Regjeringens forhold til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

11 Hva gjør man om det er gitt uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget?

11.1 Feil skal rettes

Hvis det er gitt feil opplysninger som omfattes av statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget (punkt 9.4), må feilen rettes opp så snart som praktisk mulig.

11.2 Feil i proposisjoner og meldinger

Dersom departementet, etter at en proposisjon eller stortingsmelding er fremmet i statsråd, oppdager at dokumentet inneholder feil som berører statsrådens opplysningsplikt, skal feilen rettes. Feil kan rettes på ulike måter:

  • Gjennom en tilleggsproposisjon eller tilleggsmelding.
  • Gjennom at det sendes rettebrev.
  • Gjennom uformell kontakt med stortingskomiteen.

Hovedregelen er at feil rettes gjennom en tilleggsmelding til Stortinget. Dersom feilen medfører endret forslag til vedtak, skal det fremmes en tilleggsproposisjon, se punkt 1.2 og 10.3. Stortinget ved presidentskapet bør så raskt som mulig orienteres per brev om at det vil bli sendt en tilleggsmelding eller tilleggsproposisjon. Departementet skal videre alltid så raskt som mulig informere Statsministerens kontor om feilen og hvordan departementet tar sikte på å rette den opp.

I noen unntakstilfeller kan feil rettes gjennom rettebrev til Stortinget. Et slikt brev bør sendes i god tid før komiteen gir innstilling i saken. Retting ved brev er aktuelt ved:

  • Trykkfeil og andre mindre feil som ikke medfører innholdsmessige endringer i forslag.
  • Rent lovtekniske feil.
  • Summeringsfeil og andre lignende feil i budsjettproposisjoner.
  • Åpenbare feil eller utelatelser som kun medfører innholdsendringer av svært liten betydning.
  • Feil som ikke hensiktsmessig kan rettes gjennom en tilleggsproposisjon eller tilleggsmelding, for eksempel fordi det av tidsmessige årsaker ikke er mulig, eller fordi de nye opplysningene er av en slik karakter eller et slikt omfang at de ikke er egnet for en egen proposisjon eller melding.

Departementene kan ikke i brevet fremme forslag til nye vedtak, men kan beskrive hvordan forslaget til vedtak burde vært utformet.

Brev med rettelser undertegnes av statsråden. Brevet stiles til Stortingets presidentskap og sendes til Stortingets postmottak (postmottak@stortinget.no), se punkt 14.2. Rettebrev skal aldri stiles direkte til fagkomiteen. Presidentskapet vurderer om endringen er av en slik art at den kan behandles av komiteen og Stortinget uten ny proposisjon eller melding.

Kopi av rettebrevet sendes til Teknisk redaksjon i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). I den utstrekning det er hensiktsmessig vil DSS lenke rettebrevet til det elektroniske dokumentet som inneholder feil.

Kopi av rettebrev bør også sendes komitesekretæren i stortingskomiteen som har fått oversendt proposisjonen eller meldingen.

Feil kan i en viss utstrekning rettes opp ved at politisk ledelse i departementet tar uformell kontakt med et eller flere medlemmer av komiteen, forutsetningsvis fra eget parti. Disse kan gjøres oppmerksom på de aktuelle feilene, og enten ta opp disse på eget initiativ i komiteen eller anmode komiteen om å tilskrive statsråden om saken. Dersom statsråden tilskrives, bør svaret gå ut på hvordan komiteen kan rette feilen.

11.3 Feil som tas opp av Stortinget

Dersom komiteen i Stortinget selv tar opp feilen med statsråden i et brev fra komiteen, kan feilen rettes gjennom svarbrev fra statsråden til stortingskomiteen. Opplysningene anses da avgitt Stortinget. Har komiteen selv, i lys av feilen, tatt initiativ til endring i det foreslåtte vedtaket, kan departementet gi råd om hvordan endringen rent teknisk kan utformes, se punkt 8. Gis slike råd, må de ikke framstå som nye forslag fra regjeringen.

11.4 Feil i svar på muntlige og skriftlige spørsmål

Dersom det er gjort feil ved besvarelsen av et muntligspørsmål eller i en interpellasjon, kan feilen rettes ved at statsråden ber om ordet innledningsvis i en senere spørretime, eller ved at de korrekte opplysningene gis i en proposisjon eller melding. I helt spesielle tilfeller kan feilen rettes gjennom en muntlig redegjørelse fra statsråden, se punkt 4. Uavhengig av hvilken fremgangsmåte som velges, må feilen rettes så raskt som mulig. Se nærmere om spørsmål og interpellasjoner i punkt 5.

Dersom et svar på spørsmål til skriftlig besvarelse inneholder feil eller unøyaktigheter, kan feilen rettes ved at det sendes et korrigert svar. Den alminnelige fremgangsmåten for besvarelse av skriftlige spørsmål gjelder tilsvarende, se punkt 5.6.

Dersom det i et svar på et muntlig eller skriftlig spørsmål er feil eller unøyaktigheter som ikke har betydning for oppfyllelse av opplysningsplikten, kan statsråden rette dette gjennom direkte kontakt med spørreren. Dette bør gjøres i brevs form. Kopi av brevet bør sendes til presidentskapet, som vil vurdere om det er grunn til å tilstille partigruppene de supplerende opplysningene til orientering.

11.5 Feil i svar til en stortingskomite

Har statsråden gitt feil opplysninger i et i brev som besvarer spørsmål fra en komite eller i en komitehøring, kan feilen rettes ved nytt brev til komiteen eller muntlig i stortingsdebatten om saken, se punkt 10.4. Den alminnelige fremgangsmåten for sending av brev til Stortingets komiteer gjelder tilsvarende, se punkt 14.1-14.2.

Til dokumentets forside