Ot.prp. nr. 1 (2005-2006)

Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer

Til innholdsfortegnelse

4 Endringer i ordningen med skattefri utplassering av arbeidsgivers datautstyr hjemme hos arbeidstaker - hjemme-PC-ordningen

4.1 Innledning og sammendrag

Siden 1997 har en hatt særskilte regler for beskatning av arbeidstakers bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver. Begrunnelsen for å innføre reglene var dels ligningstekniske hensyn, dels et ønske om å bygge opp den alminnelige IT-kompetanse som yrkeslivet vil ha økt behov for i fremtiden. Det ble ansett som viktigere å innføre en omfattende og enkel fritaksregel enn å skattlegge de mindre rent private fordeler som slike utlånsordninger normalt vil føre med seg.

Ettersom den teknologiske utviklingen på dette området har vært stor, har ordningen med skattefritak for hjemme-PC i dag et helt annet innhold og utbredelse enn det som var tilfellet ved innføringen av forskriftsbestemmelsene i 1997. Dette innebærer blant annet at det er betydelig flere komponenter som i dag kan anses som «tilleggsutstyr» til datamaskinene (PC'ene). Mye av dette utstyret, herunder videokameraer og store flatskjermer, vil primært fylle private behov. I tillegg vil et Internett-abonnement på grunn av bredbåndsteknologien i dag kunne innebære en betydelig større privat fordel enn det gjorde i 1997. Denne utviklingen har ført til at det etter departementets oppfatning er et klart behov for å foreta en revisjon av reglene om skattefritak for hjemme-PC utplassert av arbeidsgiver.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at ordningen med hjemme-PC utplassert av arbeidsgiver begrenses, slik at avtaler om trekk i bruttolønn for å dekke kostnadene til datautstyret ikke kan overstige et månedlig beløp tilsvarende 10 000 kroner i løpet av en treårsperiode. Departementet foreslår også enkelte presiseringer av hva slags utstyr som kan og må inngå i en hjemme-PC-ordning. I tillegg foreslår departementet at ordningen med dekning av Internett-utgifter gjennom hjemme-PC-ordningen bortfaller, og at dekning av disse utgifter i stedet behandles etter de nye reglene for beskatning av elektronisk kommunikasjon, jf. kapittel 3. Endringene vil fastsettes i skattelovforskriften § 5-15-4.

4.2 Gjeldende rett

I utgangspunktet er alle ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker som utgjør en privat fordel skattepliktig som inntekt vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-10. Dette gjelder uavhengig av om ytelsen blir gitt i form av kontanter eller som en naturalytelse. Fra dette utgangspunktet er det gjort noen unntak, blant annet for mindre naturalytelser, jf. skatteloven § 5-15. Slike unntak har vært ansett som hensiktsmessige for å få et rimelig og praktikabelt regelverk.

Fordel ved arbeidstakers private bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver er skattefri når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk, jf. skattelovforskriften § 5-15-4. Det er en forutsetning for skattefritaket at arbeidsgiveren er eier/leaser av det utplasserte utstyret, og at den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PC-ordningen varer.

Begrepet «datautstyr» kan i utgangspunktet omfatte alt elektronisk utstyr som benyttes i forbindelse med databehandling. For eksempel vil programvare, modem, digitalt kamera, skanner og håndholdt mini-datamaskin kunne omfattes. Det presiseres at vilkåret om tjenstlig bruk gjelder for hver enkelt del/funksjon av utstyret, og at dette vilkåret vil begrense hvilke typer datautstyr/funksjoner som kan utplasseres uten beskatning av eventuell privat fordel.

Med tjenstlig bruk menes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister og andre maskinelle produkter til arbeidsgiveren samt øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon. Øvelsesbruk må være egnet til å gi arbeidstakeren en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller fremtidige stilling i samme selskap eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling. Begrepet tjenstlig bruk er således meget lempelig fortolket i denne sammenheng.

Hjemme-PC-ordningen omfatter stasjonær PC og bærbar PC. Skattefritak for privat fordel ved utplassering av annet selvstendig datautstyr, som for eksempel digitalt kamera og annet opptaksutstyr, er som den store hovedregel ikke aktuelt fordi det ikke foreligger et tjenstlig behov hos arbeidstakeren. Det samme gjelder for store plasma- eller LCD-skjermer, som ikke vil kunne sies å oppfylle kravet til tjenstlig behov. Ved den nærmere vurderingen av om kravet til tjenstlig bruk er oppfylt for digitalt kamera mv., vil det være et moment som taler imot skattefritak at anskaffelsen ikke er finansiert av arbeidsgiver, men gjennom lønnstrekk hos den ansatte. Det har da formodningen mot seg at anskaffelsen av utstyret er tilstrekkelig tjenstlig motivert og resulterer i tilstrekkelig tjenstlig bruk.

I tillegg til tjenstlig begrunnet datautstyr som nevnt ovenfor, vil skattefritaket kunne omfatte utstyr som følger med arbeidsgivers installasjon (tilleggsutstyr), f.eks. Internett-abonnement, herunder bredbåndsoppkobling og installering av ekstra telefonlinje. Slikt utstyr som etter forskriften ikke regnes som datautstyr, er kun omfattet av skattefritaket dersom det foreligger tjenstlig behov for utstyret og det er egnet og tilbys som tilleggsutstyr til datautstyret. Reglene i skattelovforskriften § 5-15-4 gir ikke anledning til skattefritak for kostnader som gjelder Internett-abonnement og eventuell bredbåndstilknytning uten at den ansatte også deltar i en hjemme-PC-ordning. Det er ikke noe krav om samtidighet mellom tegning av hjemme-PC-ordningen og avtalen om Internett, men dekning av Internettilgangen/bredbåndsoppkoblingen kan ikke løpe forut for eller vare utover tidsperioden for hjemme-PC-ordningen. Det er et vilkår at det er arbeidsgiveren som er avtalepart med leverandøren av Internett-abonnementet. Elektronisk utstyr som ikke benyttes i forbindelse med databehandling, vil ikke omfattes av skattefritaket.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers kostnader til bredbåndsabonnement utenfor reglene for hjemme-PC-ordningen (f.eks. fordi arbeidstaker benytter sin egen private PC eller fordi bredbåndsabonnementet er tegnet i arbeidstakers navn), vil den delen av arbeidsgivers dekning som relaterer seg til den private bruken være en skattepliktig fordel. Arbeidsgiver må i disse tilfellene fordele kostnadene mellom tjenstlig og privat bruk. Kostnadene fordeles 50/50 mellom privat og tjenstlig bruk såfremt det ikke godtgjøres at en annen fordeling gir et riktigere resultat. Skattefritaket gjelder selv om arbeidstaker helt eller delvis finansierer datautstyret ved reduksjon av, eller trekk i bruttolønn, jf. skattelovforskriften § 5-15-4 fjerde ledd. Arbeidsgiveren får her bare en viss administrativ belastning, ikke en økonomisk belastning av betydning.

Skattefritaket for utplassering av datautstyr omfatter ikke helt eller delvis vederlagsfri overføring av eiendomsretten til utstyret til arbeidstakeren. Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyr fra arbeidsgiver (eventuelt finansieringsselskap) til arbeidstaker, foreligger en skattepliktig fordel hvis arbeidstaker betaler en lavere verdi enn markedsverdi. Når det gjelder beregning av denne fordelen, har Skattedirektoratet fastsatt veiledende satser som normalt kan legges til grunn ved verdsettelsen, jf. Skattedirektoratets takseringsregler § 1-2-16. Ved overdragelse av eiendomsretten til datautstyret, vil skattefritaksregelen om trekk i bruttolønn, jf. skattelovforskriften § 5-15-4 fjerde ledd, ikke gjelde.

Departementet vil understreke at utplassering av utstyr som faller utenfor hjemme-PC-ordningen vil måtte vurderes etter de ordinære regler for å fastslå om det foreligger en skattepliktig fordel i form av en naturalytelse eller lignende. Med mindre utstyret kun benyttes i yrket og dette kan sannsynliggjøres overfor ligningsmyndighetene, vil det da som hovedregel foreligge en skattepliktig fordel. Det innebærer at det som hovedregel vil foreligge skatteplikt for arbeidstakers bruk av arbeidsgivers TV, DVD-spiller, digitale kamera og annet utstyr utlånt av arbeidsgiver som faller utenfor hjemme-PC-ordningen.

Bestemmelsene i skattelovforskriften § 5-15-4 om skattefritak for arbeidstakers private bruk av arbeidsgivers datautstyr gjelder ikke for næringsdrivende, men kun for arbeidstakere.

Når datautstyret som den næringsdrivende har hjemme hos seg hovedsakelig brukes i yrket, vil det kunne være et driftsmiddel som kan saldoavskrives. Kan ikke skattyteren sannsynliggjøre fordelingen av bruken på yrket og privat, fastsettes kostnadsfordelingen ved skjønn.

4.3 Utenlandsk rett

4.3.1 Danmark

I likhet med norske skatteregler er utgangspunktet etter dansk skatterett at dersom en arbeidstaker får datautstyr stilt til rådighet fra arbeidsgiver uten å måtte kompensere for det, vil fordelen være skattefri så fremt utstyret brukes i yrket. Dersom utstyret derimot kun brukes privat, skal arbeidstakeren beskattes for fordelen.

Dersom arbeidsgiveren stiller en PC med tilbehør til disposisjon for den ansatte, mot at arbeidstakeren går med på en bruttolønnsreduksjon eller viser tilbakeholdenhet mht. lønnskrav, beskattes arbeidstakeren for et beløp tilsvarende 50 prosent av utstyrets nypris. Dersom utstyret kun er til rådighet en del av året, nedsettes den skattemessige verdi forholdsmessig til det antall måneder utstyret har vært til stilt til rådighet.

Ansatte kan få fradrag for de betalinger som eventuelt foretas til arbeidsgiver for å få PC stilt til disposisjon. Betingelsen for fradragsretten er at arbeidsgiveren dekker minst 25 prosent av utgiftene ved å stille en PC til rådighet for den ansatte.

Vederlagsfri overdragelse av utstyr fører til beskatning av utstyrets markedsverdi ved overdragelsen.

4.3.2 Sverige

I Sverige kan arbeidsgivere som eier eller leier PC, låne disse ut til sine arbeidstakere uten at de skal beskattes for fordelen. Skattefritaket gjelder datamaskinen, tilknyttet tilbehør og valgfrie programmer. Fritaket gjelder derimot ikke for utstyr som digitale kamera, videokamera og mp3-spillere. Ordningen kan gjennomføres ved at arbeidsgiveren foretar et bruttolønnsfradrag, det vil si at lønnen senkes i avtaleperioden. Bruttolønnsfradraget kan ikke overstige 10 000 svenske kroner per år for avtaler inngått etter desember 2003.

4.3.3 Nederland

I Nederland kan arbeidstaker selv gå til innkjøp av datautstyret, og så få dekket/refundert utgiftene fra arbeidsgiver, eller han kan få låne utstyret fra arbeidsgiver. Det nederlandske regelverket for hjemme-PC ble endret høsten 2004. Fra dette tidspunkt er det ikke anledning til å motta skattefri (hel/delvis betaling for) hjemme-PC fra arbeidsgiver, med mindre det kan dokumenteres at minst 90 prosent av bruken av maskinen er arbeidsrelatert. Dersom dette vilkåret er oppfylt, kan imidlertid arbeidstakeren motta PC-en (eller betalingen for denne) skattefritt. Hvis PC-en avskrives over flere år skal betalingen fra arbeidsgiveren skje over like mange år, med mindre PC-en inklusiv merverdiavgift kostet mindre enn 450 Euro. I så fall kan hele beløpet betales i anskaffelsesåret. Ordningen gjelder også andre/lignende apparater. I tilfellet arbeidstakeren mottar en hjemme-PC med tilbehør (for eksempel faks, skriver og lignende) skal både PC-en og tilbehøret brukes minst 90 prosent i arbeidssammenheng. Digitale kameraer omfattes som regel ikke av regelverket.

Hvis PC-en/apparatene brukes mer enn 10 prosent privat i et år, medfører dette at arbeidsgivers bidrag som refererer seg til dette året beskattes som lønn hos arbeidstakeren. For PC-er er bestemt at disse avskrives med 30 prosent per år. Resterende avskrivning (10 prosent) i det fjerde året beskattes ikke som lønn.

Hvis arbeidstakeren slutter, blir også uavskrevne verdier beskattet som lønn hos arbeidstakeren dersom han overtar utstyret.

4.3.4 Storbritannia

Fordelen ved privat bruk av datautstyr utplassert av arbeidsgiver i arbeidstakers hjem er i Storbritannia kun skattepliktig dersom fordelen overstiger en beregnet beløpsgrense på £ 500. Fordelen settes til arbeidsgivers årlige leasingkostnader eller eventuelt 20 prosent av datautstyrets markedsverdi på utplasseringstidspunktet.

Arbeidstaker beskattes som hovedregel for hele verdien av arbeidsgiverfinansiert Internettabonnement i arbeidstakers hjem. Dette gjelder i utgangspunktet selv om Internettabonnementet delvis benyttes til tjenstlig bruk. Arbeidstaker skal likevel ikke beskattes for arbeidsgiverfinansiert Internett i arbeidstakers hjem eller for arbeidsgivers utplassering av datautstyr med verdi ut over den beregnede beløpsgrensen, såfremt arbeidsgivers eneste formål med utplasseringen er at arbeidstaker skal arbeide hjemme, arbeidstaker faktisk benytter datautstyret og Internettabonnementet i sitt arbeid, og den private bruken av datautstyret og Internettabonnementet er ubetydelig.

4.4 Departementets vurderinger og forslag

4.4.1 Elektronisk kommunikasjon tas ut av ordningen med hjemme-PC

Som det fremgår av kapittel 3 foreslår Regjeringen å endre gjeldende regler for skattlegging av elektronisk kommunikasjon betalt av arbeidsgiver.

Den teknologiske utviklingen har de senere årene gått svært raskt. Dette vises blant annet ved at en i forbindelse med endringen av forskriftsbestemmelsene om datautstyr utplassert av arbeidsgiver hos arbeidstaker i 2003 la til grunn at skattefritaket for Internett bare gjelder i de tilfeller der det dreier som om overføring av data for bruk til PC. Man søkte da å avgrense skattefritaket mot telefoni og TV-overføringer via Internett, da en klart anser at slike elementer innebærer private fordeler. For avgrensningen mot telefoni la en dessuten til grunn at dette måtte dekkes gjennom de ordinære regler for beskatning av arbeidsgivers dekning av telefoniutgifter. Dette fremgår direkte av skattelovforskriften § 5-15-4 tredje ledd, hvor det heter at

«Skattefritaket for internett gjelder kun dersom utgiftene i sin helhet knytter seg til internettbruk. Arbeidsgivers dekning av utgifter til dekning av telefonabonnement omfattes ikke av denne paragraf.»

Som det fremgår av beskrivelsen av den teknologiske utviklingen på dette området i kapittel 3.3.1 om arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon, vil en slik avgrensning som fremgår av gjeldende forskrift være vanskelig i praksis, og dessuten være lite hensiktsmessig. Dette illustreres blant annet gjennom at flere og flere etter hvert benytter seg av såkalt IP-telefoni (Internet Protocol-telefoni), samt at TV-overføringer til PC er fullt mulig ved bruk av blant annet TV-kort. For kommunikasjonssiden av hjemme-PC-ordningen kan dermed Internett gjennom bredbåndstilgang i dag benyttes til langt flere formål enn det som var aktuelt for noen få år siden, uten at en kan skille klart mellom ulike områder for faktisk bruk. Dermed har også den private fordelen av å kunne få dekket bredbånd av arbeidsgiver økt.

I forbindelse med den foreslåtte omlegging av regelverket for beskatning av elektronisk kommunikasjon ser departementet det på denne bakgrunn som naturlig å inkludere beskatning av Internett-/bredbåndabonnement i et slikt regelverk. Utgifter tilknyttet Internett i en hjemme-PC-ordning foreslås derfor tatt ut av reglene for beskatning av hjemme-PC etter skattelovforskriften § 5-15-4 tredje ledd. I stedet bør det tas inn en klar avgrensning mot kommunikasjonstjenester via datautstyr i forskriftsbestemmelsen.

Etter forslaget vil en dermed få et enhetlig regelverk for beskatning av elektronisk kommunikasjon. En slik endring vil også innebære at arbeidstakere som får dekket kommunikasjon som utgiftsgodtgjørelse eller naturalytelse blir behandlet likt skattemessig. Innenfor dagens ordning er Internett-tilgang skattefritt som naturalytelse, mens utgiftsgodtgjørelse for slike utgifter normalt vil anses å innebære en skattepliktig fordel. Arbeidsgiver må i disse tilfellene fordele kostnadene mellom tjenstlig og privat bruk. Kostnadene fordeles 50/50 mellom privat og tjenstlig bruk såfremt det ikke godtgjøres at en annen fordeling gir et riktigere resultat.

I samsvar med det ovenstående legger departementet opp til å endre bestemmelsen i skattelovforskriften § 5-15-4 om hjemme-PC-ordningen, slik at det avgrenses mot arbeidsgivers dekning av elektroniske kommunikasjonsutgifter.

4.4.2 Beløpsgrense i bruttotrekkordningen

Ordningen med datautstyr utplassert av arbeidsgiver hjemme hos arbeidstaker har etter hvert fått et meget stort omfang, både i utstyr og dermed i beløp. Den hurtige teknologiske utviklingen har ført til at det er langt flere komponenter som i dag kan kalles «datautstyr», og som dermed kan tenkes omfattet av hjemme-PC-ordningen, enn det som tidligere var tilfellet. Det har dermed oppstått en betydelig utglidning av ordningen, hvor partene stadig har ført flere produkter/komponenter inn i ordningen. I mange av disse avtalene inngår det trolig i større eller mindre grad tilleggsutstyr som i utgangspunktet ikke oppfyller kravet til tjenstlig behov, slik som digitalt kamera, digitalt videokamera, projektorer og store «TV-skjermer». Departementet ser det på denne bakgrunn som nødvendig å presisere og stramme inn hjemme-PC-ordningen.

En hjemme-PC-ordning kan i hovedsak organiseres på to ulike måter; enten som en ordning der arbeidsgiver låner ut utstyr som han selv har tatt kostnadene ved å finansiere, eller som en bruttotrekkordning. Bruttotrekkordningen særkjennes ved at kostnadene til PC-løsningen for arbeidstakeren bæres av denne selv gjennom skattereduserende trekk i løpende lønn. Dette trekket tilfaller arbeidsgiveren som kompensasjon for de utleggene som denne har overfor PC-leverandøren mv. Arbeidsgiveren har således ingen økonomisk interesse i å begrense PC-kostnadene ut fra de tjenstlige behov. Viljen til å øke kostnadene (og trekket) av hensyn til rent private behov kan da bli stor. Av denne grunn er det etter departementets syn behov for en beløpsgrense i bruttotrekkordningen.

Departementet går inn for at grensen bør settes til et månedlig beløp tilsvarende om lag 10 000 kroner over en treårsperiode. Forslaget innebærer at ordinære PC-er som dekker tjenstlige behov, fortsatt kan finansieres gjennom bruttotrekkordningen, innenfor beløpsgrensen. Gjennom en ordning med utplassering av arbeidsgivers datautstyr hos arbeidstaker vil en etter departementets forslag da kunne bli trukket et månedlig beløp (med skattevirkning) som utgjør maksimalt 280 kroner (tilsvarende 10 080 kroner over 36 måneder). Beløpsbegrensningen er ikke knyttet til arbeidsforholdet eller den enkelte avtale om hjemme-PC. Det månedlige maksimumsbeløpet bør reguleres fra tid til annen i samsvar med konsumprisindeksen.

Ovennevnte endringer vil bli gjennomført ved endring av skattelovforskriften § 5-15-4.

4.4.3 Øvrige generelle krav til ordningen

Ordningen med skattefri utplassering av arbeidsgivers datautstyr bygger på en forutsetning om at utlånet bl.a. medfører økt generell kompetanse i bruk av datateknologi hos de ansatte. Kjernen for ordningen er utlån av en PC, og det forutsettes at ordningene omfatter utlån av PC, eventuelt supplert med tjenstlig relevant tilleggsutstyr. Dette gjelder uavhengig av om de ansatte inngår en bruttotrekkordning eller ikke.

Ved etablering av en beløpsmessig begrensning av bruttotrekkordningen, som forventes å medføre at det blir begrenset rom for å finansiere tilleggsutstyr utover PC-en med nødvendig programvare og skriver, vil det kunne oppstå et press mot arbeidsgivere for at de skal låne ut tilleggsutstyr som går utenfor den beløpsmessige rammen av bruttotrekket.

Generelt antas det at arbeidsgiver vil begrense egenfinansiert utlån av tilleggsutstyr slik at omfanget og kostnadene til dette står i rimelig forhold til det arbeidsgiver oppnår gjennom kompetanseheving og annen tjenstlig relevant bruk. I en del tilfeller kan det imidlertid være en risiko for at arbeidsgiver og arbeidstakere kan misbruke ordningen ved at det urettmessig lånes ut utstyr med liten eller ingen relevans for arbeidsforholdet.

En kan også tenke seg at en arbeidstaker har en hjemme-PC-ordning som både består av en beløpsbegrenset bruttotrekkordning, og en utlånsordning fra arbeidsgiver. Man kan da omgå de ønskede begrensningene som ligger i innstrammingen av bruttotrekkordningen ved at komponenter som i liten grad vil ha tilknytning til tjenstlig bruk finansieres gjennom skattereduserende trekk i lønn, samtidig som han får PC-en gjennom utlån finansiert av arbeidsgiver.

For at det beløpet som settes som begrensning for bruttotrekkordningen ikke i hovedsak skal kunne benyttes til finansiering av utstyr med liten eller ingen tilknytning til yrket, foreslår departementet at det stilles krav om at arbeidstaker innenfor bruttotrekkordningen må finansiere en vanlig, komplett hjemme-PC/datamaskin i ordets tradisjonelle forstand. Dette innebærer at bruttotrekkordningen må omfatte datamaskinen, inkludert skjerm, tastatur, mus og programvare, eventuelt tilsvarende bærbar PC.

Ved et krav om at bruttotrekkordningen må inneholde en komplett PC slik beskrevet overfor, vil det som nevnt være lite rom for å finansiere tilleggsutstyr ved bruttotrekk. Hvis det anses å være tjenstlig relevant kan arbeidsgiver likevel låne ut nødvendig tilleggsutstyr skattefritt.

På bakgrunn av bl.a. medieomtale og annonser fra leverandører av «hjemme-PC-pakker» er det grunn til å tro at det i en rekke tilfeller lånes ut utstyr som ikke er omfattet av reglene om skattefritak for utlån av datautstyr. Eksempelvis averteres det pakker som bl.a. omfatter digitale kameraer/videokameraer, som det sjelden vil foreligge relevant tjenstlig behov for.

Departementet vil derfor presisere at tilleggsutstyr som for det vesentlige må antas å dekke private behov ikke kan lånes ut skattefritt under hjemme-PC-ordningen, med mindre det foreligger særskilte tjenstlig grunner for at arbeidstakeren har behov for å låne dette. Dette gjelder typisk komponenter som i hovedsak er egnet til selvstendig bruk, selv om disse også kan kobles opp mot datamaskinen/hjemme-PC'en. Det vil si at bl.a. utstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon når det ikke er koblet opp mot datamaskinen, slik som kameraer og skjermer med innebygd TV-tuner ikke er omfattet av ordningen. Dette følger allerede av gjeldende regler, men departementet vil vurdere behovet for å presisere dette i forbindelse med de varslede forskriftsendringene.

Departementet har også vurdert en beløpsbegrensning for de hjemme-PC-ordninger som er organisert som reelt utlån av arbeidsgivers utstyr, dvs. der arbeidsgiver selv har hatt kostnadene ved å anskaffe utstyret. Dette anses imidlertid ikke som hensiktsmessig, da det vil kunne ramme tilfeller hvor arbeidsforholdet gjør at den ansatte har særskilte behov, eksempelvis for spesielt kostbar programvare eller særskilt datautstyr.

4.5 Innberetning

Departementet ser at det er behov for en bedre oversikt over omfanget av datautstyr utplassert hos ansatte, herunder både hjemme-PC-ordninger og utstyr utplassert i forbindelse med hjemmekontorløsninger. Departementet vil derfor vurdere å innføre innberetningsplikt for verdien av datautstyr utplassert av arbeidsgiver, også i de skattefrie tilfellene.

4.6 Ikrafttredelse og virkningstidspunkt for endringene

Departementet går inn for at de nevnte endringer i ordningen med utplassering av arbeidsgivers datautstyr skal gjelde for avtaler om ordninger med hjemme-PC som inngås fra og med datoen for offentliggjøring av denne proposisjonen (14. oktober 2005). Endringene skal også gjelde for avtaler som fornyes eller forlenges fra og med denne datoen. De nevnte endringer tas inn i skattelovforskriften § 5-15-4.

For løpende hjemme-PC-avtaler som omfatter Internett-tilkobling, foreslås en overgangsordning ut 2005. Dette innebærer at dekning av slike utgifter for perioden frem til og med 31. desember 2005 kan skje skattefritt eller inngå i et eventuelt bruttotrekk. For hjemme-PC-avtaler som etableres fra og med 14. oktober 2005 vil eventuell dekning av kommunikasjonskostnader bli skattlagt etter de alminnelige regler for naturalytelser/utgiftsgodtgjørelse. Fra og med 1. januar 2006 skal all elektronisk kommunikasjon behandles etter de nye reglene for beskatning av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon, jf. kapittel 3.

4.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets forslag som nevnt ovenfor, antas ikke å få nevneverdige administrative konsekvenser.

Forslaget gis som nevnt virkning fra og med 2005, men bare for avtaler som inngås etter at denne proposisjonen er lagt fram. Det innebærer at provenyøkningen blir om lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160 mill. kroner påløpt i 2006. Siden endringen får virkning først fra midten av oktober, vil den neppe få noen bokført virkning i 2005. Den samlede bokførte verdien på 200 mill. kroner vil derfor komme i 2006.

Til forsiden