Prop. 37 LS (2019–2020)

Lov om revisjon og revisorer (revisorloven), lov om endringer i lov om Folketrygdfondet og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/56/EU og forordning (EU) 537/2014

Til innholdsfortegnelse

27 Merknader

27.1 Merknader til bestemmelsene i ny revisorlov

Til § 1-1 Virkeområde

Etter paragrafens første ledd gjelder revisorloven revisjonsplikt, godkjenning av revisorer og revisors oppgaver.

Etter andre ledd kan Kongen fastsette regler om lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.1 og 4.4.

Til § 1-2 Definisjoner

Første ledd inneholder en definisjon av hvem det siktes til der lovforslaget bruker begrepet «revisor» ved utførelsen av oppdrag om lovfestet revisjon. Bestemmelsen presiserer at hvor et revisjonsselskap er valgt revisor, siktes det både til revisjonsselskapet og den som er utpekt som oppdragsansvarlig revisor. Der en statsautorisert revisor personlig er valgt revisor, siktes det til den statsautoriserte revisoren.

Andre ledd inneholder en definisjon av begrepet «revisjonsforetak». Etter forslaget vil et «revisjonsforetak» være et revisjonsselskap og statsautorisert revisor som utfører lovfestet revisjon i eget navn. Begrepet «revisjonsforetak» brukes som samlebegrep i alle de bestemmelsene som skal gjelde for foretak som driver revisjonsvirksomheten. Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.1.5 og utredningen punkt 8.1.4.

Tredje ledd inneholder en definisjon av begrepet «lovfestet revisjon». Bestemmelsen er i tråd med gjeldende revisorlov og gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 2 nr. 1.

I paragrafens fjerde ledd defineres begrepet «revisorbekreftelse». Etter definisjonen er det ikke avgjørende hva revisor har kalt det aktuelle dokumentet, men om det er en bekreftelse eller tilsvarende uttalelse avgitt av et revisjonsselskap i henhold til fjerde ledd bokstav a til d. Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.2.5.

Femte ledd inneholder en definisjon av «revisors nettverk». Tilknytning mellom det reviderte foretaket og foretak i revisors nettverk har betydning i flere av bestemmelsene om revisors uavhengighet. Bestemmelsen gjennomfører definisjonen av «nettverk» i revisjonsdirektivet artikkel 2 nr. 7.

Sjette ledd inneholder en definisjon av foretak av allmenn interesse. Bestemmelsen er omtalt i punkt 22.1.5 og gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 2 nr. 13.

Til § 2-1 Revisjonsplikt

Ordlyden i andre ledd bokstav f er endret noe sammenlignet med utvalgets lovutkast. Bestemmelsen viser i forslaget ikke bare til «foretak», men generelt til «andre». Dette inkluderer også fysiske personer underlagt revisjonsplikt.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 5.5.

Til § 2-2 Plikt til å legge til rette for revisjonen

Etter paragrafen skal den reviderte gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser og gi de opplysninger revisor finner nødvendig for utførelsen av sitt oppdrag. I dette ligger det at det er opp til revisor å avgjøre hvilke opplysninger som er relevante for revisjonen og hvilke undersøkelser som må foretas. Den reviderte må bistå revisor ved å gi revisor de opplysningene revisor ber om. Den reviderte kan ikke instruere revisor om revisjonsutførelsen.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 13.6.5.

Til § 2-3 Forbud mot begrensninger i det frie revisorvalget

Bestemmelsen er omtalt i punkt 17.3.5. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 37 nr. 3.

Til § 2-4 Overføring av revisjonsoppdrag ved sammenslutning og omorganisering

Bestemmelsen er omtalt i punkt 17.4.5.

Til § 3-1 Godkjenning som revisor

Etter bestemmelsen er det Finanstilsynet som gir godkjenning som statsautorisert revisor til personer som oppfyller i kravene i § 3-2 til § 3-6.

Departementet legger til grunn at revisorloven kommer foran lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven). Dette innebærer blant annet et tjenestelovens saksbehandlingsfrister og virkninger av overskridelse av disse ikke gjelder for søknader om godkjenning etter revisorloven.

Til § 3-2 Utdanning

Etter første ledd kreves det mastergrad i regnskap og revisjon en tilsvarende utenlandsk mastergrad for å få godkjenning som statsautorisert revisor.

Andre ledd gjennomfører kravene til utdannelse som følger av revisjonsdirektivet artikkel 7 og 8, jf. artikkel 9. Bestemmelsen presiserer at emnene må sikre nødvendig teoretisk kompetanse som er relevant for lovfestet revisjon i Norge. I dette ligger det blant annet et krav om at mastergraden i regnskap og revisjon må gi revisor kompetanse i finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett.

Etter tredje ledd må søkeren ha 120 timer med nødvendig faglig innhold i henhold til lovforslaget § 5-1 hvis det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret søkeren oppfylte kravet til utdanning i lovforslaget første ledd. Kravet er et vilkår for å oppnå godkjenning, og adgangen til dispensasjon ved foreldrepermisjon eller i særlige tilfeller etter lovforslaget § 5-1 sjuende ledd.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.1.5.

Til § 3-3 Praktisk opplæring

Bestemmelsen stiller krav om at revisor må ha tre års variert praktisk opplæring for å bli statsautorisert revisor. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 10.

Etter første ledd er både revisjon etter revisorloven, offentlig revisjon og skatterevisjon relevant praksis. Hele den praktiske opplæringen må bestå av variert og relevant praksis. Praksis fra rådgivning, utarbeidelse av årsoppgjør, internrevisjon og lignende er ikke relevant praksis.

En betydelig del av praksisen må omfatte revisjon av regnskaper utarbeidet etter kravene i regnskapsloven eller IFRS slik de gjelder i Norge i medhold av regnskapsloven eller forenklet IFRS som angitt i regnskapsloven. Revisjon av regnskaper utarbeidet etter andre regnskapsregler, inkludert kommunale regnskapsprinsipper, kan også utgjøre en del av praksisen. Kravet til variert praktisk opplæring innebærer blant annet at den må omfatte revisjon av virksomhet innen ulike bransjer, slik det også er etter gjeldende rett.

Minst ett år av opplæringen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-2 første ledd er oppfylt. Man trenger dermed ikke oppfylle karakterkravet for å gjennomføre dette året av den praktiske opplæringen. Tidspunktet skal regnes fra det tidspunktet søkeren besto den siste kvalifiserende eksamen. Hvor vitnemålet eller karakterutskrift ikke angir dato for når eksamen ble bestått, vil den praktiske anvendelsen være at tidspunktet regnes fra 30. juni for eksamener i vårsemesteret og 31. desember for eksamener i høstsemesteret. Dersom praksistid før dette skal regnes med, må søkeren ha annen dokumentasjon som viser at siste eksamen ble bestått tidligere.

Andre ledd stiller krav om at minst to år av opplæringen skal gjennomføres i et revisjonsforetak som utfører lovfestet revisjon. Inntil ett av disse to årene kan i stedet bestå av praksis fra Riksrevisjonen, kommunal eller fylkeskommunal revisjon eller skatterevisjon. Finanstilsynet kan videre godkjenne et tilleggsår fra kommunal revisjon som relevant praksis i særlige tilfeller. Praksisen må uansett utføres under veiledning av en statsautorisert revisor.

Tredje ledd inneholder et krav om at den som skal godkjennes som statsautorisert revisor må ha bestått en praktisk eksamen. Eksamen kan avlegges først etter at hele utdanningen er fullført med oppnådd karakterkrav og minst to års relevant praksis er opparbeidet.

Etter fjerde ledd kan departementet i forskrift fastsette regler om eksamen etter tredje ledd og om dokumentasjon av den praktiske opplæringen.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.2.5.

Til § 3-4 Vilkår om å være skikket

Etter første ledd bokstav a kreves det at revisor er myndig for å få godkjenning som revisor.

Etter første ledd bokstav b må revisor være likvid for å få godkjenning som revisor.

Første ledd bokstav c tilsvarer vandelskravet etter gjeldende revisorlov.

Etter første ledd bokstav d kan det ikke gis godkjenning til en revisor som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte.

Andre ledd gir anvisning på noen momenter som er relevante i vurdering etter første ledd bokstav d.

Se kommentaren til § 3-1 når det gjelder forholdet til tjenesteloven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.3.5.

Til § 3-5 Godkjenning av revisorer fra andre EØS-land og Sveits

Bestemmelsen gjelder godkjenning av revisorer fra andre EØS-land og Sveits. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.6.5.

Til § 3-6 Godkjenning av revisorer fra land utenfor EØS

Bestemmelsen gjelder godkjenning av revisorer fra land utenfor EØS. Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.7.5.

Til § 3-7 Revisortitler

Første ledd angir at tittelen statsautorisert revisor bare kan benyttes av godkjente revisorer.

Andre ledd har til formål å forhindre utilbørlig bruk av tittelen «revisor» eller tilsvarende betegnelse.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.4.5.

Til § 3-8 Deponering

Bestemmelsen er ny sammenlignet med gjeldende rett og innebærer at en revisor som frivillig har sagt fra seg godkjenningen kan få godkjenning igjen ved å oppfylle kravene til etterutdanning i lovforslaget § 5-1 og skikkethet i § 3-4.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 6.8.4.

Til § 4-1 Godkjenning av revisjonsselskaper

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 3 nr. 4.

Første ledd bokstav a stiller krav til hvilken selskapsform et revisjonsselskap kan ha.

Etter første ledd bokstav b må et flertall av både medlemmene og varamedlemmene i styret i et revisjonsselskap være godkjente revisorer etter revisorloven, eller av myndighetene i et annet EØS-land eller av et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med.

Etter første ledd bokstav c må godkjente revisorer eller godkjente revisjonsselskap inneha mer enn halvparten av stemmene i selskapets øverste organ.

I første ledd bokstav d stilles det krav om at selskapet må være likvid for å få godkjenning som revisjonsselskap.

Andre ledd stiller krav om at der de ansatte har rett til å velge styremedlemmer, skal flertallskravet i første ledd bokstav b også oppfylles blant de styremedlemmene som ikke er valgt av de ansatte. Formålet er å sørge for at det også blant de styremedlemmene som ikke er valgt av de ansatte er et flertall av godkjente revisorer.

Når det gjelder tjenester regulert av revisorloven kommer ikke lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet til anvendelse, noe som innebærer at tjenestelovens regler om frister ikke får anvendelse på søknader om godkjenning etter revisorloven.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.1 til 7.5.

Til § 4-2 Adgang for revisjonsselskaper fra andre EØS-land til å drive virksomhet i Norge

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 3a. Bestemmelsen er omtalt i punkt 7.5.5.

Til § 5-1 Krav til etterutdanning

Bestemmelsen fastsetter krav til etterutdanning for revisorer med godkjenning som statsautorisert revisor. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 13.

Etter første ledd kreves det 120 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Det legges til grunn at etterutdanningen må holde et høyt faglig nivå for å være relevant. Første ledd er omformulert noe sammenlignet med utvalgets utkast, slik at det er tatt inn et nytt første punktum hvor det presiseres at etterutdanningen må være innenfor fagkretsen til en mastergrad i regnskap og revisjon.

Én time må utgjøre minimum 45 minutter med aktivitet, noe som er i samsvar med praktiseringen av etterutdanningskravet i dag.

Etter første ledd bokstav a regnes strukturert etterutdanning, for eksempel kurs, innenfor fagkretsen for en mastergrad som i nevnt i lovforslaget § 3-2 første ledd som relevant etterutdanning.

Etter første ledd bokstav b regnes i tillegg undervisning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen med inntil 30 timer, som relevant etterutdanning.

Etter bestemmelsens andre ledd må etterutdanningen omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett. Revisor må etter bestemmelsen ha strukturert opplæring innenfor hvert av alle de nevnte emnene. At etterutdanningen skal være tilstrekkelig innebærer at en stor del av de 90 timene med strukturert opplæring må være innenfor de nevnte fagområdene.

Etter tredje ledd skal kravene til etterutdanning være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at revisoren fikk godkjenning etter § 3-1.

Fjerde til sjette ledd gjelder dokumentasjon av etterutdanningstimene.

Etter bestemmelsens siste ledd utvides perioden etter første ledd med ett år ved foreldrepermisjon utover seks måneder. Finanstilsynet kan videre i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn det som er angitt i første ledd.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 9.1.5.

Til § 6-1 Revisorregisteret

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 15, 18 og 19.

Første ledd angir at Finanstilsynet skal føre et register over statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.2.5 og 8.3.5.

Til § 6-2 Opplysninger om statsautoriserte revisorer

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 16 og inneholder krav til hvilke opplysninger om statsautoriserte revisorer Revisorregisteret skal inneholde.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.3.5.

Til § 6-3 Plikt til å registrere enkeltpersonforetak

Bestemmelsen fastsetter en ny plikt til å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.1.5.

Til § 6-4 Opplysninger om revisjonsforetak

Bestemmelsen gjennomfører kravene til hvilke opplysninger som skal registreres i Revisorregisteret etter revisjonsdirektivet artikkel 17.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 8.3.5.

Til § 7-1 Organisering av virksomheten og kvalitetsstyring

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 24a om intern organisering av revisjonsforetak. Sammenlignet med utvalgets lovutkast er det gjort en liten endring i ordlyden i fjerde ledd for å gjøre bestemmelsen mer i tråd med artikkel 24a nr. 1 bokstav j.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.1.5.

Til § 7-2 Klientregister

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 24b nr. 4 om å føre et klientregister.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.3.5.

Til § 7-3 Registrering av overtredelser og skriftlige klager

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 24b nr. 3 om å registrere opplysninger om overtredelser av revisjonslovgivningen.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 10.3.5.

Til § 8-1 Overordnede krav til uavhengighet

Bestemmelsen gjennomfører den nye bestemmelsen i revisjonsdirektivet artikkel 22 nr. 1 fjerde avsnitt.

Første ledd stadfester den sentrale regelen om at revisor skal være uavhengig av den reviderte i hele oppdragsperioden.

Andre ledd presiserer at revisor ikke skal utføre lovfestet revisjon det foreligger en tilknytning mellom revisor og den reviderte som utgjør en risiko for egenkontroll, egeninteresse, partiskhet, fortrolighet eller press som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet. Etter andre ledd andre punktum skal revisor heller ikke utføre lovfestet revisjon hvis et foretak i revisors nettverk eller noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen har en slik tilknytning til den reviderte.

Etter tredje ledd kan ikke revisor utføre lovfestet revisjon for foretaket dersom revisor har ivaretatt internrevisjonsfunksjonen det foregående regnskapsåret.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 11.2.5.

Til § 8-2 Finansielle forbindelser til den reviderte

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 22 nr. 2 og 4.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 11.2.5.

Til § 8-3 Gaver

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 22 nr. 5.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 11.2.5.

Til § 8-4 Deltakelse i beslutningstaking. Interessekonflikter

Første ledd gjennomfører forbudet i revisjonsdirektivet artikkel 22 nr. 1 første avsnitt mot å delta i den revidertes beslutningstaking.

Annet ledd gjennomfører bestemmelsen i revisjonsdirektivet artikkel 22 nr. 1 tredje avsnitt om interessekonflikter og den delen av artikkel 22 nr. 1 fjerde avsnitt som gjelder ansettelse, forretningsforbindelser, personlige forbindelser eller andre forbindelser som kan svakke tilliten til revisors uavhengighet.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5.

Til § 8-5 Vurdering av uavhengighet og tiltak for å sikre uavhengighet

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 22b første avsnitt, første og annet strekpunkt og artikkel 22 nr. 3.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 11.2.5 og 17.1.5.

Til § 8-6 Forbud mot påvirkning

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 24.

Til § 8-7 Honorar

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 25.

Til § 8-8 Karensperiode for adgang til å tiltre ledende stilling hos den reviderte

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 22a.

Når det gjelder uttrykket «ledende stilling» har EY i høringen kommentert at dette uttrykket kan skape usikkerhet. Departementet viser til at begrepet må tolkes i samsvar med revisjonsdirektivets ordlyd. Bestemmelsen kan videre tolkes i lys av uttrykket «ledende ansatte» i aksjelovgivningen, jf. Prop. 117 L (2009–2010) s. 106. Det vil si at det omfatter mer enn bare de formelle lederstillingene i selskapet som nevnt i selskapslovgivningen, for eksempel ledere som tar sentrale operative beslutninger for den aktuelle virksomheten.

Til § 9-1 Formålet med lovfestet revisjon

Etter første ledd er formålet med lovfestet revisjon å skape tillit til at årsregnskapet og konsernregnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, og ved dette blant annet bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet.

Første ledd er omtalt i punkt 13.1.5.

Etter andre ledd er revisor allmennhetens tillitsperson ved utførelse av lovfestet revisjon. Revisor skal utøve virksomheten med integritet, objektivitet og aktsomhet. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 21 nr. 1.

Andre ledd er omtalt i punkt 11.1.5.

Til § 9-2 Forberedelse og fortsettelse av revisjonsoppdraget

Etter første ledd skal påtroppende revisor be om en uttalelse fra forrige revisor om det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Dette er en del av revisors vurdering om revisor skal akseptere oppdraget.

Etter andre ledd må revisjonsforetaket vurdere om revisjonsforetaket har nødvendig tilgang på kompetente personer, tid og ressurser til å utføre revisjonen og om den oppdragsansvarlige revisoren har nødvendig godkjenning. Det må foretas en konkret vurdering før revisor påtar seg eller fortsetter oppdraget.

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 22b og er nærmere omtalt i punkt 17.1.5.

Til § 9-3 Oppdragsansvarlig revisor

Bestemmelsen gjennomfører nye krav revisjonsdirektivet artikkel 24b nr. 1 og nr. 2. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 13.4.5.

Til § 9-4 Revisors plikter ved utførelse av lovfestet revisjon

Første ledd gjelder de forholdene revisor skal vurdere ved årsregnskapet og konsernregnskapet.

Andre ledd gjelder de forholdene revisor skal vurdere ved årsberetningen og konsernberetningen.

Tredje ledd stiller en rekke nærmere krav til utførelsen av revisjonen. Tredje ledd stadfester også det sentrale kravet om at revisor må utføre revisjonen i henhold til god revisjonsskikk.

Fjerde ledd er en presisering av det generelle kravet om at revisor ikke uten videre kan legge ledelsens skjønn til grunn som revisjonsbevis. Revisor har en selvstendig plikt til å etterprøve og stille spørsmål ved det grunnlaget og de metodene ledelsen har anvendt i utøvelsen av sitt skjønn og dette gjelder særlig ved transaksjoner med nærstående parter og fremtidige kontantstrømmer av betydning for foretakets evne til fortsatt drift.

Femte ledd presiserer den generelle regelen om at utkontraktering av oppgaver ikke påvirker ansvar og plikter.

Etter sjette ledd kan departementet i forskrift fastsette krav til utførelsen av lovfestet revisjon hvis det er nødvendig for gjennomføringen av internasjonale forpliktelser.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 13.2.5 og 13.3.5.

Til § 9-5 Kommunikasjon med styret

Etter første ledd skal revisor kommunisere skriftlig til styret eller annet relevant ledelsesorgan i foretaket om alle forhold som er fremkommet ved revisjonen og som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver. I forslaget har departementet valgt å bygge på et overordnet krav til hvilke forhold revisor plikter å kommunisere, siden en detaljert oppregning neppe vil kunne fange opp alle sentrale forhold. For å oppnå formålet med bestemmelsen, er det helt sentralt at revisor legger opp til en lav terskel for hvilke forhold som skal kommuniseres til styret i samsvar med bestemmelsen.

Etter andre ledd skal revisor nummerere sin skriftlige dokumentasjon som er avgitt etter paragrafen her. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.2.5.

Til § 9-6 Rett og plikt til å trekke seg fra et revisjonsoppdrag

Første ledd første punktum gjelder revisors plikt til å trekke seg fra et revisjonsoppdrag.

Første ledd andre punktum gjelder revisors rett til å trekke seg fra et revisjonsoppdrag. I tråd med revisjonsdirektivet artikkel 38 nr. 1 og hva som følger av gjeldende rett kan dette bare skje hvor revisor ikke gis mulighet til å oppfylle sine plikter etter loven eller det foreligger andre særlige grunner. Slike særlige forhold kan for eksempel være tillitsbrudd i forholdet mellom revisor og den reviderte, jf. lovforslaget § 2-2. Det kan også være særlige forhold på revisors egen hånd som gir rett til å fratre oppdraget når forutsetningene for å fortsette oppdraget ikke lenger er til stede.

Etter første ledd tredje punktum skal revisor varsle den reviderte i rimelig tid før revisor trekker seg. Det stilles ikke krav om at varselet må gjøres skriftlig i loven, men hensynet til god orden og bevis for at varselet er sendt tilsier at muntlig varsel bekreftes skriftlig.

Etter første ledd fjerde punktum skal revisor uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret. Bestemmelsen viderefører gjeldende revisorlov § 7-1 fjerde ledd første punktum.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 17.2.5.

Til § 9-7 Revisjonsberetning

Første ledd inneholder overordnede krav til revisjonsberetningen.

Annet ledd presiserer nærmere noen sentrale innholdskrav til revisjonsberetningen.

Tredje ledd gjelder informasjon som er publisert i henhold til regnskapsloven § 3-3 b om redegjørelse om foretaksstyring og § 3-3 c om redegjørelse om samfunnsansvar.

Fjerde ledd gjelder situasjonen hvor revisjonen er utført av mer enn én revisor.

Femte ledd inneholder regler om revisjonsberetningen til konsernregnskap og morforetak.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 28.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.1.5.

Til § 9-8 Særlige krav ved revisjon av konsernregnskaper mv.

Bestemmelsen gjelder krav til revisor ved revisjon av konsernregnskaper.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 27 nr. 1 og nr. 2 og er nærmere omtalt i punkt 13.5.5.

Til § 9-9 Oppdragsdokumentasjon

Etter første ledd første punktum skal oppdragsdokumentasjonen kunne identifiseres og skilles ut for hvert enkelt oppdrag om lovfestet revisjon. Dette er nødvendig ut av hensyn til muligheten for etterkontroll.

Etter første ledd andre punktum skal forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter og feil dokumenteres særskilt med angivelse av hva revisor har foretatt seg i den anledning.

Dokumentasjonsplikten påhviler «revisor». Dette innebærer at både revisjonsforetaket og den oppdragsansvarlige revisoren er ansvarlige for at det utarbeides og oppbevares nødvendig oppdragsdokumentasjon for hvert enkelt oppdrag om lovfestet revisjon, jf. lovforslaget § 1-2 første ledd.

Etter andre ledd skal revisor dokumentere vurderingen og tiltak for å sikre uavhengighet som nevnt i § 8-5.

Etter tredje ledd skal et revisjonsforetak dokumentere begrunnelsen hvis foretaket påtar seg en lovfestet revisjon i strid med den forrige revisorens råd.

Etter fjerde ledd skal oppdragsdokumentasjonen ved revisjon av foretak av allmenn interesse inkludere de forhold som skal dokumenteres etter revisjonsforordningen artikkel 6 om forberedelse av revisjonsoppdraget og vurdering av trusler mot uavhengigheten, artikkel 7 om uregelmessigheter knyttet til regnskapene og artikkel 8 om gjennomgang av revisjonsoppdraget av en revisor som ikke har deltatt i revisjonen.

Femte ledd gjelder dokumentasjon av rådgivningsoppdrag eller andre tjenester.

Sjette ledd gjelder krav til sammenstilling og stenging av oppdragsdokumentasjon.

Etter syvende ledd skal oppdragsdokumentasjon oppbevares i fem år etter at revisjonsberetningen er avgitt.

Det følger av åttende ledd at departementet kan fastsette regler om oppbevaring av dokumentasjon i forskrift.

Til § 9-10 Revisors plikter ved revisorbekreftelser

Bestemmelsen gjelder revisors plikter ved revisorbekreftelser.

Etter første ledd skal oppdrag om revisorbekreftelser utføres og dokumenteres i samsvar med god revisjonsskikk. I første ledd fjerde punktum presiseres det at god revisjonsskikk innebærer at blant annet revisor skal kommunisere med styret i samsvar med lovforslaget § 9-5. Dokumentasjonen må være slik at det lar seg etterprøve om revisor har oppfylt sine plikter etter bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder både revisors vurderinger og konklusjoner. Det følger videre av første ledd femte punktum at når grunnlaget for bekreftelsen ikke er lov eller forskrift, skal revisor sørge for en klar forståelse av oppdraget. Dette innebærer at revisor i tråd med sin kunnskap om bekreftelsen må rette opp eventuelle uklarheter i avtaleforholdet. Bestemmelsen er dermed en tydeliggjøring av revisors plikter etter alminnelig avtalerett.

Etter andre ledd gjelder kravene til uavhengighet i § 8-1 tilsvarende for oppdrag om revisorbekreftelser. Ved at det i tillegg er henvist til første ledd, første og andre punktum i § 8-5 om revisors vurdering av uavhengighet og tiltak for å sikre uavhengighet, skal bestemmelsen sikre at det foretas en like grundig vurdering av uavhengigheten som ved utførelsen av oppdrag om lovfestet revisjon.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 18.1.5, 18.2.5 og 18.3.5.

Til § 10-1 Revisors taushetsplikt

Første ledd gjelder revisjonsforetakets taushetsplikt. Formålet er å sikre at taushetsplikten også ivaretas av foretaket som helhet, og ikke bare av enkeltpersoner. Også foretak vil dermed kunne ilegges reaksjoner som følge av brudd på bestemmelsene om taushetsplikt.

Taushetsplikten etter bestemmelsen er vid og gjelder alle opplysninger som mottas i forbindelse med foretakets virksomhet.

Begrepet revisor er definert i lovforslaget § 1-2 første ledd.

Lovteksten er endret noe slik at bestemmelsen viser til unntak fra taushetsplikten som følger av lov eller i medhold av lov, og ikke bare «gjeldende lovkrav» slik som i utvalgets utkast. Departementet mener at endringen gjør det enda klarere at unntak også kan følge av forskrift gitt i medhold av lov.

Andre ledd gjelder unntak fra taushetsplikten.

Etter andre ledd bokstav a kan den som opplysningene gjelder samtykke til at revisor eller revisjonsforetaket gir opplysninger til andre.

Regelen i andre ledd bokstav b innebærer at innebærer at revisor uten hinder av taushetsplikt kan gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en annen revisor som foretar kontroll av revisors oppdrag, jf. lovforslaget § 13-1. Også den revisoren som foretar kontrollen har taushetsplikt etter første ledd.

Andre ledd bokstav c inneholder et unntak fra taushetsplikten i første ledd hvor revisor har mistanke om at det foreligger et straffbart forhold. Revisor kan i så fall uten hinder av taushetsplikt underrette politiet om forholdet. Terskelen for mistanke skal være lav.

Etter andre ledd bokstav d er taushetsplikten ikke til hinder for å avgi forklaring og utlevere dokumentasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.

Etter tredje ledd gjelder unntakene i andre ledd bokstav a og d også for tillitsvalgte, partnere og ansatte, og for andre som deltar i utførelsen eller kontroll av revisjonsoppdrag.

Etter fjerde ledd kan ikke revisor eller revisjonsforetaket utnytte taushetsbelagte opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 23.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.1.5 og 12.2.5.

Til § 10-2 Revisors opplysningsplikt

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 23.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.3.5.

Til § 11-1 Erstatningsansvar

Første ledd er en videreføring av gjeldende rett.

Andre ledd inneholder en presisering av at man i vurderingen av om erstatningsansvaret skal lempes kan legge vekt på «ansvarsfordelingen mellom revisor og den revidertes organer». Dette viser til den ansvarsfordelingen for regnskapsrapporteringen som selskapsretten og regnskapsloven legger opp til. Tilsvarende som med den alminnelige lempingsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2, skal bestemmelsen ikke være kurant å påberope seg. Det er en høy terskel for at lemping skal være aktuelt.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 19.1.5.

Til § 12-1 Gjennomføring av revisjonsforordningen

Bestemmelsen gjennomfører EØS-reglene som svarer til forordning (EU) nr. 537/2014 (revisjonsforordningen).

Bestemmelsen er omtalt i punkt 23.5.

Til § 12-2 Nasjonal tilsynsmyndighet

Bestemmelsen er omtalt i punkt 20.1.5. Med nasjonal tilsynsmyndighet menes «vedkommende myndighet» (eng. competent authortiy).

Til § 12-3 Revisjonshonorar

Bestemmelsen gjennomfører det nasjonale valget som revisjonsforordningen artikkel 4 nr. 2 åpner for.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 22.2.5.

Til § 12-4 Adgang til å yte visse tjenester

Bestemmelsen gjennomfører det nasjonale valget som revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 3 åpner for. Bestemmelsen innebærer at det er åpnet for de skattetjenestene som er angitt i forordningen artikkel 5 nr. 1 annet ledd, bokstav a) nummer i), iv) – vi), men ikke for skatterådgivning som nevnt i vii). Det er heller ikke åpnet for vurderingsytelser som nevnt i artikkel 5 nr. 1 annet ledd, bokstav f). For de ytelsene det er åpnet for gjelder de særlige forutsetningene som er nevnt i artikkel 5 nr. 3 bokstav a)–b).

Bestemmelsen er omtalt i punkt 22.4.5.

Til § 12-5 Karensperiode for adgang til å tiltre ledende stilling hos den reviderte

Bestemmelsen fastsetter at karensperioden etter § 8-8 skal være to år ved revisjon av foretak av allmenn interesse.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 22a nr. 1.

Til § 12-6 Revisjonsforetak fra land utenfor EØS som reviderer foretak notert på regulert marked i Norge

Bestemmelsen er omtalt i punkt 20.5.5.

Til § 13-1 Kvalitetskontroll

Bestemmelsen gjennomfører nye krav i revisjonsdirektivet artikkel 29 nr. 1 bokstav h, k og artikkel 29 nr. 2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.2.5.

Til § 13-2 Tilsyn med standardsetting

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 32 nr. 4 bokstav b.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.1.5.

Til § 14-1 Tilbakekall og suspensjon av godkjenningen til en statsautorisert revisor

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30 nr. 3 som krever at medlemslandene skal fastsette at godkjenningen skal kunne trekkes tilbake.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.1.5.

Til § 14-2 Tilbakekall av godkjenningen til et revisjonsselskap

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30 nr. 3 som krever at medlemslandene skal fastsette at godkjenningen skal kunne trekkes tilbake.

I andre ledd er Finanstilsynets hjemmel til å suspendere godkjenningen av et revisjonsselskap videreført. Departementet legger til grunn at denne kun kan brukes i særlige tilfeller. Dette kan for eksempel være hvor sentrale personer i selskapets ledelse har vært delaktige i de forhold foretaket er siktet for.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.1.5.

Til § 14-3 Ledelseskarantene

Etter første ledd kan Finanstilsynet ilegge ledelseskarantene hvis en statsautorisert revisor må anses uskikket fordi vedkommende har overtrådt revisors plikter etter gjeldende lovkrav. Det avgjørende etter bestemmelsen er dermed om revisor må anses uskikket til å inneha en lederstilling. En slik karantene er derfor ingen straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon og dermed heller ikke en forvaltningsrettslig sanksjon, jf. forvaltningsloven § 43 andre ledd.

Ordlyden i første ledd er noe justert sammenlignet med utvalgets utkast. Etter departementets syn gir endringen en enklere lovtekst.

Etter andre ledd innebærer et vedtak om ledelseskarantene at personen ikke kan være medlem av styret eller daglig leder i et foretak av allmenn interesse eller i et revisjonsselskap.

Etter tredje ledd kan karantenen ilegges for en periode på tre år. Dette følger av revisjonsdirektivet 30a nr. 1 bokstav e.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30a nr. 1 bokstav e.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.2.5.

Til § 14-4 Forbud mot å undertegne revisjonsberetninger

Bestemmelsen er utformet på samme måte som bestemmelsen om ledelseskarantene. Et slikt forbud er derfor ingen straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon og dermed heller ikke en forvaltningsrettslig sanksjon, jf. forvaltningsloven § 43 andre ledd.

Ordlyden i første ledd er noe justert sammenlignet med utvalgets utkast. Etter departementets syn gir endringen en enklere lovtekst.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30a nr. 1 bokstav c.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.2.5.

Til § 14-5 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30a nr. 1 bokstav f.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.2.5.

Til § 14-6 Momenter ved vedtak om overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30b.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.2.5.

Til § 14-7 Foreldelse

Bestemmelsen er omtalt nærmere i punkt 21.2.5.

Til § 14-8 Straff

Etter første ledd straffes den som uten å være statsautorisert revisor, forsettlig eller uaktsomt gir inntrykk av selv å ha bekreftet et regnskap eller annen informasjon etter reglene i denne revisorloven, med bøter eller fengsel inntil ett år. Bestemmelsen har til formål å ramme de tilfellene hvor en person misbruker tittelen statsautorisert revisor ved å gi inntrykk av at et regnskap eller annen finansiell informasjon er bekreftet etter reglene i revisorloven. Dette vil dermed ramme personer som gir seg ut for å ha en slik godkjenning og som lager bekreftelser som er ment å være i samsvar med loven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.5.5.

Til § 15-1 Klagenemnd

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.4.5.

Til § 16-1Overgangsregler

Bestemmelsen innebærer at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Til § 16-2 Overgangsregler

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.5.4 og 9.2.5. Departementet kan i henholdt til bestemmelsen gi ytterligere overgangsregler.

Til § 16-3 Endringer i andre lover

Det følger av bestemmelsen at det gjøres endringer i andre lover samtidig med vedtakelsen av hovedlovforslaget.

27.2 Merknader til bestemmelser i andre lover

27.2.1 Til endringene i finanstilsynsloven

Til finanstilsynsloven § 3 a nytt tredje ledd

Nytt tredje ledd viderefører gjeldende revisorlov § 7-1 fjerde ledd annet og tredje punktum om å sende begrunnelse til Finanstilsynet hvis et revisjonsoppdrag for et foretak av allmenn interesse avsluttes før utløpet av tjenestetiden.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 17.2.5

Til finanstilsynsloven § 4 b tredje ledd

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsforordningen artikkel 23 nr. 3 første ledd bokstav b jf. nr. andre ledd bokstav b, d og e.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 20.1.5.

Til finanstilsynsloven § 7 annet ledd

Endringen gjelder oppretting av en inkurie. Ved vedtakelsen av lov 21. juni 2019 nr. 52 om endringer i andre lover som følge av lov 1. juni 2018 nr. 24 om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) oppstod det en inkurie i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven) § 7 annet ledd. Inkurien oppstod som følge av et rettebrev 7. mars 2019, som hadde til hensikt å oppdatere lovhenvisninger i henhold til da nylig vedtatte endringer i den aktuelle bestemmelsen. Ved utformingen av rettebrevet falt deler av lovhenvisningene ut. Departementet foreslår å rette opp inkurien, jf. forslaget til endring i finanstilsynsloven. Endringen er av ren teknisk karakter og har ikke vært på høring.

27.2.2 Til endringene i foretaksregisterloven

Til foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 8

I bestemmelsen foretas en lovteknisk endring i tråd med endring av bestemmelsen om revisjonsplikt i forslaget § 2-1.

27.2.3 Til endringene i selskapsloven

Til selskapsloven § 2-13 sjette ledd

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

27.2.4 Til endringene i statsforetaksloven

Til statsforetaksloven § 43 annet ledd

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

27.2.5 Til endringene i aksjeloven

Til aksjeloven § 5-26 tredje ledd annet punktum

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.3.5.

Til aksjeloven § 5-27 første ledd første punktum

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.3.5

Til aksjeloven ny § 7-5 a

Departementet foreslår å flytte bestemmelsen om krav om årlig møte mellom revisor og styret uten at noen i den daglige ledelsen er til stede fra revisorloven til selskapslovgivningen.

Andre ledd fastslår at formålet med møtet skal være at styret og revisor drøfter sentrale regnskapsmessige forhold og andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, herunder regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige ledelsen har gjort.

Kravet om årlig møte mellom revisor og styret skal etter forslaget også fremgå av allmennaksjeloven ny § 7-5 a, lov om statsforetak § 43, stiftelsesloven § 63 a, samvirkelova § 101 a og finansforetaksloven § 5-4, § 8-6 og § 8-17.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.3.5.

Til aksjeloven § 7-6

Det foreslås lovtekniske tilpasninger til forslaget til revisorloven § 2-1.

Syvende ledd presiserer at plikte til å sende melding påhviler selskapet, noe som er i samsvar med gjeldende rett og er en presisering som ble påpekt av Brønnøysundregistrene i deres høringssvar.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i 5.5

27.2.6 Til endringene i allmennaksjeloven

Til allmennaksjeloven § 5-26 tredje ledd annet punktum

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.3.5.

Til allmennaksjeloven § 5-27 første ledd første punktum

Bestemmelsen er omtalt i punkt 12.3.5.

Til allmennaksjeloven § 6-41

Første ledd endres slik at det henvises til definisjonen av foretak av allmenn interesse i forslaget til ny revisorlov § 1-2 sjette ledd.

Endringen i andre ledd er en teknisk tilpasning til at revisjonsutvalgets oppgaver nå fremgår både av allmennaksjeloven og forordning (EU) nr. 537/2014 (revisjonsforordningen).

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 23.4.5.

Til allmennaksjeloven § 6-43

Endringene i første ledd gjennomfører nye krav til revisjonsutvalgets oppgaver i revisjonsdirektivet artikkel 39.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 23.4.5.

Til allmennaksjeloven ny § 7-1a

Bestemmelsen presiserer at EØS-reglene som svarer til revisjonsforordningen gjelder for allmennaksjeselskaper som er foretak av allmenn interesse. Det gjelder for allmennaksjeselskaper som har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel på et regulert marked i et EØS-land, jf. definisjonen i revisorloven § 1-2 sjette ledd.

Til allmennaksjeloven § 7-2

Endringen i første ledd benytter adgangen i revisjonsforordningen til å utvide revisjonsoppdragets varighet, betegnet som firmarotasjon.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 23.2.5.

Til allmennaksjeloven § 7-5 a

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

27.2.7 Til endringene i regnskapsloven

Til regnskapsloven § 3-3a nytt trettende ledd

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 19.3.6.

27.2.8 Til endringene i stiftelsesloven

Til stiftelsesloven § 44 a

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

27.2.9 Til endringene i bokføringsloven

Til bokføringsloven § 13 første ledd

Bestemmelsen er en teknisk tilpasning til lovforslaget § 9-5 om kommunikasjon med styret.

27.2.10 Til endringene i lov om Folketrygdfondet

Til endringene i § 8

Avviklingen av varaordningen for styret medfører at nåværende første ledd tredje punktum oppheves. Alle henvisninger til varaordningen i § 8 tas ut. Det vedrører § 8 første ledd nåværende fjerde punktum, som samtidig blir tredje punktum, § 8 tredje ledd, fjerde ledd samt sjette ledd. Av § 8 annet ledd fremgår det at gjeldende ordning med at styret suppleres med ett styremedlem og én observatør som velges av og blant de ansatte ved behandlingen av administrative saker, erstattes med at styret suppleres med to styremedlemmer som velges av og blant de ansatte ved behandlingen av slike saker.

27.2.11 Til endringene i verdipapirhandelloven

Til endringen av verdipapirhandelloven § 3-5 første ledd:

Det foreslås at inkorporasjonsbestemmelsen for shortsalgforordningen utvides for å informere om at shortsalgforordningen endres ved verdipapirsentralforordningen artikkel 72 som gjennomført i verdipapirsentralloven § 1-1 jf. Prop. 7 L (2018–2019).

Til endringen av verdipapirhandelloven § 5-5 åttende ledd annet punktum:

Det foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om revisjon, valg av revisor og krav til revisjonsutvalg. Hensikten med hjemmelen er å gi departementet hjemmel til å fastsette forskrift som pålegger utstederforetak fra utenfor EØS å følge lignende regler om valg revisor og revisjonsutvalg som følger av allmennaksjeloven § 6-41 følgende og finansforetaksloven § 8-17 følgende. Dette gjelder også regler om revisorrotasjon. Det følger videre av endringene i verdipapirhandelloven § 19-1 annet ledd, § 19-7 syvende ledd og § 21-3 tredje ledd at Finanstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn, pålegge retting og gi overtredelsesgebyr i relasjon til reglene om valg av revisor og revisjonsutvalg for utstederforetak utenfor EØS.

I tillegg kan departementet i henhold til hjemmelen gi forskrift med regler om valg revisor og revisjonsutvalg for aksjeselskap som har obligasjoner notert på et regulert marked.

Til verdipapirhandelloven § 19-1

Bestemmelsen i annet ledd gjør endringer i det forslaget som er fremsatt i Prop. 96 LS (2018–2019) ved at det tas inn at Finanstilsynet også fører kontroll med om foretaket overholder regler om revisjonsutvalg og valg av revisor. Dette innebærer at tilsynet skal føre kontroll med om utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes tatt opp til handel på regulert marked i EØS, følger regler om plikt til å ha revisjonsutvalg, revisjonsutvalgets oppgaver, valg av revisor og revisjonsoppdragets varighet. Dette kan for eksempel være reglene i forslaget til allmennaksjelov § 6-41 og § 6-43, finansforetakslov § 8-18 og § 8-19, og i tillegg revisjonsforordningen artikkel 16 og 17. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsforordningen artikkel 23 nr. 2.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.6.5.2.

Endringen i forskriftshjemmelen i femte ledd presiserer at departementet også kan fastsette forskrifter om kontroll med foretakenes overholdelse av regler om revisjonsutvalg og valg av revisor.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.6.5.2.

Til verdipapirhandelloven § 19-7 syvende ledd

Endringen presiserer at Finanstilsynet har hjemmel til å gi pålegg om retting ved overtredelse av reglene som foretaket er underlagt kontroll med etter § 19-1 annet ledd. Dette gjelder blant annet regler om plikt til å ha revisjonsutvalg, revisjonsutvalgets oppgaver, valg av revisor og revisjonsoppdragets varighet. Bestemmelsen gjennomfører revisjonsforordningen artikkel 23 nr. 2, jf. revisjonsdirektivet artikkel 30a nr. 1 bokstav a.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 20.6.5.2.

Til verdipapirhandelloven nytt § 21-3 tredje ledd

Bestemmelsen innebærer at Finanstilsynet får adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsene om plikt til å ha revisjonsutvalg, revisjonsutvalgets oppgaver, valg av revisor og revisjonsoppdragets varighet som følger av allmennaksjeloven § 6-41, § 6-43 og § 7-2 og revisjonsforordningen artikkel 16 og 17.

Ileggelse av overtredelsesgebyr etter bestemmelsen vil være en administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 43 andre ledd. Dette innebærer at reglene i forvaltningsloven kapittel IX kommer til anvendelse på et vedtak om overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.3.5.1.

27.2.12 Til endringene i samvirkelova

Til samvirkelova § 101 a

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

27.2.13 Til endringene i finansforetaksloven

Til finansforetaksloven § 5-4 første ledd annet punktum

Endringen har sammenheng med endringen i regelen om møte med revisor, se punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

Til finansforetaksloven § 8-6 tredje led

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.3.5 og særmerknaden til aksjeloven § 7-5 a.

Til finansforetaksloven § 8-17

Etter første ledd gjelder allmennaksjeloven §§ 7-2 til 7-5a tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Endringen i allmennaksjeloven § 7-2 innebærer at de nye bestemmelsene der om revisjonsoppdragets varighet også gjelder foretak av allmenn interesse som er finansforetak.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 23.2.5.

Til finansforetaksloven § 8-17a

Bestemmelsen presiserer at EØS-reglene som svarer til forordning (EU) nr. 537/2014 (revisjonsforordningen) gjelder for finansforetak som er foretak av allmenn interesse.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 23.2.5.

Til finansforetaksloven § 8-18

Endringen i første ledd er en teknisk tilpasning til definisjonen av foretak av allmenn interesse i revisorloven § 1-2 sjette ledd.

Endringen i andre ledd gjennomfører et nytt vilkår i revisjonsdirektivet for at utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett kan unntas fra plikten til å ha revisjonsutvalg.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 23.4.5.

Til finansforetaksloven § 8-19

Endringene i andre ledd gjennomfører nye krav til revisjonsutvalgets oppgaver i revisjonsdirektivet artikkel 39.

Bestemmelsen er omtalt i punkt 23.4.5.

Til finansforetaksloven § 18-1 fjerde og femte ledd

Bestemmelsen er omtalt i punkt 15.1.5.4.

Til finansforetaksloven ny § 22-4

Bestemmelsen gir Finanstilsynet hjemmel til å ilegge gebyr ved overtredelse av nærmere angitte plikter om revisjonsutvalg, revisjonsutvalgets oppgaver, valg av revisor og revisjonsoppdragets varighet. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, noe som innebærer at det er opp til Finanstilsynets skjønn å avgjøre om overtredelsen er av en slik karakter et gebyr skal ilegges. Størrelsen på gebyret er tilsvarende som ved overtredelse av revisjonslovgivningen, jf. forslaget til gebyrbestemmelsen i revisorloven § 14-5.

Ileggelse av overtredelsesgebyr etter bestemmelsen vil være en administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 43 andre ledd. Dette innebærer at reglene i forvaltningsloven kapittel IX kommer til anvendelse på et vedtak om overtredelsesgebyr.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.3.5.2.

Til finansforetaksloven ny § 22-5

Bestemmelsen angir momenter Finanstilsynet kan legge vekt på ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og størrelsen på gebyret. Listen er ikke uttømmende og suppleres av forvaltningsloven § 46 andre ledd.

Bestemmelsen gjennomfører revisjonsdirektivet artikkel 30b.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.3.5.

Til finansforetaksloven ny § 22-6

Bestemmelsen gjelder foreldelse av adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr etter forslaget til § 22-4.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 21.3.5.

27.2.14 Til endringene i sentralbankloven

Til sentralbankloven § 1-11

Stortinget vedtok ny sentralbanklov 17. juni 2019 på bakgrunn av forslag i Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Ny sentralbanklov er besluttet satt i kraft fra 1. januar 2020. Departementet foreslår her retting av feil i lovteksten.

Paragraf 1-11 synliggjør Norges Banks oppgave med å forvalte Statens pensjonsfond utland jf. henvisningen til de kompetansegrunnlag som følger av lov om Statens pensjonsfond §§ 2 annet ledd og 7. Ved en renummerering av enkelte av paragrafene i loven som trådte i kraft 1. juni 2019 er § 7 blitt flyttet til § 10. Når ny sentralbanklov trer i kraft gjøres det samtidig endringer som innebærer at kompetansegrunnlaget som i dag fremgår av lov om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd vil fremgå av § 3 annet ledd. Det foreslås på denne bakgrunn at henvisningen rettes til «§§ 3 annet ledd og 10».

Til sentralbankloven § 4-1 tredje ledd annet punktum

Det vises til første avsnitt i merknaden til endringen i sentralbankloven § 1-11 ovenfor.

Sentralbankloven § 4-1 tredje ledd annet punktum gjelder representantskapets adgang til å kreve opplysninger som ledd i tilsynet med selskap som Norges Bank helt eller delvis eier. Krav om opplysninger kan blant annet rettes mot styret i slike selskaper. Ved en inkurie står det «hovedstyret» i stedet for «styret». Dette foreslås rettet.

Til dokumentets forside