Kronologisk utvikling av det norske styrkebidraget i Afghanistan

Her er en kronologisk oversikt over de norske styrkene som har vært i Afghanistan.

Her er en kronologisk oversikt over de norske styrkene som har vært i Afghanistan:

På slutten av 2001 deployerte Norges første styrker til Afghanistan og Operasjon Enduring Freedom (OEF). Dette var spesialstyrker, mineryddere og EOD-personell som var med å rydde flyplassene i Kabul og Kandahar for eksplosiver.

I 2002 bidro Norge i tillegg med transportkontroll på flyplassen i Kabul og et C-130 transportfly til støtte for Operasjon Enduring Freedom. På slutten av 2002 deployerte seks F-16 kampfly som deltok i OEF fra en base i Kirgisistan i seks måneder. I april 2002 flyttet Norge sin nasjonale kontingentledelse (NCC) og det nasjonale støtteelementet (NSE) fra Kandahar til Kabul.

I 2003 dro spesialstyrkene for andre gang for å delta i OEF i seks måneder. I tillegg stilte et CIMIC team (sivil-militært samarbeid) fra februar 03 til februar 04.

I november 2003 deployerte et kompani fra Telemark bataljon til Kabul (Telemark Task Force) som del av ISAF. Styrken hadde sikkerhetsansvaret for to politidistrikter i byen. Kompaniet spilte en meget viktig rolle fra starten av sin periode. De fikk ansvaret for sikkerheten da 502 delegater fra hele Afghanistan møttes for å bli enige om en ny grunnlov (Loya Jirga) 16. desember 2003. Telemark Task Force var i Kabul frem til midten av 2004. Da gikk den inn i Kabul Battlegroup 3 (BG 3) som Norge tok ledelsen av. BG 3 var en av tre bataljonsstridsgrupper i den internasjonale brigaden som hadde ansvaret for sikkerheten i Kabul. Vi avsluttet vårt bidrag til BG 3 i januar 2006.

I 2004 sendte Norge for første gang personell (25 personer) til PRT Meymaneh, som da var under britisk ledelse. I september 2005 overtok Norge lederansvaret for PRT Meymaneh og fordoblet antallet nordmenn. I 2005 ble også et regionalt hovedkvarter (Regional Area Coordinator North) etablert i Konduz der norske offiserer tjenestegjorde.

I 2005 hadde Norge ansvaret for brannsikkerheten ved flyplassen i Kabul. Norge stilte også spesialstyrker til støtte for OEF for tredje gang.

Fra 2005 var en ingeniørstyrke i Mazar-e Sharif, der de bygde Camp Nidaros. Den norske kontingentledelsen (NCC) og det nasjonale støtteelementet (NSE) ble flyttet fra Kabul til MeS tidlig 2006. Regional Command North med ca 15 norske stabsoffiserer ble etablert i MeS våren 2006. Våren 2006 stilte Norge også for første gang personell til OMLT for 209 Korps og 1. Brigade i MeS i Camp Mike Spann.

I 2006 fortsatte Norge å ha ansvaret for PRT Meymaneh, og ved slutten av året var antall nordmenn økt til 100 personer. PRT-leiren, som frem til da hadde vært inne i Meymaneh by, ble ved slutten av året flyttet til en egen leir utenfor byen for å ivareta sikkerheten til det norske personellet bedre.

I 2006 deployerte fire norske F-16 til Kabul for en periode på tre måneder. Norge overtok også ansvaret for utrykningsstyrken til Regionkommandoen i Nord-Afghanistan (QRF), et oppdrag vi hadde frem til midten av 2008. I tillegg sendte vi et feltsykehus til Mazar- e Sharif (Norwegian Depoyable Hospital) i april. Feltsykehuset avsluttet sitt oppdrag i mai 2007.

I 2007 sendte Norge spesialstyrker til Afghanistan på sin fjerde seksmånedersrotasjon. Denne gangen under ISAFs nye spesialstyrkekommando, som en mentorstyrke for en afghansk spesialpolitienhet (Crisis Response Unit – CRU). I tillegg hadde Norge ansvar for driften av den internasjonale flyplassen i Kabul fra april til oktober det året. I februar 2007 sende Norge også den første militære rådgiveren til FNs misjon i Afghanistan (UNAMA). Dette ble i 2008 økt til to personer, et bidrag som er opprettholdt frem til i dag. Begge er stasjonert i Nord-Afghanistan.

I mars 2008 var spesialstyrkene igjen på plass for å mentorere den afghanske spesialpolitienheten. Denne gangen sto de i 18 måneder frem til oktober 2009. Da Norge avsluttet oppdraget som ansvarlig for utrykningsstyrken til regionkommando nord sommeren 2008 ble store deler av denne styrken overført til PRT Meymaneh. PRT Meymaneh ble tilnærmet doblet i størrelse, og hadde i tillegg til ca 280 nordmenn en kontingent på 110 soldater fra Latvia. I 2008 depolyerte vi for første gang tre helikoptre for medisinsk evakuering til Meymaneh (NAD). Disse vært kontinuerlig stasjonert i Meymaneh frem til PRTet ble avviklet 1. oktober 2012.

I januar 2009 deployerte Norge for første gang et mentorbidrag på ca 50 personer som skulle lære opp en afghansk infanteribataljon. Denne enheten ble etter fire kontingenter slått sammen med PRT Meymaneh i forbindelse med kontingentskiftet i desember 2010.

I 2010 fortsatte Norge med hovedbidraget, som var PRT Meymaneh. Norge hadde gjennom 2010 også ca 60 mentorer tilknyttet den afghanske hæren på ulike nivåer. Norge hadde også helikoptre for medisinsk evakuering samt et trettitalls offiserer i ulike stabsstillinger i hovedkvarterene til ISAF. I tillegg ble PRT i Meymaneh forsterket med et mentoreringslag som skulle følge opp det afghanske politiet på distriktsnivå. Norge stilte også instruktører til fagskolene for ingeniør og samband til den afghanske hæren. I tillegg var 110 personer stasjonert primært i Mazar-e Sharif i nasjonale støttefunksjoner som ledelse, logistikk og samband. Ved utgangen av 2010 var det ca 500 norske soldater deployert til Afghanistan, som ble videreført på om lag samme nivå i 2011.

NATOs stabiliseringsoperasjon i Afghanistan, ISAF, var hovedsatsingsområde for norsk militært engasjement ute også i 2012. Fra 1. april 2012 hadde Norge også militært personell til spesialpolitiopplæring i Kabul. Det norske PRT Meymaneh i Faryab ble avviklet fra 1. oktober 2012.

I 2013 fortsatte spesialstyrkenes mentorering i Kabul (TF-51). I januar 2013 startet det norske politirådgivningslaget sine operasjoner som rådgivere for afghansk nasjonalt politi i Mazar-e Sharif. Ett C-130J Hercules transportfly deployerte i andre halvår 2012 og returnerer til Norge sommeren 2013. Stabspersonell, instruktører og nasjonal ledelse og logistikk fortsetter i hovedsak som i 2012, men tilpasset behovet. Fra midten av 2013 vil Norge stille med to rådgivere til et militærakademi i Kabul. Bidraget er planlagt å bestå ut 2016.

2014 er siste året i den internasjonale ISAF-operasjonen. Norge fortsetter da med militære opplærings- og rådgivningsbidrag i Afghanistan. Antallet soldater trappes gradvis ned frem mot utgangen av 2014. Hovedbidrag: Norge vil videreføre spesialstyrkebidraget i Kabul ut 2014. Politirådgivningslag i Mazar-e Sharif fortsetter fram til midten av 2014. Når politimentoreringslaget i Mazar-e Sharif avsluttes vil den norske leiren Camp Nidaros bli lagt ned. Et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelement flyttes fra Mazar-e Sharif til Kabul i løpet av første halvår 2014.

Norske styrker fortsatte opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker i Kabul i 2015. I tillegg  stilte Norge ulike mindre støttebidrag. Regjeringen besluttet at Norge skulle bidra til NATOs operasjon Resolute Support Mission (RSM) i 2015. RSM etterfølger ISAF-operasjonen, som ble avsluttet ved utgangen av 2014. Norge stilte med omlag 75 personer, og innsatsen var i hovedsak i Kabul-området.

Norge vil opprettholde den militære styrken i Afghanistan på om lag 50 personer ut 2016. Hovedoppgaven vil fortsatt være støtte til det afghanske spesialpolitiet i Kabul.