Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om forholdet til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

11 Høringer i stortingskomiteene

11.1 Generelt om høringer

Komiteene kan avholde høringer. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer. Det kan være fra personer som komiteen anmoder om å komme, eller fra personer som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen (FO § 27).

En tredjedel av medlemmene i komiteen kan kreve at det skal holdes høringer i en sak og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til høringer. En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse. Adgang til å bringe saken inn for presidentskapet gjelder imidlertid ikke for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring. Komitéene kan dermed ikke avholde høringer med mindre de har en sak til behandling.

Det vanlige er at det er en statsråd, embets- eller tjenestemenn fra departementet, berørte personer, virksomheter, interesseorganisasjoner eller uavhengige eksperter som deltar i høringer i en stortingskomité.

Komiteene kan benytte høringer for å innhente ytterligere informasjon i saker som komiteen har til behandling (se punkt 2.9.3 om informasjonsinnhenting i saker som komiteen har til behandling).

Det er to hovedtyper høringer:

  • (Ordinære) høringer i saker som komiteene har fått oversendt til behandling fra Stortinget som ikke er kontrollsaker, og
  • (Kontrollhøringer) høringer i saker som angår Stortingets kontroll.

Et slikt reglement for åpne kontrollhøringer har Stortinget vedtatt 11. juni 2001. Anvendelsesområdet for dette regelverket er omtalt i punkt 11.3.

Hovedregelen er at begge typer høringer er åpne. Komiteen kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkede dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre framdrift, og forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkede dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt(FO § 27 femte ledd).

Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.

Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høring. I ekstraordinære tilfeller kan åpne høringer kunngjøres med kortere varsel.

Det er ikke adgang til å avholde høringer under behandling av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen (FO § 27 tredje ledd).

Det tas normalt ikke stenografiske referater fra høringer som ikke gjelder kontrollsaker. Eventuell beslutning om stenografisk referat krever samtykke av presidentskapet. Komiteen kan beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan også beslutte at det ikke kan tas lyd- og billedopptak i en høring som for øvrig er åpen (FO § 27 åttende ledd).

Komiteen fastsetter selv de nærmere prosedyrene for høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølgen og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål. Derimot skal åpne kontrollhøringer foregå etter et eget reglement for kontrollhøringer som Stortinget har vedtatt (se punkt 12.3).

11.2 Høringer i saker som fagkomiteene har til behandling

11.2.1Forberedelse og gjennomføring av høringer

Når komiteen behandler forslag fra regjeringen, forutsettes det at regjeringen har hørt alle berørte parter før saken legges frem for Stortinget. Høringen kommer i tillegg til den informasjonen komiteen allerede har. Ingen har krav på å få delta i en høring, og det kan hende at komiteen velger bare å høre én organisasjon eller én side av saken.

De som anmodes om å møte til høring møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål (se imidlertid nedenfor om situasjonen når embets- og tjenestemenn innkalles til høringer).

Når komiteene bestemmer seg for å holde høring i en sak, setter de ofte en frist for interesserte til å melde ønske om å få delta. Interesserte må sende en anmodning hvor de forteller kort hvorfor de bør delta på høringen. Komiteen vil så gjennomgå anmodningene på et møte og plukke ut de som skal inviteres.

11.2.2 Generelt om innkalling av embets- og tjenestemenn til høringer

I notat fra Justisdepartementets lovavdeling (snr. 95/8307 E) er det lagt til grunn at en embets- og tjenestemann ikke har noen selvstendig rett til å møte og avgi forklaring dersom statsråden sier nei. Lovavdelingen legger også til grunn at statsråden fritt må kunne sette ulike vilkår, for eksempel at statsråden selv får være til stede under forklaringen, at bestemte andre personer også må innkalles, og at det ikke skal svares på rent interne overlegninger mellom statsråden og embetsverket (se nærmere punkt 11.4 nedenfor om hvilke opplysninger departementsansatte kan gi til en stortingskomité).

Lovavdelingen antar i samme notat at statsråden kan pålegge embets- og tjenestemenn å møte dersom de er innkalt av komiteen. Spørsmålet har imidlertid tjenestemannsrettslige sider som etter omstendighetene kan tilsi at vedkommende i tilfelle kan møte med advokat eller annen fullmektig.

Se for øvrig punkt 11.3.4 nedenfor om embets- og tjenestemenns stilling i kontrollhøringer.

Utdrag fra lovavdelingens notat fra 1995 er publisert på Justis- og beredskapsdepartementets nettsider på www.regjeringen.no.

11.3 Kontrollhøringer mv.

11.3.1 Beslutning om åpen høring i kontrollsaker mv.

I saker som angår Stortingets kontroll (kontrollhøringer), skal åpne høringer foregå etter et særskilt reglement (FO § 27 niende ledd). Reglementet ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2001, sist endret 12. november 2013. Reglementet skal sikre Stortingets informasjonsbehov i kontrollsaker og en god fremdrift i høringen, samtidig som hensynet til de innkaltes rettssikkerhet ivaretas. Ved høringer for lukkede dører gjelder reglementet formelt sett ikke, men det er anbefalt at «reglementet brukes veiledende også ved lukkede kontrollhøringer, men med mulighet for fravik», se Dok. nr. 19 (2000–2001) s. 20.

Sentrale forarbeider til reglementet er Dok. nr. 19 (2000–2001) og Innst. S. nr. 284 (2000–2001).

De fleste saker med kontrollformål behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Etter reglementet skal komiteenes åpne høringer i kontroll­saker avholdes i henhold til FO § 27, og etter reglementet. Med kontrollsaker menes alle saker som behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen, med unntak av saker som gjelder grunnlovsendring, bevilgninger og valglovgivning. I de andre komiteene gjelder reglene om kontroll­høringer når den åpne høringen har som formål å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp (§ 1 i reglementet).

Samtlige komiteer kan dessuten beslutte at også andre høringer – uavhengig av høringens formål – skal avholdes etter reglene for kontroll­høringer.

11.3.2 Forberedelse og gjennomføring av kontrollhøringen

Reglementet § 2 gir bestemmelser om forberedelse av høringen. Hvis ikke noe annet er besluttet, skal høringen foregå for åpne dører. Beslutning om helt eller delvis å gjennomføre høringen for lukkede dører, treffes av komiteen med vanlig flertall.

Før høringen gjennomfører komiteen et særskilt saksforberedende møte. Reglementet legger opp til at komiteen gjennomgår de problemstillingene som ønskes belyst med sikte på å gjøre utspørringen mest mulig effektiv. Videre bør det fastsettes en fremdriftsplan for høringen. Komiteen beslutter dessuten om det skal være hovedutspørrere under høringen, og hvem det i tilfelle skal være.

I reglementet § 4 er det nærmere regler om hvordan selve høringen skal gjennomføres. Komitéleder skal innledningsvis orientere om temaet for høringen og de prosedyrer som gjelder. Komitéleder har ansvar for å fordele ordet mellom komitémedlemmene og for at høringen gjennomføres i samsvar med FO § 27 om komitéhøringer. Når komitéleder skal stille spørsmål, bør møteledelsen overlates til første nestleder, eventuelt annen nestleder. Møteleder skal påse at spørsmålene holder seg innenfor det temaet som er angitt, og at den innkaltes rettsikkerhet ivaretas.

Før komiteen starter utspørringen, skal den innkalte gis inntil ti minutter for å gi sin versjon av saken. Etter at utspørringen er over, skal den innkalte gis fem minutter til å sammenfatte saken. Møteleder kan utvide den innkaltes taletid i den grad det anses nødvendig for sakens opplysning.

Under utspørringen kan saksordfører og to andre av komiteens medlemmer gis særskilt tid til å stille spørsmål. Valget av hovedutspørrer bør skje ut fra hensynet til å få saken allsidig belyst. Dersom det er valgt hovedutspørrere, kan de andre medlemmene av komiteen kreve inntil 10 minutter, svar inkludert (reglementet § 4 tredje ledd).

Høringen innledes med at saksordføreren stiller sine spørsmål, etterfulgt eventuelt av to andre særskilte utspørrere. Deretter får komiteens øvrige medlemmer ordet til spørsmål i den rekkefølgen som er vanlig ved Stortingets debatter.

Møteleder kan åpne for korte og direkte oppfølgende spørsmål fra andre av komiteens medlemmer. Slike oppfølgingsspørsmål inngår ikke i den tilmålte tid etter reglementets § 4 tredje ledd. Det gis videre anledning til en kort avsluttende spørrerunde, innledet av saksordfører, etterfulgt av hovedutspørrerne og de øvrige medlemmene.

Meningsutveksling mellom komiteens medlemmer skal ikke finne sted under høringen. Medlemmene skal heller ikke kommentere de svar som avgis, annet enn der dette inngår som en naturlig del av et oppfølgingsspørsmål. Upassende eller fornærmelig adferd eller spørsmål er ikke tillatt. Dette skal påtales av møteleder.

Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat i kontrollsaker. Referatet tas i så fall inn som vedlegg til innstillingen fra komiteen.

11.3.3 Den innkaltes stilling

Reglementet § 3 har regler om den innkaltes stilling. De som anmodes om å møte til høring, skal varsles i så god tid som mulig. Anmodningen skal angi den sak eller de sakene komiteen ønsker forklaring om. Kopi av reglementet for åpne kontrollhøringer skal vedlegges. Det skal videre opplyses om hvilke medier som vil ha anledning til å være til stede, og om det skal tas referat. De som møter, skal ha tilgang til komiteens saksdokumenter, hvis ikke regler om taushetsplikt tilsier noe annet.

De innkalte møter frivillig, og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Dersom et spørsmål ikke kan besvares uten å røpe opplysninger undergitt taushetsplikt, bør den innkalte gjøre komiteen oppmerksom på dette. Den innkalte kan anmode komiteen om å få avgi forklaring helt eller delvis for lukkede dører. Dersom det fremsettes slik anmodning, skal komiteen avbryte høringen og behandle spørsmålet i lukket møte.

Den innkalte skal ha adgang til å ha med en bisitter. Flere bisittere kan medbringes, hvis ikke komiteen motsetter seg det. Den innkalte har rett til å konferere med sin bisitter før svar blir gitt. Dersom møtelederen gir adgang til det, kan bisitteren supplere forklaringen.

Den som forklarer seg i en høring, kan risikere å bli møtt med sanksjoner for de opplysningene som gis. Dersom det gis taushetspliktbelagte opplysninger enten i en åpen (eller lukket) høring og det ikke er hjemmel for å bringe taushetsbelagte opplysninger videre til komiteen (eller andre som er til stede), vil dette kunne rammes av straffeloven § 121 (se nærmere om taushetsbelagte opplysninger nedenfor). Dersom opplysningene som gis, har karakter av ærekrenkelser, vil mulige sanksjoner kunne være straffeansvar (straffeloven §§ 246 og 247), erstatningsansvar (skadeserstatningsloven § 3–6) og krav om mortifikasjon (straffeloven § 253).

11.3.4 Innkalling av embets- og tjenestemenn i kontrollsaker

I reglementet § 5 er det gitt særskilte regler om høring av embets- og tjenestemenn. Komiteen kan anmode embets- og tjenestemenn om å møte til åpen høring. Dersom det gjelder ansatte i et departement, skal anmodningen rettes til den ansvarlige statsråden, som da har adgang til å være til stede under høringen. Alle spørsmål stilles til statsråden, som velger hvem som skal svare. Dersom det av særskilte grunner anses nødvendig, kan komiteen etter egen behandling i lukket møte likevel bestemme at spørsmål skal stilles direkte til den innkalte embets- eller tjenestemannen.

Embets- og tjenestemenn i de ytre etater kan anmodes direkte om å møte til høring. I slike tilfeller skal den ansvarlige statsråden varsles, og gis adgang til å være til stede. Spørsmål stilles direkte til den innkalte, men statsråden skal gis adgang til å supplere forklaringen.

Ved utspørring av embets- og tjenestemenn plikter komiteen å ta hensyn til de lojalitetsforpliktelsene som eksisterer innad i forvaltningen, og mellom embetsverk og statsråd. Møtelederen skal påse at dette respekteres.

11.4 Opplysninger som gis i høringer i stortingskomiteene

I utgangspunktet er det ingen forklaringsplikt i åpne høringer i stortingskomiteene. Den som kalles inn, kan nekte å besvare spørsmål.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt komiteen kan gis opplysninger om departementenes eller regjeringens saksbehandling av rent intern karakter, vises det til omtale av komiteens tilgang til forvaltningens dokumenter i punkt 9.2.2. Den praksis som følges for stortingskomiteenes tilgang til dokumenter i forvaltingen, vil også være førende for hvilke opplysninger komiteen kan gis muntlig i møte. For eksempel kan det ikke muntlig gis opplysninger om hva som er drøftet i en regjeringskonferanse. Embets- og tjenestemenn i departementene må anses fullt ut bundet av lojalitetsplikten overfor statsråden, og kan ikke gå lenger i å gi opplysninger enn det statsråden har gitt samtykke til.

Det er den enkelte statsråd og embets- eller tjenestemann som selv må ta stilling til rekkevidden av taushetsplikten eller lojalitetsplikten. Dersom den som forklarer seg, er i tvil om opplysninger er underlagt taushetsplikt eller om rekkevidden av sin lojalitetsplikt, bør han eller hun be om utsettelse med å besvare spørsmål for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av forholdet, eventuelt søke råd i saken.

Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt (FO § 27 femte ledd, gjentatt i reglement for åpne kontrollhøringer § 4 syvende ledd). Det følger for øvrig av FO § 75 første ledd at representantene har taushetsplikt for alle saker som behandles for lukkede dører i Stortinget, og dessuten for behandlingen av slike saker i komiteene. Det vises ellers til FO § 75 annet ledd, gjengitt i punkt 9.2.4.

Det følger av straffeloven § 121 at en embets- eller tjenestemann som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker lov- eller instruksbestemt taushetsplikt, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. For statsråder straffes brudd på taushetsplikten etter ansvarlighetsloven § 14 med bøter eller inntil fem års fengsel. Å gi taushetsbelagte opplysninger i en åpen høring vil være straffbart.

Hvorvidt det er adgang til å gi en stortingskomité taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører, vil bero på en vurdering i den enkelte saken ut fra en tolkning av den aktuelle bestemmelsen om taushetsplikt. Det vises i denne forbindelse til drøftelsen av taushetsplikt som mulig hindring for å gi opplysninger til komiteene i punkt 9.2.3. Dersom opplysningene gis for lukkede dører, kan straffeloven § 121 bare anvendes hvis den som forklarer seg, må anses å ha taushetsplikt også overfor stortingskomiteen.

Til toppen
Til dokumentets forside