8 Stortingets rett til dokumentinnsyn hos forvaltningen

8.1 Rettslige utgangspunkt

Som ledd i sin kontroll med den utøvende makt kan Stortinget be om innsyn i forvaltningens dokumenter. Innsynsrettens rekkevidde avhenger av hvem som ber om innsyn.

I kraft av Grunnloven § 75 f kan Stortinget i plenum kreve fremlagt dokumenter som ellers kan unntas innsyn etter offentleglova, se punkt 8.2. I tillegg har det utviklet seg en egen praksis for frivillig utlevering av dokumenter til Stortingets komiteer som rekker videre enn innsynsretten etter offentleglova, se punkt 8.3–8.7. For partigrupper, komitéfraksjoner og enkeltrepresentanter gjelder det ingen særlige regler/praksis, og disse har ikke rett på innsyn ut over det som følger av offentleglova. Stortingsrepresentantenes særlige informasjonsbehov skal imidlertid vektlegges i merinnsynvurderingen, se punkt 8.8. Utlevering av dokumenter til Stortingets eksterne kontrollorgan omtales i punkt 8.9.

I det følgende beskrives kun særreglene som gjelder for Stortinget og stortingskomiteer. Reglene i offentleglova beskrives ikke nærmere. Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova.

Felles for alle regelsettene/praksisen som omtales er at innsynsretten kun omfatter dokumenter som allerede eksisterer. Innsynretten medfører ingen plikt for regjeringen til å produsere nye dokumenter.

8.2 Stortinget i plenums rett til dokumentinnsyn

Etter Grunnloven § 75 f kan Stortinget i plenum kreve innsyn i «alle offentlige innberetninger og papirer». Denne retten har nesten aldri vært benyttet, og det finnes få eksempler fra nyere tid der Stortinget har krevd dokumenter utlevert i medhold av Grunnloven § 75 f. Et eksempel er imidlertid anmodningsvedtak 648 (2025–2026), hvor Stortinget ba om å få utlevert en intern utredning hos Arbeids- og sosialdepartementet i anledning den såkalte «NAV-saken». Praksis for bruk av Grunnloven § 75 f er nærmere omtalt i Innst. 213 S (2025–2026) med tilhørende vedlegg. Det er gitt nærmere regler om hvordan vedtak etter Grunnloven § 75 f behandles i Stortingets forretningsorden § 50.

Innsynsretten etter Grunnloven § 75 f gjelder for «offentlige» papirer og innberetninger, altså dokumenter som knytter seg til offentlige spørsmål. Ved behandlingen av Frøiland-utvalgets rapport la et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen til grunn at innsynsretten også gjelder forvaltningens interne dokumenter, herunder regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenter, se Innst. S. nr. 210 (2002–2003) s. 12. Synet fikk støtte i debatten i Stortinget og er i nyere tid blitt lagt til grunn i og ved behandlingen av Harberg-utvalgets rapport, se Dok. 21 (2020–2021) s. 21 flg., Innst 143 S (2021–2022), og debatten i Stortinget 18. mars 2022. Synspunktet anses som gjeldende rett i dag. I Stortingets forretningsorden § 50 er dette formulert dithen at Stortinget kan begjære fremlagt «ethvert dokument som er i regjeringens eller den underliggende forvaltningens besittelse, og som er utarbeidet eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet».

Ved behandlingen av Harberg-utvalgets rapport understreket kontroll- og konstitusjonskomiteen at det bare i helt ekstraordinære tilfeller skal kreves innsyn i dokumenter som viser regjeringens interne drøftelser, jf. Innst. 143 S (2021–2022) s. 23:

Overlevering av interne dokumenter til Stortinget endrer ikke dokumentets status som internt etter offentleglova, se punkt 8.3.

Dokumenter av privat eller partipolitisk karakter faller utenfor Grunnloven § 75 f, selv om dokumentene fysisk skulle befinne seg hos forvaltningen.

Stortingets innsynsrett omfatter dokumenter som inneholder opplysninger underlagt taushetsplikt, jf. Dok. nr. 14 (2002–2003) s. 36. Dette følger av at Grunnloven § 75 f etter trinnhøydeprinsippet går foran taushetspliktsregler i alminnelig lov. Overlevering til Stortinget medfører ikke at taushetsplikten oppheves, se punkt 8.3.

Når det gjelder spørsmålet om kompetansen etter Grunnloven § 75 f kan delegeres, eksempelvis til en stortingskomite, la Harberg-utvalget til grunn at det er anledning til delegasjon, se Dok. 21 (2020–2021) s. 26. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at dersom det skal kreves innsyn i regjeringsnotater og tilhørende dokumenter bør det gjøres av Stortinget i plenum, se Innst. 143 S (2021–2022). I debatten i Stortinget 18. mars 2022 ble det understreket av representantene som uttalte seg om temaet at kompetansen etter Grunnloven § 75 f tilligger Stortinget i plenum.

8.3 Generelt om stortingskomiteers innsyn i dokumenter hos forvaltningen

Stortingskomiteer, herunder kontroll- og konstitusjonskomiteen, har ikke rettskrav på innsyn ut over det som følger av offentleglova. Begrunnet i komiteenes særskilte stilling og informasjonsbehov har det i saker som regjeringen fremmer (punkt 10.3) og kontrollsaker imidlertid utviklet seg en egen praksis for utlevering av dokumenter til stortingskomiteer som på noen punkter går lenger enn offentleglova, se punkt 8.6. Praksisen gjelder kun saker som fagkomiteene har fått tildelt til behandling av Stortinget i plenum.

Praksisen har utviklet seg over mange år og under skiftende regjeringer, og avvik fra praksisen vil kunne endre forholdet mellom Stortinget og regjeringen. Dersom en stortingskomité ber om dokumenter som etter sin art ikke tidligere har vært utlevert til Stortinget, og utlevering er aktuelt, bør saken først drøftes i regjeringen.

Det er i en rekke stortingsdokumenter fra nyere tid gitt uttykk for at det er kontrolløren, og ikke den kontrollerte, som skal definere hva vedkommende trenger innsyn i, se f.eks. Dok. nr. 21 (2020–2021) s. 104 og Innst. 143 S (2021–2022) s. 24. Dette er korrekt i den fortsand at den som utfører kontrollen selv avgjør hva vedkommende vil be om innsyn i. Hvilke dokumenter regjeringen plikter å utlevere reguleres derimot av rettsregler.

Det er statsråden som har det konstitusjonelle ansvaret overfor Stortinget, og henvendelser om utlevering av dokumenter skal derfor rettes til departementet. Dersom stortingskomiteen ønsker å få utlevert dokumenter fra underliggende organer, skal den først henvende seg til statsråden og be om at dokumentene utleveres, jf. Dok. nr. 14 (2002–2003) s. 58.

Overlevering av dokumenter til en stortingskomité endrer ikke dokumentets status etter offentleglova så fremt overleveringen bygger på komiteens særskilte stilling og informasjonsbehov. Når Stortinget ber regjeringen legge frem et internt dokument, skjer dette som ledd i Stortingets kontroll med regjeringen. Overlevering av interne dokumenter til Stortinget endrer derfor ikke dokumentenes status som interne etter offentleglova §§ 14 og 15. Tilsvarende vil taushetsbelagte opplysninger fortsatt være taushetsbelagte selv om de er gitt til en stortingskomité – spredningen til stortingsrepresentantene innebærer ikke at opplysningene er «alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder» etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3.

8.4 Stortingskomiteers innsyn i organinterne dokumenter

8.4.1 Rettslige utgangspunkt

En rekke av forvaltningens dokumenter er utformet for organets interne saksforberedelse. Slike organinterne dokumentene kan ofte unntas offentlighet etter offentleglova § 14. Stortinget har tidligere forkastet et forslag om at et mindretall i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan kreve å få utlevert interne dokumenter, se Innst. S. nr. 210 (2002–2003) punkt 4.4 og den påfølgende voteringen.

Regjeringen som kollegium anses som ett organ etter offentleglova § 14, og dokumenter utvekslet mellom regjeringens medlemmer eller dens medhjelpere kan unntas offentlighet i medhold av § 14. Med medhjelpere siktes det til personer som utfører oppgaver på vegne av regjeringen, samt departementsansatte når de bistår statsråden i egenskap av å være regjeringsmedlem.

En ny regjering anses som et nytt organ. Det kan derfor ikke gis innsyn i regjeringsnotater e.l. fra tidligere regjeringer uten forutgående samtykke fra den som er bemyndiget til å gi samtykke etter depoterklæringen til Riksarkivet. Det kan heller ikke gis innsyn i interne notater med påtegninger fra tidligere politisk ledelse uten etter samtykke fra den daværende statsråden.

8.4.2 Regjeringsnotater og andre regjeringsdokumenter

Regjeringsnotater (r-notater, RSU-notater mv.), utkast til slike notater, svarbrev med merknader, oversendelsesbrev til utkast og svarbrev, dagsordener til regjeringens møter, protokoller fra møtene er dokumenter til særlig bruk for den sittende regjering. Tilsvarende gjelder statsrådenes håndnotater til bruk i regjeringens møter. Dokumentene kan unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 14. Slike dokumenter utleveres etter fast praksis ikke til stortingskomiteer og det utvises ikke merinnsyn etter offentleglova § 11.

8.4.3 Andre organinterne dokumenter

Det er langvarig konstitusjonell praksis, fra skiftende regjeringer utgått fra ulike partier, for at organinterne dokumenter i departementene ikke gis ut til Stortinget. Selv om det nok kan påvises enkeltstående unntak, ligger hovedlinjen i praksis fast. Dette speiler oppgave- og myndighetsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen, og behovet for fortrolighet innad i regjeringen og forvaltningen. Det er departementenes endelige avgjørelser Stortinget har krav på å få gjøre seg kjent med – de interne politiske overveielsene er ikke omfattet av statsrådenes opplysningsplikt, jf. Dok. nr. 14 (2002–2003) s. 43 og Innst. S. nr. 210 (2002–2003) s. 16. Det innebærer at stortingskomiteer ikke gis innsyn i blant annet utkast til avgjørelser, konsepter eller avklaringsnotater sendt fra embetsverket til politisk ledelse.

8.4.4 Særlig om faktiske opplysninger

Interne dokumenter som etter fast praksis ikke overleveres til stortingskomiteene inneholder ofte både interne overveielser og faktiske opplysninger. Behovet for å unnta interne dokument fra innsyn er knyttet til de interne overveielsene. Stortingskomiteen bør gis innsyn i faktiske opplysninger som fremgår av interne dokumenter forutsatt at opplysningene ikke fremgår av andre dokumenter komiteen har tilgang til. Slike opplysninger bør normalt gis komiteen separat, slik at det interne dokumentet som sådan ikke gis til komiteen.

8.5 Stortingskomiteers innsyn i dokumenter utvekslet mellom departementer

8.5.1 Rettslige utgangspunkt

Dokumenter utvekslet mellom departementer kan på nærmere vilkår unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 15 første ledd annet punktum. Ved vurderingen av henvendelser fra stortingskomiter om oversendelse av slike dokumenter, er det grunn til å skille mellom ulike dokumenttyper.

På lik linje med organinterne dokumenter, gis dokumenter som inneholder fortrolige råd eller vurderinger om hvordan et annet departement bør stille seg i en sak ikke ut til stortingskomiteer, se punkt 8.4. Dette omfatter for eksempler utkast som sendes på departementsforeleggelse og svar på slike. Det er regjeringens endelige avgjørelse Stortinget har krav på å få gjøre seg kjent med. Dokumenter sendt mellom departementer som ikke inneholder fortrolige råd eller vurderinger gis normalt ut.

8.5.2 Dokumenter fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling

Lovavdelingen gir juridiske råd til regjeringen og departementene. Uttalelser som er offentlig tilgjengelige kan alltid gis ut til stortingskomiteene. Lovtekniske gjennomganger eller råd om lovtekniske spørsmål er det imidlertid ikke praksis for at stortingskomiteene gis innsyn i.

Uttalelser fra Lovavdelingen om gjeldende rett (tolkingsuttalelser) er ofte offentlig tilgjengelige på regjeringen.no. Noen ganger unntas slike uttalelser likevel fra innsyn. Vurderingen av om uttalelsen kan unntas offentlighet i medhold av offentleglova §§ 15 første ledd annet punktum eller 15 annet ledd må gjøres konkret. Lovavdelingen legger i sin vurdering normalt stor vekt på synet til departementet som ber om uttalelsen. Behovet for å unnta uttalelsen fra offentlighet kan også endres over tid.

8.6 Stortingskomiteers innsyn i dokumenter fra underliggende organer

8.6.1 Rettslige utgangspunkt

Dokumenter sendt fra et underliggende organ til et departement kan på nærmere vilkår unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 15 første ledd første punktum. Departementene imøtekommer likevel ofte stortingskomiteers forespørsler om innsyn i slike dokumenter. Det er imidlertid noen praktisk viktige unntak som omtales i punkt 8.6.2–8.6.4.

8.6.2 Innspill til statsbudsjettet

Det gis normalt ikke innsyn i dokumenter som vedrører underliggende organers innspill til statsbudsjettet, for eksempel ønsker om satsingsforslag, jf. offentleglova § 15 første ledd første punktum. Dette følger av det ikke gis innsyn i informasjon som inngår i regjeringens interne budsjettforberedelser.

8.6.3 Dokumenter fra forsvarssjefen

Forsvarssjefen er etatssjef for Forsvaret. Dokumenter utarbeidet av forsvarsjefen som etatsleder behandles på samme måte som andre dokumenter fra underliggende organer.

Forsvarssjefen er imidlertid også regjeringens nærmeste militære rådgiver og er øverste fagmilitære rådgiver i Forsvarsdepartementet. Dokumenter utvekslet i kraft av denne funksjonen må anses som en del av regjeringens og departementets interne saksforberedelse, og stortingskomiteers anmodning om innsyn i slike dokumenter imøtekommes ikke.

8.6.4 Dokumenter fra Regjeringsadvokaten

Regjeringsadvokaten fører rettsaker for staten og gir råd til forvaltningen i saker hvor det foreligger rettslig konflikt eller er risiko for rettslig konflikt.

Prosessdokumenter sendt fra Regjeringsadvokaten kan gjennomgående unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 18. Både for å unngå forhåndsprosedyre og av hensyn til den andre parten bør det utvises varsomhet med å gi ut slike dokumenter.

Regjeringsadvokatens juridiske rådgiving kan unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 15 første ledd første punktum. Det er fast og langvarig praksis, praktisert av skiftende regjeringer, for at slik rådgivning, herunder i verserende rettssaker, ikke overleveres stortingskomiteer. Dette har bakgrunn i rådgivningens særlig fortrolige og sensitive karakter. Se f.eks. brev fra daværende arbeids- og sosialminister Anniken Haugli til kontroll- og konstitusjonskomiteen 6. januar 2020 vedlagt Innst. 168 S (2019–2020).

8.7 Stortingskomiteers innsyn i taushetsbelagt eller fortrolig informasjon

8.7.1 Rettslige utgangspunkt

Taushetsplikt innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får kjennskap til bestemte typer informasjon. Lovgivningen inneholder en rekke bestemmelser som pålegger ansatte i forvaltningen taushetsplikt av hensyn til private og offentlige interesser. Lovgivningen inneholder også regler om profesjonsbasert taushetsplikt (for eksempel for helsepersonell og advokater) som kan komme til anvendelse for enkelte ansatte i forvaltningen. Taushetsplikt av hensyn til offentlige interesser kan også være fastsatt i instruks.

Stortingskomiteer kan bare få overlevert dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger dersom det foreligger hjemmel i lov. Lovgivningen oppstiller flere unntak fra taushetsplikten, men disse er ikke utformet med sikte på stortingskomiteer. Det beror dermed på en nærmere tolking av de ulike regelsettene som pålegger taushetsplikt om taushetsplikten er til hinder for at opplysningene gis til stortingskomiteene. Utlevering av taushetspliktige opplysninger uten hjemmel er straffbart. Stortingsrepresentanter har taushetsplikt om taushetsbelagt og gradert informasjon, jf. Stortingets forretningsorden § 75.

Ettersom unntak fra taushetsplikt krever hjemmel i lov, kan regjeringen ikke etterleve eventuelle anmodningsvedtak der Stortinget anmoder regjeringen om å utlevere taushetsbelagte opplysninger. Stortinget har tidligere forkastet et forslag om at et mindretall i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan kreve å få utlevert taushetsbelagte dokumenter, se Innst. S. nr. 210 (2002–2003) punkt 4.4 og den påfølgende stortingsdebatten.

Dersom regjeringen må gi ut taushetsbelagte opplysninger for å oppfylle sin opplysningsplikt overfor Stortinget etter Grunnloven § 82, er det hjemmel for å gi opplysningene til Stortinget. Det vises til punkt 10.6.

8.7.2 Taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven

Forvaltningsloven § 13 første ledd pålegger enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, taushetsplikt om det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om «noens personlige forhold» og forretningshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder også overfor Stortinget. Departementet kan derfor ikke overlevere taushetsbelagte opplysninger med mindre det finnes hjemmel for unntak.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene «brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll», jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 2. Hvis den taushetsbelagte opplysningen er innhentet i forbindelse med regjeringens forberedelse av en sak der Stortinget skal treffe vedtak, er unntaket anvendelig.

Tilsvarende er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene brukes «i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen», jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4. Taushetsbelagte opplysninger kan derfor gis stortingskomiteer når de opptrer i en kontrollfunksjon overfor forvaltningen, se Justis- og beredskapsdepartementets lovavdelings uttalelse 10. mai 2006 (JDLOV-2006-3623). Dette omfatter også kontroll- og konstitusjonskomiteens forundersøkelser. Se nærmere om håndteringen av taushetsbelagte opplysninger i kontrollhøringer i punkt 6.7.3. Det er rettslig uavklart hvor langt stortingskomiteer eventuelt omfattes av unntaket i forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 4 i tilfeller der komiteen ikke utfører kontroll.

Selv om det finnes hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger, kan de bare fremlegges i den grad det er nødvendig for en forsvarlig behandling av saken. Saker av generell karakter vil normalt kunne gis en fullt forsvarlig behandling i Stortinget uten at taushetsbelagte opplysninger legges frem. Opplysningsplikten krever da heller ikke at opplysningene fremlegges, se punkt 10.6.

I den grad en stortingskomité gis informasjon underlagt taushetsplikt, kan det etter omstendighetene være aktuelt å gjøre komiteen særlig oppmerksom på bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 tredje ledd annet punktum om at taushetsbelagte opplysninger ikke kan utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller i arbeid for andre og at utlevering av taushetsbelagte opplysninger uten hjemmel er straffbart, jf. straffeloven § 209.

8.7.3 Informasjon gradert etter sikkerhetsloven

Stortingskomiteer ber enkelte ganger om informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven er underlagt taushetsplikt, jf. sikkerhetsloven § 5-4 annet ledd. Stortingets behandling av sensitiv informasjon er nærmere omtalt i Dok. nr. 20 (2023–2024) Vedlegg 1.

Sikkerhetsgradert informasjon kan kun overleveres til personer som har tjenstlig behov for informasjonen, jf. sikkerhetsloven § 5-4 annet ledd. Det må derfor foretas en konkret vurdering av om den graderte informasjonen er nødvendig for at stortingskomiteen skal kunne foreta en forsvarlig behandling av saken. I praksis legges det betydelig vekt på komiteens egen vurdering av behovet. Forutsetningen er at komiteen faktisk har foretatt en vurdering av om den har et tjenstlig behov for informasjonen. Det er ikke tilstrekkelig at en representant eller komitéfraksjon mener informasjonen er nødvendig. Det bør alltid vurderes om komiteen kan få de nødvendige opplysningene i saken uten at gradert informasjon utleveres.

Sikkerhetsgradert informasjon kan i utgangspunktet kun utleveres personer som er autorisert for tilgang til slik informasjon (sikkerhetsklarert). Sikkerhetsloven § 1-4 annet ledd oppstiller imidlertid et unntak for stortingsrepresentanter. Stortinget har fastsatt egne bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon.

Dersom Stortinget gis innsyn i sikkerhetsgradert informasjon, bør departementet på forhånd rådføre seg med komitésekretæren eller andre i Stortingets administrasjon. I særlige tilfeller kan statsråden også konsultere Stortingets presidentskap om håndteringen av dokumentene, blant annet for å sikre at eventuell utlevering skjer på vilkår som sikrer en betryggende behandling av informasjonen. Stortinget har i Stortingets forretningsorden §§ 29 annet ledd og 75a og utfyllende retningslinjer for håndtering av gradert informasjon gitt regler om dokumenthåndtering og tilgangskontroll.

Behovet for sikkerhetsgradering kan være endret eller bortfalt på det tidspunktet det er aktuelt å gi et dokument til komiteen. Ved forespørsler om innsyn fra en stortingskomite, plikter departementet å vurdere omgradering, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften §§ 30 og 33.

8.7.4 Graderte dokumenter etter beskyttelsesinstruksen

Beskyttelsesinstruksen gir regler om beskyttelse av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser. Iht. Stortingets forretningsorden § 75 annet ledd bokstav a skal stortingsrepresentanter og -komiteer følge beskyttelsesinstruksens regler om behandling av gradert informasjon. Stortinget har utarbeidet utfyllende retningslinjer for behandling av gradert informasjon.

Dokumenter gradert etter beskyttelsesinstruksen kan kun utleveres til personer som har tjenstlig behov for dokumentet, jf. beskyttelsesinstruksen § 7 første ledd. Hvorvidt stortingskomiteen har slikt behov må vurderes konkret, på samme måte som etter sikkerhetsloven, se punkt 8.7.3. Også her må det tas stilling til om komiteen kan få de nødvendige opplysningene i saken uten at graderte dokumenter utleveres, samt om dokumentet kan nedgraderes i samsvar med reglene i beskyttelsesinstruksen § 5.

8.7.5 Innsideinformasjon

Innsideinformasjon er definert i markedsmisbruksforordningen artikkel 7 som bl.a. «[p]resise opplysninger som ikke er blitt offentliggjort, som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og som er egnet til å påvirke kursen på disse finansielle instrumentene eller kursen på tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom de blir offentliggjort». Det er ulovlig å spre innsideinformasjon med mindre det skjer som ledd i normal arbeidsutøvelse, jf. MAR art. 10 og 14. Dette er tolket til å bety at spredningen må være strengt nødvendig.

Reglene om håndtering og spredning av innsideinformasjon er strenge. Stortinget kan ikke gis dokumenter som inneholder innsideinformasjon med mindre dette er tillatt etter innsidereglene. Dersom en stortingskomité gis dokumenter som inneholder innsideinformasjon, skal komiteen iht. innsidereglene bl.a. gjøres oppmerksom på hvilke opplysninger som utgjør innsideopplysninger, de forpliktelser det medfører å besitte innsideinformasjon og hvilke sanksjoner som er knyttet til ulovlig bruk av innsideinformasjon. Departementet og Stortinget er på hver sin side ansvarlig for å sikre oversikt over bl.a. hvem som har fått tilgang til informasjonen og når, samt at innsideinformasjonen kun deles med dem som lovlig kan motta slik informasjon iht. innsidereglene. Det må avtales konkret hvordan dette følges opp. Stortinget har utarbeidet egne retningslinjer for behandling av innsideinformasjon.

8.7.6 Visse typer opplysninger unntatt offentlighet

Selv om en opplysning ikke er underlagt taushetsplikt, kan særlige hensyn tilsi at spredningen av opplysningen begrenses. Dette omfatter blant annet opplysninger som kan unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 20 (opplysninger som angår Norges utenrikspolitiske interesser), § 21 (opplysninger som angår nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser) og § 23 første til tredje ledd (opplysninger som angår det offentliges forhandlingsposisjon).

I tilfeller der en stortingskomité ber om slike opplysninger og departementet vurderer at dokumentet der opplysningene fremgår i utgangspunktet kan gis ut, er det på samme måte som for taushetsbelagte opplysninger særlig grunn til å avklare om Stortinget faktisk ønsker opplysningene, se

8.7.7 Dokumenter som gjelder statlig eierskap

Rammene for Stortingets kontroll med statlig eierskap er omtalt i punkt 16.4. Som ledd i oppfølgingen av selskaper med statlig eierandel, har eierdepartementene regelmessig eierdialog med selskapet. Opplysninger som fremkommer i eierdialogen kan være underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Dokumenter som gjelder selskaper som ikke selv er omfattet av offentleglova der staten, fylkeskommune eller kommune har eierinteresser, og som blir behandlet av vedkommende organ som eier, kan også unntas offentlighet i medhold av offentleglova § 23 fjerde ledd. Formålet med bestemmelsen er å hindre at selskapets konkurranseevne skades og ivareta det offentliges kontroll som eier, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) pkt. 12.3.7. En åpen og fortrolig eierdialog er viktig for at staten skal kunne følge opp eierskapet på en god måte.

Nyere praksis om stortimgskomiteers innsyn i dokumenter fra den fortrolige eierdialogen er gjennomgått i næringsministerens brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 3. desember 2025. Eierdepartementet har tidligere redegjort for hovedpunkter i eierdialogen i svarbrevet til komiteen. I enkelte saker har også departementet rettet en anmodning til selskapet om å utarbeide en redegjørelse i anledning kontrollsaken som kan fremlegges for komiteen. I Innst. S 203 (2025–2026) ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det er «en klar forventning fra Stortinget om at komiteen mottar de dokumenter som komiteen anser nødvendige for sin undersøkelse … Etter komiteens syn kan dette også omfatte eierdialogen mellom departement og selskap der denne er avgjørende for sakens opplysning». Komiteen valgte like fullt ikke å forfølge spørsmålet videre.

Iht. selskaps- og verdipapirlovgivningen skal aksjeeiere likebehandles. Staten som aksjeeier kan derfor ikke usaklig forskjellsbehandles til skade eller gunst for øvrige aksjeeiere. Komiteen kan av den grunn ikke kreve at staten som aksjeeier skal fremlegge muntlig eller skriftlig informasjon som går utover det øvrige aksjeeiere i selskapet har krav på, se Dok. 21 (2020–2021) s. 15.

8.7.8 Fremgangsmåte

Hvis en stortingskomité ber om graderte dokumenter eller dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger, må departementet først avklare om komiteen faktisk har et reelt ønske om å få den taushetsbelagte informasjonen. Stortingskomiteenes innsynsforespørsler kan tidvis være noe uspesifiserte, og det kan være vanskelig for komiteen å vite om hele eller deler av informasjonen som etterspørres er underlagt taushetsplikt. Dersom departementet vurderer at dokumentet der de taushetsbelagte opplysningene fremgår i utgangspunktet kan gis ut, bør departementet i første omgang gjennom brev til komiteen redegjøre for karakteren av opplysningene, slik at komiteen får et forsvarlig grunnlag for å vurdere om det er ønskelig å få overlevert informasjonen underlagt taushetsplikt eller eventuelt vurdere om innsynsanmodningen bør presiseres eller avgrenses.

På bakgrunn av komiteens tilbakemelding må departementet vurdere hvilke dokumenter som er graderte eller hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og deretter om det er hjemmel til å utlevere dokumentene/opplysningene til Stortinget. Vurderingen av om det er hjemmel for å dele taushetsbelagt informasjon med stortingskomiteen kan avhenge av om komiteen får tilstrekkelig informasjon til å foreta en forsvarlig vurdering av saken på bakgrunn av det ikke taushetsbelagte materialet.

Etter omstendighetene kan komiteens behov dekkes ved at departementet gir komiteen opplysningene som er etterspurt, uten at dokumentet der opplysningene fremgår blir overlevert.

Ved deling av taushetsbelagt informasjon med Stortinget må departementet peke på hvilke dokumenter som er gradert eller hvilke opplysninger som etter departementets vurdering er taushetsbelagte. Dette gjelder særlig når det ikke fremgår direkte av det overleverte materialet at det inneholder taushetsbelagt informasjon. Stortinget bør også oppfordres til å iverksette prosedyrer for å hindre at uvedkommende får adgang til informasjonen.

8.7.9 Hvem på Stortinget kan få taushetsbelagt informasjon?

Stortingsrepresentanter har i medhold av Stortingets forretningsorden § 75 taushetsplikt om opplysninger som omfattes av forvaltningsloven § 13 og informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Videre omfattes stortingsrepresentanter av taushetspliktsreglene i verdipapirhandelloven. Det er ikke gitt særskilte regler som korresponderer med andre bestemmelser om taushetsplikt. Taushetsplikt må i tilfellet sikres ved at saken behandles for lukkede dører på Stortinget.

Ansatte i Stortingets administrasjon er i instruks og taushetserklæring ilagt taushetsplikt om opplysninger som omfattes av forvaltningsloven § 13, informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen, forhold som i henhold til Stortingets forretningsorden skal holdes hemmelig og «andre forhold dersom det vil være til betydelig skade for offentlige interesser at forholdet blir kjent for uvedkommende». I tillegg er det gitt særskilte bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon, hvilket innebærer at sikkerhetslovens regler om taushetsplikt gjelder direkte for ansatte i administrasjonen.

Ansatte i gruppesekretariatene på Stortinget er underlagt de samme reglene om taushetsplikt som stortingsrepresentanter, jf. Stortingets forretningsorden § 75b første ledd. Taushetsbelagte opplysninger kan på vanlig måte kun deles med ansatte i gruppesekretariatene dersom det foreligger hjemmel for slik deling, herunder at det er nødvendig for en forsvarlig behandling av saken. Ansvaret for å vurdere om det foreligger hjemmel til å dele informasjonen påhviler den som deler opplysningen. Ansatte i gruppesekretariatene kan kun få tilgang til informasjon gradert høyere enn BEGRENSET etter samtykke fra presidentskapet, jf. Stortingets forretningsorden § 75b annet ledd. Komiteene kan gi samtykke til at rådgivere som er tilknyttet et medlem av komiteen og som følger komiteens arbeid, gis tilgang til informasjon gradert etter beskyttelsesinstruksen eller informasjon gradert BEGRENSET, se utfyllende retningslinjer for behandling av gradert informasjon pkt. 12. De ansatte i partigruppene omfattes av sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsklarering og autorisasjon, og sikkerhetslovens og beskyttelsesinstruksens regler om behandling av informasjon og taushetsplikt. Ansatte i partigruppene som gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon sikkerhetsklares og autoriseres av Stortingets administrasjon.

8.8 Enkeltrepresentanter, partigrupper og komitéfraksjoners rett til dokumentinnsyn

Enkeltrepresentanter, partigrupper og/eller komitéfraksjoner har ikke rett til innsyn i forvaltningens dokumenter ut over det som følger av de alminnelige reglene i offentleglova. I medhold av Stortingets forretningsorden § 74 første ledd kan enkeltrepresentanter anmode om innsyn via Stortingets president. Representanten har ikke utvidet innsynsrett sammenlignet med det som følger av offentleglova, men representantenes særskilte stilling og informasjonsbehov skal vektlegges i meroffentlighetsvurderingen, jf. Stortingets forretningsorden § 74 annet ledd. Det er ikke klagerett på avslag på innsyn fremsatt i medhold av Stortingets forretningsorden § 74.

Som det fremgår av punkt 8.3, kan det i visse tilfeller være hjemmel for å overlevere opplysninger som er taushetsbelagt til en stortingskomite. Disse hjemlene kommer ikke til anvendelse når representanter, partigrupper og/eller komitéfraksjoner ber om opplysninger fra forvaltningen, se lovavdelingens uttalelse 2006/03623.

8.9 Stortingets eksterne kontrollorganers rett til dokumentinnsyn

8.9.1 Stortingets eksterne kontrollorganer

Stortinget har opprettet flere eksterne organer som på vegne av Stortinget fører kontroll med regjeringen og forvaltningen. Organene er administrativt og organisatorisk underlagt Stortinget og rapporterer dit, men den løpende kontrollvirksomheten utøves uavhengig av Stortinget.

For tiden har Stortinget fire permanente eksterne kontrollorganer: Riksrevisjonen, Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet), Stortingets EOS-utvalg og Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret. I tillegg er Norges institusjon for menneskerettigheter tilknyttet Stortinget. Forespørsler om innsyn i departementenes dokumenter er særlig aktuelt for de to førstnevnte, og disse omtales nærmere her.

8.9.2 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen bidrar med kontroll av at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Det rettslige grunnlaget for Riksrevisjonens virksomhet er Grunnloven § 75 bokstav k og riksrevisjonsloven.

Som ledd i sin virksomhet kan Riksrevisjonen kreve fremlagt den informasjonen og iverksette de undersøkelsene den finner nødvendig, jf. riksrevisjonsloven § 6-1. Retten til informasjon gjelder i utgangspunktet overfor så vel embetsverk som politisk ledelse. Innsynsretten gjelder ikke for regjeringsdokumenter og andre direkte tilknyttede dokumenter, se omtale i Innst. 41 L (2024–2025) s. 35.

Som ledd i sin kontroll kan Riksrevisjonen få oversendt dokumenter som har vært utarbeidet til den interne saksforberedelsen i departementene, også dokumenter som kan unntas fra innsynsretten etter offentleglova. Oversendelse til Riksrevisjonen medfører ikke i seg selv at dokumentene taper sin interne karakter, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) s. 131.

8.9.3 Sivilombudet

Sivilombudet skal arbeide for at det i forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og bidra til å gjøre forvaltningen bedre. Enkeltpersoner kan klage til Sivilombudet dersom de mener seg utsatt for urett eller feil fra forvaltningen.

Sivilombudet kan kreve de opplysningene og dokumentene ombudsmannen trenger for å kunne utføre sitt verv utlevert av forvaltningen, jf. sivilombudsloven § 20 første ledd første punktum.

Da sivilombudsloven loven trådte i kraft 1. juli 2021, fremgikk det av § 20 første ledd annet punktum at regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter var unntatt ombudets innsynsrett.

I 2022 ble § 20 første ledd annet punktum vedtatt opphevet. Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket samtidig at Sivilombudet bare skal be om denne typen dokumenter helt unntaksvis i tilfeller «der det er absolutt nødvendig for å kunne utføre oppgavene etter loven», jf. Innst. 247 L (2021–2022) s. 3.

Interne dokumenter mister ikke sin status ved oversendelse til Sivilombudet, jf. Innst. 247 L (2021–2022) s. 3.