Prop. 37 LS (2019–2020)

Lov om revisjon og revisorer (revisorloven), lov om endringer i lov om Folketrygdfondet og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/56/EU og forordning (EU) 537/2014

Til innholdsfortegnelse

25 Forslag om å avvikle varaordningen for styret i Folketrygdfondet

25.1 Innledning, bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdfondet ble opprettet som særlovselskap 1. januar 2008 og har i oppgave å forvalte Statens pensjonsfond Norge (SPN) på vegne av Finansdepartementet. Forvaltningen skjer innenfor et mandat fastsatt av departementet. SPN hadde ved utgangen av 2018 en markedsverdi på nær 240 mrd. kroner.

Det følger av lov om Folketrygdfondet § 8 første og annet ledd blant annet at Folketrygdfondet skal ha et styre bestående av syv medlemmer, og at ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere ett styremedlem og én observatør som velges av og blant de ansatte. Departementet oppnevner også to varamedlemmer til styret.

Finansdepartementet foreslår en gradvis avvikling av varaordningen samtidig med at oppnevningsperiodene for de sittende varamedlemmene utløper. Forslaget er i tråd med forslag forelagt Folketrygdfondet i brev 3. oktober 2019. I sitt svarbrev 30. oktober 2019 uttrykte Folketrygdfondet at det anser den foreslåtte prosessen for avvikling som hensiktsmessig.

Departementet foreslår også at gjeldende ordning med at styret suppleres med ett styremedlem og én observatør som velges av og blant de ansatte ved behandlingen av administrative saker, erstattes med at styret suppleres med to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte ved behandlingen av slike saker.

25.2 Om forslaget

Ordningen med to faste varamedlemmer til styret er langt på vei i tråd med varaordningen som gjelder for Norges Banks hovedstyre etter gjeldende sentralbanklov § 9 første ledd, hvor det er uttrykt at det skal oppnevnes minst to varamedlemmer. Med ny sentralbanklov, som trer i kraft 1. januar 2020, vil varaordningen avvikles for Norges Banks hovedstyre. Også en rekke private selskaper har avviklet ordninger med vararepresentanter til styret.

En avvikling av varaordningen ble vurdert i forbindelse med at en i 2013 gikk fra personlige vararepresentanter i Folketrygdfondet til faste varamedlemmer, jf. Prop. 19 L (2012–2013) Endringer i lov om Folketrygdfondet (endringer i styreordningen) avsnitt 5.3, men departementet valgte da ikke å gå videre med forslaget. Konklusjonen er ikke begrunnet særskilt. Departementet har i en fornyet vurdering lagt vekt på ordningens praktiske betydning for styrets beslutningsdyktighet.

Departementet har med hjemmel i folketrygdfondloven § 4 fastsatt vedtekter for Folketrygdfondet. Det følger av vedtektene punkt 7 annet og tredje ledd at styret er beslutningsdyktig når minst fire er til stede, herunder lederen eller nestlederen. En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme, og dersom ikke lederen er tilstede, nestlederens stemme.

Etter det departementet er kjent med har det ikke vært tilfeller siden gjeldende varaordning ble innført i 2013, hvor styret har hatt behov for inntreden av ett eller begge varamedlemmer for at styret har skullet være beslutningsdyktig. Departementet antar på denne bakgrunn at det er lite sannsynlig at en avvikling av varaordningen vil medføre at styret ikke vil være beslutningsdyktig.

Det er viktig at styret samlet sett har den kompetanse som må til for å løse forvaltningsoppdraget for Statens pensjonsfond Norge (SPN) på en god måte. I lys av at investeringene i SPN er spredt på de to aktivaklassene aksjer og obligasjoner både i Norge og Norden for øvrig (utenom Island), er det viktig at styret har bred erfaring og helhetlig kompetanse relatert til alle sider av Folketrygdfondets virksomhet, herunder samfunnsmessig forståelse.

Rammeverket for Folketrygdfondet medfører at det er stilt strenge krav til internkontroll, risikostyring og rapportering. Styret har som del av dette ansvar for å påse at det etableres betryggende styringssystemer og kontrollrutiner. Kapitalforvaltning, herunder risikotaking, er en kompleks virksomhet som stiller store krav til spesialisert kompetanse. Folketrygdfondet må derfor ha et styre som har kompetanse til å ivareta disse oppgavene på en god måte.

Målet for Folketrygdfondets forvaltning av kapitalen i SPN er å skape høyest mulig avkastning over tid innenfor et akseptabelt nivå på risiko. Samtidig er Folketrygdfondet en langsiktig aktør i det norske og nordiske kapitalmarkedet, og det er derfor viktig at styret har bred kompetanse og forståelse for ansvarlig, langsiktig forvaltning.

På denne bakgrunn har departementet i arbeidet med styresammensetningen i Folketrygdfondet vektlagt et bredt sett med kompetansekrav. Kompetansekravene bør etter departementets vurdering opprettholdes. Varamedlemmene møter fast i møtene, jf. den uttrykte intensjonen i forarbeidene da en gikk fra en ordning med personlige varamedlemmer til faste varamedlemmer, og har anledning til å delta i styrets drøftelser på lik linje med de faste medlemmene. På denne bakgrunn har kompetansen varamedlemmene besitter, inngått i den samlede vurderingen ved sammensetningen av dagens styre.

Departementet foreslår derfor ikke en avvikling av ordningen fra en gitt dato, noe som i så fall kunne medført et behov for samtidig å oppnevne et nytt styre for å få dekket kravet til samlet kompetanse. Ved en avvikling av varaordningen samtidig med at gjeldende oppnevningstider for varamedlemmene utløper, vil departementet ved utløpet av de faste medlemmenes oppnevningstid kunne hensynta at det blir færre personer som sammen skal dekke kompetansekravene.

I sitt svarbrev 30. oktober 2019 foreslo Folketrygdfondet også enkelte andre endringer. Det følger av folketrygdfondloven § 8 annet ledd at ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere ett styremedlem og én observatør som velges av og blant de ansatte. Nærmere retningslinjer om valg, valgbarhet, stemmerett, funksjonstid mv. for ansatterepresentanter er fastsatt av administrerende direktør.

Folketrygdfondet foreslår i sitt høringssvar at ansatterepresentanten bør delta og ha stemmerett i samtlige styresaker, ikke kun de administrative. Etter Folketrygdfondets oppfatning er skillet mellom administrative og ikke-administrative saker kunstig, og styrets erfaring er at begrensningen til administrative saker sjelden er en aktuell problemstilling. Folketrygdfondet foreslo det samme i 2012, men departementet gikk imot forslaget, jf. Prop. 19 L (2012–2013) avsnitt 7.3. Departementet uttalte blant annet:

«For Folketrygdfondets del er det ingen direkte sammenheng mellom selskapets beslutninger om hvordan målsetningene for selskapet skal nås og spørsmålet om fortsatt drift. Styret i Folketrygdfondet tar beslutninger som gjelder gjennomføringen av den strategien og de rammer som Stortinget og departementet har fastsatt. Til forskjell fra hva som gjelder for hovedtyngden av selskaper som omfattes av aksjelovgivningen, er det derfor ikke samme behov for at de ansatte i Folketrygdfondet skal ha stemmerett i saker utover de administrative.»

I lovproposisjonen om ny sentralbanklov, Prop. 97 L (2018–2109) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), gikk departementet heller ikke inn for en slik løsning for bankens ansatterepresentanter. Departementet viste da til begrunnelsen i forarbeidene til lov om Folketrygdfondet og uttalte at en ikke kunne se at saken stiller seg annerledes for hovedstyret i Norges Bank. Utover at Folketrygdfondet fremdeles ønsker en slik løsning, er det er ingen nye momenter i saken og departementet ser ikke grunn til at gjeldende ordning skal endres.

Videre foreslo Folketrygdfondet om ansatterepresentasjonen at en går fra ett styremedlem og én observatør til to styremedlemmer, som er minimumskravet for aksjeselskap/allmennaksjeselskap med flere enn 50 ansatte (allmennaksje-/aksjeloven § 6-4 annet ledd). Dagens bestemmelse tilsvarer ordningen for aksjeselskap/allmennaksjeselskap med 30–50 ansatte (allmennaksje-/aksjeloven § 6-4 annet ledd). Folketrygdfondet har for tiden 51 ansatte. Departementet viser til forslag til endret ordlyd i § 8 annet ledd hvor det fremgår at ved behandlingen av administrative saker suppleres styret med ytterligere to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte.

Forslaget til avvikling av varaordningen for styret i Folketrygdfondet antas ikke å ha vesentlige økonomiske konsekvenser.

Det vises til forslag til endringer i § 8 i lov om Folketrygdfondet.

Til dokumentets forside