelse med statsbudsjettet 2018 vedtok Stortinget å frita produksjonsutstyr og -installasjoner for eiendomsskatt fra og med 2019. Regelendringene skal fases inn over sju år.

    Endringene vil gi næringslivet skattelettelser, men tilsvarende redusert eiendomsskatt til kommunene. I 2019 foreslås 71 millioner kroner til å kompensere kommuner som får lavere inntekter som følge av lovendringene.

    Etter at de berørte anleggene er taksert på nytt og kommunene har informasjon om hvordan lovendringene vil slå ut for dem økonomisk, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet kartlegge de kommunevise utslagene og fordele kompensasjonen på kommunene. Regjeringen vil komme tilbake med en omtale av dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.

  • Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for at ingen arbeidstakere skal falle ut av arbeidslivet fordi de mangler riktig kompetanse. Regjeringen foreslår totalt om lag 130 millioner kroner til tiltak knyttet til reformen i 2019-budsjettet.

    Det skal blant annet gå til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innenfor digital kompetanse og bransjeprogram rettet mot bransjer med spesielle kompetanseutfordringer.

    Regjeringen foreslår også å utvide forsøkene med modulbasert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå, inkludert norsk og samfunnskunnskap, og i fag- og yrkesopplæring til også å gjelde helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk.

    Regjeringen vil i tillegg styrke Kompetansepluss-ordningen, slik at flere arbeidstakere kan få opplæring i grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og muntlig norsk. Regjeringen vil også forbedre utdanningsstøtten for voksne som tar videregående opplæring.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 433,9 millioner kroner til Kongehuset i 2019, fordelt på apanasje til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, Det kongelige hoff og til særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff.

    Bevilgningen inkluderer 210,6 millioner kroner til sikringstiltak på de statlige og private kongelige eiendommene.

  • For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter og lykkes i konkurransen om arbeidskraften med andre norske næringer. Lønnsomheten påvirkes av flere forhold, herunder kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.

    En økonomi i vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i hele landets konkurranseevne. Bedret konkurranseevne i en enkeltnæring, for eksempel som følge av at myndighetene endrer næringens rammevilkår, kan gi dårligere samlet ressursutnyttelse, slik at den samlede konkurranseevnen i norsk økonomi ikke bedres.

    I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne blir det derfor lagt særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.

    Se nærmere omtale av konkurranseevnen i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU).

  • For at en næring som konkurrerer i et internasjonalt marked skal være lønnsom, må bedriftene i næringen hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter og lykkes i konkurransen om arbeidskraften med andre norske næringer. Lønnsomheten påvirkes av flere forhold, herunder kostnadene. Et høyt lønnsnivå betyr ikke svak konkurranseevne overfor utlandet dersom lønnsevnen er god som følge av høy produktivitet.

    En økonomi i vekst og omstilling vil normalt være preget av ulik utvikling i konkurranseevnen mellom enkeltnæringer. Utviklingen i en bedrifts eller nærings konkurranseevne kan derfor ikke uten videre brukes til å trekke slutninger om utviklingen i hele landets konkurranseevne. Bedret konkurranseevne i en enkeltnæring, for eksempel som følge av at myndighetene endrer næringens rammevilkår, kan gi dårligere samlet ressursutnyttelse, slik at den samlede konkurranseevnen i norsk økonomi ikke bedres.

    I de fleste næringer utgjør lønnskostnadene en vesentlig del av bedriftenes kostnader. Ved analyse av norsk næringslivs konkurranseevne blir det derfor lagt særlig vekt på lønnskostnadene i Norge sammenliknet med våre handelspartnere, målt i felles valuta.

    Se nærmere omtale av konkurranseevnen i rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Konkurranseklagenemda som følge av spesielt stor saksmengde i 2019 og en lovpålagt plikt til å behandle klager innenfor seks måneder.

    Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 5,8 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke innsatsen med håndheving av konkurranseloven i dagligvarebransjen gjennom å øke Konkurransetilsynets bevilgning. Forslaget innebærer at tilsynet kan øke innsatsen mot dagligvaremarkedet med 6-7 årsverk.

    Regjeringen foreslår 6,5 millioner kroner til formålet i 2019.

    Se også egen pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg varer og tjenester som private husholdninger konsumerer. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.

    Den samlede veksten i KPI anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 2,3 prosent i 2019 og 2 prosent i 2020. Veksten i KPI-JAE anslås til 2,6 prosent i år og 2,2 prosent neste år.

  • Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg varer og tjenester som private husholdninger konsumerer. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen.

    Den samlede veksten i KPI anslås i Nasjonalbudsjettet 2019 til 2,5 prosent i 2018 og 1,5 prosent i 2019. Veksten i KPI-JAE anslås til 1,3 prosent i år og 1,8 prosent neste år.

  • Regjeringen forslår å bevilge 12,8 millioner kroner til å etablere et nasjonalt beredskapslager med koppevaksine mot ulike scenarioer.

    Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet og Forvarets forskningsinstitutt har levert en oppdatert vurdering av kopper ved bruk i bioterrorisme samt en ny vurdering av beredskapsnivået mot kopper.

    De anbefaler at Norge satser på lager av flere typer koppevaksine til bruk i forskjellige situasjoner og målgrupper. Med dette forslaget sikrer regjeringen dette.

  • Bøtetjeneste er en alternativ straffegjennomføring for dem som skal gjennomføre subsidiær fengselsstraff. Regjeringen iverksatte bøtetjeneste som et prøveprosjekt i Troms i 2014.

    Erfaringene fra prøveprosjektet er gode. Regjeringen vil derfor utvide ordningen til resten av landet.

  • Kringkastingsavgiften foreslås økt med 61 kroner til 2 713 kroner ekskl. merverdiavgift. Forslaget innebærer en økning på om lag 2,3 prosent fra 2018.

  • En valutakurs er prisen på et lands valuta målt i enheter av andre lands valutaer. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange kroner en må betale for én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta.

    En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, det vil si hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar og én euro.

    Den importveide kursindeksen (I-44) er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge.

    Målt ved denne indeksen anslås kronen i Nasjonalbudsjettet 2019 å styrke seg med 0,2 prosent i 2018 og 0,7 prosent i 2019.

  • En valutakurs er prisen på et lands valuta målt i enheter av andre lands valutaer. Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange kroneren må betale for én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta.

    En styrking av kronen betyr at én krone blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. I valutamarkedet er det vanlig å referere til dollarkursen og eurokursen, det vil si hvor mange kroner en må betale for henholdsvis én dollar ogén euro.

    Den importveide kursindeksen (I-44)er en indeks for utviklingen i kronens verdi beregnet på grunnlag av kursene til valutaene for de 44 største landene målt i importverdi til Norge.

    Målt ved denne indeksen anslås kronen i Revidert nasjonalbudsjettet 2019 å svekke seg med 2 prosent i 2019 og holde seg uendret fra 2019 til 2020.

  • For å digitalisere audiovisuelt materiale kulturarvsmateriale for museer, arkiver mv. foreslås bevilgningen til Nasjonalbiblioteket økt med 10 mill. kroner. Regjeringen foreslår også å øke tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med 1,4 millioner kroner for bevaring av privatarkiver.

    Se også egen pressemelding fra Kulturdepartementet

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kunnskapsbanken og faglig samarbeid med 290 millioner kroner i 2019, til nærmere 862 millioner kroner. En betydelig andel av økningen skal brukes til å trappe opp skattebistanden gjennom kompetanseoverføringsprogrammet «Skatt for utvikling».

    Norsk ekspertise er etterspurt av utviklingsland, for eksempel innen forvaltning av naturressurser og skattesystemer.

    Kunnskapsbanken i Norad bidrar til faglig samarbeid og kunnskapsdeling på områder hvor Norge har særskilt kompetanse.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen vil videreføre gode og langsiktige stipendordninger for kunstnere.

    I statsbudsjettet for 2019 foreslås en økning i bevilgningen til langvarige kunstnerstipend med 5,3 millioner kroner. Med denne økningen vil det årlige beløpet for de langvarige stipendene komme opp på samme nivå som arbeidsstipendene, med 268 222 kroner i 2019.

    Regjeringen foreslår å tildele nye statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland. Stipendene er nå på 442 400 kroner per år.

    Statsstipendier gis etter søknad og innstilling fra Kulturdepartementet og tildeles av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Stipendet løper til stipendiaten oppnår pensjonsalder ved fylte 67 år.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 1 milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling over bistandsbudsjettet. Dette er en økning på mer enn 68 millioner kroner fra 2018.

    Midlene inkluderer kjernebidrag til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og FNs befolkningsfond (UNFPA), samt egen bevilgning for likestilling.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til utbedring av innseiling til Farsund i Vest-Agder. Tiltaket vil bedre fremkommeligheten for dagens fartøy og gi mulighet for større fartøy inn til Farsund.

    Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til å forbedre gjennomseiling ved Hertøysundet i Molde kommune i Møre og Romsdal. Tiltaket legger til rette for at ferge og hurtigbåt også i fremtiden vil kunne seile korteste led mellom Molde og Sekken.

    Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til utbedring av stormskader på moloen i Steinesjøen havn i Bø kommune i Nordland og til sammen 7 millioner kroner til andre utbedringer. Det er blant annet aktuelt med vedlikeholdsarbeid på Måløy-Skarholmen fyr, og Terningen og Hekkingen fyrstasjonen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2,7 milliarder kroner til kystforvaltning. Midlene vil Kystverket blant annet bruke til investeringer i havne- og farledsprosjekter og navigasjonsinfrastruktur. Farledsprosjekter i Ålesund i Møre og Romsdal og i Vannavalen i Troms starter opp. I tillegg foreslås det å bevilge midler til vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur, drift av lostjenesten og til beredskap mot akutt forurensning. Arbeidet med effektivisering av lostjenesten fortsetter og tilskuddsordningen som skal stimulere til overføring av gods fra veg til sjø videreføres.

    Det foreslås å bevilge 30 millioner kroner til å prosjektere og lyse ut anbud på tildekking av utbåtvraket U-864 og forurenset havbunn ved vraket. Det tas sikte på at tildekkingen ferdigstilles sommeren 2020.

    Av rammen på 2,7 milliarder kroner foreslår regjeringen å bevilge 59,6 millioner kroner til Samfunnet Jan Mayen, herunder 5,1 millioner kroner til prosjektering av nytt hovedbygg på øya, og det foreslås å bevilge 27,3 millioner kroner til Senter for oljevern og marint miljø, som ble opprettet i 2018.

  • Som en del av regionreformen overføres ansvaret for fiskerihavnene til de nye fylkesregionene i 2020. For å sikre kontinuitet i planleggingen av fiskerihavneprosjekter er det foreslått å bevilge 10 millioner kroner til ferdigprosjektering av fylkeskommunale eller kommunale fiskerihavnetiltak som ligger inne i Nasjonal transportplan 2018-2029. Midlene er rettet mot fylkeskommuner og kommuner, og kan tildeles etter søknad.

    Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget at Samferdselsdepartementet kan inngå avtaler om forskuttering av fiskerihavne- og farledsprosjekter innenfor en ramme på 350 millioner kroner ut over gitt bevilgning, jamfør Innst. 2 S (2017–2018). Ni av 20 fiskerihavnrelaterte prosjekter i Nasjonal transportplan 2018–2029 har søkt på ordningen.

    Fiskerihavnprosjektene Breivikbotn fiskerihavn i Finnmark og Gjerdsvika fiskerihavn i Møre og Romsdal ferdigstilles i 2019. Videre foreslår regjeringen å bevilge 32 millioner kroner til tilskudd til fiskerihavneanlegg.

  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til en ny prøveordning for tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner. Tilskuddsordningen er rettet mot havnene og skal effektivisere logistikk-kjeden gjennom å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i allment tilgjengelige havner som ellers ikke ville blitt realisert.

    Det er foreslått å bevilge 50 millioner kroner til ordningen i 2019. Prøveordningen er treårig og skal evalueres senest i 2021.

  • Regjeringen har i tråd med Stortingets føringer vurdert hvordan Kystjegerkommandoens kapasiteter bør utvikles for å være mest mulig relevant i fremtiden. Basert på forsvarssjefens militærfaglige anbefaling videreføres Kystjegerkommandoen som en del av Sjøforsvaret på Trondenes.

    Kystjegerkommandoens dimensjonerende oppgaver og kapasiteter skal på sikt utvikles mot å gjennomføre bordingsoperasjoner, langtrekkende informasjonsinnhenting og målanvisning ved bruk av ubemannede og autonome systemer. Kystjegerkommandoen vil i tillegg utvikles med en kapasitet som dekker et viktig behov for spesialstyrkene.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Kystvakten på om lag 1,2 milliarder kroner.

    Fornyelsen av fartøysstrukturen med tre nye helikopterbærende fartøyer vil gi Kystvakten fartøyer med betydelig bedre egenskaper og økt kapasitet.

    Regjeringen viderefører ambisjonen i langtidsplanen for Forsvaret om NH90 til både fregattene og Kystvakten i inneværende planperiode.

    Ny løsning for slepeberedskap innebærer et nytt oppdrag for Kystvakten, som skal ivareta den nasjonale slepeberedskapen på vegne av Samferdselsdepartementet fra 1. januar 2020.

  • Stortinget vedtok våren bygging av tre nye isforsterkede og helikopterbærende kystvaktfartøyer. Fartøyene skal erstatte dagens Nordkapp-klasse som ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet og sikre en videreføring av Kystvaktens evne til å løse oppdrag i de nordlige havområdene.

    De nye fartøyene bygges med verftet Vard Group AS Langsten, i Tomrefjord i Møre og Romsdal og planlegges overlevert til Kystvakten i perioden 2022–2024.

    Det er forventet at andelen norske leverandører blir stor. Det vil bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse og kapasitet innenfor den maritime næringen.

L

  • Regjeringen foreslår å bevilge 992 millioner kroner til matsikkerhet og landbruk i utviklingspolitikken i 2019, en økning på 60 millioner kroner fra 2018.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen vedtok i fjor høst å flytte 30 årsverk fra Landbruksdirektoratets enhet i Oslo til en ny enhet i Steinkjer. Enheten i Steinkjer skal være på plass innen oktober 2020. Regjeringen ønsker å bidra til å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser og å være med på å bygge opp gode kompetansemiljø også utenfor de største byene.

    Regjeringen foreslår for 2019 en økning på 17 millioner kroner i direktoratets driftsbudsjett til dekning av merkostnader i forbindelse med etablering i Steinkjer.

  • Regjeringen har lagt frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og følger opp denne med å foreslå om lag 1,2 milliarder kroner i økte bevilgninger i 2019. Om lag 550 millioner kroner av dette er forskningssatsinger, 210 millioner er økte bevilgninger innen høyere utdanning og om lag 400 millioner kroner er knyttet til bygg i universitets- og høyskolesektoren, der økte bevilgninger til Livsvitenskapsbyggprosjektet utgjør om lag 350 millioner kroner.

    I den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner, på totalt 1,5 milliarder kroner over 4 år:

    • Teknologiløft - 800 millioner kroner
    • FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet – 450 millioner kroner
    • Kvalitet i høyere utdanning – 250 millioner kroner.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Langtidsplanen for 2017–2020 innebærer en målbevisst prioritering av forsvar og sikkerhet gjennom fireårsperioden 2017–2020, og også videre i et 20-årsperspektiv.

    I 2017 økte bevilgningen til LTP-formål med 1,5 milliarder 2019-kroner.

    I 2018 økte bevilgningen til LTP-formål med 2,5 milliarder kroner.

    I 2019 følges dette løftet opp med et forslag om å styrke forsvarssektoren med ytterligere 2,8 milliarder kroner, for å nå målene i langtidsplanen med de besluttede ambisjonsøkningene knyttet til landmakten, forsert anskaffelse av nye kystvaktfartøyer og implementering av ny sikkerhetslov. 

  • Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner kroner til utvikling av digitale ledsagerbevis, som vil bidra til å gjøre kultur- og fritidstilbud mer tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 millioner kroner i 2019 til et oppslagsverk på norsk med informasjon om legemiddelbehandling til barn.

  • Statens Legemiddelverk mottar nå langt flere meldinger om legemiddelmangel enn tidligere. For at Legemiddelverket skal kunne håndtere den økte saksmengden knyttet til mangelsituasjoner, foreslår regjeringen å styrke Legemiddelverket med 4 millioner kroner.

  • Det foreslås at adgangen til å gi betalingsutsettelse og nedsettelse (lempning) av krav som innkreves av Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne, utvides.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 22.

  • Kvalitetsreformen Leve hele livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom.

    For å støtte og bistå kommunene i gjennomføring av eldrereformen, foreslår regjeringen 48 millioner kroner til arbeidet.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Jenter og teknologi med 1 millioner kroner, til 3,5 millioner kroner. Målet med prosjektet er å øke andelen jenter i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

     

  • Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til tiltak som bidrar til jevnere kjønnsbalanse i utdanningsløpene, og vil prioritere rekruttering av menn til grunnskole- og barnehagelærerutdanningen og til utdanning innenfor helse- og omsorgssektoren.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til drift av særskilte idrettsanlegg, totalt 4,5 millioner kroner til Lillehammer bob- og akebane og Vikersund skiflygingsbakke.

  • Norge skal være hovedland under bokmessen Frankfurt i 2019, og med regjeringens forslag vil staten bidra med 30 millioner kroner fordelt over årene 2018 og 2019 til prosjektet. Samme beløp tildeles over spillemidlene til Nasjonalbiblioteket i forbindelse med Bokåret 2019 i Norge. Videre foreslår regjeringen å bevilge 10 millioner kroner til tiltak som fremmer leselyst og -glede blant barn og ungdom og 2 millioner kroner til formidling av samisk litteratur.

    Se også egen pressemelding fra Kulturdepartementet

  • For regjeringen er det viktig å legge til rette for at eldre som bor på sykehjem får sunn og god mat. Som del av kvalitetsreformen for eldre - Leve hele livet (2019-2023)  - foreslår regjeringen derfor å etablere et tilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken.

    Regjeringen foreslår en tilsagnsramme på 12,5 millioner kroner og bevilgning på 625 000 kroner til første års utbetaling i 2019. Tilskuddet vil ha oppstart 1. oktober 2019.

    Ordningen gjelder i år for tilskudd til etablering eller gjenetablering av lokalt produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud.

  • Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,1 milliarder kroner til luftfartsformål. Fordelingen er som følger:

    • 717,4 millioner kroner til kjøp av flytransport
    • 31,0 millioner kroner til driftstilskudd for ikke-statlige flyplasser
    • 229,9 millioner kroner til Luftfartstilsynet. Dette inkluderer en økning på 4 millioner kroner til økt tilsyn med operatørene for ubemannet luftfart (droner)
    • 76,7 millioner kroner til Statens havarikommisjon for transport.
  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Luftforsvaret på om lag 5,3 milliarder kroner.

    I løpet av 2019 vil Forsvaret ha mottatt 15 F-35 som vil operere i Norge. Ytterligere sju fly er i bruk ved det internasjonale treningssenteret for F-35 i USA for å lære opp norsk personell.

    NH90 innfases for bruk på kystvaktens helikopterbærende fartøyer, samtidig som plattformen gradvis integreres for bruk på fregattene.

    Innfasingen av de nye redningshelikoptrene AW101 fortsetter på Sola.

    Luftforsvarets skolesenter etableres på Værnes, og Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, i samarbeid med Sjøforsvaret.

  • Regjeringen øker tilskuddet til utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling med 20 millioner kroner, fordi det er et økt behov i forbindelse med de nye læreplanene som trer i kraft fra høst 2020, kalt fagfornyelsen.

    Noen fag har for lavt elevtall til at det kommersielt interessant for læremiddel-produsentene å utvikle læremidler uten ekstra tilskudd. Dette gjelder blant annet læremidler i fag- og yrkesopplæringen, på nynorsk.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til rekrutteringstiltak til lærerutdanning, særlig for lærere til klassetrinn 1–7. Midlene fordeles til lokalt rekrutteringsarbeid og til nasjonale tiltak.

    Tilskudd til rekrutteringsarbeid er ett av flere tiltak i en helhetlig innsats for å motvirke lærermangel. Effekten av midlene som universiteter og høyskoler fikk til rekruttering i 2017 og 2018 har vært god.

  • Foreløpige tall viser at årslønnsveksten i fjor ble 2,8 prosent, opp fra 2,3 prosent i 2017. I fjor økte lønningene mer enn konsumprisene, og reallønnen økte med 0,1 prosent, etter en oppgang på 0,5 prosent i 2017, i følge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Veksten i gjennomsnittlig årslønner anslått til 3,2 prosent i 2019.

  • Foreløpige tall viser at årslønnsveksten i fjor ble 2,3 prosent, opp fra 1,7 prosent i 2016. I fjor økte lønningene mer enn konsumprisene, og reallønnen økte med 0,5 prosent, etter et fall på 1,8 prosent i 2016, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Veksten i gjennomsnittlig årslønn er anslått til 2,8 prosent i 2018.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 2.1 og 3.5.2. 

  • Regjeringen foreslår å bevilge 495 millioner kroner i økt lån og tilskudd til investeringsprosjekter i sykehus i 2019sammenlignet med saldert budsjett for 2018:

    • 118 millioner kroner i lån til nytt sykehus i Narvik. Prosjektet har en låneramme på 1 716 mill. kroner
    • 38 millioner kroner i lån til nytt sykehus i Hammerfest, inklusive universitetsarealer. Prosjektet har en låneramme på 1 893 millioner kroner hvor universitetsdelen utgjør 200 mill. kroner
    • 209,7 millioner kroner i lån og tilskudd til protonsenter på Radiumhospitalet
    • 129,5 millioner kroner i lån og tilskudd til protonsenter på Haukeland
    Regjeringen foreslår å utvide lånerammen til nytt sykehus i Stavanger knyttet til universitetsarealer med 53 millioner kroner Lånet utbetales fra 2020.

    Bevilgningen til byggeprosjekter øker med i alt 2,7 milliarder kroner: 495 millioner kroner er lån til nye byggeprosjekter sammenliknet med saldert budsjett, 465 millioner kroner er lån til Helseplattformen, og 1,7 milliarder kroner er utbetaling på tidligere gitte lånerammer.

M

  • Makroregulering er et politikkområde som har fått mer oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt etter finanskrisen. Makroregulering har som formål å redusere systemrisiko som oppstår i samspillet mellom det finansielle systemet og resten av økonomien eller mellom ulike deler av det finansielle systemet.

    Makroreguleringen omfatter tiltak som skal gjøre bankene og husholdningene mer robuste for forstyrrelser. Kapitalkrav, likviditetskrav og krav til utlånspraksis er eksempler på slike tiltak.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til omsøkte prosjekter innen mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom. Midlene er forslått fordelt på en rekke ulike tilskuddsmottakere innenfor Kulturdepartementets budsjett.

  • Marginalskatten (sum sats alminnelig inntekt og trinnskatt) reduseres med 0,05 til 0,55 prosentenheter fra 2018 til 2019.

    Med forslaget for 2019 har regjeringen fulgt opp målsettingen i Skattemeldingen om å redusere marginalskatten med minst 0,8 prosentenheter fra 2015 til 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.1

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeid mot marin forsøpling med 25 millioner kroner i 2019. Økningen kommer i tillegg til den nasjonale tilskuddsordningen for opprydding og forebygging, og skal blant annet gå til Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten, samarbeid med næringslivet, og til støtte for det globale arbeidet mot marin forsøpling. Videre foreslås forskning på marin forsøpling og spredning av mikroplast styrket med 10 millioner kroner.

  • Stortinget vedtok i desember 2016 et nytt investeringsprosjekt som skal anskaffe fem nye maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon i forbindelse med utfasing av dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon.

    Forsvarsmateriell inngikk avtale med amerikanske myndigheter gjennom Foreign Military Sales-avtaleverket i mars 2017.

    Leveransene av fly starter i 2022, og det siste flyet er planlagt levert i 2023.

    Kostnadsramme for prosjektet er 10,5 milliarder kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 63 millioner kroner til å anskaffe reservedeler for å bedre operative leveranser fra maritime patruljefly.

  • For å få bedre matsikkerhet trenger land som er utsatt for klimaendringer mer kunnskap om klimatilpasset landbruk.

    Regjeringen ønsker å bidra til å bygge opp institusjonell kompetanse hos våre partnerland og foreslår derfor å øke bevilgningen til Kunnskapsbanken med to millioner kroner. Midlene skal brukes til å forberede et faglig samarbeidsprogram for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk.

  • Regjeringen foreslår reduksjoner i avanser og nettopriser samt strukturelle tiltak på ulike hjemmelspunkt i blåreseptforskriftens produktområder Medisinsk forbruksmateriell og Næringsmidler.

    Endringene vil i første rekke ha betydning for de som selger medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler.

    Tiltakene anslås å gi en samlet innsparing på 43,9 millioner kroner.

  • Fra 8. mars i år har forvaltningsansvaret for medisinsk utstyr som bruker strøm blitt overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. I forbindelse med ansvarsoverføringen forslås det å flytte 1,1 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

  • Beskyttelse av menneskerettighetene er høyt prioritert i utviklingspolitikken. Regjeringen foreslår en økning på 88 millioner kroner til dette arbeidet i 2019. Samlet foreslås 680 millioner kroner til formålet i 2019, hvorav 165 millioner kroner gjelder FNs høykommissær for menneskerettigheter.

    Regjeringen vil fortsette støtten til menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet og tros – og livssynsfrihet.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

  • Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med en bevilgning på 189,4 millioner kroner. Dette er en økning på 4,4 millioner kroner fra 2018.

    Tilskuddet skal kompensere spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger for merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. I 2013 var bevilgningen på 64 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner med en bevilgning på nær 1,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 134 millioner kroner fra 2018.

    Tilskuddet skal kompensere frivillige organisasjoner for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. I 2013 var bevilgningen på 948 millioner kroner.

  • Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen.

    Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner mer i 2019 til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Pengene skal gå til kartlegging av mineralressurser, blant annet i Nord-Norge. Økt kartlegging vil gi økt kunnskap om våre ressurser, og er viktig for å legge rette for fremtidige mineralprosjekter i Norge.

    Regjeringen foreslår også å bevilge 6,8 millioner kroner mer i 2019 til Direktoratet for mineralforvaltning, for å redusere saksbehandlingstiden.

  • Regjeringen foreslår å prisjustere grunnavgift på mineralolje mv. til 1,65 kroner per liter. Redusert sats for treforedlingsindustrien mv. foreslås økt til 0,21 kroner per liter.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.7.

  • Regjeringen foreslår å omdisponere 3,75 millioner kroner i 2019 til å styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

    Midlene skal benyttes til å ansette 11 minoritetsrådgivere på skoler og to i ambulerende team. I tillegg kommer to administrative stillinger.

    Styrkingen av ordningen vil resultere i en økning av antall minoritetsrådgivere fra 38 til 49 rådgivere.

  • Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 100 800 kroner. Satsen videreføres på 45 prosent.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.2.

  • Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 85 050 kroner. Satsen videreføres på 31 prosent.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.2.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. Det vil gi raskere tildeling av fødselsnummer til nyfødte og sikrere innmelding og formidling av dødsfall.

    Felles løsninger for bruk av folkeregisteropplysninger og distribusjon fra modernisert register vil gi økt datakvalitet og god tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger.

  • For å styrke produksjon og formidling i musikkfeltet foreslår regjeringen å øke tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Opera Rogaland og Edvard Grieg Kor med til sammen 6 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Ole Bull Akademiet med 800 000 kroner for å styrke akademiets ukeskurs i folkemusikk og folkedans.

N

  • Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner for å opprette en nasjonal filmkommisjon.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet på om lag 316 millioner kroner.

    Etaten styrkes for å settes i stand til å implementere og starte utøvelsen av nye og utvidede oppgaver som sikkerhetsmyndighet iht. ny sikkerhetslov, inkludert for å forbedre kapasiteten til å gjennomføre inntrengingstester.

    Oppfølgingen av langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 innebærer videre at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal forbedre kapasiteten til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak og videreutvikle kurssenter for forebyggende sikkerhet.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning på 285,6 millioner kroner til Nasjonale kulturbygg i 2019 samt 771,7 millioner kroner i tilsagnsfullmakt til prosjekter som vil ferdigstilles i senere år. Regjeringen foreslår å gi tilslutning til i alt 18 nye prosjekter i 2019. Prosjektene har god geografisk spredning, og alle anses for å være av stor betydning for de aktuelle institusjonene.

    De foreslåtte nye prosjektene med tilhørende totalt statlig tilsagn er:

    • Østfoldmuseene, Nye Væveri av 1907 - fellesmagasin Halden: 9 millioner kroner
    • Norsk Folkemuseum, rehabilitering av Bybygg, fase 3: 10 millioner kroner
    • Anno museum, dokumentasjonssenter på Elverum: 90 millioner kroner
    • Mjøsmuseet, oppføring av gjenstandsmagasin: 4,4 millioner kroner
    • Lillehammer museum, utvikling av publikumsbygning ved Bjerkebæk: 1,2 millioner kroner
    • Valdresmusea, rehabilitering av utstillingslokalene til statens draktsamling: 2,2 millioner kroner
    • Telemark museum, nytt museumsbygg i Brekkeparken i Skien: 45 millioner kroner
    • Vinje kommune / Nynorsk kultursenter - Vinjesenteret - tilbygg: 8,4 millioner kroner
    • Sørlandets kunstmuseum, Kunstsiloen: 175 millioner kroner
    • Stavanger kommune, Nye Tou Scene, byggetrinn 2: 13,3 millioner kroner
    • Bymuseet i Bergen, oppgradering av resepsjonsarealer i Rosenkrantztårnet og Håkonshallen: 1,6 millioner kroner
    • Hardanger og Voss museum, ny basisutstilling ved Voss folkemuseum: 4 millioner kroner
    • Sunnmøre museum, ombygging av Borgundgavlen: 3,9 millioner kroner
    • Kristiansund kommune, forprosjekt nytt opera- og kulturhus: 5 millioner kroner
    • Museene i Sør-Trøndelag, midler til rehabilitering av Ringve museum etter brann: 2 millioner kroner
    • Teater Avant Garden, Rosendal - scenekunsthuset i Trondheim: 7,5 millioner kroner
    • Helgeland museum, nytt museumsanlegg i Sjøgata i Mosjøen: 32,5 millioner kroner
    • Vadsø kommune / Varanger museum Vadsø museum, ombygging av NRK-bygg til kvenmuseum: 43 millioner Kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Nasjonalmuseet for å dekke økte utgifter i forbindelse med flyttingen av samlingene og oppbyggingen av utstillinger i nybygget på Vestbanen.

    Museumsbygningen, som har et samlet areal på 54 600 kvm, vil bli Nordens største kunstmuseum og ha om lag 90 utstillingsrom.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til bruk for økt seiling i nasjonalt farvann for å ivareta nasjonal beredskap.

  • Frem til 2018 har det blitt bevilget 20,6 millioner kroner til prosjektet. Arbeidet med det nasjonale minnestedet på Utøyakaia i 2019 finansieres med overførte midler fra 2018.

  • Statens samlede nettoinntekter

    (skatter og avgifter, Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og utbytte fra Equinor):

    • 2019: om lag 286 milliarder kroner
    • 2018: om lag 259 milliarder kroner

    Oljeprisforutsetning:

    • 2019: 583 kroner/fat
    • 2018: 578 kroner/fat

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), programkategori 18.10.

  • Regjeringen viderefører ambisjonen i langtidsplanen om NH90 til både fregattene og Kystvakten i inneværende planperiode.

    Nye analyser viser at denne ambisjonen kan dekkes med de NH90-helikoptrene Norge skal motta. De blir imidlertid vesentlig dyrere i drift enn tidligere antatt.

  • Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke tilstedeværelsen, tilgjengeligheten og beredskapen i nordområdene, blant annet gjennom:

    • ytterligere å øke Sjøforsvarets høye aktivitetsnivå i nord
    • å fortsette arbeidet med oppbygging av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger
    • å starte etableringen av en manøverenhet ved garnisonen i Porsanger
    • å øke Hærens øvingsvirksomhet i nord
    • å bemanne opp Artilleribataljonen i Brigade Nord for etablering av kampluftvern i Hæren
    • å videreføre en ubåt fast stasjonert ved Ramsund orlogsstasjon i tillegg til å videreføre tilstedeværelsen med ubåt i nord
    • å fortsette arbeidet med etableringen av Evenes flystasjon som hovedbase for nye maritime patruljefly og fremskutt base for et mindre antall kampfly
    • å øke treningsmengden for Heimevernet
  • Regjeringen foreslår å bevilge 84,7 millioner kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, organisert som en enhet i Arkivverket.

    Helsearkivet skal sikre forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Helsearkivet er en viktig satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nukleær sektor med til sammen 161,9 millioner kroner.

    Blant annet foreslås det å øke bevilgningene til driftstilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) med 114 millioner kroner. Nedstenging av reaktorene i Halden og på Kjeller fører til bortfall av inntekter til IFE samtidig som konsesjonskrav stiller krav til sikkerhet og bemanning.

    I tillegg foreslås det å øke bevilgningene til utredninger mv. med 27,9 millioner kroner.

    Hurtigere fremdrift i sikring av atomanleggene prioriteres gjennom forslag om økning av bevilgningene på 20 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 280 millioner kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg i 2019. Dette vil gi fremdrift i arbeidet med planlegging av nedbygging av Haldenreaktoren.

    Det skal også bidra til å beholde nasjonal kompetanse om reaktoren, samt opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene.

  • Fra 1. januar 2019 iverksettes ny fylkesmannsstruktur med ti embeter. Omleggingen skal underbygge regjeringens mål om en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

    Det er et mål at større embeter gir styrket fagkompetanse som vil være viktig i oppgaveløsningen, og i utøvelsen av rollen som samordner av regional stat.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til nye midlertidige lokaler for 22. juli-senteret.

    Rehabilitering av Høyblokka i forbindelse med etablering av nytt regjeringskvartal medfører at senteret må flyttes for en periode.

  • Nysnø Klimainvesteringer AS skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer sammen med private.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringskapital til Nysnø i 2019 med 100 millioner kroner, hvorav 35 millioner kroner er risikokapital. Regjeringens forslag innebærer at kapitalinnskuddet til selskapet i 2019 øker fra 400 til 500 millioner kroner.

    Se også egen pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Nysnø Klimainvesteringer AS har som mål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom sine investeringer.

    Regjeringen foreslår 400 millioner kroner i investeringskapital til selskapet i 2019, en økning på 200 millioner kroner fra 2018.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norsk Polarinstitutt med 10 millioner kroner i 2019 til samarbeid, forskning og miljøovervåkning i Ny-Ålesund.

    Regjeringen foreslår også å bevilge 8 millioner kroner til avsluttende arbeid på administrasjons- og servicebygget i Ny- Ålesund.

    Midlene skal bidra til å styrke den norske vertskapsrollen i Ny-Ålesund.

  • Næringsutvikling og jobbskaping er en av hovedsatsingene i utviklingspolitikken. Regjeringen foreslår å øke støtten til næringsutvikling i utviklingssamarbeidet i 2019 med 358 millioner, til over 2,5 milliarder.

    Det viktigste enkeltstående instrumentet for næringsutvikling i utviklingsland er investeringsfondet Norfund. Regjeringen foreslår til sammen 1,9 milliarder kroner til Norfund i 2019.

O

  • Regjeringen har gradvis økt Forsvarets operative evne til å drive objektsikring med sikringsstyrker.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Heimevernet i 2019 med 61 millioner kroner for å øke treningsmengden.

    Det åpnes for en forsering av Forsvarets planer for sikring av skjermingsverdige objekter. For 2019 er det satt av inntil 180 millioner kroner til dette.

  • I Nasjonalbudsjettet 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 232,5 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 er anslått til 231,2 milliarder kroner. Oljekorrigert budsjettbalanse er differansen mellom budsjettets inntekter og utgifter når statens inntekter og utgifter fra oljevirksomheten holdes utenfor.

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 229,2 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 er anslått til 238,1 milliarder kroner. Oljekorrigert budsjettbalanse er differansen mellom budsjettets inntekter og utgifter når statens inntekter og utgifter fra oljevirksomheten holdes utenfor.

  • Det offentliggjøres tall for prisen på flere typer olje. Den mest relevante for Norge er prisen på Nordsjøolje (Brentblend-prisen).

    I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 559 kroner i år og 544 kroner neste år, målt i faste 2019-kroner.

    Fra og med 2026 er det lagt til grunn en oljepris på 533 kroner per fat (målt i faste 2019-kroner).

  • Det offentliggjøres tall for prisen på flere typer olje. Den mest relevante for Norge er prisen på Nordsjøolje (Brent blend-prisen). Oljeprisen oppgis vanligvis i dollar per fat.

    I Nasjonalbudsjettet 2019 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 591 kroner i år og 583 kroner neste år, målt i faste 2019-kroner.

    Fra og med 2026 er det lagt til grunn en oljepris på 534 kroner per fat (målt i faste 2019-kroner). Med dollarkurs per ultimo september tilsvarer det rundt 65 dollar per fat.

  • Områdegjennomganger er et verktøy for systematiske analyser av utvalgte budsjettområder som brukes i mange land. Det kan gjøres gjennomganger av en sektor, på tvers av sektorer, i enkeltvirksomheter eller på tvers av virksomheter.

    Områdegjennomganger skal legge til rette for å identifisere effektiviseringsgevinster og for bedre målretting av regler og tiltak. I tillegg kan det identifiseres utgifter som kan nedprioriteres for eksempel fordi ordninger er blitt utdaterte eller har stor overlapp med andre, og mer effektive virkemidler.

    Formålet er å forberede tiltak som kan gi fremtidig budsjettmessig handlingsrom og/eller bedre ressursbruk i form av bedre måloppnåelse.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen om lag 220 millioner kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim.

    Forslaget omfatter midler over følgende departementers budsjetter:

    • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    • Arbeids- og sosialdepartementet
    • Helse- og omsorgsdepartementet
    • Justis- og beredskapsdepartementet
    • Klima- og miljødepartementet
    • Kunnskapsdepartementet
    • Kulturdepartementet

    Dette er en samlet økning på 40 millioner kroner fra 2018.

  • Omsetningskravet for biodrivstoff er fastsatt økt fra 10 prosent i 2018 til 12 prosent i 2019. Delkravet for avansert biodrivstoff er fastsatt økt fra 1,75 prosent i 2018 til 2,25 prosent i 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 13.5.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene med 5,6 millioner kroner grunnet endrede prognoser for utgiftene i forsøkskommunene. Dette er midler øremerket til omsorgstjenestene i disse kommunene.

    Samtidig foreslås det å overføre 142,4 millioner kroner tilbake til rammetilskuddet til kommunene. Dette har sammenheng med utvidelse og forlengelse av forsøket i 2019, da Selbu og Spydeberg kommune, som har deltatt i modell B, vil starte en prosess med overgang til ny finansieringsmodell.

  • Regjeringen foreslår at digitale plattformer som formidler tjenester eller utleie av kapitalobjekter pålegges å rapportere opplysninger om betalingen og hva formidlingen gjelder til Skatteetaten.

    Forslaget innebærer en generell lovhjemmel for opplysningsplikten, som avgrenses i forskrift. I første omgang foreslås plikten å gjelde for formidling av utleie av fast eiendom.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 19.

  • Regjeringen foreslår å styrke Helse- og omsorgsdepartementets andel av planen i 2019 med 23 millioner kroner, fordelt slik:

    • 3 millioner kroner til Folkehelseprogrammet for at ett fylke kan utvikle arbeid mot vold og overgrep.
    • 1 million kroner til Folkehelseinstituttet for å utvikle indikator for folkehelseprofilene.
    • 19 millioner kroner til behandling av dømte seksualforbrytere.
  • Regjeringen foreslår å styrke oppfølgingen av Opptrappingsplanen for rusfeltet med 281 millioner kroner i 2019. 200 millioner kroner foreslås til å styrke det kommunale rusarbeidet, 50 millioner kroner øremerket innenfor utleieboligtilskuddet, 20 millioner kroner til flere tiltaksplasser og 11 millioner kroner til avrusing i fengsel.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner for vedlikehold av Det Norske Akademis ordbok, en moderne dokumentasjonsordbok for bokmål, som er publisert som gratis digital ordbok. Videre foreslår regjeringen å bevilge 2 millioner kroner for å digitalisere dokumentasjonsordbok for nynorsk (Norsk ordbok).

  • Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.4.

P

  • Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med pakkeforløp med fem millioner kroner for å sikre helhetlige, kunnskapsbaserte og standardiserte pasientforløp.

    Det vil bidra til at pasienter får rett behandling til rett tid.

    Midlene skal gå til utvikling av nye pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse og arbeidet med likeverdig og effektiv utredning av ADHD.

  • Norges Bank har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift. Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent.

    Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

    I mars i år ble ny forskrift for pengepolitikken fastsatt. Den erstattet forskrift fra 2001. I den nye forskriften ble inflasjonsmålet justert fra 2,5 prosent til 2 prosent.

    Se omtale i avsnitt 3.3 i Revidert nasjonalbudsjett 2018 og Meld. St. 8 (2017-2018)

  • Norges Bank har ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken i Norge. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt i forskrift. Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.

    Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

  • Regjeringen foreslår bevilge 42 millioner kroner til å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

  • Regjeringen foreslår å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende til 7 prosent av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.3.

  • Dagpenger under permittering kan gi bedrifter mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft gjennom en periode med midlertidig aktivitetsnedgang. Samtidig må ikke ordningen være til hinder for en nødvendig omstilling, og det er viktig at arbeidsgivere grundig vurderer behovet for å holde på arbeidskraften.

    Permitteringsregelverket er et viktig motsyklisk virkemiddel for å hindre høy arbeidsledighet. Etter hovedregelen i lov om lønnsplikt under permittering er maksimal periode med fritak fra lønnsplikt 26 uker. Som følge av ringvirkningene i norsk økonomi av oljeprisfallet i 2014 ble perioden utvidet trinnvis i 2015 og i 2016 til 49 uker.

    Arbeidsledigheten har nå gått betydelig ned og etterspørselen etter arbeidskraft stiger. Antall permitterte er også redusert. Regjeringen foreslår derfor at maksimal periode med fritak fra lønnsplikt under permittering tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet og følgelig reduseres fra 49 til 26 uker for nye tilfeller fra 1. januar 2019. Samtidig faller arbeidsgiverperiode II bort.

    Forslaget vil redusere utgiftene til dagpenger under kapittel 2541, post 70 med 80 millioner kroner i 2019.

  • Beløpsgrensen for verdien av skattefrie personalrabatter settes til 7 000 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.4.

  • Regjeringen foreslår at personfradraget lønnsjusteres. Lønnsjustering innebærer en skattelettelse for pensjonister, ettersom lønnsveksten er sterkere enn veksten i alderspensjon.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.3.

  • Datatilsynet skal bidra til god gjennomføring av ny personvernlovgivning.

    For å sette virksomheten i stand til å tilrettelegge egen virksomhet og veilede publikum og de som behandler personopplysninger, foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 2 millioner kroner.

    Klageorganet Personvernnemnda styrkes med 300 000 kroner.

  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 262,9 milliarder kroner i 2019.

    Samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten var 273,5 milliarder kroner i 2018, og netto kontantstrøm var 251 milliarder kroner.

    Statens netto kontantstrøm består av skatter, avgifter, aksjeutbytte fra Equinor og netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til tilrettelegging av relevant digital informasjon og veiledning på planområdet, og fire millioner kroner til å utarbeide arealprofiler som viser relevant statistikk for kommunene. Dette er et bidrag til mer effektive planprosesser.

  • Regjeringen ønsker å endre folketrygdloven § 9-11 Graderte pleiepenger, slik at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan være i arbeid mens barnet er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning fordi de har krevende netter med nattlig tilsyn av barnet, eller at de må være i beredskap. Endringen vil føre til at flere foreldre vil få pleiepenger med høyere grad enn etter dagens regler.

    Merutgiften som følge av endringen er anslått til 13 millioner kroner i helårseffekt. Med ikrafttredelse av endringen fra 1. juli 2019, er anslått utgiftsøkning 6,5 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet med 51 millioner kroner. En gjennomgang viser at det er for tidlig å redusere politiets budsjett. For å unngå at gevinstene fra reformen tas ut før tiltakene i reformen har fått til å virke, foreslås det at gevinstuttak for politireformen utsettes for 2019.

    Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til utstyrsanskaffelse i politiet, blant annet til politibiler og mobile voldsalarmer. Bevilgningen til politiet har økt de siste årene. Reformarbeid legger midlertid beslag på en betydelig del av ressursene i politiet. Det gjør det utfordrende for politiet å prioritere utstyrsanskaffelser.

    Regjeringen foreslår å bevilge 162 millioner kroner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er behov for en investering for økt informasjonstilgang for å avdekke og forhindre spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner mot Norge.

  • Totalt foreslår regjeringen 50 millioner kroner i 2019 til økt innsats mot gjeng- og ungdomskriminalitet.

    Regjeringen foreslår 24 millioner kroner til økt politiinnsats mot ungdomskriminalitet og kriminelle miljøer, hvorav 16 millioner til Oslo-området.

    Regjeringen forslår videre å styrke konfliktrådene med 16 millioner kroner til en særskilt satsing mot ungdomskriminalitet, herunder arbeid med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 171 millioner kroner til arbeidet med objektsikring i 2019 til politiet og 17,5 millioner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

    Dette kommer i tillegg til etablering av sikrede datasentre for justissektoren (148,2 millioner kroner) og bygging av politiets beredskapssenter (865,3 millioner kroner).

    Se egen pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til politiet i 2019 for å legge til rette for å ansette flere polititjenestepersoner. Helårsvirkningen av satsingen fra 2020 er på inntil 200 millioner kroner.

    Se egen pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 534 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. Dette bidrar til å finansiere postomdeling fem dager i uken i hele landet i 2019, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis fremsending av blindeskriftsendinger.

    Regjeringen foreslår å bevilge 83,4 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene.

    Pilotordningen skal høste erfaringer om hvordan kommunal praksis bør organiseres og finansieres for å etablere flere gode praksisplasser. Erfaringene vil også styrke utdanningene og gi økt rekruttering til de kommunale helse- og velferdstjenestene.

  • De fleste særavgiftene er stykkavgifter i kroner/øre per enhet. Disse justeres årlig i takt med forventet generelle prisvekst, slik at realverdien av avgiftene opprettholdes. Fra 2018 til 2019 forventes en prisvekst på 1,5 prosent.

  • Bevilgningen til produksjonstilskudd foreslås videreført med samme beløp som i 2018, 313 millioner kroner.

  • Det foreslås å øke produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk, hval og sel fra 2,3 prosent til 2,4 prosent.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 10.4

  • Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norge sitt arbeid med profilering av norske grønne løsninger med 10 millioner kroner finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

    I tillegg videreføres bevilgningen fra Klima- og miljødepartementets budsjett på 10 millioner kroner.

    På flere områder har Norge gode forutsetninger for å utvikle grønne løsningerInnovasjon Norge har opprettet den digitale løsningen "The Explorer" som en del av oppdraget.

  • Lån og tilskudd til protonsenter på Radiumhospitalet i Oslo og Haukeland i Bergen ble vedtatt i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2018.

    Prosjektene har en låne- og tilskuddsramme på henholdsvis 1 891 og 1 296 millioner 2018-kroner.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utarbeidelse av en mestringsportal for psykisk helse med fem millioner kroner i 2019. Dette gir rom for å anskaffe og tilpasse nødvendige verktøy for å sikre raskere fremdrift i utviklingen.

    Mestringsportalen skal gi behandlere og brukere i primærhelsetjenesten tilgang til kunnskapsbaserte, trygge og effektive behandlingsprogrammer for milde og moderate psykiske helseproblemer. Det vil kunne gi raskere tilgang til hjelp og bidra til at flere kan få hjelp uten henvisning til spesialisthelsetjenesten.

  • Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

    Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

  • Endringer i skatter og avgifter betegnes gjerne som påløpte eller bokførte for å angi hvilket tidsrom det refereres til for en endring.

    At en skatt eller avgift er påløpt betyr at det er oppstått en forpliktelse hos skattyter til å betale, ikke nødvendigvis at skatten eller avgiften er kommet inn i statskassen. En påløpt provenyvirkning vil angi helårsvirkningen av endringen dersom endringen iverksettes fra 1. januar. For endringer som er iverksatt etter 1. januar, vil den påløpte effekten være mindre enn helårseffekten.

    Eksempelvis vil skatteendringer som kun berører etterskuddspliktige, få påløpt virkning det året endringen innføres, mens den bokførte virkningen først vil komme året etter, når skatten innbetales.

R

  • Regjeringen foreslår å utvide gjeldende avgiftsfritak for øl fra små bryggeri til også å omfatte alkoholholdige drikkevarer som sider og lignende.

    Forslaget innebærer en liten endring som sikrer at like varer behandles likt avgiftsmessig.

  • Regjeringen har besluttet at ansvaret for fylkesveiene i sin helhet overføres til fylkeskommunene. Dette gjelder oppgaver knyttet til utredning, planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av fylkesvei. Det tas sikte på at overføringen gjennomføres fra 1. januar 2020 eller senest 1. januar 2021. Det er en forutsetning for overføringen at det blir 11 fylker. Overføring gir muligheter for å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle, gir klarere rapporteringslinjer og gir bedre samhandling mellom fag og politikk på regionalt folkevalgt nivå. Overføring av ansatte søkes løst gjennom dialog og avtale mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene. For løpende driftskontrakter vil det etableres overgangsordninger.

    Det er gjennomført en områdegjennomgang av Statens vegvesen. Formålet er å legge til rette for mulige endringer, slik at etaten kan bli mer effektiv. Regjeringen har satt som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11,7 milliarder kroner til 10 milliarder kroner i 2023 (prisnivå 2017). Dette innebærer blant annet midler til planlegging, byggherre, forvaltning, trafikant- og kjøretøytilsyn, samt etatens støttefunksjoner. Det skal gjennomføres en reform på trafikant- og kjøretøyområdet der formålet er bedre, enklere og mer tilgjengelige tjenester for brukerne, blant annet knyttet til førerkort, kjøretøyregistering og -kontroll. Når stadig flere tjenester tilbys og brukes via selvbetjeningsløsninger, uten krav til fysisk oppmøte på et tjenestested, må dagens tjenestemodell og -struktur justeres for å sikre en mest mulig rasjonell og effektiv drift i tråd med brukernes forventninger. Statens vegvesen får i oppdrag å utforme forslag til innretning av reformen for trafikant- og kjøretøyområdet som skal sikre et godt og framtidsrettet tjenestetilbud for brukerne. Det legges til grunn for utredningen at endringene skal gjennomføres innen utgangen av 2024. Ny tjenesteleveransemodell og –struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder og omlokalisering av tilbud, samt redusert personellbehov. Det forventes en god prosess for medvirkning fra tillitsvalgte. For å opprettholde et godt tjenestetilbud i hele landet for tjenester som krever fysisk oppmøte, som f.eks. førerprøver, skal kompenserende tiltak foreslås av Statens vegvesen. Så langt som mulig skal tjenestetilbud lokalt opprettholdes til avløsende tilbud er etablert. Lokaliseringsspørsmål skal utredes og vurderes i tråd med retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og tjenesteproduksjon.

    På bakgrunn av de store endringene Statens vegvesen går gjennom med digitale løsninger, overføring av fylkesveisaker til de nye fylkene og oppfølging av områdegjennomgangen, herunder reform av trafikant- og kjøretøyområdet, er det etter Samferdselsdepartementets vurdering behov for en større gjennomgang av etatens fremtidige organisering. Samferdselsdepartementet vil på denne bakgrunn få utredet ny organisering av Statens vegvesen.

  • Det foreslås at fristen for å søke refusjon av for mye trukket skatt i den nye kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere, skal være tre år fra utløpet av det året skatten er fastsatt for.

    Det vises til omtale i Prop 1. LS (2018-2019) kapittel 21.

  • Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om låneramme til etablering av regional sikkerhetsavdeling på Ila ved Oslo universitetssykehus i statsbudsjettet for 2020, dersom tomtespørsmålet er avklart.

  • Regjeringen foreslår at bevilgningen til filmfondene økes med 2 millioner kroner. Den samlede bevilgningen til regionale filmfond vil da utgjøre 23,3 millioner kroner.

  • Regjeringen foreslår å etablere et register over reelle rettighetshavere i Brønnøysund­registrene.

    Formålet med registeret er å innhente, registrere, lagre og gi innsyn i opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret vil blant annet bidra til økt åpenhet om aksjeeiere, og ivareta de krav som stilles gjennom EUs fjerde hvitevaskings­direktivet.

    Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til opprettelse av et register over reelle rettighets­havere.

    Se også egen pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet

  • Det gis fradrag i alminnelig inntekt for arbeidsreiser og ved besøksreiser til hjemmet. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense på 97 000 kroner i reisefradraget, som gjelder både for arbeidsreiser og for besøksreiser til hjem innenfor og utenfor EØS. Grensen gjelder også for utgifter til bom, ferge og flybilletter på besøksreiser. Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås prisjustert fra 22 350 kroner til 22 700 kroner i 2019.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.3 og tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å utvide gjeldende rentebegrensningsregel til å omfatte både eksterne og interne renter for selskap i konsern. Videre foreslås en unntaksregel som tar utgangspunkt i regnskapsmessig balanse. Hvis egenkapitalandelen i selskapet, eller alternativt den norske delen av konsernet, er tilnærmet lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt, kan skattyter kreve fullt fradrag for årets rentekostnader.

    De foreslåtte rentebegrensningsreglene for konsern gjelder bare dersom netto rentekostnader samlet for de norske selskapene i konsernet overstiger et terskelbeløp på 25 millioner kroner i inntektsåret.

    Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende regel om begrensning av fradraget for renter på lån mellom nærstående parter utenfor konsern. Det foreslås at terskelbeløpet i disse tilfellene fortsatt skal være 5 millioner kroner i netto rentekostnader på selskapsnivå.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019), kapittel 9

  • Det foreslås en endring i skatteloven slik at renter på restskatt og etter endringsvedtak frem til forfall beregnet etter annet lands lovgivning, likestilles med renter beregnet etter skattebetalingsloven og ikke lenger vil være fradragsberettigede.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 10.2.

  • Hedmark er det eneste fylket som har alle de fem rovviltartene ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Regjeringen foreslår å etablere et rovdyrsenter i fylket som vil kunne formidle objektiv kunnskap om rovviltartene. Senteret foreslås etablert av lokale interessenter.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner i 2019.

S

  • Regjeringen foreslår å bevilge 73,1 milliarder kroner til samferdselsformål i 2019. Dette er en økning på 5,4 milliarder kroner, eller 7,9 prosent, fra Saldert budsjett 2018.

    Med budsjettforslaget for 2019 legger regjeringen opp til fortsatt å prioritere samferdselsformål. Det foreslås en reell bevilgningsøkning på 2,4 milliarder til Nasjonal transportplan fra Saldert budsjett 2018.

    Regjeringens forslag om en bevilgning på 73,1 milliarder kroner omfatter:

    • 37,1 milliarder kroner til veiformål, en økning på 4,7 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Viktige prioriteringer er 5,4 milliarder kroner til Nye Veier, høy utbyggingsaktivitet i alle landsdeler samt tunnelutbedringer
    • 26,4 milliarder kroner til jernbaneformål, en økning på 12,4 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Viktige prioriteringer er planlegging av InterCity (IC) inkludert Ringeriksbanen, midler til oppstart av IC-prosjekter på Vestfoldbanen, signal- og styringssystemet ERTMS samt innfasing av 11 nye togsett.
    • 2,7 milliarder kroner til kystforvaltning, som er en videreføring av bevilgningsnivået i Saldert budsjett 2018. Viktige prioriteringer er oppstart av farledsprosjekter og midler til prosjektering av tildekning av ubåten ved Fedje.
    • Nær 4 milliarder kroner til "særskilte transporttiltak", en økning på 8,4 prosent sammenlignet med Saldert budsjett 2018. Dette omfatter blant annet tilskudd til store kollektivprosjekter i de fire største byområdene, belønningsordning for mer kollektivtransport, bymiljø- og byvekstavtaler, TT-ordningen, statlig kjøp av transporttjenester Bergen-Kirkenes (fra Hurtigruten ASA) og konkurransen "Smartere transport i Norge".
    • Storbytiltak prioriteres med 3,7 milliarder kroner, en økning på 45 prosent fra Saldert budsjett 2018.
    • Om lag 2,9 milliarder kroner går til luftfartsformål, post og telekommunikasjon, forskning og utvikling og Samferdselsdepartementets administrasjonsutgifter. 150 millioner kroner er satt av til frigjøring av 700 MHz-båndet, noe som vil legge til rette for 5G. Innen telesikkerhet og -beredskap går som i 2018 ca. 40 millioner kroner til alternativt kjernenett og ca. 40 millioner kroner legger til rette for nye fiberkabler til utlandet.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner til Sametinget, til nyutvikling og oversetting av nye læremidler på samisk til de nye læreplanene som trer i kraft høsten 2020, kalt fagfornyelsen.

  • For å styrke infrastrukturen i det frie scenekunstfeltet foreslås tilskuddet til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Black Box teater økt med til sammen 4 millioner kroner.

    Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til en varig etablering av turnénettverket Dansenett Norge for å gjøre norsk og internasjonal samtidsdans tilgjengelig for et stort publikum i hele landet.

    Regjeringen foreslår å bevilge 500 000 kroner i økt tilskudd til Det Norske Teatret til å arrangere den første internasjonale Fossefestivalen i 2019.

    Regjeringen foreslår at bevilgningen til scenekunst i Norsk kulturfond økes med 7 millioner kroner. Tilskuddssystemet rettes mot det frie scenekunstfeltet slik at det kan videreutvikles.

    Regjeringen foreslår et tilskudd på 2 millioner kroner til Applaus, en nyetablert strømmetjeneste for scenekunst som skal tilby profesjonelle teaterforestillinger digitalt til barn og unge, gjennom skoler og andre institusjoner.

    Videre foreslås det 500 000 kroner til Dramatikkens hus for å gjøre utvalgte dramatikere tilgjengelige på podcast og øke utbredelsen av ny norsk dramatikk.

  • Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten (SDØE) anslås til 105,9 milliarder kroner. Anslaget er basert på en gjennomsnittlig oljepris på 583 kroner per fat.

    Det budsjetteres med 27 milliarder kroner i investeringer under SDØE i 2019. De største investeringene er på feltene Troll, Castberg, Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Åsgard og Dvalin.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), kapittel 2440/5440.

    Se også pressemelding fra Olje- og energidepartementet

  • Regjeringen foreslår å innføre ny sektoravgift for kontroll og sporing av tobakksvarer, med 15 millioner kroner i 2019. Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet.

    Videre foreslås å øke sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet med 29 millioner kroner og sektoravgift Petroleumstilsynet med 7 millioner kroner i 2019. Det vises til henholdsvis Prop. 1 S (2018−2019) Samferdselsdepartementet og Prop. 1 S (2018−2019) Arbeids- og sosialdepartementet.

    Det vises også til samlet omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 15.

  • Regjeringen foreslår å styrke Petroleumstilsynets oppfølging av sikkerheten i næringen med 7 millioner kroner. Styrkingen er blant annet knyttet til kunnskapsutvikling og økt læring med erfaringsoverføring på tvers i næringen.

    Petroleumsnæringen er i rask endring, med blant annet omstillinger og økende fokus på mer kostnadseffektive løsninger. Teknologiutvikling bidrar til et høyere nivå på helse, miljø og sikkerhet, og økt effektivitet, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndtere.

    Regjeringen la våren 2018 frem en stortingsmelding om HMS på norsk sokkel, og denne styrkingen følger opp regjeringens ambisjon om at Norge skal være verdensledende på HMS på sokkelen, jf. Meld. St. 12 (2017-2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som gir en bred gjennomgang av helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden i næringen.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 210,6 millioner kroner i 2019 til sikring av de statlige og private kongelige eiendommer. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

  • Regjeringen foreslår at sjokolade- og sukkervareavgiften reduseres til nivået for 2017, men oppjustert til 2019-nivå i tråd med forventet prisstigning. Det foreslås med dette at avgiftssatsen for 2019 settes til 20,82 kroner per kg.

    Regjeringen vil sette ned et utvalg med representanter fra næringen som gjennomgår avgiften på sjokolade og sukkervarer og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 12.14.

  • Regjeringen foreslår en bevilgning til Sjøforsvaret på om lag 4,4 milliarder kroner. Dette gir en nominell økning på om lag 295 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018 og en reell økning på om lag 190 millioner kroner.

    Sjøforsvaret vil øke aktivitetsnivået i 2019, hvor hyppig tilstedeværelse med overflatefartøyer i Nord-Norge skal være en del av normaltilstanden. Dette vil gi stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet for norsk suverenitetshevdelse i norske havområder.

    Regjeringen viderefører ambisjonen i langtidsplanen for Forsvaret om NH90 til både fregattene og Kystvakten i innværende planperiode.

    Det planlegges med at kontrakt på fire nye ubåter inngås i 2019.

  • Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget for sjømenn holdes uendret på 80 000 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FNs innsats mot skadelige skikker med 44 millioner kroner. Forslaget innebærer at Norge vil bidra med til sammen 110 millioner kroner til FNs innsats mot skadelige skikker i 2019.

    Av dette foreslås 50 millioner til kampen mot barneekteskap, 50 millioner kroner til bekjempelse av kjønnslemlestelse og 10 millioner kroner til bekjempelse av kjønnsseleksjon (preferanse for sønner). Dette er første gang Norge bidrar til det internasjonale arbeidet med å bekjempe kjønnsseleksjon.

    FN anslår at 12 millioner jenter under 18 år utsettes for barneekteskap og at fire millioner jenter rammes av kjønnslemlestelse i året.

  • Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 23 prosent til 22 prosent.

    Dette vil stimulere til investeringer, arbeid og sparing. Skatten på utbytte foreslås økt slik at den samlede marginalskatten på utbytte (inkludert selskapsskatt) opprettholdes på 2018-nivå i 2019.

    Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt omfatter ikke selskaper som betaler finansskatt.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 3.1.

  • Regjeringen foreslår å lukke skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere. Eksisterende brukere skal fortsatt kunne søke om slik skattebegrensning.

    Det foreslås ikke endringer i skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, det vil si for mottakere av gjenlevendeytelser fra folketrygden (etterlatte).

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.4.

    Regjeringen foreslår at grensene for skattefri nettoinntekt og formuestillegget holdes uendret. Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til modernisering av Skatteetatens merverdiavgiftssystem. Dagens merverdiavgiftsssystem er over 20 år gammelt og bygger på en prosess med utgangspunkt i manuelle arbeidsoperasjoner på papir. Det legger i liten grad til rette for å utnytte mulighetene som følger av at betaling og regnskapsføring nå i hovedsak skjer elektronisk, blant annet mer effektive arbeidsprosesser og en god digital dialog med næringslivet.

    Blant målene for prosjektet er å legge til rette for økt etterlevelse av regelverket, sikring av merverdiavgiftsprovenyet og mer effektive løsninger og arbeidsprosesser både for Skatteetaten og næringslivet.

    Skatteetaten har anslått at den økte etterlevelsen årlig vil gi om lag 400 millioner kroner i økte skatteinntekter. Den samlede kostnadsrammen til prosjektet er 607 millioner kroner for årene 2019–2023.

    Les mer i Prop. 1 S (2018-2019) for Finansdepartementet.

  • De skattefrie satsene for kostgodtgjørelse på dagsreiser innenlands er i dag høyere enn det som må anses å være rimelige merutgifter. Regjeringen foreslår derfor å nedjustere de skattefrie satsene for dekning av merutgifter på innenlandsreiser uten overnatting. For reiser mellom 6-12 timer foreslås en nedjustering på om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner. For reiser over 12 timer foreslås en reduksjon på om lag 150 kroner til en sats på 400 kroner.

    Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.2.

  • Regjeringen foreslår enkelte justeringer og oppdateringer av reglene om skattlegging av ektefeller.

    De foreslåtte endringene vil gjøre reglene mer tilgjengelige og forståelige for skattyterne, og vil samtidig være forenklende for Skatteetaten. Endringene antas å være uten provenyvirkninger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 49 millioner kroner til ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamen i 2019.

    Formålet er å utvikle et nytt og bedre system for gjennomføring av prøver og eksamener som støtter krav til universell utforming, og som er bedre tilgjengelig for flere brukergrupper.

  • Regjeringen vil styrke satsingen på karriereveier for lærere. Regjeringen foreslår å doble antall lærerspesialister til 1 200, gi lærerspesialistene økt lønn og utvide antall studieplasser for lærerspesialistene. Totalt vil regjeringen styrke ordningen med lærerspesialister med om lag 50 millioner kroner i 2019 for å kunne gi flere skoler tilgang til lærerspesialister.

    Regjeringen viderefører det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.-10. trinn på 1,47 milliarder kroner.

    I tillegg er 200 millioner kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med tidlig innsats i skole og fordeles etter grunnskolenøkkelen.

    Regjeringen foreslår også 7,1 millioner kroner til flere lærere med doktorgrad. De kan støtte opp om lærerspesialistsatsingen, og bidra til å bygge profesjonsfellesskap og utviklingsprosjekter sammen med lærerspesialistene. Lærere med doktorgrad skal også være et bindeledd mellom skolene og universitetene og høyskolene, og være aktive bidragsytere i forsknings- og utviklingsprosjekter.

    Se mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

  • Regjeringen foreslår å øke satsingen på yrkesfag med 30 millioner kroner i 2019. Det skal blant annet gå til tiltak som skal heve kvaliteten på faget yrkesfaglig fordypning. Faget gir elevene mulighet til å komme ut i praksis i løpet av skoletiden, og er viktig som springbrett fra skole til læreplass. Pengene skal også gå til kompetanseheving hos lærere, styrking av prøvenemdene og forskning som bidrar til fremragende kvalitet i yrkesfagene.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 093,4 millioner kroner til skredsikringstiltak på riksveinettet.

    Innenfor rammen prioriteres midler til anleggsstart for prosjektet rv. 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane. I tillegg legges det til grunn midler til å sikre rasjonell anleggsdrift for allerede vedtatte prosjekter. Blant annet er det prioritert videreføring av prosjektet E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark.

    Videre foreslår regjeringen å bevilge 776,9 millioner kroner til skredsikring på fylkesveier. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkesveinettet tildeles som tilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for å finansiere de prosjektene som tilskuddet bidrar til å finansiere, inkludert dekning av eventuelle kostnadsøkninger.

  • Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 90 millioner kroner.

    Økningen skal kompensere kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018.

    Vilkårene for unntak fra maksimal varighet i programmet ble innstrammet, noe som har medført at færre får unntak og at flere mottar økonomisk sosialhjelp etterpå.

  • Regjeringen foreslår 46 millioner kroner til innføring av ny spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1. mars 2019. 34 millioner kroner omprioriteres fra midler til veiledning, som spesialistutdanningen vil erstatte, og midler som midlertidig var avsatt til bakvakt i legevakt.

    Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år, etter tildelt autorisasjon eller lisens.

  • Språkbanken inneholder digitale tekst- og taledata som danner grunnlag for utvikling av språkteknologiske produkter på norsk. For å øke innsamling og tilgjengliggjøring av norske digitale språkressurser foreslår regjeringen en bevilgningsøkning på 10 millioner kroner.

    Se også egen pressemelding fra Kulturdepartementet

  • Netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) anslås nå til 100,7 milliarder kroner, en netto reduksjon på 5,2 milliarder kroner fra saldert budsjett 2019. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere oljeprisforutsetninger, lavere anslag for produserte oljevolumer og høyere anslag for investeringer.

    Anslaget for driftsinntekter er redusert med 4,3 milliarder kroner, til 159,2 milliarder kroner. Gjennomsnittlig oljepris per fat for 2019 er i revidert nasjonalbudsjett 2019 anslått til 559 kroner. I Nasjonalbudsjettet for 2019 var oljeprisen anslått til 583 kroner per fat med en lavere valutakurs­forutsetning.

    Anslaget for investeringer er økt med 2 milliarder kroner, til 29 milliarder kroner. Økningen har sammenheng med oppdaterte investeringsanslag for alle felt for budsjettåret 2019. De største endringene er knyttet til oppdatert fasing av utbyggings­investeringer på Johan Sverdrup og oppdatert investeringsanslag for Martin Linge.

  • Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Norges Bank og Folketrygdfondet forvalter de respektive fondene innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet. Ved utgangen av første halvår 2018 var den samlede markedsverdien av Statens pensjonsfond 8 585 milliarder kroner. Hoveddelen (97 prosent) av kapitalen var investert i SPU.

  • Markedsverdien av Statens pensjonsfond Norge (SPN) var ved utgangen av første halvår 2018 på 250,5 milliarder kroner. Det er en økning på 10,3 milliarder kroner sammenliknet med verdien ved inngangen til året.

    Fondets aksjeportefølje hadde på samme tid en markedsverdi på 153,9 milliarder kroner, tilsvarende 61,5 prosent av fondets kapital. Resterende kapital var investert i rentebærende papirer.

    Avkastningen av SPN var 4,3 prosent målt i norske kroner.

  • Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland (SPU) ved utgangen av første halvår 2018 var 8 335 milliarder kroner. Det er en nedgang på 149 milliarder kroner siden inngangen til året.

    Investeringene var fordelt med 66,8 prosent i aksjer, 30,6 prosent i obligasjoner og 2,6 prosent i unotert eiendom.

    Den samlede avkastningen i første halvår var 0,3 prosent målt i fondets valutakurv og før fradrag for forvaltningskostnader. Målt i norske kroner var samlet fondsavkastning i første halvår -1,6 prosent. En noe lavere avkastning i norske kroner enn i fondets valutakurv skyldes at kronen styrket seg mot valutakurven i perioden. Det er avkastningen av investeringene målt i valutakurven som er relevant for utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens pensjonskasse med 50 millioner kroner til IKT-utvikling, blant annet for at arbeidet med å implementere nye samordningsregler kan fortsette i 2019.

    Se også pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • Statens strålevern er forurensningsmyndighet for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens strålevern med 10 millioner kroner knyttet til sikker drift og avvikling av forsøksreaktorene i Kjeller og Halden.

  • Nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo
    Regjeringen foreslår å bevilge 383 millioner kroner til nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er planlagt ferdig i 2024.

    Ny midlertidig vaktsentral i regjeringskvartalet
    Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner kroner til ny midlertidig vaktsentral i regjeringskvartalet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

    Nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott
    Regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet, nybygg
    Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 milliarder kroner til nybygget. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

    Saemien Sijte, nytt museumsbygg
    Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner til et nytt museumsbygg i Snåsa. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021.

    Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, nybygg
    Regjeringen foreslår å bevilge 1,1 milliarder kroner til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet
    Regjeringen foreslår å bevilge 310 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana
    Regjeringen foreslår å bevilge 160 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2021.

    Nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset
    Regjeringen foreslår å bevilge 30,5 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Agder fengsel
    Regjeringen foreslår å bevilge 375 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

    Byggearbeider/sikring av R6
    Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2020.

    Sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg
    Regjeringen foreslår å bevilge 41,9 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Svalbard globale frøhvelv
    Regjeringen foreslår å bevilge 58,3 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt
    Regjeringen foreslår å bevilge 15,8 millioner kroner til prosjektet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Boliger på Svalbard
    Regjeringen foreslår å bevilge 113 millioner kroner til 60 boliger på Svalbard. Prosjektet er planlagt ferdig i 2019.

    Nytt regjeringskvartal - forprosjektering
    Regjeringen foreslår å bevilge 423 millioner kroner til arbeidet med forprosjekt for nytt regjeringskvartal. Forprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2019.

    Nytt regjeringskvartal - energiløsning
    Regjeringen foreslår å bevilge 70 millioner kroner til energiløsning basert på sjøvann i det nye regjeringskvartalet.

    Nytt regjeringskvartal – riving
    Regjeringen foreslår å bevilge 190 millioner kroner i 2019 til rivearbeider for R4, Møllergata 17 og Y-blokka.

  • Utbytte: Regjeringen foreslår at det budsjetteres med utbytter på 21,1 milliarder kroner i 2019 fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og oppdaterte anslag vil bli lagt frem i forbindelse med revidert budsjett for 2019.

    For børsnoterte selskaper har regjeringen ikke laget egne anslag på utbytte i 2019, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje i 2018. Det samme gjelder Aker Kværner Holding AS, som får inntekter gjennom utbytter fra de børsnoterte selskapene Akastor ASA, Aker Solutions ASA og Kværner ASA.

    Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK): På bakgrunn av vurderinger fra selskapet og ekstern kvalitetssikrer foreslår regjeringen at oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell deles i to, slik at oppryddingen i Lunckefjell kan starte i 2019 og etter planen ferdigstilles ved utgangen av 2020.

    En todeling gir mulighet for å starte oppryddingsarbeidet i Lunckefjell ett år tidligere, og dermed unngå økte kostnader med rundt 150 millioner kroner. Selskapet arbeider videre med forslag til avslutningsplan for Svea.

    Den beregnede kostnadsrammen for oppryddingen i Lunckefjell er i overkant av 700 millioner kroner. Det er knyttet usikkerhet til kostnadene.

    Regjeringen foreslår å bevilge 331,1 millioner kroner til opprydning i Lunckefjell i 2019. I tillegg fremmes det forslag om fullmakt til å forplikte staten for ytterligere inntil 375,5 millioner kroner ut over budsjettåret for gjennomføring av opprydding i Lunckefjell.

  • Regjeringen vil utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

    De seks kommunene som allerede er med i forsøket (og kommunene de skal slås sammen med fra 1.1. 2020), inviteres til å delta fram til forsøket avsluttes i 2022. I tillegg vil seks nye kommuner inviteres til å delta, med sikte på oppstart senest andre halvår 2020.

    Formålet er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning.

    Les mer i egen pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

  • Konsernets overskudd etter skatt for 2018 ble 1 934 millioner kroner. For regnskapsåret 2018 er utbyttet fastsatt til 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt.

    På denne bakgrunn legges det til grunn et utbytte på 484 millioner kroner i 2019, en økning på 41 millioner kroner.

  • Regjeringen arbeider med å anskaffe moderne stridsvogner, med sikte på innfasing i perioden 2025–2027.

    I mellomtiden vil dagens stridsvogner levetidsforlenges for å opprettholde kapasiteten frem til nye stridsvogner er på plass.

  • Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd er et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.

    Endringen i det strukturelle underskuddet gir en enkel indikasjon på hvordan innretningen av finanspolitikken påvirker etterspørselen i økonomien.

    I Nasjonalbudsjettet 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 231,2 milliarder kroner. Det er en økning på 4,5 milliarder 2019-kroner fra 2018.

    Bruken av oljeinntekter i 2019 utgjør 2,7 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 tilsvarer 7,5 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det er tilnærmet samme nivå som i 2018.

  • Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet blir gjerne omtalt som bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet. Det er det strukturelle underskuddet som vurderes opp mot handlingsregelen i den løpende utformingen av budsjettpolitikken. Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd er et mål for den underliggende utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, når det korrigeres for konjunkturutviklingen, regnskapsomlegginger og enkelte andre forhold.

    Endringen idet strukturelle underskuddet gir en enkel indikasjon på hvordan innretningen av finanspolitikken på virker etterspørselen i økonomien.

    I Revidert nasjonalbudsjett 2019 er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 anslått til 238,1 milliarder kroner.

    Bruken av oljeinntekter i 2019 utgjør 2,9 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019.

    Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2019 tilsvarer 7,7 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.

  • Regjeringen foreslår å gi tilsagn til 2 200 nye studentboliger i 2019. Det tilsvarer nivået fra 2018.

    Regjeringen foreslår også å videreføre nivået på tilskuddssatser og kostnadsrammer fra 2018, og vil prisjustere satsene i tråd med forventet prisvekst.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 24,4 millioner kroner til etablering av 100 nye studieplasser. Herav er 20 millioner kroner øremerket til å utvikle studietilbudene i 2019 og 2020.

    Midlene til studieplasser vil bli tildelt i kategori D og trappes opp over fire år. Kunnskapsdepartementet vil i fordeling av midlene mellom institusjonene ta hensyn til at det er behov for flere desentraliserte studietilbud og tilbud innenfor teknologi (IKT), hav, helseutdanning, tegnspråk og grønn næringsutvikling.

    For tildeling av eventuelle studieplassmidler som ikke rettes inn mot bestemte fagområder, legger Kunnskapsdepartementet vekt på at universiteter og høyskoler har ansvar for å tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov.

    Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til en pilot i Diku med å lyse ut midler som universiteter og høyskoler kan søke om for å tilby og drifte fleksible og relevante videreutdanninger. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 20 millioner kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge.

  • Det foreslås endringer i grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfritt kosthold. Disse får i dag grunnstønad etter sats 4, som utgjør 23 988 kroner per år (foreslås endret til 24 252 kroner per år fra 1. januar 2019).

    Det er nesten 20 år siden gluten-allergikere fikk estimert merkostnad til fordyret kosthold til å tilsvare sats 4. Siden den gang har tilbudet i matbutikkene økt for glutenfrie produkter, og prisene har falt. Beregninger som Arbeids- og sosialdepartementet har fått utført viser at den årlige ekstrakostnaden til glutenfritt kosthold i snitt er på 7 860 kroner. Det viser at det faktiske kostnadsnivået er betydelig lavere enn stønaden som har blitt gitt, og gir grunnlag for å redusere satsen for grunnstønad til personer som har ekstrautgifter til glutenfritt kosthold som følge av cøliaki fra sats 4 til sats 1. Sats 1 utgjør 8 136 kroner per år (foreslås endret til 8 232 kroner per år fra 1. januar 2019). Endringen iverksettes 1. mars 2019.

    Fra samme tidspunkt gjennomføres også en endring i praksis ved at grunnstønad til personer med non-cøliaki glutenintoleranse opphører. Ifølge gjeldende praksis har personer med non-cøliaki glutenintoleranse vært ansett for å oppfylle vilkårene for grunnstønad til fordyret kosthold. Medisinske fagmiljøer mener at non-cøliaki glutensensitivitet ikke kan anses som en sykdom som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, noe som er en forutsetning for å motta grunnstønad til fordyret kosthold.

    Endringene innebærer innsparinger i bevilgningen til grunnstønad på til sammen 410 millioner kroner i 2019.

    Det foretas også enkelte utvidelser i grunnstønadsordningen som gir en merutgift på 17 millioner kroner i 2019.

    Se også pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 7,1 millioner kroner til oppstart av en folkehøyskole på Svalbard fra høsten 2019.


    Skolen vil gi et unikt og spennende tilbud, og bidra til økt oppmerksomhet om nordområdene.
    Den vil også øke andelen fastboende nordmenn på Svalbard betydelig og dermed støtte opp under Svalbardpolitikken.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 64 millioner kroner til skredsikringstiltak og tilskudd til nytt reservekraftverk i Longyearbyen.

  • Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2019 med 1 350 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett 2018. Det legges til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 1,7 prosent i 2019.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 37,2 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2019. Dette er en nedgang på 0,3 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018.

    Det trygdefinansierte sykefraværet i 1. halvår 2018 har vært noe lavere enn nivået i 2017, og det anslås nå en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 4 prosent i 2018. For 2019 er det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt. Utgiftene til sykepenger påvirkes både av nivået på det trygdefinansierte sykefraværet, sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten.

  • Regjeringen foreslår å øke kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendig næringsdrivende fra 75 prosent til 80 prosent fra 1. oktober 2019. Endringen vil gi sykmeldte selvstendig næringsdrivende en bedre inntektssikring etter utløpet av arbeidsgiverperioden.

    Netto merutgifter som følge av endringen er anslått til 60 millioner kroner i helårseffekt. Med ikrafttredelse fra 1. oktober 2019, er anslåtte netto merutgifter i 2019 som følge av tiltaket på 15 millioner kroner (kvartårseffekt).

    Budsjetteffekten av endringen består av økte utgifter til sykepenger og reduserte inntekter knyttet til innbetalt forsikringspremie fra selvstendig næringsdrivende.

  • Det var sysselsatt 2 791 600 personer i 2017, en økning på 29 500 personer, eller i overkant av 1 prosent, fra året før, ifølge nasjonalregnskapet. Sysselsettingsveksten anslås i Nasjonalbudsjettet 2019 å bli 1,6 prosent i 2018 og 1,3 prosent i 2019.

    Det er flere kilder til sysselsettingstall. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer. I nasjonalregnskapet inngår bosatte personer, personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet og utlendinger i norsk utenriks sjøfart.

    I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) defineres sysselsettingen som antall bosatte personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken personene ble spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, er også definert som sysselsatte. I 2017 utgjorde AKU-sysselsettingen 2 647 000 personer.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 2.1 og avsnitt 2.2. 

  • Det var sysselsatt 2 834 200 personer i 2018, en økning på 42 600 personer, eller 1,5 prosent, fra året før, i følge nasjonalregnskapet. Sysselsettingsveksten anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2019 til 1,4 prosent i 2019 og 0,8 prosent i 2020.

    Det er flere kilder til sysselsettingstall. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer. I nasjonalregnskapet inngår bosatte personer, personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet og utlendinger i norsk utenriks sjøfart.

    I Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) defineres sysselsettingen som antall bosatte personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uken personene ble spurt om sin status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende fra arbeid på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon, er også definert som sysselsatte. I 2018 utgjorde AKU-sysselsettingen 2 694 000 personer.

  • Sysselsettingsandelen er sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe.

    Ifølge arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå tok sysselsettingsandelen seg opp i første halvår 2018 etter å ha holdt seg stabil gjennom fjoråret. I 2. kvartal 2018 utgjorde andelen sysselsatte i aldersgruppen 15-74 år 67,4 prosent, sesongjustert. Det er 0,7 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet i 2017. Andelen ligger relativt høyt i Norge sammenlignet med andre land.

    Se omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 2.2.

  • Sysselsettingsandelen er sysselsatte i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå øker nå sysselsettingsandelen etter flere år med nedgang. I 1.kvartal i år utgjorde andelen sysselsatte i aldersgruppen 15-74 år 67,7 prosent, sesongjustert. Det er 0,2 prosentenheter høyere enn snittet for fjoråret. Andelen ligger relativt høyt i Norge sammenlignet med andre land.

  • Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2018-regler. Nedre grense for å få fradraget holdes uendret på 9 180 kroner.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) tabell 1.5.

  • Det foreslås at det særskilte fradraget for enslige forsørgere holdes uendret (51 804 kroner).

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår en økning på 374 millioner kroner i den målrettede bistanden til sårbare stater og regioner, til totalt 706 millioner kroner i 2019. Bevilgningen skal bidra til å forebygge og dempe væpnede konflikter og fremme fredelig og inkluderende samfunnsutvikling.

    I tillegg foreslår regjeringen å øke støtten til å bekjempe globale sikkerhetsutfordringer i utviklingsland med 30 millioner kroner, og til demokratisk og økonomisk utvikling i Sentral-Asia og Europa med 140 millioner i 2019.

    Les mer i pressemelding fra Utenriksdepartementet

T

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til å styrke tilbudet til mennesker som har vært utsatt for overgrep eller tortur, eller som har stor angst for tannbehandling.

    Takstene på folketrygdens stønadsordninger foreslås prisjustert med i gjennomsnitt 1,7 prosent. Det foreslås reduksjon i enkelte takster hvor det sendes refusjonskrav utover det som anses å være faglig begrunnet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene med 40 millioner kroner i 2019. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og gir instituttene mulighet til å forbedre sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

    De teknisk-industrielle instituttene dekker et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å bringe ny kunnskap til norsk næringsliv.

    Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for Energiteknikk og Norce.

  • Konkurransen Smartere transport i Norge ble lansert i 2017. Fem vinnere ble kunngjort i juni 2018 og de første 15 millioner utbetales i år. Dette følges opp med 15,4 millioner kroner i 2019, som gjør at vinnerne kan arbeide videre med prosjektene som forutsatt.

    Regjeringen foreslår å øke satsingen til Pilot-T med 10 millioner kroner sammenlignet med 2018.

    Det foreslås å bevilge totalt 38,7 millioner kroner til Pilot-T for 2019. Pilot-T skal bidra til at nye teknologiske løsninger raskere tas i bruk innen transportsektoren.

    Det vil også legge grunnlag for at norske aktører kan være med i konkurransen om å levere nye mobilitetsløsninger for transportsektoren.

    Pilot-T forvaltes av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.

  • Regjeringen prioriterer å bruke 15 millioner kroner til et pilotforsøk knyttet til stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

    5 millioner kroner skal brukes til å sette i gang pilotforsøk som skal gi kunnskap og erfaring om hvordan det spesialpedagogiske systemet og allmennpedagogiske tilbudet kan forbedres.

    Målet for pilotene er bedre tilpasset opplæring og at barna raskt får den spesialpedagogiske hjelpen de trenger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 2 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.

    I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norsk skip. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal bidra til norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg.

    Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg.

    Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner.

  • Tips er etter dagens regler skattepliktig for mottakeren. Arbeidsgiver har ikke plikt til å innrapportere slike ytelser, og tips oppgis i praksis derfor ofte ikke til beskatning. Regjeringen foreslår å innføre plikt for arbeidsgiver til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips slik at skatteplikten overholdes.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.5.

  • Regjeringen foreslår å redusere tollen for de nest fattigste utviklingslandene. Det foreslås blant annet å forbedre tollpreferansene på en lang rekke jordbruksvarer med 20 prosentpoeng og i tillegg å sikre de nest fattigste landene minst like gode generelle tollsatser som EU for jordbruksvarer.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 14.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til utvikling av systemstøtte til Tolletatens grensekontroll. Tiltaket er en naturlig videreføring av Regjeringens tidligere styrking av Tolletaten, som i hovedsak omfattet økt bemanning og i tillegg kameraer på landeveis grenseoverganger.

    Den samlede kostnadsrammen til prosjektet er 520 millioner kroner for årene 2019–2022.

    Les mer i Prop. 1 S (2018-2019) for Finansdepartementet.

  • Regjeringen foreslår at totalisatoravgiften holdes uendret (3,7 prosent av bruttoomsetning).

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.19.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 514,4 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak på veinettet. I tillegg er det lagt til grunn ca. 45 millioner kroner i ekstern finansiering.

    Midlene vil i hovedsak benyttes til tiltak for å forhindre de alvorligste ulykkene som møteulykker og utforkjøringsulykker. Bygging av midtrekkverk er prioritert. Andre tiltak er blant annet utbedring av terrenget langs veien, veibelysning, kurve- og kryssutbedringer, rekkverk og tilrettelegging for forsterket midtoppmerking (rumlefelt). I tillegg kommer bevilgningene til trafikant- og kjøretøytilsyn.

    Over Samferdselsdepartementets budsjett er det ellers foreslått å bevilge 64 millioner kroner som tilskudd til trafikksikkerhetsformål, som fordeles slik:

    • 50 millioner kroner til Trygg Trafikk
    • 2,5 millioner kroner til ITS Norge
    • 3,55 millioner kroner til Syklistenes landsforening
    • 1,5 millioner kroner til Norsk elbilforening
    • 1 million kroner til Norsk Hydrogenforum
    • 4 millioner kroner til tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak
    • 1 million kroner til prisen "Årets trafikksikkerhetskommune"
    • 450 000 kroner i tilskudd til Transportøkonomisk institutt for å revidere "Trafikksikkerhetshåndboken".
  • Regjeringen foreslår å øke satsene i trinnskatten til 1,9 prosent i trinn 1, til 4,2 prosent i trinn 2, til 13,2 prosent i trinn 3 og til 16,2 prosent i trinn 4. Satsen i trinn 3 for skattytere i Nord-Troms og Finnmark økes tilsvarende til 11,2 prosent.

    Innslagspunktene i trinnskatten foreslås lønnsjustert. Satsendringene må sees i sammenheng med at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres. Med regjeringens forslag reduseres marginalskatten for de fleste arbeidstakere fra 2018 til 2019.

    Les mer i Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 5.1.1.

  • Det foreslås at nedre grense i trygdeavgiften holdes uendret (54 650 kroner). Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen også holdes på samme beløp som året før (55 000 kroner).

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 5.1.4 og tabell 1.5.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 1 million kroner til Tvibit. Tilskuddet til Tvibit skal nyttes til å videreføre arbeidet for unge filmskapere i Nord-Norge, herunder rekruttering, talentutvikling og kompetanseheving.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 92 millioner kroner til infrastruktur i skogbruket.

    I perioden 2014 til 2018 er det bevilget omkring 760 millioner kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.

    Regjeringen foreslår også å bevilge 25 millioner kroner til å etablere en tilskuddsordning for utbedring av flaskehalser for effektiv tømmertransport på fylkesvegnettet (over Samferdselsdepartementets budsjett).

U

  • Norge har valgt Tyskland som strategisk samarbeidspartner for nye ubåter og de to landene vil anskaffe identiske ubåter. I tillegg til selve anskaffelsen, vil samarbeidet omfatte utdanning, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler, oppdateringer og oppgraderinger.

    Det planlegges med at kontrakt på nye ubåter inngås i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til uføretrygd i 2019 med 1 540 millioner kroner.

    Økningen skyldes at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 er økt med om lag 5 400 til om lag 346 300 mottakere, sammenlignet med saldert budsjett. Det er hovedsakelig en følge av at overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd har vært høyere anslått.

    Videre ble utgiftene i 2018 høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2019. Sammen med enkelte andre mindre endringer bidrar dette til en ytterligere økning av anslaget for utgiftene.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 93 milliarder kroner til uføretrygd i 2019. Dette er en økning på 6,6 milliarder kroner fra saldert budsjett for 2018.

    Økte utgifter forklares i hovedsak av økt antall mottakere og effekten av regulering av folketrygdens grunnbeløp. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til 331 910 i 2018 og 340 880 i 2019.

    Økningen henger blant annet sammen med at overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd også i 2019 antas å bli relativt høy.

  • I Nasjonalbudsjettet 2019 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 1,3 prosent fra 2018 til 2019.

    Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst er en indikator for veksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til det neste, korrigert for prisendringer. Dette er en sentral størrelse for å vurdere budsjettpolitikken. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene fra ett år til det neste sammenlignbare justeres det i tillegg for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige forhold.

    Se nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 2019, avsnitt 3.1. 

  • I Revidert nasjonalbudsjett 2019 anslås den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter til 2 prosent fra 2018 til 2019.

    Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst er en indikator for veksten i statsbudsjettets utgifter fra ett år til det neste, korrigert for prisendringer. Dette er en sentral størrelse for å vurdere budsjettpolitikken. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes statsbudsjettets utgifter til petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger til arbeidsledige utenom. For å gjøre utgiftene fra ett år til det neste sammenlignbare justeres det i tillegg for enkelte ekstraordinære endringer og regnskapsmessige forhold.

  • Det foreslås å øke bevilgningen til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten med 20 millioner kroner. I 2018 ble det bevilget 20 millioner kroner til opprettelse og drift av kommisjonen.

    Samlet bevilgning for 2019 er 40 millioner kroner.

    Undersøkelseskommisjonen er lokalisert i Stavanger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 161 millioner kroner til oppgradering av universitets- og høyskolebygg.

    Det innebærer en styrking av satsingen på oppgradering av bygg med 86 millioner kroner fra 2018.

  • Regjeringen foreslår å øke anslaget for mottatt utbytte i 2019 med om lag 1,4 milliarder kroner, som følge av oppdatert informasjon fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeri­departementet.

  • Utbyttet fra Equinor ASA anslås til 16,6 milliarder kroner.

    Equinor utbetaler utbytte fire ganger i året. I løpet av et kalenderår utbetales utbyttet for 3. og 4. kvartal fra året før samt 1. og 2. kvartal i inneværende kalenderår. Utbytteanslaget i 2019 er en teknisk fremskrivning av utbetalt utbytte for fjerde kvartal 2017.

    Staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor ASA.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), kapittel 5685.

  • Utbytte fra Statnett SF anslås til 443 millioner kroner.

    Utbyttet utgjør 25 prosent av konsernets anslåtte resultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.

    Det vises til omtale i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018-2019), kapittel 5680.

  • Utdanning er en hovedprioritet i regjeringens utviklingspolitikk. I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke i overkant av 3,7 milliarder kroner på utdanning i utviklingsland. Dette er en økning på 160 millioner fra 2018.

    Midlene skal blant annet gå til utdanning til jenter og yrkesopplæring.

  • Reformen er en struktur- og kvalitetsreform, hvor hensikten er å skape bedre kvalitet i utdanningen og samtidig redusere årlige utgifter, blant annet ved å redusere eller fjerne duplisering og overlappende ledelseselementer, støttefunksjoner og kompetansemiljøer.

    Et viktig tiltak som er gjennomført er sammenslåingen av dagens høyskoler i Forsvaret til én felles høyskole.

  • Regjeringen foreslår å fortsette opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte. Dette vil gi heltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning støtte fra Lånekassen i ti måneder og tre uker i undervisningsåret 2018–2019.

    Regjeringen foreslår også en endring i ordningen med omgjøring av lån til stipend som skal gi studentene i høyere utdanning sterkere insentiv til å gjennomføre hele grader.

  • Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utleieboliger med 252,2 millioner kroner.

    Bakgrunnen for forslaget er lavere etterspørsel etter tilskuddet de siste årene. Selv om det er lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, er det fortsatt boligsosiale utfordringer. Regjeringen ønsker derfor å omprioritere midlene til mer treffsikre boligsosiale tiltak, som rettes mot samme målgruppe som utleietilskuddet.

    Parallelt foreslås det derfor å øke bevilgningene til tilskudd til etablering og til bostøtte.

    Se også pressemeldinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bostøtte for barnefamilier og mulighet for å eie bolig 

  • Regjeringen foreslår en økning på 10 millioner kroner til arbeidet med å forebygge og avdekke uriktige opplysninger fra utlendinger som har eller søker opphold i Norge.

    En oppholdstillatelse i Norge utløser en rekke rettigheter, og det er en sikkerhetsrisiko at utlendinger med ukjent eller falsk identitet oppholder seg i Norge. Det er derfor viktig å hindre at personer oppholder seg i Norge basert på uriktige opplysninger.

  • Regjeringen foreslår endringer i reglene om Skatteetaten og Tolletatens adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter.

    Forslaget følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 514 (2014-2015), hvor Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 17.

  • Regjeringen foreslår å flytte 185 millioner kroner fra sykehusrammen til kommunerammen i forbindelse med innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling).

    Ved å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB likestilles denne pasientgruppen med utskrivningsklare pasienter i somatiske avdelinger.

  • Regjeringen foreslår regler om at Skatteetaten og Tolletaten skal kunne bruke personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer. Adgangen gjelder bare når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 18.

V

  • Regjeringen foreslår å bevilge 18 millioner kroner knyttet til merutgifter som følge av nye vaksineavtaler m.m.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 17,25 millioner kroner i 2019, beregningsteknisk anslått til om lag 200 plasser. Bevilgningen gir rom for å gjennomføre om lag 10 300 tiltaksplasser i VTA i 2019. Dette er en økning på 1 100 plasser siden denne regjeringen tiltrådte.

    Gjennom tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) gis det tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne.

    Tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at det er et udekket behov for plasser i VTA. Økningen i antall plasser for 2019 tar sikte på å redusere ventetiden for personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for en plass i dette tiltaket.

    Se også pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 15 millioner kroner i andre halvår 2019, beregningsteknisk anslått til om lag 300 plasser, eller 150 plasser på årsbasis.

    Bevilgningen gir rom for å gjennomføre om lag 11 000 tiltaksplasser i VTA i 2019. Dette er en økning på 1 800 plasser siden denne regjeringen tiltrådte.

    Gjennom VTA gis det tilbud om varig arbeid til uføretrygdede med varig eller vesentlig nedsatt arbeidsevne.

    Tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at flere kan ha nytte av plass i VTA. Økningen i andre halvår 2019 tar sikte på å redusere ventetiden for en plass i dette tiltaket.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Statens helsetilsyn med 23 millioner kroner knyttet til forslag om utvidet varselsordning og tilsyn med IKT-løsningene i helse- og omsorgstjenesten.

    Varselsordningen til Helsetilsynet utvides til å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, samt at pasienter og pårørende gis rett til å varsle. Det legges opp til at lovendringen trer i kraft fra 1. juli 2019.

    Statens helsetilsyn og fylkesmennene er de primære tilsynsaktørene på IKT innenfor sine tjenesteområder. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen for å bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse på feltet. (Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar).

  • Regjeringen foreslår 340 millioner kroner til E18 Lysaker – Ramstadsletta. Dette sikrer full framdrift i prosjektet, slik at det er klart for anleggstart så snart Stortinget har behandlet saken Midlene er blant annet satt av til å videreføre kjøp av eiendommer og annet forberedende arbeid.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 37,1 milliarder kroner til veiformål. Dette er en økning på 3,2 prosent i forhold til Saldert budsjett 2018. Regjeringen foreslår at 31,7 milliarder kroner skal bevilges til Statens vegvesen, mens det er foreslått å bevilge 5,4 milliarder kroner til Nye Veier AS.

    Med budsjettforslaget vil det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med om lag 1,8 milliarder kroner i 2019. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 5,7 milliarder kroner til vedlikehold og fornyingstiltak på riksvei i 2019. Det er en økning på om lag 600 millioner kroner fra 2018. Det er i hovedsak satsingen på tunneler gjennom tunnelutbedringsprogrammet som reduserer etterslepet. Etterslepet vil øke for andre veielementer (omfatter bruer, kaier, veidekke og grøfter, kummer og veiutstyr).

    Til investeringer på riksveier over Statens vegvesens budsjett har regjeringen foreslått å bevilge i alt 14,3 milliarder kroner. I tillegg kommer forslag om bevilgninger til Nye Veier AS. Samlet er det foreslått å bevilge 19,7 milliarder kroner til riksveiinvesteringer.

    Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til en tilskuddsordning for utbedring av flaskehalser som er til hinder for effektiv tømmertransport på fylkesveinettet. Midlene skal bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport. Det legges opp til å finansiere forsterkningstiltak på bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt. Dette vil legge til rette for økt lønnsomhet og konkurransekraft i skog- og trenæringen.

    Les mer i pressemelding fra Samferdselsdepartementet om vei

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10,2 millioner kroner til gjennomgang av vergemålssaker med mål om å avdekke ufrivillige vergemål.

    Bakgrunnen er den såkalte Tolga-saken, der det ble avdekket at enkelte har fått opprettet vergemål mot sin vilje. Statens sivilrettsforvaltning fikk i desember 2018 i oppdrag å gjennomgå vergemålssaker med mål om å avdekke ufrivillige vergemål, og bevilgningen skal gå til gjennomføring av dette.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til nye verneområdeforvaltere med 6 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområder med 10 millioner kroner, og bevilgningen til formidling, utstillinger og informasjonstiltak ved de ulike besøkssentrene med 1 million kroner.

    Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til nye verneområdeforvaltere med 6 millioner kroner i 2019.

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Vest-Agder-museet med 5 millioner kroner i 2019, slik at veteranskipet D/S Hestmanden kan settes i operativ stand til markeringen av frigjøringsjubileet i 2020.

    Skipet, som ble bygd i Bergen i 1911, er et minnesmerke over norske krigsseileres innsats i to verdenskriger.

  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til drift av særskilte idrettsanlegg, totalt 4,5 millioner kroner til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer bob- og akebane.

  • I forbindelse med det internasjonale villaksåret 2019 blir det avsatt midler til tilskudd til tiltak.

    Videre blir det etablert et nasjonalt villakssenter. Regjeringen foreslår å bruke 7,4 millioner kroner på drift av senteret.

    Arbeidet med å etablere en genbank for laksefisk fra Hardanger ble satt i gang i 2018, og er en stor satsing også i 2019 på 20 millioner kroner. Genbanken blir etablert i tilknytning til Norsk institutt for naturforsknings forskningsstasjon på Ims i Rogaland.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 6,7 millioner kroner til Vitensenterordningen slik at to nye vitensentre, Atlanterhavsparken i Ålesund og Vitensenter Nordland i Mo i Rana, kan tas inn i programmet og sikre bedre geografisk spredning av tilbudet.

  • Regjeringen foreslår en satsing på om lag 22 millioner kroner til det foreldrestøttende arbeidet på familieområdet. Midlene er særlig rettet mot minoriteter. Totalt blir bevilgningen i 2019 til tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene på litt over 52 millioner kroner.

    Dette er ulike tiltak og tjenester som retter seg mot foreldre fra svangerskapet og til barnet fyller 18 år. Målet er å styrke foreldre som omsorgspersoner og oppdragere.

    Satsingen er en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til implementering og videreutvikling av opplæringsprogrammet SNAKKE og andre forebyggende informasjonstiltak som Jeg vet. SNAKKE er et støtteverktøy som skal gjøre det lettere for ansatte i barnehager, skoler og andre tjenester å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Målet er å avdekke vold og overgrep mot barn tidligere.

    Satsingen er en del av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

  • Regjeringen vil følge opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ved å videreføre det viktige arbeidet som er i gang og sette i verk en rekke nye tiltak.

    Satsingen for 2018 er på om lag 825 millioner kroner. I 2019 styrker regjeringen satsingen ytterligere og foreslår en tverrdepartemental satsing på 67 millioner kroner til oppfølging av tiltak i opptrappingsplanen.

    Midlene vil gå til foreldrestøttende tiltak særlig rettet mot minoriteter, implementering og videreutvikling av støtteverktøy for kommunene som skal bidra til å oppdage og følge opp barn og unge som er utsatt for vold og overgrep, styrking av behandlingstilbudet for personer som er dømt for seksuelle overgrep, forebygging av vold og overgrep og til arbeidet mot mobbing.

    Les mer i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet.

     

  • Lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner får i dag utbetalt vrakpant uten at det er betalt vrakpantavgift. Regjeringen foreslår derfor at det innføres vrakpantavgift for disse kjøretøygruppene, på 500 kroner for motorsykler og mopeder, 3 000 kroner for campingvogner og 5 000 kroner for lastebiler.

    Det vises til Prop. 1 LS (2018–2019) punkt 13.4.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Meteorologisk institutt med 12,9 millioner kroner til midtlivsoppgradering av værradaren på Bømlo.

    Se også egen pressemelding fra Klima- og miljødepartementet

W

  • Regjeringen varsler at overgangen til ny metode for beregning av CO2-utslipp (WLTP) i forbindelse med fastsettelse av engangsavgiften vil bli gjennomført fra 1. januar 2020 for personbiler og 1. januar 2021 for varebiler.

    Overgangen vil bli gjennomført innenfor en provenynøytral ramme, og de nødvendige korrigeringer av satser og innslagspunkt vil hovedsakelig skje innenfor CO2-komponenten i engangsavgiften.

Y

  • Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Arbeidsstyrken er i sin tur summen av arbeidsledige og sysselsatte.

    Yrkesdeltakelsen falt fra 70,4 prosent i 2016 til 69,7 prosent i 2017, ifølge tall fra arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Yrkesdeltakelsen har økt i 2018 og utgjorde 70.0 prosent i 2. kvartal.

    Se omtale i avsnitt 2.2 i Nasjonalbudsjettet 2019.

  • Yrkesdeltakelsen er arbeidsstyrken som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder eller i en gitt aldersgruppe. Arbeidsstyrken er i sin tur summen av arbeidsledige og sysselsatte.

    Yrkesdeltakelsen økte fra 69,7 prosent i 2017 til 70,2 prosent i 2018, i ølge tall fra arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå.

0-9

  • Regjeringen foreslår å bevilge 4,5 millioner kroner til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2019 for å gjennomføre en ny datainnsamling av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre.

    NKVTS har tidligere gjennomført en omfattende, longitudinell studie av de som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre. I tråd med anbefaling fra Støttegruppen etter 22. juli, vurderes det som viktig å gjennomføre en ny statusundersøkelse av de rammede.

  • Regjeringen foreslår å organisere 22. juli-senteret som egen virksomhet og ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet.

  • Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 35.

  • Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner til tidlig frigjøring av frekvenser i 700 MHz-båndet høsten 2019, slik at disse kan brukes til mobilkommunikasjon og etter hvert 5G. Det er inngått en avtale mellom statens og Norges Televisjon (NTV). Midlene skal gå til delvis dekning av nødvendige kostnader NTV har knyttet til å bygge om bakkenettet. Avtalen legger forholdene til rette for avanserte mobiltjenester og tidlig oppstart av 5G i Norge, og vil kunne ha stor betydning for samfunn og næringsliv.