4 Sluttkommuniké, Brussel, torsdag 8. juni 2006 Ministermøte i Forsvarsplanleggingskomiteen og Kjernefysisk planleggingsgruppe
Forsvarsplanleggingskomiteen og Kjernefysisk planleggingsgruppe var samla i ministermøte 8. juni 2006.
Idet vi ser fram til toppmøtet i Riga, stadfeste vi at vi aktar å utnytte dei ulike disiplinane i forsvarsplanlegginga som middel til å sikre at alliansen og dei nasjonale styrkane våre held fram med omdanningsprosessen med sikte på å vidareutvikle dei evnene som er nødvendige for å ta hand om utfordringane vi vil stå overfor i framtida. På bakgrunn av dette, og på grunnlag av den samla politiske rettleiinga vi har slutta oss til, som fastset prioriteringane for den vidare omforminga av NATO, godkjende vi ei ny ministerrettleiing som skal utgjere rammene for forsvarsplanlegginga i alliansen og nasjonane i tiåret som kjem.
Denne rettleiinga såg nærmare på kapasitetane og styrkane som er nødvendige for å støtte heile spekteret av oppdrag som alliansestyrkane må rekne med å ta på seg, og stadfester vårt engasjement for det kollektive forsvaret. I den nye tryggingssituasjonen, særleg når ein tek omsyn til risikoane i samband med terrorisme og behovet for å kunne deployere styrkar over lengre avstandar og operere under vanskelege forhold, erkjenner vi at det må leggjast auka vekt på evna til å utføre mindre, men krevjande og ueinsarta operasjonar i eit større tal enn vi hittil har planlagt etter. Ved å gjere dette vil vi òg behalde evna til å utføre større operasjonar, også høgintensitetsoperasjonar.
Den nye tryggingssituasjonen krev òg evne og fleksibilitet til å utføre operasjonar under forhold der innsatsen til fleire styresmakter, institusjonar og nasjonar må samordnast for å oppnå dei ønskte resultata, og til å utføre mellom anna stabiliseringsoperasjonar og yte militær støtte til gjenreisingsinnsats. Alliansen og nasjonane våre må forbetre evnene sine på desse og andre område. Vi skal arbeide for å tilpasse styrkane våre for å gjere dei stadig meir eigna til innsats. Vi erkjenner at dette blir ei vesentleg utfordring, og skal òg arbeide for å sikre at det blir løyvd tilstrekkelege ressursar til å dekkje behova ved omforminga og at desse ressursane blir brukte effektivt.
Vi vedtok òg oppdateringar av styrkemåla som vi godkjende i Istanbul i 2004. Vi ser fram til at ein omfattande pakke av nye styrkemål, basert på ministerrettleiinga vår, skal bli utarbeidd i 2008.
På møtet vårt i Kjernefysisk planleggingsgruppe gjekk vi gjennom status for kjernevåpenstyrkane i NATO og tilhøyrande spørsmål og aktivitetar. Vi stadfester at det grunnleggjande formålet med kjernevåpenstyrkane i alliansen er politisk: å bevare freden og hindre tvang og alle former for krig. I pakt med dette målet legg vi framleis stor vekt på kjernevåpenstyrkane med base i Europa som står til disposisjon for NATO, og som utgjer eit vesentleg politisk og militært band mellom dei europeiske og nordamerikanske alliansemedlemmene. Vi minte om at NATO held kjernevåpenstyrkane sine på det minstenivået som er tilstrekkeleg for å bevare fred og stabilitet. Vi merkte oss med glede at dei uavhengige britiske kjernevåpenstyrkane framleis medverkar til avskrekking og til den samla tryggleiken for allianselanda, og stadfeste verdien av denne kapasiteten. Farane som ligg i den aukande risikoen for spreiing av kjernevåpen, understrekar kor viktig det er at NATO held oppe ei truverdig og fleksibel avskrekkingsevne.
I denne samanhengen merkjer vi oss at avskrekking og forsvar, saman med rustingskontroll og ikkje-spreiing, framleis kjem til å spele ei vesentleg rolle i arbeidet for å nå tryggingsmålsetningane til alliansen. Vi stadfeste at vi forpliktar oss fullt ut til avtalen om ikkje-spreiing av kjernefysisk våpen som hjørnestein i den globale innsatsen mot kjernefysisk spreiing og som eit sentralt fundament for strevet etter kjernefysisk nedrusting. I denne samanhengen uttrykte vi alvorleg uro over dei konsekvensane manglande etterleving av avtalen kan ha for tryggleiken og stabiliteten. Vi oppmodar på nytt om at alle landa i alliansen oppfyller sine tilsegner på dette området.
Vi merkte oss det viktige i tilhøvet mellom NATO og Russland i kjernevåpensaker, og ser fram til vidare konsultasjonar og samarbeid i regi av NATO–Russland-rådet.