Oversikt over regelverket

Innføring i reglene om offentlig støtte

Et felles regelverk om offentlig støtte for hele EØS-området skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre på en måte som påvirker samhandelen negativt, og bidra til at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området.

Veileder

NFD har skrevet en veileder om regelverket og hvordan man kan tildele offentlig støtte lovlig. Den er ikke helt ferdig, men vil bli oppdatert etterhvert. 

Hva er offentlig støtte?

Offentlig støtte defineres i EØS-avtalen artikkel 61:

«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

Det er altså seks vilkår som alle må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte (vilkårene er kumulative).

1. Mottaker av støtte er et foretak som utøver en økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret)

2. Støtten er gitt av staten eller av statsmidler i enhver form.

3. Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren

4. Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetsvilkåret)

5. Støtten kan virke konkurransevridende

6. Støtten kan påvirke samhandelen mellom EØS-landene

Dersom alle vilkårene er oppfylt samtidig utgjør tiltaket offentlig støtte. Dersom et av vilkårene ikke er oppfylt, er ikke tiltaket eller tilskuddet offentlig støtte. Da trenger man heller ikke bry seg om reglene om offentlig støtte

Du kan lese mer om dette i veilederen.

I tillegg har EFTAs overvåkningsorgan utgitt en veileder for tolkning av begrepet offentlig støtte (Notion of aid), som er tilgjengelig her.

Hva kan jeg gi støtte til?

Selv om alle vilkårene i artikkel 61 nr.1 er oppfylt er det likevel mulig å tilrettelegge tiltaket slik at det er forenlig med EØS-avtalen. EU-kommisjonen har laget regelverk som sier hvordan tiltak kan gjennomføres slik at det er forenlig. 

Bagatellmessig støtte (de minimis-støtte)

Det offentlige kan tildele inntil 200 000 euro til et foretak (100 000 euro innenfor veitransportsektoren) over en flytende tre års periode, jf. Kommisjonsforordning nr. 1407/2013.

Støtten er i utgangspunktet ikke omfattet av forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 nr.1, fordi støttebeløpet er så lite at støtten vurderes å ikke være egnet til å påvirke samhandelen. Bagatellmessig støtte kan derfor tildeles uten krav om forenklet melding eller notifikasjon til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Imidlertid må støttegiver påse at prosedyre- og saksbehandlingsreglene i forordningen følges, slik at støtten tildeles på en måte som er forenlig med Kommisjonsforordningen.

Les mer om bagatellmessig støtte her

Det alminnelige gruppeunntaket (GBER)

Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over visse støtteformål som er forhåndsgodkjent som forenlig støtte (se under). Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten notifikasjon på forhånd. Det skal imidlertid sendes en forenklet melding til ESA, senest 20 virkedager etter at støttetiltaket har trådt i kraft. Støttetiltaket regnes for å ha trådt i kraft når tiltaket har blitt iverksatt, og/eller når støtten har blitt tildelt støttemottager.

Les mer om det alminnelige gruppeunntaket her.

Notifikasjon av støtte 

Støttetiltak som ikke kan tildeles i samsvar med forordningen om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket, skal notifiseres til og forhåndsgodkjennes av ESA for at støttetiltaket skal være lovlig.

Dersom du vurderer å notifisere en støtteordning eller støttetildeling, anbefaler vi at du tar kontakt med oss så tidlig i prosessen som mulig.

Les mer om notifikasjon og pre-notifikasjonsprosessen her.

Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)

Det offentlige kan ha plikt til eller ønske om å tilby bestemte tjenester som markedet ikke kan levere på en tilfredsstillende måte.

Det følger av EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2 at offentlig støtte til slike tjenester er tillatt såfremt visse vilkår er oppfylt. Slike tjenester kan for eksempel være å sørge for like transport- og posttjenester i hele landet eller å sikre befolkningen visse sosial- og helsetjenester.

Støtte som oppfyller alle vilkårene i det såkalte SGEI-regelverket, må ofte ikke notifiseres, og det må heller ikke sendes en forenklet melding i etterkant. Men det skal foretas en vurdering av om alle vilkårene er oppfylt, som kan etterprøves av ESA.  Les mer om støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning her.

Skjematisk oversikt over saksgangen