Hva kan jeg gi støtte til?

Innføring i reglene om offentlig støtte

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter grenser for mulighetene offentlige støttegivere har til å gi støtte til foretak.

Hva er offentlig støtte?

EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter grenser for mulighetene offentlige støttegivere har til å gi støtte til foretak. Formålet med støttereglene er å legge til rette for konkurranse på like vilkår i det indre markedet, og å sikre en effektiv bruk av begrensede offentlige ressurser.

EØS-avtalen er en del av norsk rett ved at den er inntatt i EØS-loven (lov nr. 109 av 27. nov. 1992). De særlig relevante bestemmelsene for offentlig støtte er artikkel 61-64 og artikkel 59. Les mer om regelverket.

I utgangspunktet er det forbudt å gi offentlig støtte, jf. EØS-avtalen artikkel 61 nr.1. Bestemmelsen angir seks vilkår som må være oppfylt for at et tiltak utgjør offentlig støtte:

  1. Støttemottager må få en økonomisk fordel
  2. Støtten må stamme fra offentlige midler
  3. Støttemottager må være et foretak som driver økonomisk aktivitet
  4. Støtten må være selektiv (favorisere enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester)
  5. Støtten må vri konkurransen
  6. Støtten må påvirke samhandelen innenfor EØS-området

Dersom alle disse vilkårene er oppfylt, vil tiltaket være offentlig støtte. For at et slikt tiltak skal kunne gjennomføres, må det være forenlig med en av unntaksbestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Dersom bare noen av vilkårene er oppfylt, faller tiltaket utenfor EØS-avtalens regelverk, og er lovlig.

Les mer om bestemmelsen og de enkelte vilkårene her. I tillegg har EU-kommisjonen laget en veiledning for tolkning av begrepet offentlig støtte (Notion of aid), som er tilgjengelig her.

Selv om alle vilkårene i artikkel 61 nr.1 er oppfylt er det likevel mulig å tilrettelegge tiltaket slik at det er forenlig med EØS-avtalen. EU-kommisjonen har laget regelverk som sier hvordan tiltak kan gjennomføres slik at det er forenlig:

Hva kan jeg gi støtte til?

Det er gjort en rekke unntak fra forbudet mot å tildele offentlig støtte. Unntaksbestemmelsene finnes i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 2 og 3 og artikkel 59 nr. 2. EU-kommisjonen har gitt nærmere veiledning for anvendelse av unntakene gjennom å vedta retningslinjer og gruppeunntak.

Bagatellmessig støtte (de minimis-støtte)

Det offentlige kan tildele inntil 200 000 euro til et foretak (100 000 euro innenfor veitransportsektoren) over en flytende tre års periode, jf. Kommisjonsforordning nr. 1407/2013.

Støtten er i utgangspunktet ikke omfattet av forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 nr.1, fordi støttebeløpet er så lite at støtten vurderes å ikke være egnet til å påvirke samhandelen. Bagatellmessig støtte kan derfor tildeles uten krav om forenklet melding eller notifikasjon til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Imidlertid må støttegiver påse at prosedyre- og saksbehandlingsreglene i forordningen følges, slik at støtten tildeles på en måte som er forenlig med Kommisjonsforordningen.

Les mer om bagatellmessig støtte her

Det alminnelige gruppeunntaket (GBER)

Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over visse støtteformål som er forhåndsgodkjent som forenlig støtte (se under). Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket kan dermed tildeles uten notifikasjon på forhånd. Det skal imidlertid sendes en forenklet melding til ESA, senest 20 virkedager etter at støttetiltaket har trådt i kraft. Støttetiltaket regnes for å ha trådt i kraft når tiltaket har blitt iverksatt, og/eller når støtten har blitt tildelt støttemottager.

Disse støtteformålene er forhåndsgodkjent:

  • Regional investeringsstøtte
  • Investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB)
  • Støtte til SMB-ers tilgang til finansiering
  • Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI)
  • Opplæringsstøtte
  • Støtte til beskyttelse av miljøet
  • Støtteordninger for å reparere og utbedre skader forårsaket av naturkatastrofer
  • Regional transportstøtte
  • Støtte til bredbåndsinfrastruktur
  • Støtte til kulturformål
  • Støtte til idrettsinfrastruktur
  • Støtte til lokal infrastruktur
  • Støtte til sysselsetting av dårlig stilte arbeidstakere og arbeidstakere med funksjonshemning

Les mer om det alminnelige gruppeunntaket her.

Retningslinjene

Støttetiltak som ikke kan tildeles i samsvar med forordningen om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket, skal notifiseres til og forhåndsgodkjennes av ESA for at støttetiltaket skal være lovlig.

ESA har i den forbindelse gitt retningslinjer for hvordan støttetiltak bør utformes for å sikre overholdelse av EØS-avtalen. Retningslinjene er inndelt etter hvilket formål det skal gis støtte til. Dersom støtten skal gis til et tiltak som ikke passer inn under et av formålene, så kan ikke retningslinjene brukes. Da må støttegiver i stedet notifisere tiltaket direkte under EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav c (se om dette nedenfor).

Dette er formålene det kan gis støtte til under retningslinjene:

Se også oversikten over retningslinjene på ESA sin hjemmeside.

ESA vil foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkelte notifikasjon for å avgjøre om støttetiltaket er i tråd med retningslinjene. Det er derfor viktig at tiltaket er tilpasset de aktuelle retningslinjene så godt som mulig.

En måte å sikre at tiltaket er godt tilpasset retningslinjene, er å innlede en pre-notifikasjonsprosess. I en pre-notifikasjonsprosess tar støttegiver, med bistand fra Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD), uformell kontakt med ESA. Støttegiver kan da få tilbakemelding fra ESA på hvordan tiltaket bør utformes for å sikre godkjenning.

Les mer om notifikasjon og pre-notifikasjonsprosessen her.

Notifikasjon direkte under EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav c

Dersom støttetiltaket ikke passer inn under ESAs retningslinjer, kan støttegiver enten tilpasse tiltaket til retningslinjene, eller forsøk å notifisere direkte under unntaket i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav c. Notifikasjon direkte under artikkel 61 (3) bokstav c er mest aktuelt dersom det ønskes å tildele støtte til et formål som ikke dekkes av retningslinjene. Dersom støttetiltaket ikke oppfyller retningslinjene, men skal tildeles et formål det finnes retningslinjer for, vil det som regel være vanskelig å få notifikasjonen godkjent av ESA.

Ved en notifikasjon under artikkel 61 nr.3 bokstav c, vil ESA foreta en vurdering basert på balansetesten.

I balansetesten vurderes det om støttens positive virkninger vil veie opp for eventuelle negative virkninger på samhandelen og konkurransen. Støttetiltaket kan anses å være forenlig med EØS-avtalen dersom det:

  • Fremmer et felles formål som er anerkjent i EØS-avtalen (som for eksempel beskyttelse av miljøet)
  • Er nødvendig for å oppnå formålet, og
  • Er proporsjonalt i forhold til formålet

Dersom støttegiver vurderer å notifisere et støttetiltak direkte under EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav c, anbefaler NFD at man kontakter departementet for bistand i denne prosessen. Henvendelser kan sendes til postmottak@nfd.dep.no.

Eksisterende støtteordninger

Dersom et støttetiltak er å anse som en eksisterende støtteordning eller
eksisterende støtte
kan støttegiver som hovedregel foreta enkelttildelinger
uten å notifisere den enkelte tildeling av støtte til ESA.

Eksisterende støtteordninger faller inn under en av følgende kategorier:

  • En støtteordning ESA har godkjent, samt enkelttildelinger av støtte under den godkjente ordningen.
  • Støtteordninger som ble opprettet før EØS-avtalens ikrafttredelse (1. januar 1994) og som fremdeles er i bruk.
  • Notifisert støtte som anses som godkjent fordi ESA ikke har fattet beslutning innenfor tidsfristen, eller støtte som er foreldet fordi tiårsfristen i ODA-avtalen Protokoll 3, del II artikkel 15 er utløpt.
  • Støtte som ikke falt under definisjonen offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 da den ble innført, men som senere må anses som støtte fordi EØS-markedet har utviklet seg.

Endringer i eksisterende støtteordninger

Endringer i eksisterende støtteordninger som kun er av formell og administrativ karakter er ikke notifikasjonspliktige.

Mindre endringer i en eksisterende støtteordning skal oppdateres med en forenklet notifikasjon. Mindre endringer er som følgende:

  • Økninger i støtteordningens budsjett over 20%. Økninger under 20% er ikke notifikasjonspliktige.
  • Forlengelse av en godkjent støtteordning på inntil 6 år. eller
  • Innstramming av kriteriene for å motta støtte under en eksisterende støtteordning, reduksjon i støtteintensitet eller reduksjon i hvilke kostnader som skal være støtteberettigete.

Øvrige endringer skal notifiseres. Les mer om notifikasjon her.

Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)

Det offentlige kan ha plikt til eller ønske om å tilby bestemte tjenester som markedet ikke kan levere på en tilfredsstillende måte.

Det følger av EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2 at offentlig støtte til slike tjenester er tillatt såfremt visse vilkår er oppfylt. Slike tjenester kan for eksempel være å sørge for like transport- og posttjenester i hele landet eller å sikre befolkningen visse sosial- og helsetjenester.

Støtte som oppfyller alle vilkårene i det såkalte SGEI-regelverket, må ofte ikke notifiseres, og det må heller ikke sendes en forenklet melding i etterkant. Men det skal foretas en vurdering av om alle vilkårene er oppfylt, som kan etterprøves av ESA.  Les mer om støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning her.

Kumulasjon

Dersom et foretak kan motta støtte fra flere offentlige kilder eller under forskjellige regelverk (for eksempel både miljøstøtte og FoUoI-støtte), oppstår spørsmålet om støtten kan kumuleres, dvs. legges sammen, eller om det må skje en avkortning i utbetalingene.

Hovedregelen er at kumulasjon kun er tillatt dersom den totale støtten ikke overstiger støttetaket i det aktuelle regelverket.

Med støttetak menes den høyeste tillatte grensen for støtte. Støttetaket varierer fra regelverk til regelverk:

  • Regelverket for bagatellmessig støtte bestemmer at støttetaket er 200 000 euro over en treårsperiode (100 000 euro for veitransport).
  • Det alminnelige gruppeunntaket inneholder ikke ett generelt støttetak, men har i stedet ulike notifikasjonsterskler, avhengig av hva det gis støtte til. Notifikasjonstersklene er oppstilt i artikkel 4. Dersom et støttetiltak mottar støtte som overstiger terskelen, kommer ikke lenger gruppeunntaket til anvendelse. I stedet må tiltaket notifiseres. I tillegg oppgis tillatt støtteintensitet, som varierer ut fra det formålet støtten skal gå til. Støtteintensitetentilsvarer en prosentandel av prosjektets støtteberettigete kostnader. Riktig støtteintensitet og riktige støtteberettigete kostnader finner man ved å gå til den artikkelen i gruppeunntaket som omhandler det formålet støtten skal gist til. For eksempel: Dersom støttegiver skal gi støtte til rådgivningstjenester til små og mellomstore bedrifter, så sjekker støttegiver artikkel 18 i gruppeunntaket. Der står det at støtteintensiteten ikke kan overstige 50% av de støtteberettigete kostnadene, jf. artikkel 18 (2). Videre står det at de støtteberettigete kostnadene er kostnader for rådgivningstjenester som ytes av eksterne rådgivere, jf. artikkel 18 (3). Det vil si at støttegiver kan gi støtte til kostnadene støttemottager har til eksterne rådgivere, men at støttebeløpet ikke kan utgjøre mer enn 50% av disse kostnadene.
  • Retningslinjene har i likhet med det alminnelige gruppeunntaket, forskjellig tillatt støtteintensitet avhengig av hvilket formål støtten skal gå til.

Som et utgangspunkt gjelder støttetaket uavhengig av om prosjektet får støtte fra en eller flere offentlige kilder. I noen av retningslinjene er imidlertid spørsmålet om kumulasjon regulert uttrykkelig (se for eksempel pkt. 4.5.1.4 i retningslinjene for støtte til FoUoI).

Dersom et prosjekt kan motta støtte fra flere forskjellige ordninger med hjemmel i forskjellige regelverk, er hovedregelen at det høyeste støttetaket/ den høyeste støtteintensiteten gjelder. Det vil si at det er regelverket med de gunstigste rammene som setter den øvre grensen for hvor mye støtte det er lov å gi.

På samme måte inneholder det alminnelige gruppeunntaket en bestemmelse som sier at støtte ikke kan kumuleres (legges sammen) med annen offentlig støtte dersom dette fører til at grensene for lovlig støtteintensitet i gruppeunntaket overstiges.

I praksis oppstår ofte spørsmålet om kumulasjon ved tildeling av bagatell-messig støtte. Flere beløp av bagatellmessig støtte kan kumuleres (legges sammen) sålenge grensen på 200 000 euro (100 000 euro til veitransport-sektoren) over en treårsperiode samlet sett ikke overstiges. Beløpsgrensen gjelder uavhengig av hvilke prosjekter eller kostnader støtten gis til. Dette betyr at dersom et foretak har fått bagatellmessig støtte fra en offentlig støttegiver (for eksempel fritak fra elektrisitetsavgift), er handlingsrommet for å gi ny bagatellmessig støtte (for eksempel i form av en billg tomt fra kommunen) helt eller delvis "brukt opp" for de neste tre årene, i samsvar med størrelsen på beløpet som er mottatt. Den som tildeler støtte, må altså kontrollere om støttemottager har mottatt annen støtte de tre foregående årene, og passe på at støtten til sammen ikke overstiger 200 000 euro (100 000 euro til veitransportsektoren). Les mer om dette her.

Dersom et prosjekt kan motta støtte i henhold til det alminnelige gruppe-unntaket eller en notifisert og godkjent støtteordning, kan det ikke gis bagatellmessig støtte for å dekke de samme støtteberettigede kostnadene, dersom dette medfører at støttetaket/støtteintensiteten i det alminnelige gruppeunntaket overstiges. Det er m.a.o. ikke adgang til å gi bagatellmessig støtte som påslag på støtten til et prosjekt som allerede har fått maksimal lovlig støtte iht. det alminnelige gruppeunntaket eller en notifisert og godkjent støtteordning. Hvis et foretak derimot har mottatt mindre støtte enn det som tillates i det alminnelige gruppeunntaket eller i en godkjent notifikasjon, kan foretaket motta bagatellmessig støtte opp til dette taket.

Hva er ett foretak? Tildeling av støtte til tilknyttede foretak

Hva som utgjør ett foretak i støtterettslig sammenheng er avgjørende for:

  • Hvilken støtteintensitet som gjelder for støttetildelingen
  • Om støttetaket oppstilt i det aktuelle regelverket er nådd
  • Om notifikasjonstersklene i det alminnelige gruppeunntaket artikkel 4 er nådd

I EØS-regelverket deles størrelsen på foretak inn i følgende kategorier, jf. det alminnelige gruppeunntaket Anneks 1 artikkel 2:

 

Type foretak

Antall ansatte

Omsetning eller balanse

Mikro

< 10

< 2 mill euro eller < 2 mill euro

Liten

< 50

< 2 mill euro eller < 10 mill euro

Mellomstor

< 250

< 50 mill euro eller 43 mill euro

Stor

Over 250

Over 50 mill euro eller over 43 mill euro

Hvilken kategori foretaket havner i beror på antall ansatte og årlig omsetning og/eller den årlige balansen i regnskapet. Annekset til det alminnelige gruppeunntaket inneholder regler for hva som er bestemmende når antall ansatte og omsetning/balanse skal beregnes. Reglene skiller mellom:

  • Uavhengige foretak
  • Partnerforetak
  • Tilknyttede foretak

Det avgjørende for om støttemottager anses som et uavhengig, partner- eller tilknyttet foretak er forenklet forklart hvor stor kontroll et foretak har over et annet (typisk morselskap og datterselskap).

Dersom to eller flere foretak regnes som partnerforetak eller tilknyttede foretak, vil deres antall ansatte og omsetning/balanse helt eller delvis slås sammen, når man skal beregne hvilken størrelseskategori støttemottager er i. Størrelseskategorien er i mange tilfeller bestemmende for hvilken støtteintensitet som er tillatt, og for om notifikasjonstersklene i det alminnelige gruppeunntaket artikkel 4 er nådd. Videre vil foretakene regnes som ett foretak ved vurderingen av om støttetak, støtteintensitet og notifikasjonsterskel er overholdt.

Dette gjelder også for tildeling av bagatellmessig støtte. I følge artikkel 2 nr. 2 i forordningen om bagatellmessig støtte, skal to eller flere foretak regnes som ett foretak (a single undetaking) dersom de er tilknyttet hverandre.

De detaljerte regler for vurderingen av om et foretak er uavhengig, eller er et partner- eller tilknyttet foretak, finnes i det alminnelige gruppeunntaket Anneks 1 artikkel 3 til 6. Støttegiver må sette seg inn i disse reglene for å sikre at det ikke gis støtte i strid med regler om støtteintensitet, støttetak og notifikasjonsterskler.

Prosedyre- og saksbehandlingsregler

Tiltak som utgjør offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 skal iverksettes i samsvar med prosedyre- og saksbehandlingsreglene i EØS-avtalen.

Det er støttegiveren som er ansvarlig for å vurdere om støttetiltaket kan gjennomføres i samsvar med en av unntaksbestemmelsene før saken sendes til departementet for notifikasjon eller som forenklet melding i henhold til gruppeunntaket (se mer om notifikasjon og forenklet melding i avsnittene overfor om retningslinjene og det alminnelige gruppeunntaket, og her).

Tilbakebetaling av ulovlig støtte

Dersom det blir tildelt støtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen vil støtten anses som ulovlig. ESA kan pålegge staten å kreve ulovlig støtte tilbakebetalt. Hensikten er å gjenopprette situasjonen på markedet slik den ville vært uten den ulovlige støtten.

Dersom ESA fatter vedtak om at støtten skal tilbakebetales skal dette skje i henhold til Protokoll 3 til EØS-avtalen (som gjelder som norsk forskrift), og ESAs retningslinjer, kapittel VII.

I retningslinjene for tilbakebetaling av ulovlig støtte har ESA angitt to tidsfrister:

  1. Innen to måneder etter at vedtaket har trådt i kraft, må EFTA-landet informere ESA om hvilke tiltak det planlegger å sette i verk.
  2. Innen fire måneder etter at vedtaket har trådt i kraft, må ESAs vedtak om tilbakebetaling være gjennomført.

Det er støttegiver som må kreve den ulovlige støtten tilbakebetalt, og støttemottaker som må betale tilbake den ulovlige støtten. Ulovlig støtte kreves tilbakebetalt for hele støtteperioden med rente og rentes rente.

Beregningen av et tilbakebetalingskrav beror på om støtten helt eller delvis kunne blitt godkjent i medhold av unntakene for forenlig støtte dersom ESA hadde blitt notifisert på forhånd. ESA vil ikke pålegge tilbakebetaling av den delen av støtten som kunne vært godkjent som forenlig støtte. ESA vil gjøre vurderingen på grunnlag av regelverket om offentlig støtte som gjaldt på det tidspunktet støtten ble gitt.

ESA kan ikke kreve støtte tilbakebetalt senere enn 10 år etter utbetalingen. Foreldelsesfristen avbrytes dersom ESA foretar seg noe for å undersøke støttens lovlighet.

For mer informasjon om tilbakebetaling, se ESAs retningslinjer her og her.

Klage over ulovlig tildelt støtte

Tredjepart kan klage over tildelt støtte, dersom de mener denne er ulovlig. Tredjepart kan også kommentere saker ESA og Kommisjonen har til behandling. Les mer om klagemuligheter og prosessuelle rettigheter her.

Veileder om offentlig støtte

Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet laget i 2010 en veileder til EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Veilederen gir en grundig innføring i reglene om offentlig støtte. Veilederen er ikke fullstendig oppdatert, fordi regelverket for offentlig støtte ble revidert i 2014. Brukere av veilederen må derfor sørge for å krussjekke regelverket som omtales i veilederen med det som gjelder i dag. Veilederen er tilgjengelig her.

Skjematisk oversikt over saksgangen