Bagatellmessig støtte

Støttebeløp opp til 200 000 euro kan på visse vilkår gis uten at det er nødvendig å få forhåndsgodkjenning av EFTAs overvåkningsorgan.

Hva er bagatellmessig støtte (de minimis støtte)?

EU-kommisjonen har vedtatt at forbudet mot offentlig støtte ikke får anvendelse på støttebeløp opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår. Slik støtte anses som bagatellmessig støtte (de minimis aid). For støtte til veitransportsektorene gjelder et lavere støttetak på 100 000 euro over tre regnskapsår.

For at bagatellmessig støtte skal kunne tildeles lovlig må alle vilkårene i kommisjonsforordningen være oppfylt. Reglene om bagatellmessig støtte følger av Kommisjonens forordning nr. 1407/2013 (Forordningen) som er gjort til norsk lov gjennom forskrift av 14.11.2008 nr. 1213 § 2.

Støttebeløp som ikke overstiger støttetaket kan tildeles uten at støttegiver må notifisere og få godkjent støttetildelingen av EFTAs Overvåkingsorgan (ESA), og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant. Bagatellmessig støtte må heller ikke etterhåndsrapporteres årlig slik annen offentlig støtte må. Se mer om den årlige etterhåndsrapporteringen her (DEL 5).

Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger med hensyn til størrelsen på mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan gis i enhver form til de fleste formål så lenge støtten er transparent. Det vil si at støttegiver må kunne beregne nøyaktig støtteelement (brutto tilskuddsekvivalent) i forkant av tildelingen og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering.

Dersom en kommune for eksempel ønsker å gi bagatellmessig støtte til et bestemt foretak i form av salg av en tomt til under markedspris, må kommunen med sikkerhet kunne beregne støttebeløpet på forhånd. Støttebeløpet vil i dette eksempelet være differansen mellom salgspris og en på forhånd fastsatt markedspris. Det gis konkret veiledning i Forordningen om når lån, kapitaltilførsler, risikokapital og garantier kan anses å være transparent støtte. For eksempel inneholder Forordningen en terskelverdi for garantier; dersom det underliggende lånet ikke overstiger 1,5 millioner euro og garantien ikke overstiger 80% av lånet, kan støtten anses som transparent bagatellmessig støtte.

Noen formål det i følge Forordningen ikke kan gis bagatellmessig støtte til:

  • Direkte eksportstøtte
  • For å fremme innenlandske produkter på bekostning av importerte produkter
  • Til innkjøp av kjøretøy

Kumulasjon av støtte

Støttegiver kan ikke gi bagatellmessig støtte til de samme kostnadene som er dekket ved annen offentlig støtte hvis det innebærer at det øvre støttetaket/den øvre støtteintensiteten i det alminnelige gruppeunntaket eller et konkret vedtak fra ESA, overskrides. Man kan altså ikke ”toppe opp” støtte til et prosjekt som oppfyller støttetaket/støtteintensiteten under gruppeunntaket med ytterligere midler i form av bagatellmessig støtte.

Hvis et foretak derimot ikke har mottatt så mye støtte som det som er tillatt i gruppeunntaket eller i et vedtak fra ESA, så kan foretaket motta bagatellmessig støtte opp til dette taket. Regelverket er ikke til hinder for at et foretak som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), får støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. For eksempel: Får et foretak støtte til FoUoI aktiviteter, kan det få bagatellmessig støtte til andre formål, som for eksempel opplæringsstøtte.

Støttemottaker kan som nevnt ikke motta mer en 200 000 EURO over en treårsperiode. Treårsperioden løper over tre regnskapsår. Dersom en støttegiver tildeler støtte 1. november 2014, må støttegiver sjekke om mottaker har mottatt bagatellmessig støtte for årene 2014, 2013 og 2012. Tre års perioden er rullerende. Støtte som tildeles i 2013 setter dermed begrensninger på hva det samme foretaket kan motta av bagatellmessig støtte i 2014 og 2015.

Innhenting og oppbevaring av informasjon om tildelinger av bagatellmessig støtte

Det foreligger ingen forpliktelse til å notifisere eller sende forenklet melding til ESA om tildeling av bagatellmessig støtte. For å sikre at Forordningen overholdes, må derfor støttegiver selv innhente og oppbevare informasjon om støttetildelingen.

Støttegiver må skriftlig informere støttemottaker om at det er bagatellmessig støtte som ytes og hvor stort beløp som ytes (uttrykt i brutto tilskuddsekvivalent). Denne skriftlige informasjonen skal også inneholde konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte. Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt i de to forutgående budsjettår, samt inneværende budsjettår. Se nærmere om fremgangsmåten for tildeling av bagatellmessig støtte nedenfor.

Det finnes ikke et nasjonalt register over tildelt bagatellmessig støtte. Støttegiver må derfor oppbevare opplysninger over tildelt bagatellmessig støtte i 10 år. Støttegiver skal kunne gi ESA opplysninger om tildelt bagatellmessig støtte i løpet av 20 arbeidsdager dersom ESA ber om slik informasjon.

Fremgangsmåte ved tildeling av bagatellmessig støtte

Nedenfor følger Nærings- og Fiskeridepartementets (NFD) forslag til fremgangmåte ved tildeling av bagatellmessig støtte. Forslaget er utformet med sikte på å sikre at vilkårene i forordningen om bagatellmessig støtte blir oppfylt.

1. Opprett en egen mappe el. hvor all korrespondanse med søkeren lagres.

2. Send e-post eller brev til søkeren for å få nødvendig informasjon. Forordningen stiller visse krav til tilbakemeldingen. Derfor har NFD laget et forslag til hvordan anmodningen om informasjon kan utformes. Forslaget finnes her.

3. På bakgrunn av innhentet og øvrig tilgjengelig informasjon vurderer støttegiver om de materielle vilkårene for å gi bagatellmessig støtte er oppfylt:

  • Er en innenfor virkeområdet til forordningen, jfr. artikkel 1?
  • Er støttebeløpet under 200 000 Euro til foretaket for en periode på tre regnskapsår (100 000 Euro for veitransport), jfr. artikkel 3 nr. 2? (se nedenfor vedrørende foretaksbegrepet)
  • Er det mulig å angi presist hva som er støttens verdi (”transparent støtte”), jfr. artikkel 4?

4. Dersom de materielle vilkårene er oppfylt og en ønsker å gi støtte, må en sende et skriftlig tildelingsbrev til støttemottaker. Forordningen stiller visse krav til tildelingsbrevet, derfor har NFD laget et forslag til hvordan tildelingsbrevet kan utformes. Forslaget finnes her.

5. Støttegiver bør ha en samlet oversikt over all støtte de gir med grunnlag i forordningen om bagatellmessig støtte. Nye tildelinger bør føres inn i oversikten fortløpende. Dette vil gjøre det mulig å etterkomme eventuelle krav fra ESA om informasjon om støttetildelinger.

Hva er ett foretak?

Ettersom støttetaket på 200 000 euro gjelder per foretak, er definisjonen av hva som er ett foretak av avgjørende betydning for om støttetaket er overholdt. Definisjonen finnes i Forordningen artikkel 2 nr.2.

Forordningen bestemmer at dersom to eller flere foretak kan regnes som tilknyttet hverandre, så må de når støttegiver skal vurdere om støttetaket er overskredet anses som ett og samme foretak (a single undertaking). For mer om denne vurderingen, se Forordningen artikkel 2 nr. 2.