Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om forholdet til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

10 Enkelte spørsmål knyttet til embets- og tjenestemenns kontakt med Stortinget

10.1 Innledning

I dette kapitlet omtales enkelte praktiske spørsmål som kan oppstå når embets- og tjenestemenn i departementer eller underliggende etater kontaktes av komiteer, partigrupper, enkeltrepresentanter eller Stortingets utredningsseksjon.

Det vises også til omtale av innkallingsretten i punkt 8.4 og til omtale av høringer i Stortinget i punkt 11.2.2 og punkt 11.3.4.

I punkt 2.11.2 er Konstitusjonell avdeling og dens betydning som kontaktpunkt mellom departementene og Stortinget i administrative spørsmål omtalt.

10.2 Departementsansattes adgang til å møte for stortingskomiteer

En embets- og tjenestemann kan ikke pålegges å møte i en komité. Innkallingsretten etter Grunnloven § 75 bokstav h tilligger alene Stortinget (se punkt 8.4).

En departementsansatt skal heller ikke frivillig møte i en stortingskomité for å redegjøre for saker uten etter uttrykkelig samtykke av departementssjefen. I den utstrekning embets- eller tjenestemenn deltar i høringer, vil spørsmålet først bli stilt til statsråden. Statsråden vurderer om han eller hun selv vil besvare spørsmålet eller be embetsmannen besvare det.

I samsvar med fast praksis er det normalt statsråden som holder orienteringer for stortingskomiteene. Det er imidlertid ikke til hinder for at ansatte i departementene kan følge med statsråden til slike møter. I særlige spørsmål kan det også være aktuelt å få en orientering fra en ansatt i departementet, men dette forutsetter forutgående samtykke fra statsråden.

Det vises for øvrig til punkt 11.2.2 og punkt 11.3.4 om høringer i Stortinget.

10.3 Underliggende etaters kontakt med stortingskomiteene

Regjeringsmedlemmene har konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar overfor Stortinget, og regjeringen og departementene er overordnet de underliggende etatene. Som følge av dette skal underliggende etater i utgangspunktet ikke møte i noen av Stortingets organer uten at statsråden er informert og gitt anledning til å være til stede, og henvendelser fra Stortinget til en ytre etat skal normalt skje gjennom departementet.

I høringer som gjennomføres etter reglementet for åpne kontrollhøringer, kan embets- og tjenestemenn i de ytre etatene anmodes direkte om å møte til høring (reglement for åpne kontrollhøringer § 5 annet ledd). I slike tilfeller skal den ansvarlige statsråden varsles og gis anledning til å være til stede. Spørsmål stilles direkte til den innkalte, men statsråden skal gis adgang til å supplere forklaringen.

I brev fra Stortingets presidentskap til Stortingets fagkomiteer datert 20. november 1998 (vedlegg 6 i heftet her) har presidentskapet gitt uttrykk for at innkalling av en underliggende etat til møte/høring med komiteen i alminnelighet bør skje gjennom departementet. Dersom en ikke går frem på denne måten, må det være en forutsetning at departementet blir informert om innkallingen. Det legges også her til grunn at statsrådene/departementene kan forlange å være til stede ved høringer og andre møter som en stortingskomité har med departementenes underliggende etater. Det tas et forbehold for organer som har en høy grad av uavhengighet av departementet. Her sies det at komiteen konkret, ut fra arten av saker som skal tas opp på møtet, bør vurdere om det er grunn til å følge samme praksis.

Vi legger til grunn at det som er sagt om møter, også bør legges til grunn dersom møtene med underliggende etater finner sted som en del av en komitéreise.

Organer som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbruker­ombudet og Barneombudet er forvaltningsorganer som er tiltenkt en spesielt frittstående stilling. Dette fremgår av stillingsbetegnelsene, og kommer til uttrykk i de lovene som hjemler ombudenes virksomhet. Hensynet til ombudenes selvstendige stilling tilsier at de i større grad enn regulære underliggende etater kan ytre seg overfor Stortinget, både etter henvendelse fra en komité og av eget tiltak, uten å innhente statsrådens tillatelse på forhånd. Det kan ikke kreves at de synspunktene de fremsetter, skal være i samsvar med synet til den til enhver tid sittende regjering. Hensynet til den ansvarlige statsråden kan imidlertid tilsi at ombudene informerer statsråden om slik kontakt på forhånd når saken må forventes å berøre departementet. På den måten får statsråden selv anledning til å ta opp spørsmålet om å være til stede ved slike møter.

Ansatte i virksomheter som er eid av det offentlige, men skilt ut som egne rettssubjekter (for eksempel aksjeselskaper), står i en særstilling i spørsmålet om lojalitetsplikt overfor statsråden. Det er her naturlig å ta konsekvensen fullt ut av at virksomheten er skilt ut fra den øvrige statsforvaltningen, slik at ansatte som uttaler seg til en stortingskomité, bare er bundet av lojalitetsplikt til sin arbeidsgiver.

10.4 Besvarelse av muntlige anmodninger om informasjon fra stortingsrepresentanter til departementene

Ansatte i departementene får til tider muntlige henvendelser fra stortingsrepresentanter om nærmere opplysninger i en sak som departementet har til behandling. Henvendelser som kan besvares ved å gi faktiske opplysn­inger som er allment tilgjengelig, bør normalt kunne besvares fra embetsverket. Alle henvendelser som innebærer utøvelse av skjønn, skal imidlertid henvises til politisk ledelse. Embetsverket bør i alle tilfeller informere politisk ledelse om henvendelser de får fra stortings­representanter.

10.5 Henvendelser fra Stortingets utredningsseksjon

Stortingets utredningsseksjon er en del av Stortingets administrasjon. Den gir faglig bistand til representanter, partigrupper og komiteer. Oppgavene til utredningsseksjonen er nærmere omtalt i punkt 2.11.4.

Som ledd i informasjonsinnhentingen forekommer det at Stortingets utredningsseksjon henvender seg til departementer og andre statlige virksomheter. Slike henvendelser bør i utgangspunktet møtes med velvilje. Utredningsseksjonen kan imidlertid ikke forvente at departementene setter i gang egne utredninger eller gjør omfattende undersøkelser for å besvare henvendelser. I alle tilfeller har utredningsseksjonen krav på den informasjonen som allmennheten kan få etter offentleglova.

Embetsverket må vurdere om det er grunn til å informere den politiske ledelsen om henvendelsen, for eksempel dersom henvendelsen gjelder et aktuelt politisk tema. Dersom henvendelsen innebærer at det må ut-øves skjønn i svaret, bør den politiske ledelsen konsulteres før svar gis. Underliggende etater bør i slike tilfeller normalt be om at henvendelsen rettes til ansvarlig fagdepartement. Forvaltningsorganer med en spesielt frittstående stilling, for eksempel ombud, står imidlertid også her i en særstilling, og det kan neppe kreves at disse organene henviser videre til ansvarlig fagdepartement. Hensynet til den ansvarlige statsråden kan imidlertid tilsi at ombudene informerer statsråden om slike henvendelser, for eksempel ved at departementet får en kopi av forvaltningsorganets svar.

Til toppen
Til dokumentets forside