14 Hvem kommuniserer med Stortinget?

14.1 Innledning

Proposisjoner og meldinger fra regjeringen kan kun fremmes for Stortinget gjennom kongelig resolusjon, se kapittel 1. Tema i dette kapitelet er hvem som står for den øvrige kommunikasjonen med Stortinget.

14.2 Statsråden

Kommunikasjon med Stortingets organer skjer som hovedregel gjennom statsråden, enten ved at statsråden møter i eller sender brev til Stortinget. Dette speiler at regjeringen har det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret overfor Stortinget, herunder for å ivareta opplysningsplikten.

14.3 Departementsansatte

Ansatte i departementene har verken et konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar overfor Stortinget. De ansatte er derimot bundet av lojalitetsplikten overfor statsråden og kan instrueres av politisk ledelse. Departementsansatte skal derfor som hovedregel ikke kommunisere med stortingsrepresentanter, stortingskomiteer eller presidentskapet uten at dette er avklart med statsråden. Kontakten kan ikke gå ut over det statsråden har samtykket til. Unntak gjelder for avklaring av rent praktiske spørsmål vedrørende oversendelser e.l. Departementsansattes deltagelse i høringer og andre møter med stortingskomiteer er omtalt i punkt 6.7.

Det hender at en stortingsrepresentant tar direkte kontakt med en departementsansatt for å få opplysninger om en sak Stortinget har til behandling. For å unngå tvil om hva som etterspørres og for å sikre notoritet, bør stortingsrepresentanten anmodes om å sende henvendelsen skriftlig. Tilsvarende bør svar gis skriftlig. Svar på alle henvendelser som innebærer utøvelse av skjønn skal henvises til politisk ledelse. Embetsverket kan normalt svare på henvendelser som innebærer å gi faktiske opplysninger som er allment tilgjengelige, men skal i forkant av svaret informere politisk ledelse om henvendelsen og forslag til svar.

Som ledd i den praktiske gjennomføringen av arbeidet i departementet, kommuniserer departementsansatte jevnlig med administrasjonen på Stortinget. Alminnelig kontakt om oversendelser, beramminger og lignende trenger ikke forelegges politiske ledelse.

14.4 Ansatte i underliggende organer

Ansatte i underliggende organer har verken et konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar overfor Stortinget, men har, på linje med departementsansatte, en lojalitetsplikt overfor statsråden og kan instrueres av departementet. Henvendelser fra Stortinget til underliggende organer skal derfor som utgangspunkt skje gjennom departementet. Ansatte i underliggende organer skal ikke ha direkte kontakt med Stortinget og Stortingets organer uten at dette først er avklart med statsråden, og statsråden kan sette rammer for innholdet i kontakten. Deltagelse i høringer og andre møter med stortingskomiteer er omtalt i punkt 6.7.

Noen underliggende organer er forutsatt å ha en særlig frittstående stilling. Dette bl.a. Barneombudet, Eldreombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hensynet til ombudenes selvstendige stilling tilsier at de i større grad enn andre underliggende organer kan kommunsiere med Stortinget uten å innhente statsrådens tillatelse på forhånd. Ombudene har svakere lojalitetsplikt overfor statsråden, og det kan ikke kreves at synspunktene de fremsetter skal være i samsvar med synet til den til enhver tid sittende regjering. Hensynet til den ansvarlige statsråden kan imidlertid tilsi at ombudet informerer statsråden om slike henvendelser, for eksempel ved at departementet får en kopi av ombudets svar.

14.5 Særlig om komitéreiser

Det forekommer at stortingskomiteer som ledd i en komitéreise ønsker å møte representanter for et underliggende organ. Stortingskomiteer har ikke krav på slike møter, men det er praksis for at statsråden ikke motsetter seg det så fremt det underliggende organet selv ønsker å delta. Invitasjoner til møter med underliggende organer skal i alminnelighet skje gjennom ansvarlig departement, og departementet skal i alle tilfeller varsles av komiteen, jf. brev fra presidentskapet til Stortingets fagkomiteer 20. november 1998. Statsråden har rett til å være til stede på møtet.

14.6 Særlig om enkeltrepresentanters reiser

Hvis enkeltrepresentanter ønsker å besøke et underliggende forvaltningsorgan, og henvender seg direkte til det underliggende organet eller dens ulike organisasjonsnivå for å avtale besøk, skal følgende retningslinjer følges:

• Hensikten med besøket må være å skaffe seg generell fagkunnskap om organets ansvarsområde. Det kan gis informasjonen som kunne ha vært gjort tilgjengelig for allmennheten. Temaene som drøftes må avgrenses mot synspunkt på politiske veivalg som kan sette de ansatte i organet en vanskelig situasjon opp mot lojalitetsplikten, jf. Etiske retningslinjer for statstjenesten.
• Forespørselen om besøk skal komme god tid i forveien. Organet som får forespørselen, må selv kunne vurdere om den har kapasitet og anledning til å ta imot stortingsrepresentanten. Ledelsen i organet avgjør hvilke ansatte som deltar på møtet.
• Organet skal så raskt som mulig varsle departementet om besøket. Dette gjelder uavhengig av om besøket skjer på direktoratsnivå, regionkontornivå eller lokalkontornivå.
• Besøk bør ikke gjennomføres samtidig med at Stortinget eller komiteen enkeltrepresentanten sitter i, har til behandling en sak som angår organets ansvarsområde. Eventuelle besøk bør i slike tilfeller skje i form av komitébesøk. Dersom enkeltrepresentanter likevel ønsker å besøke et organ i en slik periode, må henvendelsen gå gjennom departementet.
• Etaten skal i etterkant av besøket lage en overordnet oppsummering av besøket, herunder hvilket tema som ble berørt.
• Dersom enkeltrepresentanten ønsker at media skal være tilstede, må dette avtales på forhånd. Det er organet som avgjør om media kan være tilstede.