12 Svalbard og skattereformen
12.1 Innledning
Svalbard er en del av kongeriket Norge i forfatningsrettslig forstand. For skatt til Svalbard gjelder imidlertid en egen skattelov som gjør Svalbard til eget beskatningsområde, jf. lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. På Svalbard er det gjennomført en særskilt ordning med brutto trekk i lønnsinntekt. For øvrig er mange av skattereglene i skatteloven for fastlandet gitt tilsvarende anvendelse på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 3-1. Skattesatsene er imidlertid vesentlig lavere enn på fastlandet.
Fritaksmetoden gjelder fullt ut på Svalbard, med de samme begrensninger som på fastlandet, jf. omtale i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005). Andre sider ved forholdet mellom skattereformen og skattereglene for Svalbard ble ikke vurdert i proposisjonen. Forslag til endringer i svalbardskatteloven som følge av skattereformen fremmes her.
Den særlige lønnstrekkordningen er spesiell for Svalbard. For øvrig bør beskatningen på Svalbard fortsatt bygge på samme hovedløsninger som på fastlandet. Dette sikrer at et kjent og mye anvendt regelverk legges til grunn også på Svalbard. Nedenfor fremmes forslag som innebærer at hovedprinsippene i selskaps- og bedriftsbeskatningen på fastlandet etter skattereformen også gis anvendelse på Svalbard. De avvikende skattesatsene, den særlige lønnstrekkordningen og behovet for et enkelt skattesystem på Svalbard, nødvendiggjør enkelte modifikasjoner i forhold til løsningene på fastlandet.
12.2 Kort oversikt over gjeldende skatteregler på Svalbard
Både personer og selskaper kan ha alminnelig skatteplikt til Svalbard. Av svalbardskatteloven § 2-1 følger at personer som er bosatt på Svalbard skal svare skatt av hele sin formue og inntekt der. Som bosatt på Svalbard regnes personer som har tatt varig opphold der. Ved opphold av mer enn tolv måneders varighet regnes skattyter som bosatt på Svalbard fra begynnelsen av oppholdet. Alminnelig skatteplikt for selskaper som er hjemmehørende på Svalbard følger av svalbardskatteloven § 2-3. For å regnes som hjemmehørende på Svalbard må selskapet ha kontor på Svalbard og ledes derfra, jf. § 2-3 første ledd annet punktum.
Personer har begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt som er vunnet ved arbeid eller virksomhet der, dersom oppholdet på Svalbard varer sammenhengende i minst 30 dager. På samme måte er selskaper skattepliktige til Svalbard for inntekter vunnet ved virksomhet utført der, såfremt virksomheten varer i minst 30 dager sammenhengende. Det vises til svalbardskatteloven §§ 2-2 og 2-4 om begrenset skatteplikt til Svalbard for henholdsvis personer og selskaper.
Skattleggingen av lønnsinntekter gjennomføres ved at arbeidsgiver trekker skatt med en prosentvis andel av arbeidstakers bruttolønn. For å falle inn under bruttotrekkordningen er det en forutsetning at det enkelte arbeidsopphold overstiger 30 døgn. Fra og med inntektsåret 2004 har skattesatsen for lønnsinntekter vært 8 prosent. For arbeidstakere på Svalbard som er medlemmer av den norske folketrygden skal det i tillegg svares trygdeavgift på 7,8 prosent.
Annen inntekt og formue lignes på vanlig måte. Det er i all hovedsak de samme regler som gjelder for beskatning av inntekt fra næringsvirksomhet på Svalbard som på fastlandet. Dette gjelder enten virksomheten utøves av selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak), deltakerlignet selskap eller aksjeselskap. Kapital- og selskapsskattesatsen på Svalbard er på 10 prosent. Delingsmodellen for selvstendig næringsdrivende og aktive selskapsdeltakere gjelder også på Svalbard. Avkastningen av virksomheten inngår i alminnelig inntekt og skattlegges med en sats på 10 prosent, mens beregnet personinntekt kun er grunnlag for å fastsette trygdeavgift for den næringsdrivende/aktive selskapsdeltaker. Marginalskattesatsen for delingspliktige er dermed 20,7 prosent, både på lavere og høyere inntekter. Det er ikke toppskatt på Svalbard.
Også skattelovens øvrige regler om inntektsfastsettelsen er i all hovedsak gitt tilsvarende anvendelse på Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 3-1.
Reglene om godtgjørelse i selskapsutbytte er gitt anvendelse på Svalbard. Det innebærer at aksjonærer hjemmehørende på Svalbard får fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt når utbytte deles ut fra et selskap som er hjemmehørende på Svalbard. Dersom det utdelende selskap er skattepliktig til et annet beskatningsområde for hele sin inntekt, herunder fastlandet, har aksjonærer ikke rett til godtgjørelse. Skattleggingen av aksjegevinster mv. er annerledes på Svalbard enn på fastlandet ved at RISK-reglene ikke er gjort gjeldende der, jf. svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd. Bakgrunnen for at RISK-reglene ikke er gjort gjeldende på Svalbard er behovet for enkle regler og de lave skattesatsene på Svalbard.
Fastlandsreglene om formuesskatt er gitt tilsvarende anvendelse på Svalbard. Det vil si at personer som er alminnelig skattepliktige til Svalbard er skattepliktige dit for hele sin formue. Tilsvarende er begrenset skattepliktige personer skattepliktige til Svalbard for formue som befinner seg der. Formuesskatt til Svalbard ilegges etter en egen progressiv satsstruktur som er basert på formuesskattesatsene på fastlandet, men som avviker fra fastlandssatsene på enkelte punkter.
12.3 Kort oversikt over skattereformen på fastlandet - særlig om skjermingsmetoden
Den vedtatte skattereformen fra 2004 bygger på St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen). Meldingen bygget igjen på Skaugeutvalgets utredning, NOU 2003:9, som la grunnlaget for skattereformen. En viktig målsetning i denne reformen er harmonisering av satsstrukturen i skattesystemet. Siden forrige skattereform i 1992, har satsforskjellen på arbeids- og kapitalinntekter økt fra 28,1 til 36,7 prosentpoeng. Dette har ledet til at mange skattytere søker å få klassifisert arbeidsinntekter som kapitalinntekter. I denne sammenheng har ikke delingsmodellen virket etter hensikten. For å redusere denne forskjellen ble skjermingsmetoden introdusert, samtidig som marginalskattesatsen på arbeidsinntekter reduseres. Skjermingsmetoden skal sikre en mer effektiv beskatning av arbeidsinntekter, og hindre at arbeidsavkastning kan fremstå som kapitalinntekt med lavere effektiv beskatning.
Grunnprinsippet i skjermingsmetoden er at avkastning av den investerte kapital som overstiger avkastningen av en risikofri investering, skattlegges særskilt. Skattleggingen gjennomføres ved at den delen av inntekten som ligger innenfor den risikofrie avkastningen, skjermes for ekstrabeskatning gjennom et skjermingsfradrag. Skjermingsmetoden for personlige aksjonærer (aksjonærmodellen) ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2005, og trer i kraft fra 1. januar 2006. Skjermingsmetoden for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper og for selvstendig næringsdrivende ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2005 og trer i kraft fra samme tidspunkt som aksjonærmodellen. Personlige aksjonærer og deltakere skattlegges særskilt ved utdelinger fra selskapet. Beskatning av selvstendig næringsdrivende skal imidlertid skje løpende, og ikke ved uttak. Årsaken til at uttaksbeskatning ikke skal gjennomføres for denne gruppen er at all opptjening skjer hos det samme subjektet, og at uttak ikke kan knyttes til overføring fra et subjekt til et annet. En uttaksmodell for næringsdrivende ville blitt komplisert og vanskelig å praktisere.
Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) for en nærmere redegjørelse for skjermingsmetoden.
12.4 Gjennomføring av skattereformen på Svalbard - departementets vurderinger og forslag
12.4.1 Utgangspunkt
Etter departementets vurdering er det et hensiktsmessig utgangspunkt at de samme hovedløsninger legges til grunn i selskaps- og virksomhetsbeskatningen på Svalbard og på fastlandet. Samtidig er det behov for et enkelt og robust regelverk som tar hensyn til de særlige forholdene og behovene på Svalbard. Også satsstrukturen på Svalbard og lønnstrekkordningen kan nødvendiggjøre noen modifikasjoner i forhold til de løsningene som er vedtatt for fastlandet.
For selskaper og personlige selskapsdeltakere foreslås i utgangspunktet beskatning etter samme prinsipp som på fastlandet, med ordinær overskuddsbeskatning og ytterligere beskatning ved utdelinger fra selskapet.
Som på fastlandet foreslås at utdeling fra selskap til personlig aksjonær og andre personlige selskapsdeltakere skattlegges særskilt hos disse. Det vil si at skattleggingen knyttes til utdelinger fra selskapet etter de samme hovedprinsippene som gjelder i fastlandsbeskatningen ved utdelinger til deltaker i aksjeselskaper og i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.).
Det foreslås derimot ikke at personlige aksjonærer og deltakere skal få skjermingsfradrag i inntekter som deles ut fra selskapet. En slik løsning vil medføre en betydelig forenkling av ligningsbehandlingen. Departementet viser også til at det lave skattenivået på Svalbard kan begrunne en slik løsning. Den totale skattebelastningen for utbytte og gevinst på aksjer og andeler vil på Svalbard likevel være vesentlig lavere enn på fastlandet. Med en skattesats på selskapsoverskudd på 10 prosent og en særskilt skattlegging av utdelinger og gevinster med 10 prosent, blir den totale skattebelastningen, selskap og deltaker sett under ett, 19 prosent. På fastlandet vil aksjonær/deltaker sett under ett med selskapet måtte svare 28 til 48,16 prosent skatt, avhengig av skjerming.
Departementet foreslår at skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende gjennomføres som på fastlandet, med løpende beregning av personinntekt. På samme måte som på fastlandet må forskjellen i beskatning for selvstendig næringsdrivende og selskaper først og fremst ses i sammenheng med problemer knyttet til uttaksbeskatning av selvstendig næringsdrivende. Uttaksbeskatning av selvstendig næringsdrivende ville vært komplisert og ressurskrevende å gjennomføre idet skattleggingen ikke kan knyttes til overføringer mellom ulike subjekter. Departementet viser videre til at marginalskattesatsen for selvstendig næringsdrivende som er medlemmer av den norske folketrygden er 20,7 prosent (10 prosent skatt pluss 10,7 prosent trygdeavgift), og således er høyere enn for aksjonærer og deltakere. Skjermet del av overskuddet fra enkeltpersonforetak vil imidlertid kun bli skattlagt med 10 prosent. Den totale skattebelastningen for ulike virksomheter og selskaper blir forholdsvis likeartet med de foreslåtte løsninger.
12.4.2 Behovet for endringer i lønnsbeskatningen på Svalbard
Etter Regjeringens vurdering bør det fortsatt være et moderat skattenivå på lønn på Svalbard.
Gjennomføringen av skattereformen på Svalbard nødvendiggjør en harmonisering av satsstrukturen mellom lønn og utbetaling av selskapsoverskudd til personlige skattytere, på samme måte som en slik harmonisering er en forutsetning for gjennomføring av skattereformen på fastlandet. Det har for øvrig vært en utvikling i velferdsnivå og kommunikasjonsmuligheter som tilsier at skattesatsen for lønnsinntekter heves noe.
Den totale skattebelastningen på utdelt overskudd fra selskap (selskap og deltaker sett under ett) vil, med de foreslåtte løsninger, være 19 prosent, mens skattebelastningen for arbeidstakere under lønnstrekkordningen i 2005 er 15,8 prosent (8 prosent skatt og 7,8 prosent trygdeavgift). Dersom ikke skattesatsen for lønnsinntekter heves, vil personlige aksjonærer og deltakere kunne spare skatt ved å ta ut lønninger og godtgjørelse fremfor at selskapet foretar utdelinger til eierne. Skattesatsen i lønnstrekkordningen bør heves fra 8 til 12 prosent. Dette vil sikre at lønnsinntekter fra aksjeselskap og særskilt godtgjørelse fra deltakerlignet selskap skattlegges forholdsvis likt med annet uttatt overskudd.
12.5 Aksjegevinster som realiseres etter utflytting fra fastlandet
Som beskrevet under avsnitt 12.4.1 vil den totale skattebelastningen for aksjonær/deltaker og selskap sett under ett være 19 prosent på Svalbard, mot 28 til 48,16 prosent på fastlandet avhengig av skjerming. Av denne grunn kan skattytere med alminnelig skatteplikt til fastlandet, ønske å ta opphold på Svalbard i en periode for å bli ansett skattemessig bosatt der og realisere aksjegevinster under oppholdet der.
Departementet foreslår endringer i reglene om beskatning av gevinst på aksje eller andel etter utflytting fra Norge, jf. kapittel 11 i denne proposisjonen. Bestemmelsen som foreslås vil innebære at gevinster på aksjer som innehas på tidspunktet for utflytting fra Norge, blir skattepliktige dit som om de ble realisert på utflyttingstidspunktet. Det gis utsettelse med beskatningen dersom skattyter stiller betryggende sikkerhet for skattekravet. Dersom flyttingen skjer til et land innenfor EØS, skal skattyter få utsettelse uten at det kreves slik sikkerhetsstillelse. Skatteplikten til Norge for gevinst på aksjene eller andelene bortfaller dersom aksjene eller andelene ikke realiseres innen fem år etter utflytting.
Departementet foreslår at bestemmelsen gis tilsvarende anvendelse ved utflytting fra fastlandet til Svalbard. Realisasjon av aksjer og andeler under opphold på Svalbard er innberetningspliktig til norske ligningsmyndigheter. Departementet antar derfor at det ikke er nødvendig å stille krav om sikkerhetsstillelse for skatteforpliktelsen i disse tilfellene. På denne bakgrunn foreslås det at utflytting til Svalbard i denne sammenheng likestilles med utflytting til et land innenfor EØS.
Det bunnbeløpet som foreslås i den reviderte femårsregelen, foreslås ikke gjort gjeldende ved flytting fra fastlandet til Svalbard. Dette må ses i sammenheng med at skattesystemet på Svalbard er en del av det samlede norske skattesystemet og at norsk kontroll med begge beskatningsområdene reduserer praktiske problemer med gjennomføringen av denne utflyttingsregelen. Det er derfor intet tilsvarende behov for å begrense bestemmelsens anvendelsesområde.
Departementet vil fortløpende vurdere behovet for å gi nærmere regler om skatteplikt til fastlandet for inntekter på aksjer eller andeler for å hindre skattemotiverte utflyttinger til Svalbard.
Dersom skattyter, som tidligere har vært bostedsskattepliktig til fastlandet, flytter fra Svalbard til en stat innenfor EØS, vil ikke skattekravet forfalle til betaling. Femårsperioden skal i disse tilfellene regnes fra bostedsskatteplikten til fastlandet opphører. Hvis skattyter flytter til et land utenfor EØS vil skattekravet forfalle til betaling ved flyttingen.
Når skattyter tar opphold på Svalbard, vil vedkommende ha alminnelig skatteplikt dit etter svalbardskatteloven § 2-1. Gevinst på aksjer og andeler som fanges opp av femårsregelen vil derfor være skattepliktig både til Svalbard og til fastlandet. For å unngå dobbeltbeskatning foreslås at skatt som er ilagt og betalt på disse inntektene til Svalbard, skal trekkes fra ved beregningen av skatteskyldig beløp til fastlandet (kredit). Departementet vil ved forskrift regulere den nærmere gjennomføringen av skattleggingen.
Det vises til forslaget om endring av § 2-35 annet ledd. Det foreslås at bestemmelsen får en ny inndeling, men det er ikke tilsiktet materielle endringer utover det som følger av annet ledd bokstav b.
12.6 Formuesskatt
Som et ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslås lettelser i formuesskatten på fastlandet. Det legges opp til tilsvarende lettelser i formuesskatten på Svalbard, se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
12.7 Administrative og økonomiske konsekvenser
De foreslåtte løsninger er, med noen forenklinger, de samme som er vedtatt som ledd i skattereformen på fastlandet. Forslagene innebærer at delingsmodellen oppheves på Svalbard, noe som innebærer en ikke ubetydelig forenkling av regelverket. Departementet antar at forslagene verken for skattyterne eller ligningsetaten, vil medføre merarbeid av betydning.
De foreslåtte endringer i skatteleggingen på Svalbard anslås å gi Svalbard om lag 13 mill. kroner i økte skatteinntekter, i hovedsak som følge av økt skattesats på lønnsinntekter.
12.8 Ikrafttredelse
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2006.