Bagatellmessig støtte

Hva er bagatellmessig støtte (de minimis støtte)?

Bagatellmessig støtte er støtte som et foretak kan motta på opptil 300 000 euro over tre år.

Denne typen støtte er så liten at den ikke regnes for å påvirke konkurransen eller handelen mellom EØS-land. Derfor omfattes den ikke av det generelle forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen. Det betyr at støtten kan gis uten å melde den inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Reglene for bagatellmessig støtte finnes i Kommisjonsforordning 2023/2831, som er gjort til norsk rett gjennom forskrift av 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte.

Vilkår for å gi bagatellmessig støtte

For å gi bagatellmessig støtte må følgende krav være oppfylt:

1. Beløpsgrense

Et foretak kan få inntil 300 000 euro i støtte over tre år. Disse tre årene regnes fra dato til dato. Dette gjelder uavhengig av hvem som gir støtten eller hva den brukes til.

2. Støtten må gis til et foretak

Beløpsgrensen for bagatellmessig støtte gjelder per foretak. Dette innebærer for det første at den som mottar støtten (støttemottaker) må drive en eller annen for økonomisk aktivitet, typisk ved å tilby varer eller tjenester i et marked, og at støtten går til den økonomiske aktiviteteten.  Eksempelvis regnes ikke offentlige virksomheter som barnehage, skoler og sykehjem for å drive med økonomisk aktivitet, og er derfor ikke foretak etter reglene om bagatellmessig støtte.

For det andre må støttegiver må vurdere hva som utgjør ett foretak. Det kan være utfordrende når foretaket er en del av et større konsern.  Definisjonen av hva som er å anse som ett foretak finnes i bagatellstøtteforordningens artikkel 2 nr. 2.Det er den samlede støtten til tilhørende selskaper som ikke kan overstige 300 000 euro. Bagatellstøttereglene lister opp hvilke typer tilknytning mellom selskapene som gjør at selskapene regnes for å være ett foretak:

• Dersom det ene selskapet har flertall av stemmerettighetene i det andre selskapet
• Det ene selskapet har rett til å utnevne eller avsette et flertall av administrasjons-, ledelses- eller tilsynsorganet i det andre selskapet
• Dersom ett av selskapene etter avtale eller vedtekter har rett til å utøve dominerende kontroll over det andre selskapet
• Et av selskapene, som er aksjonær eller deltaker i et annet selskap, har etter avtale med andre aksjonærer eller deltakere i dette andre selskapet, kontroll over flertallet av aksjonærenes eller deltakernes stemmerettigheter (felles kontroll)

3. Støttebeløpet må beregnes nøyaktig (transparens)

Støtten må beregnes slik at det er klart hvor stort beløpet er. For eksempel, hvis en kommune selger en tomt til en lavere pris enn markedsverdien, må forskjellen mellom salgsprisen og markedsprisen regnes som støtte.

Hva med støtte fra flere kilder?

Hvis et foretak får støtte fra flere steder, må støttegiver passe på at selskapet totalt sett ikke får mer enn 300 000 euro i bagatellmessig støtte over tre år.

Hvis beløpsgrensen overskrides, kan støtten kreves tilbake i sin helhet.

Andre typer støtte: Gruppeunntatt og notifisert støtte

Et foretak som har fått støtte under reglene for gruppeunntak eller er meldt inn til ESA (notifisert) må fortsatt holde seg innenfor beløpsgrensene som gjelder for den typen støtte når den får bagatellmessig støtte.

Hva betyr dette i praksis?

Reglene for gruppeunntak og notifisert støtte har egne grenser for hvor mye støtte et foretak kan motta. Hvis et foretak allerede har fått støtte for et prosjekt under disse reglene, kan ikke bagatellmessig støtte føre til at beløpsgrensene overskrides.

Eksempel:

En kommune ønsker å gi et selskap bagatellmessig støtte til drift av et teater. Selskapet har allerede mottatt støtte til teaterdrift gjennom gruppeunntaket (Kommisjonsforordning (EU) 651/2014, artikkel 53). I dette tilfellet kan kommunen ikke gi selskapet bagatellmessig støtte som gjør at støtten totalt sett overstiger maksbeløpet fastsatt i gruppeunntaket.

Støtte til forskjellige formål

Hvis et foretak har fått støtte under gruppeunntak eller notifisert støtte til ett formål, kan det fortsatt motta bagatellmessig støtte til andre formål eller prosjekter.

Eksempel:

• Et foretak har mottatt støtte til miljøtiltak. Det kan også få bagatellmessig støtte til et annet formål, som for eksempel opplæring av ansatte.

Hvis bagatellmessig støtte gis uten et spesifikt formål, trenger man bare å vurdere om selskapet har fått annen bagatellmessig støtte, ikke støtte fra andre ordninger.

Hvordan går man fram for å gi bagatellmessig støtte?

Når en offentlig støttegiver skal gi bagatellmessig støtte, anbefales følgende framgangsmåte:

1. Innhent informasjon
   Be søkeren opplyse om tidligere støtte de siste tre årene fra brevet er sendt og annen relevant informasjon. Se forslag til brev her.  
2. Vurder om vilkårene er oppfylt
   Sjekk om støtten er innenfor beløpsgrensen, og om den kan beregnes nøyaktig.
3. Gi skriftlig tildelingsbrev
   Informer mottakeren skriftlig om støtten og referer til regelverket. Se forslag til brev her.
4. Oppbevar dokumentasjon
   Støttegiver må lagre informasjon om tildelingen i 10 år og kunne rapportere til ESA på forespørsel.

Fra 1. januar 2026 blir det et nasjonalt register for bagatellmessig støtte, som vil gjøre dette enklere.

Mer informasjon

For mer detaljert veiledning om bagatellmessig støtte, kan du se Nærings- og Fiskeridepartementets veileder her.