Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om forholdet til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

7 Brevveksling med Stortinget

7.1 Innledning

Det er viktig at departementene nøye vurderer i hvilken form opplysninger skal gis til Stortinget. Normalt skal opplysninger av betydning for opplysningsplikten gis i proposisjoner eller meldinger til Stortinget (se omtale i kapittel 8). I praksis er det imidlertid noen andre måter slik informasjon kan gis til Stortinget på.

Nedenfor redegjøres det for hvordan informasjon unntaksvis kan gis til Stortinget eller Stortingets organer i brev. Hva som kan regnes som stortingets organer, er omtalt i punkt 8.2.3. Når departementene velger å gi informasjon i brevs form, er det viktig at adressaten for brevet vurderes nøye, blant annet hvilket stortingsorgan som er riktig mottaker.

Informasjon kan også i en viss utstrekning gis muntlig i Stortinget (plenum). Det kan gjøres i ordinære stortingsdebatter (se kapittel 6) eller i muntlige redegjørelser (se punkt 3.10). Tilsvarende vil opplysninger av betydning for saker som er til behandling i en stortingskomité, kunne gis muntlig til komiteen, typisk dersom statsråden er anmodet om å møte i komiteen.

Formelle brev og henvendelser som kommer fra Stortinget eller Stortingets organer, vil være saksdokumenter i departementene og skal journalføres i samsvar med reglene i offentleglova og arkivforskriften. Skriftlige henvendelser fra enkeltstående stortingsrepresentanter i anledning av en forvaltningssak betraktes på samme måte.

St.meld. nr. 32 (1997–98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen punkt 5.6 (s. 66 flg.) inneholder en redegjørelse for særlige spørsmål som kan oppstå i forbindelse med dokumenter som blir sendt til og fra den politiske ledelse. Redegjørelsen er retningsgivende for hvilke dokumenter som skal regnes som forvaltningens saksdokumenter.

7.2 Generelt om undertegning av brev til Stortinget eller Stortingets organer

Det er statsråden som normalt undertegner brev adressert til Stortinget eller Stortingets organer.

Dersom statsråden er på reise, vil det i de fleste tilfeller være mulig ved hjelp av telefaks, skanner og e-post eller lignende å innhente statsrådens godkjenning av svarutkast og få statsrådens underskrift på brevet.

Er det ikke mulig for statsråden å svare på brevet innenfor de fristene som måtte gjelde, må det informeres om dette og bes om utsatt frist. Dersom det er en fagkomité eller kontroll- og konstitusjonskomiteen som har stilt spørsmål, tas spørsmålet om fristutsettelse opp med lederen for komiteen. Dersom det dreier seg om et spørsmål til skriftlig besvarelse, kan stortingspresidenten gjennom Stortingets administrasjon meddeles når spørsmålet vil bli besvart (FO § 70 fjerde ledd). Se også omtalen i punkt 5.3.

I noen tilfeller er det særlig viktig å kunne besvare henvendelsen raskt. Dersom statsråden er gjort kjent med innholdet i brevet og har godkjent det, men likevel ikke personlig er i stand til å undertegne, kan brevet rent unntaksvis undertegnes «for» statsråden av departementets statssekretær. Statsråden vil da fullt ut stå inne for innholdet av brevet, men den fysiske underskriften er statssekretærens navnetrekk med tilføyelsen «for».

Dersom statsråden ikke kan eller bør kontaktes på grunn av sykefravær eller lignende, bør det alltid søkes å få utsatt eventuell frist for besvarelse av brev. Haster det mye å besvare brevet, bør komiteen spørres om den aksepterer at det gis et svar fra statssekretæren.

Andre statsråder kan bare undertegne brev fra andre fagdepartementer dersom de er gitt særskilt bemyndigelse til dette i kongelig resolusjon, se heftet «Om statsråd» punkt 1.10 (Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0501 B).

Dersom spørsmålet berører to eller flere statsråder, kan det gis et samlesvar fra ett departement. I så fall tas det inn en tekst i sitats form fra den statsråden som ikke undertegner brevet. Alternativt kan det gå et brev fra den mest berørte statsråden, men hvor det opplyses at svaret er utarbeidet i samråd med den andre statsråden.

Dersom enkeltmedlemmer i komiteen, andre stortingsrepresentanter, fraksjoner eller stortingsgrupper skriver brev med spørsmål i tilknytning til saken, behandles slike brev på lik linje med private henvendelser (se punkt 7.7), og det er ikke noe formelt krav at statsråden skal undertegne slike brev. Opplysninger gitt i slike brev som ikke er stilet til Stortinget eller Stortingets organer, har heller ikke betydning etter reglene om regjeringens opplysningsplikt.

7.3 Særskilt om brev til Stortingets fagkomiteer

Svært mange av de sakene Stortinget behandler, blir forberedt i fagkomiteene. Eksempler på slike saker kan være en proposisjon, en melding til Stortinget eller et representantforslag (se punkt 3.5). Komiteene utpeker selv en saksordfører for den enkelte sak (se punkt 2.9.2). I praksis er det lagt til grunn at komiteens leder og/eller saksordfører gjennom brev til statsråden kan be om ytterligere opplysninger for å belyse saken.

Det er bare komiteens leder og saksordfører som på denne måte har fullmakt til å opptre utad på komiteens vegne. For finanskomiteen er det i praksis lagt til grunn visse unntak fra denne hovedregelen (se punkt 7.4). Statsråden er ikke rettslig forpliktet til å sende noe svar på slike henvendelser, men i praksis blir spørsmålene forsøkt besvart så raskt som mulig. En statsråd som velger å besvare henvendelsen, har ordinært konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar for opplysningene i svarbrevet.

Svarbrevet bør ikke gå inn på andre forhold enn dem som er relevante for den saken komiteen har til behandling. Den informasjonen som gis som svar på komiteens spørsmål, må regnes som gitt til Stortinget, idet samtlige representanter har anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i brevet som er sendt til komiteen. I praksis vil stortingskomiteen dess-uten, så langt den finner det ønskelig, gjøre brevet kjent gjennom å ta det inn som vedlegg til komitéinnstillingen i saken eller referere relevante deler av brevet i innstillingen.

Svarbrevene adresseres til den aktuelle fagkomiteen. Brevet undertegnes normalt av statsråden, se omtale i punkt 7.2.

7.4 Særskilt om brev til finanskomiteen om statsbudsjettet

For finanskomiteen har det utviklet seg en praksis hvor alle partifraksjoner stiller spørsmål i tilknytning til de budsjettproposisjonene som er til behandling i komiteen. De svarene som gis på slike henvendelser, stiles til den aktuelle partifraksjonen og undertegnes av en statssekretær i Finansdepartementet etter fullmakt. Normalt vil disse spørsmålene bli besvart av Finansdepartementet som ansvarlig for budsjettfremlegget, men svar vil være utarbeidet i samarbeid med det fagdepartementet spørsmålet gjelder. Dette kommer til uttrykk ved at det tas inn tekst i sitats form fra det aktuelle fagdepartementet.

Svarene til den enkelte partifraksjon gjøres tilgjengelige for samtlige medlemmer av finanskomiteen på Stortingets intranettportal. Alle spørsmål og svar gjøres dessuten tilgjengelige for allmennheten på Finansdepartementets internettportal for statsbudsjettet (www.statsbudsjettet.no).

Når finanskomiteen behandler saker som ikke har tilknytning til de årlige statsbudsjettene (lovforslag, meldinger mv.), benyttes de samme reglene som praktiseres for øvrige fagkomiteer.

7.5 Særskilt om brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteens ulike oppgaver er omtalt nærmere i punkt 12.3.

På lik linje med andre komiteer vil det være aktuelt at kontroll- og konstitusjonskomiteen sender brev til statsrådene for å få ytterligere belyst saker som komiteen har fått oversendt fra Stortinget til behandling.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen står i en særstilling i forhold til de andre stortingskomiteene ved at komiteen på eget initiativ kan ta opp saker til behandling. FO § 15 fastsetter at den kan foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens medlemmer. Før komiteen selv foretar slike undersøkelser, skal vedkommende statsråd underrettes og anmodes om å fremskaffe de ønskede opplysninger. Ofte er det en ganske omfattende brevveksling mellom den aktuelle statsråden og komiteen før komiteen beslutter om en sak skal opprettes. Dette skjer vanligvis ved at komiteen retter én eller flere skriftlige henvendelser til statsråden med spørsmål som den ønsker å få belyst. På bakgrunn av statsrådens svar vil komiteen deretter ta stilling til om den vil åpne en sak. Alle brev undertegnes normalt av statsråden, se omtale i punkt 7.2.

Som et ledd i kontroll- og konstitusjonskomiteens kontroll med forvaltningen, skal komiteen gjennomgå statsrådsprotokollene (Grunnloven § 75 bokstav f og FO § 14 nr. 9 bokstav a). De nærmere krav som stilles til departementenes oversendelse av statsrådsprotokollene, er omtalt i heftet «Om statsråd» kapittel 16 (Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0501 B). Rene oversendelsesbrev kan undertegnes av embetsverket. Dersom oversendelsesbrevet ikke bare gjelder den rutinemessige oversendelsen av statsrådsprotokollene etter Grunnloven § 75 bokstav f, men også inneholder svar på eventuelle spørsmål eller tilleggsbestillinger fra komiteen, skal svaret normalt undertegnes av statsråden, se omtale i punkt 7.2.

7.6 Retting av feil i proposisjoner og meldinger mv. – brev til Stortingets presidentskap

Dersom det er oppdaget feil eller andre mangler i proposisjoner og meldinger, kan dette i en viss utstrekning rettes opp gjennom brev til Stortingets presidentskap. Publikasjonen «Om statsråd» punkt 3.12 (Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0501 B) gir en nærmere fremstilling av når og hvordan dette kan gjøres.

Også ellers har presidentskapet i en viss utstrekning akseptert at informasjon gis i brev til presidentskapet. Det har for eksempel vært akseptert dersom det av praktiske årsaker ikke har vært mulig å gi informasjonen i form av en redegjørelse til Stortinget, eller dersom informasjonen egner seg best til skriftlig formidling.

Slike brev undertegnes normalt av statsråden, se omtale i punkt 7.2. De stiles til Stortingets presidentskap. Presidentskapet vil deretter ta standpunkt til om innholdet i brevet er av en slik art at det kan behandles uten at det fremmes en egen proposisjon eller melding om saken.

Noen ganger kan det være hensiktsmessig å sende kopi til den aktuelle fagkomiteen. Kopi skal alltid sendes dersom brevet gjelder en sak som er til behandling i fagkomiteen.

7.7 Brevveksling med fraksjoner, partigrupper i Stortinget og enkeltrepresentanter

Det er bare presidentskapet, komitéledere og saksordførere som på noen områder må anses for å ha fullmakt til å opptre på vegne av Stortinget eller Stortingets organer. Ofte henvender enkeltrepresentanter, parti-grupper i Stortinget eller komitéfraksjoner seg til departementene uten å opptre på Stortingets eller komiteens vegne. Informasjon gitt i svar på slike brev kan ikke påberopes som oppfyllelse av opplysningsplikten. Eventuelle feil eller mangler i slike brev er da heller ikke noe brudd på opplysningsplikten (se punkt 8.2.2 b).

Departementene må besvare slike henvendelser så snart råd er, på lik linje med henvendelser fra publikum for øvrig. De undertegnes etter de vanlige fullmaktsforholdene i departementene. Det er ikke noe krav at slike brev undertegnes av departementets politiske ledelse, men det er naturlig at embetsverket konfererer med politisk ledelse om svaret. Noen ganger sendes det kopi til den aktuelle fagkomiteen, men departementet har ingen plikt til det, og dette har heller ikke noen betydning for oppfyllelse av opplysningsplikten. Dersom statsråden ønsker at Stortinget som organ skal være orientert, må informasjonen gis til Stortinget formelt, for eksempel gjennom en proposisjon eller melding, et svarbrev stilet til komiteen eller et brev stilet til Stortingets presidentskap.

På samme måte som for brev til Stortingets presidentskap eller fagkomiteer, journalføres slike brev, og de omfattes av offentleglovas alminnelige regler.

7.8 Brev med informasjon om planlagte proposisjoner og meldinger

Statsministerens kontor sender to ganger i året et brev til Stortinget med oversikt over de proposisjoner og meldinger som regjeringen planlegger å legge frem i en bestemt periode (FO § 47 første ledd). Disse brevene er nærmere omtalt i heftet «Om statsråd» punkt 3.4 (Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0501 B). Brevet adresseres til Stortingets administrasjon og undertegnes administrativt ved Statsministeres kontor.

Dersom det oppstår endringer i fremleggelsestidspunktene, meddeles det direkte fra det enkelte departement. Brevene adresseres til Stortingets administrasjon og kan undertegnes etter det vanlige fullmaktsforholdet i departementet. Brevet behøver ikke undertegnes av noen i den politiske ledelsen. Statsministerens kontor skal alltid ha kopi av slike brev.

Oversikten over planlagte proposisjoner og meldinger publiseres på Statsministerens kontors hjemmeside på www.regjeringen.no. Stortinget legger også ut en oversikt på www.stortinget.no.

Til toppen
Til dokumentets forside