Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Om forholdet til Stortinget

Til innholdsfortegnelse

5 Spørsmål og interpellasjoner

5.1 Innledning

Stortingsrepresentantene stiller interpellasjoner og flere typer spørsmål til statsrådene for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger. Dette er i hovedsak virkemidler som benyttes av opposisjonen, ofte med kontroll for øye. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men kan bidra til å sette viktige saker på dagsordenen. Det finnes flere kategorier:

  • spørretimespørsmål
  • skriftlige spørsmål
  • interpellasjoner

Spørsmål og interpellasjoner som ikke er besvart innen valgperioden er slutt, bortfaller (FO § 48 fjerde ledd).

Det kan også nevnes at det ved et stortingsmøtes avslutning, med presidentens samtykke, kan stilles spørsmål til presidentskapet eller regjeringsmedlemmer om saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks og som ikke hensiktsmessig kan reises på annen måte (FO § 54 annet ledd). Slike spørsmål er omtalt i punkt 6.6.

5.2 Spørretime

5.2.1 Tidspunkt

Stortinget har i alminnelighet spørretime hver onsdag kl. 10.00, først muntlig spørretime («spontanspørretime»), deretter ordinær spørretime. Presidentskapet kan beslutte at det en uke ikke skal holdes muntlig spørretime eller ordinær spørretime. I særlige tilfeller kan presidentskapet beslutte at muntlig spørretime eller ordinær spørretime skal holdes på et annet tidspunkt (FO § 71).

5.2.2 Muntlig spørretime

I den muntlige spørretimen (FO § 72) svarer regjeringsmedlemmer på spørsmål som stortingsrepresentantene stiller muntlig uten at det er gitt forhåndsvarsel om hvilke spørsmål som vil bli stilt.

Senest mandag kl. 11.00 meddeler statsministeren til stortingspresidenten hvilke regjeringsmedlemmer som vil delta i den muntlige spørretimen samme uke, og presidenten gjør representantene kjent med dette. Normalt deltar to til tre regjeringsmedlemmer. Når statsministeren møter, deltar ikke andre regjeringsmedlemmer.

Representantene kan stille korte spørsmål – begrenset til to minutter – til ett av regjeringsmedlemmene som er til stede. En representant kan ikke stille mer enn ett hovedspørsmål i en muntlig spørretime. Representanter som ønsker å stille spørsmål, bør melde fra om dette på forhånd til presidenten gjennom Stortingets administrasjon. Presidenten avgjør hvilke representanter som kan stille spørsmål, og i hvilken rekkefølge.

Regjeringsmedlemmene kan nekte å svare på spørsmål. Taletiden for regjeringsmedlemmets første svar etter et hovedspørsmål er to minutter, for øvrig er taletiden ett minutt. Etter svaret har spørreren rett til å få ordet én gang. Presidenten kan gi andre representanter ordet én gang om den saken som ble tatt opp i spørsmålet. Et regjeringsmedlem har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant, for øvrig kan presidenten også gi ordet til øvrige regjeringsmedlemmer.

Presidenten bestemmer når en muntlig spørretime skal slutte. Den varer normalt om lag én time og ikke mer enn halvannen time.

5.2.3 Ordinær spørretime

I den ordinære spørretimen (FO § 73) svarer medlemmer av regjeringen på spørsmål som representantene har innlevert skriftlig til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon. Spørsmålet skal være kort. Spørsmål til en spørretime må innleveres senest kl. 14.00 siste torsdag før spørretimen. Faller en torsdag på en høytidsdag, er innleveringsfristen kl. 14.00 siste foregående hverdag.

En representant kan stille ett spørsmål i en ordinær spørretime. Dersom et spørsmål må utsettes som følge av at statsråden er bortreist, kan representanten stille to spørsmål i neste spørretime.

Presidenten bør avvise spørsmål om noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og om saker som det allerede er innlevert interpellasjon eller spørsmål til spørretimen om og som ennå ikke er besvart. Presidenten kan også gripe inn mot upassende eller fornærmelige formuleringer.

Presidenten oversender deretter spørsmålene til vedkommende regjeringsmedlem. I praksis skjer dette ved at de godkjente spørsmålene settes opp i en liste som oversendes departementene samme dag ca. 15.30.

Spørsmål skal besvares av den statsråden som etter arbeidsdelingen i regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret for den saken som det stilles spørsmål om. Stilles det spørsmål til statsministeren, er det etablert praksis for at statsministeren selv avgjør om han eller hun vil svare eller overlate dette til den ansvarlige fagstatsråden.

Dersom spørsmålet er stilt til feil statsråd, må det avklares i dialog mellom de berørte departementene hvem som er rette adressat for spørsmålet. Rett fagdepartement for saken meddeler deretter muntlig Stortingssekretariatet i Konstitusjonell avdeling hvilken statsråd som vil besvare spørsmålet som rette vedkommende. Sekretariatet orienterer spørreren om dette.

Regjeringsmedlemmet har også adgang til å nekte å svare på et spørsmål, men normalt vil spørsmålet besvares.

Stortingets presidentskap har ved flere anledninger tatt opp med statsministeren behovet for at statsrådene prioriterer spørretimen, under henvisning til at stortingsrepresentantene bør kunne forvente at spørsmål raskt blir besvart. Statsrådene bør derfor ved planlegging av reisefravær ta hensyn til spørretimen.

Ved fravær kan statsråden eller noen på statsrådens vegne ta kontakt med spørreren med sikte på å få utsatt behandlingen av spørsmålet til en senere spørretime. Som et alternativ kan statsråden tilby spørreren at en annen statsråd besvarer spørsmålet på hans eller hennes vegne. Spørreren vil ofte godta at spørsmålet utsettes eller at spørsmålet besvares av en annen statsråd, men spørreren kan i slike tilfeller også velge å trekke spørsmålet for eventuelt å fremsette et spørsmål til skriftlig besvarelse i stedet. Blir spørsmålet utsatt settes det opp på neste spørretimeliste.

Når et spørsmål skal besvares på vegne av en annen statsråd, er det den som spørsmålet er stilet til, som må utarbeide og godkjenne svaret og som er ansvarlig for svaret som gis. Det er ingen faste regler om hvilke regjeringsmedlemmer som da skal svare. Ofte vil fagstatsråden be sin faste stedfortreder (se punkt 1.11 i heftet «Om statsråd», Statsministerens kontor, publikasjonskode B-0501 B) om å svare, men passer ikke det, kan fagstatsråden spørre om andre er villige, for eksempel en statsråd som selv skal besvare et annet spørretimespørsmål. I praksis håndteres dette av statsrådenes kontorsekretærer.

Spørretimen gjennomføres ved at presidenten gir spørrerne ordet etter tur. Innen møtet begynner, kan det enkelte departementet anmode om å endre rekkefølgen på spørsmålene for bedre å tilpasse tidspunktet til statsrådens møteplan. Dette avtales i kontakt mellom statsrådens kontorsekretær og Stortingssekretariatet.

Spørrer leser opp spørsmålet uten å grunngi det og ber statsråden om å svare. Er spørreren ikke til stede, kan en annen representant ta opp spørsmålet. Hvis det ikke skjer, regnes spørsmålet som bortfalt.

Statsrådens svar i spørretimen bør ikke vare lenger enn tre minutter. I svarene bør en unngå å kommentere saker som berører enkeltpersoner. Navn på enkeltpersoner bør også brukes med varsomhet. Berører svaret andre statsråders ansvarsområder, utarbeides svaret i samråd med dem. Minst tre eksemplarer av svaret (ett til spørreren og to til referenten) bør tas med til Stortinget.

Etter at statsråden har svart, har spørreren og statsråden lov til å ha ordet ytterligere to ganger hver til korte bemerkninger – begrenset til ett minutt – om den saken som er tatt opp i spørsmålet. Spørreren har i den forbindelse adgang til å stille korte tilleggsspørsmål.

Ved innledningen av spørretimen kan presidenten bestemme at spørreren og statsråden bare får ordet én gang hver etter at statsråden har svart. Slik begrensning vedtas dersom presidenten finner det nødvendig for at sakene på dagsordenen kan bli behandlet i løpet av den tiden som er avsatt til formiddagsmøtet.

5.3 Spørsmål til skriftlig besvarelse

Bestemmelser om spørsmål til skriftlig besvarelse er tatt inn i FO § 70. En representant som ønsker å få skriftlig svar på et spørsmål til et regjeringsmedlem, innleverer spørsmålet skriftlig til Stortingets president gjennom Stortingets administrasjon, med påtegning om at det bes om skriftlig svar.

I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse. Spørsmål til skriftlig besvarelse kan ikke stilles i juli måned.

Godtar presidenten spørsmålet, oversendes det til den aktuelle statsråden. Presidenten bør avvise spørsmål om noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og kan gripe inn mot upassende eller fornærmelige formuleringer. Presidenten oversender spørsmålet til vedkommende regjeringsmedlem, som kan nekte å svare på spørsmålet.

Oversendelsen av spørsmål skjer i pdf-format pr. e-post til departementenes postmottak. Normalt oversendes spørsmålene i to oversendelser. Første oversendelse mellom kl. 09.30 og 10.00 og andre oversendelse mellom kl. 13.00 og 13.30. Departementene bekrefter for mottak.

Innen seks hverdager etter at spørsmålet ble oversendt fra Stortinget, skal et regjeringsmedlem gi skriftlig svar på spørsmålet til Stortingets president gjennom Stortingets ekspedisjonskontor, eller meddele skriftlig hvorfor spørsmålet ikke blir besvart innen fristen, og i tilfelle når det vil bli besvart, eller at det ikke vil bli besvart. Fristene regnes slik at et spørsmål oversendt på en mandag skal besvares neste mandag. Kommer brevet frem til departementet etter kl. 15.00, har en i praksis lagt til grunn at fristen først blir regnet fra neste dag.

Straks spørsmålet er mottatt fra Stortingets administrasjon, må mottakerdepartementet vurdere om spørsmålet er adressert til rett statsråd. Dersom en mener at en annen statsråd bør besvare henvendelsen, må dette snarest avklares med det berørte departementet. Skal en annen statsråd svare, meddeles dette straks skriftlig til Stortinget. Meddelelsen adresseres til Stortingets ekspedisjonskontor. Det er det departementet som skal besvare spørsmålet, som har ansvar for å informere om overføringen. Meddelelsen trenger ikke undertegnes av den politiske ledelse, men kan undertegnes etter det vanlige fullmaktsforholdet i departementet.

Selv om statsråden er på reise, vil det normalt være mulig ved hjelp av telefaks, skanner og e-post eller lignende å innhente statsrådens godkjenning av svarutkast og få statsrådens underskrift på brevet, slik at seksdagersfristen kan oppfylles. Dersom statsråden ikke kan besvare brevet innen seksdagersfristen, må departementet før fristen utløper skriftlig underrette Stortinget. Underretningen må inneholde opplysninger om hvorfor spørsmålet ikke blir besvart innen fristen, og i tilfelle når det blir besvart, eller at det ikke vil bli besvart. Informasjon som gis om fremdriften, må på ordinær måte klareres med statsråden, men dersom statsråden er fraværende, trenger ikke dette brevet undertegnes av han eller hun. Brevet undertegnes i så fall normalt av statssekretær eller departementsråd.

Det er viktig å unngå at det avgis svar uten at dette er koordinert med andre berørte statsråder. Utkast til svar må derfor i nødvendig utstrekning først forelegges andre berørte statsråder/finansministeren. Svaret skal i sin alminnelighet ikke være lenger enn to A4-sider.

Svarbrevet stiles til stortingspresidenten, men sendes pr. e-post til Stortingets ekspedisjonskontor: [email protected] . Signert .pdf i farger anses som gyldig original. Det er ikke nødvendig i tillegg å oversende brevet pr. ordinær post.

Ekspedisjonskontoret vil gjerne også samtidig få oversendt en elektronisk versjon av svaret, som kan brukes videre i deres saksbehandlingssystemer. Før oversendelsen må alle spor endringer fjernes. Dette kan for eksempel gjøres ved å lagre Word-dokumentet som .pdf, og så legge ved .pdfen i samme e-post der den signerte versjonen blir oversendt.

Ekspedisjonskontoret sender svaret videre til spørreren og svaret publiseres på Stortingets nettsider og i Stortingets dokumentserie 15 (se punkt 2.12.4).

5.4 Interpellasjoner

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen eller en statsråd enn et spørretimespørsmål, og den gjelder ofte større og politisk viktigere saker. Det holdes som oftest en debatt i Stortinget om interpellasjonen.

En representant som ønsker å stille en interpellasjon (FO § 68) til regjeringen eller et regjeringsmedlem, leverer den skriftlig til Stortingets presidentskap gjennom Stortingets administrasjon. Interpellasjonen skal være kort. Presidenten bør avvise interpellasjoner om:

  1. noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde,
  2. saker som er under behandling i komiteene,
  3. saker som det er gitt innstilling om, men som ennå ikke er ­behandlet av Stortinget,
  4. saker som det allerede er innlevert interpellasjon eller spørsmål til spørretimen om, og som ennå ikke er besvart.

Det gir ikke grunn til avvisning etter bokstav b eller c at interpellasjonen gjelder noe som er tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak.

Presidenten kan også gripe inn mot upassende eller fornærmelige formuleringer. Godtas interpellasjonen, gir presidenten meddelelse om den til vedkommende regjeringsmedlem. Dette gjøres ved at Stortingets ekspedisjonskontor sender interpellasjonen over til departementet på e-post og departementet raskt bekrefter at den er mottatt og lest.

Interpellasjonen skal besvares i Stortinget så snart som mulig og senest én måned etter at den ble stilt, hvis ikke presidentskapet samtykker i at den blir besvart på et senere tidspunkt. Den tiden Stortinget ikke er samlet om sommeren, regnes ikke med i fristen. Nærmere tidspunkt for når interpellasjonen kan besvares, avklares underhånden mellom statsrådens forværelse og Stortingets administrasjon (møteplanlegger i Stortingssekretariatet). Tidspunktet bekreftes deretter i brev fra departementet til Stortingets administrasjon.

Ved behandlingen i Stortinget får først interpellanten ordet i høyst ti ­minutter til å forklare innholdet av interpellasjonen. Dersom et regjeringsmedlem erklærer at det ikke vil bli gitt noe svar på interpellasjonen, er forhandlingene slutt med det (FO § 68 fjerde ledd). I praksis vil interpellasjonene bli forsøkt besvart.

Blir interpellasjonen besvart, har det regjeringsmedlemmet som svarer på interpellasjonen, en taletid på inntil ti minutter. Statsministeren og andre statsråder hvis departementer er berørt av interpellasjonen, kan også svare, med samme taletid.

I den etterfølgende debatten har først interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter. Deretter kan andre representanter få ordet én gang hver, med taletid på inntil fem minutter.

Til slutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, på inntil tre minutter.

Det er ikke vanlig at flere regjeringsmedlemmer deltar i en interpellasjonsdebatt. Vanlig taletidsfordeling vil derfor være:

  • Interpellant 10 minutter
  • Statsråd 10 minutter
  • Interpellant 3 minutter
  • Statsråd 3 minutter
  • Andre representanter: 5 minutter pr. repr.
  • Interpellant 3 minutter
  • Statsråd 3 minutter

Behandlingen av interpellasjonen må ikke vare lenger enn én time og 30 minutter. Den taletid som eventuelt er brukt av statsministeren og andre statsråder enn den interpellasjonen er rettet til, teller ikke med.

Det kan ikke fremsettes forslag i tilknytning til behandlingen av en interpellasjon.

5.5 Krav til svar som gis til Stortinget i ulike spørreordninger

Svar gis under parlamentarisk og konstitusjonelt ansvar. Det følger av Grunnloven § 82 annet punktum at «Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer» (se punkt 8.2.3).

Hvor langt denne opplysningsplikten rekker vil bero på skjønn. Utvalget som utredet grunnlovsbestemmelsene uttalte «I forhold til Stortingets ulike spørreordninger, vil disse i seg selv angi rammene for hva som anses som dekkende svar. Besvarelse av interpellasjoner stiller således større krav til utførlighet enn svar i spørretimen. Og i forhold til spontanspørretimen, vil utvalget påpeke at denne primært er ment å være et forum for politisk debatt, snarere enn for ordinær informasjonsinnhenting. Her bør det rettslig ikke stilles for strenge krav, verken til utførlighet eller presisjon.». Se Dok nr. 14 (2002–2003) side 44.

Har en statsråd avgitt et svar som vedkommende i ettertid blir oppmerksom på inneholder feil av betydning for opplysningsplikten, må dette så snart som praktisk mulig rettes opp. Dette kan gjøres ved at statsråden ber om ordet innledningsvis i en senere spørretime. Andre muligheter er å gi opplysningene i en proposisjon eller melding og i helt spesielle tilfeller i en muntlig redegjørelse som statsråden gir i et stortingsmøte.

Feil og unøyaktigheter som ikke har betydning for oppfyllelse av opplysningsplikten, kan rettes opp i direkte kontakt med spørreren. Underretning om slik oppretting kan i tillegg meddeles presidentskapet, som kan vurdere om det er grunn til å tilstille partigruppene de supplerende opplysningene til orientering.

Dersom et svar på spørsmål til skriftlig besvarelse inneholder feil eller unøyaktigheter, kan feilen også rettes ved at det sendes et nytt svar.

Til toppen
Til dokumentets forside