7 Konsultasjoner i DUUFK

I medhold av Grunnloven §§ 25 og 26 er myndighet i utenriks- og forsvarssaker lagt til Kongen. Politikkområdene skiller seg fra andre saksområder ved at regjeringen i utgangspunktet har en eksklusiv kompetanse til å utøve myndighet på feltet. Regjeringens prerogativer er ikke til hinder for at Stortinget utøver alminnelig parlamentarisk kontroll med måten regjeringen utøver sin myndighet på. Stortinget kan stille regjeringen til ansvar for beslutninger blant annet basert på en gjennomgang av statsrådets protokoller eller på annet grunnlag. På enkelte områder stiller også Grunnloven §§ 25 og 26 krav om Stortingets samtykke. De konstitusjonelle utgangspunktene er nærmere omtalt i Dok. nr. 20 (2023–2024) s. 4–5 og Dok. nr. 21 (2020–2021) s. 66.

Den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) har i.h.t. Stortingets forretningsorden § 16 andre ledd «til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder terrorberedskap». Komiteens møter er hemmelige, og konsultasjoner i DUUFK er en mekanisme som kan bidra til å sikre parlamentarisk forankring og flertall for viktige beslutninger som det i mange tilfeller ikke ville vært mulig å oppnå ellers, siden behovet for hemmelighold av sensitiv informasjon gjør spørsmålene uegnet for drøftelse i åpent Storting. Komiteens sammensetning er regulert i Stortingets forretningsorden § 16 første ledd.

Konsultasjonsordningen i utenriks- og forsvarspolitiske saker bygger på langvarig praksis. Det har vært ulike syn på om ordningen må anses forankret i konstitusjonell sedvanerett og derfor ha grunnlovs rang. I Innst. 468 S (2025–2026) fikk to forslag om å grunnlovsfeste konsultasjonplikten ikke flertall. Stortinget skal votere over forslagene høsten 2026. Regjeringens syn er at det ikke er tale om en rettslig plikt, men at manglende konsultasjoner kan lede til parlamentarisk ansvar, se punkt 16.3 og statsminister Støres brev av 5. januar 2024 pkt. 4 (Vedlegg 4 til Dok. nr. 20 (2023–2024)).

DUUFK møter ved behov, og møtehyppigheten varierer normalt med den utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er praksis for at DUUFK holder et fellesmøte med justiskomiteen om etterretnings- og sikkerhetstjenestenes årlige trusselvurderinger.

Både Stortinget og regjeringen kan ta initiativ til møter i DUUFK. Fra regjeringen kan statsministeren og utenriksministeren anmode om møter på alle komiteens saksfelt. I tillegg kan forsvarsministeren anmode om møte i saker som gjelder «viktige beredskapsmessige spørsmål» og justis- og beredskapsministeren «om drøftelse av spørsmål vedrørende terrorberedskap», jf. Stortingets forretningsorden § 16 fjerde ledd. Øvrige statsråder som ønsker å konsultere med DUUFK kan anmode om møte via utenriksministeren eller statsministeren.

Hvorvidt det er grunnlag for konsultasjoner vil variere ut fra blant annet sakens betydning for Norges utenriks- eller forsvarspolitiske interesser og den politiske konteksten. Det kan inviteres til konsultasjoner flere ganger om samme sak. Det kan være aktuelt der en sak pågår over tid og det er naturlig med parlamentarisk forankring av utviklingen. Konsultasjoner bør finne sted på et stadium i beslutningsprosessen som muliggjør reelle drøftelser i komiteen slik at drøftelsene kan virke inn på regjeringens videre arbeid og endelige beslutning.

Forhandlingene i DUUFK, samt innkalling til og dagsorden for møtet, er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, jf. Stortingets forretningsorden § 16 femte ledd. Opplysninger delt i DUUFK vil også kunne være graderte etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Slike opplsyninger vil også være taushetsbelagte etter Stortingets forretningsorden § 75 annet ledd bokstav a og skal behandles i tråd med reglene i forretningsorden § 75a (se punkt 8.7.3 og 8.7.4). En statsråd som deler gradert informasjon i DUUFK bør gjøre komiteen særskilt oppmerksom på det. Det tas stenografisk referat fra DUUFKs møter. Stortinget har egen praksis rundt tilgang til referatene, se omtale i Stortingets forretningsorden med kommentarer (Okt 2025) s. 49–50. Referatene avgraderes etter 30 år, se Reglement for avgradering av dokumenter utstedt i Stortinget.

Både det forhold at en sak har vært behandlet i DUUFK og innholdet i konsultasjonene er underlagt taushetsplikt. I tilfeller der regjeringen offentlig omtaler at den har konsultert Stortingets organer, er det «allminnelig antatt at komiteens medlemmer kan gi uttrykk for sitt partis standpunkt eller holdning til saken på generelt grunnlag. Det kan imidlertid ikke refereres fra drøftelsene i komiteen, ut over å redegjøre for eget standpunkt», jf. Dok. nr. 20 (2023–2024) s. 19.

DUUFK er et organ for å drøfte saker, og det fattes normalt ikke vedtak. I «særlige tilfeller» kan DUUFK avgi innstilling, jf. forretningsorden § 16 andre ledd tredje punktum. Forbudet mot å gi uriktige eller villedende opplysninger etter Grunnloven § 82 annet punktum gjelder ved konsultasjoner i DUUFK.

Et mindretall på minst seks medlemmer kan i møte kreve at en sak som står på DUUFKs dagsorden behandles av Stortinget i plenum, jf. forretningsorden § 16 siste ledd. Plenumsbehandling anses som en fortsettelse av komiteens behandling, med samme formål. Behandlingen i plenum innledes med en redegjøresle fra en statsråd. Reglene for muntlige redegjørelser gjelder ikke (se punkt 4). Det kan fremsettes løse forslag under behandlingen.

DUUFK kan, på linje med andre stortingskomiteer, «unntaksvis» beslutte å avholde møte via fjernmøteteknologi, jf. Stortingets forretningsorden § 25 tredje ledd. Statsråder kan ha med seg representanter fra embetsverket som ledsagere i DUUFKs møter.