Rettighetshavere

Veiledning om hvilke leverandører som har rettigheter etter anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter.

1 Innledning

Hvilke leverandører som har rettigheter etter anskaffelsesloven, fremgår av loven § 3.

Foruten norske leverandører har også leverandører som er gitt rettigheter etter internasjonale avtaler som Norge har på anskaffelsesområdet, rettigheter etter loven og forskrifter gitt i medhold av denne. Disse leverandørene har krav på å bli behandlet likt med norske leverandører i konkurranser om offentlige anskaffelser, og har adgang til å klage til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) og til domstolene hvis de mener det foreligger brudd på anskaffelsesregelverket.

Utenlandske leverandører som har rettigheter etter anskaffelsesregelverket kan deles inn i tre grupper:

  • Leverandører fra EØS-stater. Slike rettighetshavere omtales under punkt 2.
  • Leverandører som er gitt rettigheter etter WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA). Slike rettighetshavere omtales under punkt 3.1.
  • Leverandører som er gitt rettigheter etter andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av, det vil si bilaterale avtaler som dekker offentlige anskaffelser. Slike rettighetshavere omtales under punkt 3.2.

I punkt 4 gis en omtale av leverandører som ikke er rettighetshavere.

2 Leverandører fra EØS-stater

Virksomheter som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat, er rettighetshavere etter anskaffelsesloven § 3. Vilkårene om sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak er alternative. Det betyr for eksempel at en virksomhet som har sitt sete i en EØS-stat vil være en rettighetshaver, selv om hovedforetaket ligger utenfor EØS-området. Det er ikke krav om at eiere eller styremedlemmer er statsborgere i en EØS-stat.

Vilkårene for hva som anses som en leverandør fra en EØS-stat må tolkes i samsvar med vilkårene i EØS-avtalen artikkel 34 første ledd om hvilke selskaper som kan påberope seg etableringsretten, og praksis knyttet til denne bestemmelsen.[1]

Leverandører fra EØS-land har rettigheter etter anskaffelsesregelverket på lik linje med norske leverandører, det vil si uavhengig av hva som anskaffes og anskaffelsens verdi. Det vil si at leverandører fra EØS-land har rettigheter etter anskaffelsesregelverket både over og under EØS-terskelverdiene.

3 Leverandører gitt rettigheter etter GPA eller andre internasjonale avtaler som dekker offentlige anskaffelser

Virksomheter fra land som har tiltrådt GPA eller fra land som har inngått frihandelsavtaler med Norge bilateralt som dekker offentlige anskaffelser, er også rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket. Leverandører fra slike land har imidlertid kun rettigheter etter anskaffelsesregelverket i det omfang som følger av slike avtaler.

For å avgjøre om slike leverandører har rettigheter etter anskaffelsesregelverket i en konkret anskaffelse, må oppdragsgivere se hen til følgende i den internasjonale avtalen Norge har med leverandørlandet:

  • om oppdragsgiveren er omfattet av norske forpliktelser,
  • om ytelsen som skal kjøpes er omfattet av norske forpliktelser og
  • om anskaffelsens anslåtte verdi overstiger relevant terskelverdi.

Når det gjelder terskelverdier etter GPA og bilaterale avtaler som dekker offentlige anskaffelser er det verdt å merke seg at disse er angitt i SDR[2]. Medlemsland i GPA kalkulerer og konverterer selv terskelverdiene angitt i SDR til deres respektive valuta, og notifiserer terskelverdiene til WTO-komiteen for offentlige anskaffelser. I henhold til de bilaterale avtalene Norge har inngått på anskaffelsesområdet skal partene kalkulere og konvertere terskelverdiene angitt i SDR til deres respektive valuta, og notifisere terskelverdiene til partene i avtalen eller offentliggjøre dem. Terskelverdiene oppdateres annet hvert år.

En oversikt over de norske terskelverdiene etter GPA for 2018-2019 kan finnes her. Ettersom de norske terskelverdiene etter de bilaterale avtalene som dekker offentlige anskaffelser reguleres tilsvarende som GPA, kan det ses hen til denne oversikten også for disse avtalene.

3.1 WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA)

GPA, som ble inngått i 1994 og trådte i kraft i 1996, er en plurilateral avtale som omfatter en rekke av WTOs medlemmer: Armenia, Aruba, Canada, EU, Hong Kong, Island, Israel, Japan, Kinesisk Taipei[3], Liechtenstein, Moldova, Montenegro, New Zealand, Norge, Singapore, Sør-Korea, Sveits, Ukraina og USA. Den reviderte avtalen ble formelt vedtatt 30. mars 2012 og trådte i kraft 6. april 2014. Generell informasjon om GPA finnes på WTOs nettsider. Det er verdt å merke seg at det pågår tiltredelsesprosesser med en rekke andre land.[4]

De nærmere rettighetene etter GPA fremgår av avtaleteksten og partenes bindingslister. Bindingslistene er delt opp i syv vedlegg. Hvilke oppdragivere som er omfattet av norske forpliktelser, fremgår av Norges vedlegg 1-3. Hvilke ytelser som er omfattet av norske forpliktelser, fremgår av Norges vedlegg 4-6. Enkelte generelle unntak finnes i Norges vedlegg 7.

3.1.1 Oppdragsgivere som omfattes

Vedlegg 1: Central Government Entities (statlige myndigheter)

Alle statlige myndigheter og underordnede organer som ikke er egne rettssubjekter omfattes. Det gjelder visse unntak for enkelte land.

Det er angitt en veiledende liste over hvilke statlige myndigheter som omfattes. Listen er ikke uttømmende og er per dags dato ikke oppdatert.

Vedlegg 2: Sub-Central Government Entities (fylkeskommunale, kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av disse)

Alle fylkeskommunale, kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av disse omfattes. Det gjelder visse unntak for enkelte land.

Det er angitt en veiledende liste over hvilke statlige myndigheter som omfattes. Listen er ikke uttømmende og er per dags dato ikke oppdatert.

Vedlegg 3: Other Entities (forsyningsvirksomheter)

Alle oppdragsgivere som i vedlegg 1 og vedlegg 2, samt offentlige foretak, som driver visse forsyningsaktiviteter innen drikkevann[5], elektrisitet[6], lufthavner[7], havner[8] og transport[9] omfattes. Merk at forsyningsaktivitetene gass og varme[10], post og olje[11], gass kull og andre typer fast brensel[12] ikke omfattes.

Det gjelder en rekke unntak fra ovennevnte aktiviteter og for visse land.

Det er angitt en veiledende liste over hvilke oppdragsgivere som omfattes. Listen er ikke uttømmende og er per dags dato ikke oppdatert.

3.1.2 Ytelser som omfattes

Vedlegg 4: Goods (varer)

Alle varer er i utgangspunktet omfattet. Det er gjort en del unntak for varer som anskaffes av forsvarsdepartementet, dets underliggende enheter og virksomheter på sikkerhetsområdet.

 Vedlegg 5: Services (tjenester)

En rekke tjenester er omfattet og fremgår av en positiv liste.[13]

Det gjelder visse unntak. Det bemerkes særlig at tjenestevedlegget innehar en gjensidighetsforpliktelse, det vil si at de norske forpliktelsene kun gjelder overfor leverandører fra land som har gitt tilsvarende rettigheter til norske leverandører.[14] For å finne ut om en leverandør fra et GPA-land er rettighetshaver i en tjenesteanskaffelse må man derfor først se om den aktuelle tjenesten er omfattet av det norske tjenestevedlegget. Hvis så er tilfellet, må man dernest se om den aktuelle tjenesten er omfattet av leverandørlandets tjenestevedlegg. Hvis den aktuelle tjenesten er dekket av det norske tjenestevedlegget, men ikke av leverandørlandets vedlegg, har leverandøren ikke rettigheter etter det norske anskaffelsesregelverket.

Eksempel

En norsk oppdragsgiver skal anskaffe datatjenester knyttet til systemanalyse som dekkes av CPC Prov-nomenklaturet kode 8422 (systems analysis services) til 5 millioner kroner. Slike tjenester dekkes av de norske forpliktelsene i vedlegg 5 til GPA. Leverandører fra Singapore vil imidlertid ikke være rettighetshavere i en slik anskaffelse, ettersom kjøp av slike tjenester ikke er dekket av de singaporske forpliktelsene i Singapores vedlegg 5 til GPA.

Eksempel

En norsk kommune skal anskaffe arkitekttjenester som dekkes av CPC Prov.-nomenklaturet kode 8671 (architectural services) til 5 millioner kroner. Slike tjenester er dekket av de norske forpliktelsene i vedlegg 5 til GPA. Leverandører fra Canada vil imidlertid ikke være rettighetshavere i en slik anskaffelse, ettersom canadiske offentlige regionale og lokale oppdragsgiveres kjøp av arkitekttjenester ikke dekkes av de canadiske forpliktelsene i Canadas vedlegg 5 til GPA.

 

Vedlegg 6: Construction Services (bygge- og anleggsarbeider)

Alle bygge- og anleggsarbeider som fremgår av hovedgruppe 51 i CPC Prov.-nomenklaturet omfattes.

Bygge- og anleggsarbeidsvedlegget innehar en gjensidighetsforpliktelse, det vil si at de norske forpliktelsene kun gjelder overfor leverandører fra land som har gitt tilsvarende rettigheter til norske leverandører.[15] For å finne ut om en leverandør fra et GPA-land er rettighetshaver i en tjenesteanskaffelse må man derfor først se om den aktuelle tjenesten er omfattet av det norske tjenestevedlegget. Hvis så er tilfellet må man dernest se om den aktuelle tjenesten er omfattet av leverandørlandets tjenestevedlegg. Hvis den aktuelle tjenesten er dekket av det norske tjenestevedlegget, men ikke av leverandørlandets vedlegg, har leverandøren ikke rettigheter etter det norske anskaffelsesregelverket.

Eksempel

En kommune skal oppføre et idrettsanlegg, og i den forbindelse anskaffe bygge- og anleggsarbeider som dekkes av CPC-prov nomenklaturet kode 51371 (for stadia and sports grounds) til 50 millioner kroner. Kommunen får inn et tilbud fra en japansk leverandør. For å finne ut om den japanske leverandøren er rettighetshaver, må kommunen sjekke Norges GPA-forpliktelser. I vedlegg 2 fremgår det at kommunale myndigheters bygge- og anleggsanskaffelser med en verdi over 5 000 000 SDR[16] dekkes av de norske forpliktelsene. I vedlegg 6 fremgår det at de norske forpliktelsene dekker alle bygge- og anleggsarbeider i CPC Prov. nomenklaturet divisjon 51, herunder den aktuelle koden. Japan inkluderer tilsvarende bygge- og anleggsarbeider i sitt vedlegg 6. Den japanske leverandøren er følgelig rettighetshaver i anskaffelsen.  

3.1.3 Generelle unntak

Vedlegg 7: General Notes (generelle unntak)

Vedlegget inneholder generelle unntak vedrørende kringkastingsforetaks anskaffelser, anskaffelser av landbruksvarer, anskaffelser på Svalbard og anskaffelser i forsyningssektorene. GPA får ikke anvendelse på anskaffelser som omfattes av disse unntakene.

3.2 Andre internasjonale avtaler som dekker offentlige anskaffelser

Norge er medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), sammen med Island, Liechtenstein og Sveits. Samtlige av Norges frihandelsavtaler som inkluderer offentlige anskaffelser er forhandlet sammen med de andre EFTA-statene.[17]

En oversikt over Norges frihandelsavtaler forhandlet sammen med de andre EFTA-statene finnes på EFTAs hjemmesider. Flere av avtalene gir leverandører fra disse landene lik eller tilnærmet samme adgang til offentlige anskaffelser i Norge som leverandører fra land som er tilsluttet GPA-avtalen.

For å avklare om en leverandør fra et land Norge har frihandelsavtale med som dekker offentlige anskaffelser har rettigheter etter det norske anskaffelsesregelverket, må man gå gjennom vedleggene om offentlige anskaffelser til frihandelsavtalen Norge har med det aktuelle leverandørlandet.[18] Frihandelsavtaler som gir leverandører rettigheter innen offentlige anskaffelser er inngått med sentral-amerikanske land (Costa Rica, Panama og Guatemala[19]) Chile, Colombia, Ecuador[20], Georgia, medlemmene i Gulfrådet[21] (Forente Arabiske Emirater, Bahrain, Saudi Arabia, Oman, Qatar og Kuwait), Mexico, Peru og Ukraina[22].[23] 

Flere av avtalene gir leverandører fra disse landene lik eller tilnærmet samme adgang til offentlige anskaffelser i Norge som leverandører fra land som er tilsluttet GPA-avtalen. Når det gjelder bindingslister er det til dels valgt en annen struktur enn det som følger av Norges bindingslister i GPA.

Eksempel

En kommune skal anskaffe vedlikeholds- og reparasjonstjenester som dekkes av CPC Prov. nomenklaturet kode 6112 (maintenance and repair services) til 5 millioner kroner. Kommunen får inn et tilbud fra en georgisk leverandør. For å finne ut om den georgiske leverandøren er rettighetshaver, må kommunen sjekke Norges handelsavtale med Georgia. I vedlegg XVI om offentlige anskaffelser del 2 finnes Norges forpliktelser knyttet til kommunale myndigheter. Av denne delen fremgår det at kommuners tjenesteanskaffelser som angitt i del 5 med en verdi over 200 000 SDR[24] dekkes av Norges forpliktelser. Av del 5 fremgår det at vedlikeholds- og reparasjonstjenester som dekkes av CPC Prov. nomenklaturet 6112 omfattes av de norske forpliktelsene. Den georgiske leverandøren er følgelig rettighetshaver i anskaffelsen.

4 Leverandører som ikke er rettighetshavere

Leverandører fra land som ikke er med i EØS-avtalen eller GPA, og som heller ikke har inngått en frihandelsavtale med Norge som omfatter offentlige anskaffelser, har ingen rettigheter etter anskaffelsesregelverket.

Leverandører fra land som er med i GPA eller fra land som har inngått frihandelsavtale med Norge som omfatter offentlige anskaffelser, har som nevnt over kun rettigheter etter anskaffelsesregelverket i det omfang som følger av slike avtaler. Dersom en konkret anskaffelse ikke er omfattet av GPA eller av frihandelsavtaler som inkluderer offentlige anskaffelser, fordi anskaffelsen foretas av en oppdragsgiver som ikke er omfattet av norske forpliktelser, anskaffelsen gjelder en ytelse som ikke er dekket av norske forpliktelser eller anskaffelsen er under relevant terskelverdi for norske forpliktelser, vil leverandørene ikke ha rettigheter etter anskaffelsesregelverket.

At en leverandør ikke har rettigheter etter anskaffelsesregelverket innebærer at oppdragsgiveren kan avvise leverandøren uten annen begrunnelse enn at leverandøren ikke er rettighetshaver.

Selv om oppdragsgivere kun plikter å ivareta rettighetene til leverandører som er rettighetshavere etter anskaffelsesloven § 3, er det ikke noe forbud mot å la slike leverandører delta i konkurransen. Dersom en oppdragsgiver ønsker å utvide gruppen av deltakere i konkurransen til også å omfatte leverandører som ikke er rettighetshavere, er det altså adgang til det. Leverandører som ikke er rettighetshavere vil ikke få rettigheter etter anskaffelsesregelverket selv om oppdragsgivere tillater dem å delta i konkurransen.

[1] EØS-avtalen artikkel 34 er blant annet omtalt i Fredrik Sejersted, Finn Arnesen, Ole-Andreas Rognstad et a. EØS-rett, 3. utg., Oslo, Universitetsforlaget, 2011, kapittel 20.2 på side 390-401.

[2] Special Drawing Rights, spesielle trekkrettigheter.

[3] Kinesisk Taipei (eng. Chinese Taipei) brukes i WTO om det separate tollområdet som dekker området Taiwan, Penghu, Kinmen og Matsu.

[4] For øyeblikket er ti land i en tiltredelsesprosess: Albania, Australia, Kina, Georgia, Jordan, Kirgisistan, Makedonia, Oman, Russland og Tadsjikistan. Nærmere informasjon om tiltredelsesprosessene finnes på WTOs nettsider.

[5] Sml. forsyningsforskriften § 1-5.

[6] Sml. forsyningsforskriften § 1-4.

[7] Sml. forsyningsforskriften § 1-7.

[8] Sml. forsyningsforskriften § 1-7.

[9] Sml. forsyningsforskriften § 1-6.

[10] Sml. forsyningsforskriften § 1-3.

[11] Sml. forsyningsforskriften § 1-8.

[12] Sml. forsyningsforskriften § 1-9.

[13] Tjenestene som dekkes er angitt i CPC Prov-nomenklaturet. En sammenligningstabell mellom koder i CPV-nomenklaturet og CPC Prov.-nomenklaturet finnes i forordning (EF) nr. 213/2008 vedlegg II. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning 14/2010 av 29. januar 2010.

[14] Se note 3 i vedlegg 5.

[15] Se noten til vedlegg 6.

[16] Terskelverdi i norske kroner er per dags dato 44 millioner kroner ekskl. mva.

[17] Selve avtalene inngås bilateralt mellom hvert enkelt EFTA-land og landet som det forhandles med.

[18] Det bemerkes at vedleggene som dekker offentlige anskaffelser i frihandelsavtalene til dels har en annen struktur enn vedleggene om Norges forpliktelser i GPA avtalen.

[19] Avtalen med Guatemala har ikke trådt i kraft ennå.

[20] Ikke trådt i kraft ennå.

[21] Gulf Cooperation Council (GCC).

[22] Merk at Ukraina også er part i GPA.

[23] Norge har pågående forhandlinger eller samtaler om frihandelsavtaler med flere land, herunder Indonesia, Kina, Malaysia, Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay), og Vietnam.  

[24] Terskelverdi i norske kroner er per dags dato 2,3 millioner kroner ekskl. mva.

Til toppen