Prop. 37 LS (2019–2020)

Lov om revisjon og revisorer (revisorloven), lov om endringer i lov om Folketrygdfondet og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 102/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/56/EU og forordning (EU) 537/2014

Til innholdsfortegnelse

9 Etterutdanning og andre løpende krav til godkjente revisorer

9.1 Etterutdanning

9.1.1 Gjeldende rett

Etter revisorloven § 2-2 første ledd skal årsregnskapet til revisjonspliktige revideres av minst én ansvarlig revisor. Oppdraget kan også utføres av et revisjonsselskap som er godkjent av Finanstilsynet. Revisjonsselskapet skal da utpeke én ansvarlig revisor (oppdragsansvarlig revisor) for hvert oppdrag, jf. revisorloven § 2-2 andre ledd.

«Ansvarlig revisor» er definert i revisorloven § 3-7. En godkjent registrert eller statsautorisert revisor regnes som «ansvarlig revisor» dersom vedkommende er tildelt revisorregisternummer fra Finanstilsynet etter å ha dokumentert at vedkommende i tillegg tilfredsstiller krav til blant annet etterutdanning.

Disse kravene gjelder også for revisorer som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter eller utfører forenklet revisorkontroll etter aksjeloven § 7-7 til §7-9, jf. revisorloven § 1-1 tredje ledd andre punktum.

Utfyllende regler om kravet til etterutdanning følger av revisorforskriften § 2-1 og § 2-2.

Etter revisorforskriften § 2-1 første ledd stilles det krav om at ansvarlig revisor må ha gjennomgått 105 timer etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderår.

Etter revisorforskriften § 2-1 tredje ledd må etterutdanningen minst omfatte:

  • 35 timer revisjon, hvorav 14 timer innenfor etiske prinsipper som styrer revisors profesjonelle oppgaver og plikter,

  • 21 timer regnskap og

  • 21 timer skatterett

Som relevant etterutdanning regnes deltagelse i undervisning eller på kurs ved ordinært studieopplegg innen fagkretsen for revisorutdanning i Norge, arrangert av norsk eller utenlandsk universitet eller høyskole. Forelesninger på kurs mv. innen ovennevnte fagkrets regnes også som relevant etterutdanning på lik linje med deltakelse på kurs, jf. revisorforskriften § 2-1 første ledd. Finanstilsynet kan godkjenne annen type aktivitet som relevant etterutdanning, jf. revisorforskriften § 2-1 andre ledd.

Inntil 28 timer etterutdanning kan utgjøres av undervisning, kurs eller forelesninger innen de nevnte fagene eller øvrige fag fra fagkretsen ved revisorutdanningen, jf. revisorforskriften § 2-1 fjerde ledd.

Revisorforskriften § 2-2 stiller krav om at nødvendig etterutdanning må kunne dokumenteres fra det tidspunkt revisor påtar seg å revidere årsregnskap for revisjonspliktige. Bekreftelse på gjennomført etterutdanning etter revisorforskriften § 2-1 skal inneholde navn på arrangøren, beskrivelse av utdanningen og utdanningens omfang, jf. revisorforskriften § 2-2 andre ledd. Etter § 2-2 tredje ledd stilles det krav om at revisor må oppbevare dokumentasjon som oppfyller vilkårene for gjennomført nødvendig etterutdanning for hvert av de seks foregående kalenderår.

9.1.2 EØS-rett

Artikkel 13 i direktiv 2006/43/EF som endret ved direktiv 2014/56/EU, stiller krav om at medlemslandene skal sikre at revisorer deltar i relevante programmer for etter- og videreutdanning for å opprettholde et tilstrekkelig høyt nivå av teoretisk kunnskap, faglig dyktighet og verdier. Medlemslandene skal sikre at manglende overholdelse av kravet om etter- og videreutdanning gir opphav til hensiktsmessige sanksjoner som omhandlet i artikkel 30.

9.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget har foretatt en kartlegging av de gjeldende reglene for etterutdanning i Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Utvalget viser til at det er stor variasjon i reguleringen av kravet til etterutdanning i de forskjellige landene, og at utvalget derfor ser grunn til å foreta en bredere vurdering av ulikheter og fellestrekk i de aktuelle landene.

Utvalget går inn for at kravet til etterutdanningstimer økes fra 105 timer til 120 timer i løpet av hver treårsperiode. Utvalget fremhever at kravet til etterutdanning bør gi mulighet for spesialisering og fordypning, samtidig som det skal sikre en oppdatering av den generelle revisorkompetansen. Utvalget mener de gjeldende kravene til fast timetall etterutdanning innenfor revisjon, regnskap og skatterett ikke legger til rette for etterutdanning tilpasset den enkelte revisors behov, og foreslår at kravet til konkret antall timer etterutdanning innenfor enkelte fagemner oppheves. Etter utvalgets forslag skal det fastsettes et overordnet krav om at etterutdanningen skal sikre at revisor opprettholder et tilstrekkelig høyt nivå av teoretisk kunnskap, profesjonelle ferdigheter og verdier. Utvalget presiserer at etter forslaget må revisor fortsatt gjennomføre en tilstrekkelig del av etterutdanningen innenfor emnene som utgjør sentral revisorkompetanse som finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett. All etterutdanning foreslås å måtte være innenfor fagkretsen til en mastergrad som gir grunnlag for revisorgodkjenning. Utvalget foreslår videre at formkravet til etterutdanningen bør utvides noe fra gjeldende rett. Etter utvalgets forslag bør etterutdanningen hovedsakelig bestå av former for strukturert opplæring. I tillegg til deltakelse på kurs og høyskoleforelesninger, skal aktiviteter som tilrettelagte gruppediskusjoner og studieopplegg som kombinerer egen lesing med besvarelse av oppgaver eller annen interaktivitet kunne regnes med. Utvalget fremhever også at ulike nettbaserte opplæringsopplegg, gjerne i kombinasjon med forelesning, gruppediskusjon, gjennomgang av skriftlig studiemateriell og oppgaveløsning, også bør kunne regnes med.

Etterutdanningen kan gjennomføres hos profesjonelle kurs- og e-læringsarrangører, internt i revisjonsforetakene, offentlige etater og andre, så lenge opplæringen er strukturert og holder et tilstrekkelig faglig nivå. Utvalget foreslår videre at etterutdanningen må kunne dokumenteres. Den enkelte revisor må holde løpende oversikt over gjennomført etterutdanning og oppbevare dokumentasjon på gjennomført etterutdanning. Utvalget foreslår at kravene skal følges opp, som i dag, ved revisors egenrapportering i det dokumentbaserte tilsynet, og at dokumentasjon etter forholdene kan kontrolleres i forbindelse med kvalitetskontroll og stedlig tilsyn. Ved strukturert opplæring, foreslår utvalget at det stilles krav om at arrangøren må kunne angi varigheten på aktiviteten og at dette skal fremgå av dokumentasjonen. Ved klare feilberegninger av antall timer fra arrangørens side, vil imidlertid revisor fortsatt kunne holdes ansvarlig. For den enkelte etterutdanningsaktiviteten skal dokumentasjonen inneholde opplysninger om faglig innhold, varighet/omfang og typen etterutdanning. Dokumentasjon skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen.

Utvalget foreslår at også annen etterutdanning som undervisning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, fagartikler og annet faglig materiale, deltagelse i fagtekniske utvalgsarbeid, sensurering ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen, skal kunne regnes med som relevant etterutdanning. Da slik aktivitet er vanskelig å dokumentere, foreslår utvalget at slike aktiviteter kan godskrives som relevant etterutdanning begrenset til inntil 30 timer. Kravene om dokumentasjon for etterutdanning skal også gjelde for slik annen etterutdanning, men slik at revisor selv må vurdere timetallet fra annen etterutdanning og angi det i den samlede oversikten. Utgangspunktet skal være at revisor kan medregne det faktiske antallet timer som er brukt på aktiviteten. Det overordnede kravet om at etterutdanning skal sikre at revisor opprettholder et høyt nivå av teoretisk kunnskap, profesjonelle ferdigheter og verdier, vil kunne sette en grense. Dokumentasjon for etterutdanningen skal være utarbeidet av andre enn revisor, men uten krav om at dokumentasjonen må angi timetall.

Utvalget foreslår at det skal stilles krav om at revisor skal kunne fremvise en samlet oppstilling over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode, med fordeling på emnene som utgjør sentral revisorkompetanse. Etter lovutkastet må kravet til 120 timer etterutdanning være gjennomført i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Revisorer med deponert godkjenning kan få tilbake godkjenningen så snart etterutdanningskravet er oppfylt. Utvalget foreslår også å presisere i loven at avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder automatisk medfører utvidelse av etterutdanningsperioden med ett år. Finanstilsynet foreslås gitt hjemmel til ved enkeltvedtak å kunne tillate et lavere krav til etterutdanning i særlige tilfeller i en tidsbegrenset periode. Utvalget presiserer at dette vil særlig være aktuelt i tilfeller av langvarig sykdom.

9.1.4 Høringsinstansenes merknader

BDO, Deloitte, EY, KPMG, Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA), Norges Kommunerevisorforbund (NKRF), PwC, Regnskap Norge, Revisor Klokk AS, Revisorforeningen, Skattedirektoratet og Skatterevisorenes forening er positive til utvalgets forslag til etterutdanningskrav. Flere av disse høringsinstansene påpeker at de støtter økningen i antall timer i tråd med den internasjonale standarden IES 7 og den økte fleksibiliteten i utvalgets forslag.

Skatterevisorenes forening fremhever at de forventer at tilsvarende krav til etterutdanning blir stilt overfor Finansdepartementets underliggende etater, da disse revisorene selvsagt også må etterutdannes på minst samme nivå som den private sektor.

BDO, Deloitte, KPMG og Revisorforeningen mener at utvalgets forslag til fordeling av kravet til etterutdanning og tellende aktiviteter for «annen utdanning» bør omformuleres slik at undervisning bør telle på lik linje som for deltagelse, dvs. innenfor de 90 timene strukturert opplæring.

NTNU Handelshøyskolen foreslår at det tas inn en bestemmelse om at begrensingen på 30 timer «annen etterutdanning» ikke skal gjelde for statsautoriserte revisorer som er ansatt i fast vitenskapelig stilling med minst 80% stillingsandel, slik at all etterutdanning kan oppfylles gjennom dokumentert akademisk arbeid for denne gruppen statsautoriserte revisorer.

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Høgskolen i Østfold, NRØA og Norges Handelshøyskole (NHH) foreslår at antall timer godskrevet for «annen etterutdanning» enn strukturert opplæring bør utvides til 60 timer så lenge dokumentasjon kreves utarbeidet av annen part enn revisor selv og kan dokumenteres på tilfredsstillende måte.

Skattedirektoratet anser det positivt at også utarbeidelse av artikler og annet fagstoff mv. kan godkjennes som etterutdanning, men mener at antall timer bør kunne utvides til minst 40 timer.

Høgskolen i Sørøst-Norge, NRØA og Skattedirektoratet foreslår at det presiseres uttrykkelig i lovteksten at det kreves tilstrekkelig opplæring i alle fagemner i løpet av de tre forutgående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Revisor Klokk mener loven bør sikre at revisorer er faglig oppdatert på kjernekompetanse, og at det bør stilles minimumskrav om 21 timer revisjon, 21, timer regnskap og 21 timer skatt som del av etterutdanningskravet innenfor 3-års-perioden.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om økt timeantall for etterutdanning er det beste virkemiddelet for å opprettholde denne kvaliteten, og stiller seg tvilende til om gevinsten av de 15 timene økning i etterutdanningskravet overstiger kostnadene ved denne økningen. Riksrevisjonen er positiv til at utvalget åpner for mer fleksible krav til etterutdanningen. Etter Riksrevisjonens vurdering er det uutnyttet potensiale i å bruke dagens 105 timer på en bedre måte som reelt sett bidrar til bedre læring og høyre kvalitet på revisjonen.

Hedmark Revisjon IKS stiller spørsmål ved om alder også bør være et kriterium for videre revisorgodkjenning.

9.1.5 Departementets vurdering

9.1.5.1 Etterutdanningens omfang, innhold og form

Kravene til etterutdanning for godkjente revisorer bør tilpasses den økte kompleksiteten og de økte kravene til kunnskap i dagens revisjonsbransje.

Utvalget har med bakgrunn i dette foreslått at kravet til totalt antall timer med etterutdanning økes fra dagens 105 timer til 120 timer over tre år. Samtidig innebærer forslaget at kravet om etterutdanning får anvendelse for alle revisorer med godkjenning. Dette vil bety at antallet som blir underlagt et lovpålagt krav om å gjennomføre etterutdanning øker betydelig. Ordningen med deponering vil imidlertid motvirke dette. Revisorer som ikke utøver yrket og som derfor ikke trenger godkjenningen og som heller ikke ønsker å ta etterutdanning, kan deponere denne. Departementet støtter derfor utvalgets forslag.

Departementet støtter også forslaget om å øke antallet timer etterutdanning revisor må gjennomføre. Riksrevisjonen har innvendt at det er usikkert om det økte timetallet vil bedre kvaliteten på revisjonen og dermed om det økte kravet er verdt kostnadene. Etter departementets syn tilsier økt kompleksitet og hyppigere endringer i revisjonsbransjen at kravene til etterutdanning økes noe. Det økte antallet etterutdanningstimer vil bringe revisorloven i tråd med det som følger av den internasjonale standarden for revisorutdanning. Det økte kravet til antallet timer innføres sammen med mer fleksible etterutdanningskrav, noe som gir andre muligheter for revisor til å tilpasse etterutdanningen til den enkeltes behov. Departementet foreslår derfor at kravet settes til 120 timer i løpet av tre kalenderår.

Skatterevisorenes forening viser til at tilsvarende burde stilles til revisorer i Finansdepartementets underliggende etater. Departementet viser til at forslaget til revisorlov vil gjelde personer med godkjenning som revisor som utøver lovfestet revisjon. Spørsmålet om hvilke krav som skal gjelde for ansatte i departementets underliggende etater bør håndteres i relevante organer, og ikke i et lovforslag om ekstern revisjon.

Departementet er videre enig med utvalget i at de gjeldende kravene til fagsammensetningen av etterutdanningen ikke legger godt nok til rette for etterutdanning tilpasset den enkelte revisors behov. Departementet mener derfor etterutdanningen må være innenfor fagkretsen til en mastergrad i regnskap og revisjon. Dette vil gi betydelig fleksibilitet i etterutdanningskravet, men samtidig sikre faglig relevans.

Én høringsinstans har vist til at revisorloven bør sikre at revisor er oppdatert på revisors kjernekompetanse, og at loven derfor burde stille nærmere krav til timeantall innenfor revisjon, regnskap og skatt. Departementet viser til lovforslaget § 5-1 andre ledd, som stiller krav om at etterutdanningen må omfatte «tilstrekkelig opplæring» innenfor finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett. Dette innebærer et krav om at revisor må holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert. Departementet mener at behovet for fleksibilitet veier tyngre enn behovet for å innføre mer detaljerte krav enn dette.

Etter departementets vurdering bør etterutdanningen bestå av former for strukturert opplæring. Dagens krav kan med fordel gjøres mer fleksible. Dette innebærer at i tillegg til deltakelse på kurs og høyskoleforelesninger, foreslår departementet at aktiviteter som tilrettelagte gruppediskusjoner skal kunne regnes med. Det samme gjelder studieopplegg som kombinerer egen lesing med besvarelse av oppgaver eller annen interaktivitet. Derimot vil ikke egenstudier og deltakelse i møter der faglige spørsmål diskuteres kunne regnes med.

Revisors egne aktive bidrag i relevante fagaktiviteter, slik som undervisning på kurs og høyskoleutdanning, utarbeidelse av undervisningsopplegg, fagartikler og annet faglig materiale, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid og verv som sensor ved eksamen, bidrar til å opprettholde kompetansen på lik linje med strukturert opplæring. Når det gjelder slike aktiviteter er departementet enig med utvalget i at det kan være vanskelig å føre tilfredsstillende kontroll. Samtidig bør de kunne regnes med som relevant etterutdanning. Utvalget har derfor foreslått at inntil 30 timer av slik etterutdanning kan medregnes. Flere høringsinstanser har vist til at en bør kunne medregne flere timer av denne typen etterutdanning. Departementet mener at en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og kontrollerbarhet tilsier at inntil 30 timer av slik etterutdanning kan medregnes. Departementet slutter seg til utvalget på dette punktet.

NTNU Handelshøyskolen har vist til at det bør opprettes en særregel for revisorer som er ansatt i 80 % vitenskapelig stilling, slik at disse kan oppfylle etterutdanningskravet gjennom vitenskapelig arbeid. Departementet finner imidlertid at hensynet til et enhetlig regelverk, med et lite antall særregler, må veie tyngre enn behovet denne gruppen har for å beholde godkjenningen som revisor. Det er ikke behov for godkjenning for å inneha en slik stilling da det ikke innebærer arbeid som krever slik godkjenning. Disse vil også kunne benytte seg av den foreslåtte deponeringsordningen.

Det vises til lovforslaget § 5-1 første til tredje ledd.

9.1.5.2 Dokumentasjon av etterutdanningen

Etterutdanningen må kunne dokumenteres. Departementet mener, som utvalget, at kravene kan følges opp gjennom revisors egenrapportering i det dokumentbaserte tilsynet, og at dokumentasjonen kan kontrolleres i forbindelse med stedlig tilsyn og kvalitetskontroll eller på annen måte Finanstilsynet måtte velge.

Videre er departementet enig med utvalget i at det for strukturert opplæring kreves at arrangøren angir timetallet for opplæringen. Dette innebærer at arrangøren til en viss grad må anvende skjønn, for eksempel for e-kurs. Det er altså ikke opp til revisors skjønn å beregne antall timer. Revisor vil ikke kunne medregne timer fra opplæring hvor arrangør ikke har angitt varigheten.

For annen relevant etterutdanning enn strukturert opplæring, mener departementet det er fornuftig at revisor vurderer dette selv. Dokumentasjonen må være utarbeidet av andre enn revisor selv, men det er ikke noe krav om at denne oppgir antall timer. Med et slikt lavere dokumentasjonskrav er det naturlig at timeantallet er begrenset, se punktet ovenfor om dette.

For den enkelte etterutdanningsaktiviteten skal dokumentasjonen inneholde opplysninger om faglig innhold, varighet/omfang og typen etterutdanning. Også der timeantallet og fagemnet er fastsatt av arrangør har revisor et selvstendig ansvar for at etterutdanningskravet er oppfylt, både når det gjelder timetall og innhold og dokumentasjon.

Etterutdanningskravet må være gjennomført i løpet av de tre foregående kalenderår, eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Det siste alternativet er særlig av betydning hvor revisor har deponert godkjenningen og dermed vil kunne få den tilbake så snart etterutdanningskravet er oppfylt, og ikke må vente til over årsskiftet.

Departementet er videre enig med utvalget i at foreldrepermisjon ut over seks måneder automatisk skal gi utsettelse i ett år.

Finanstilsynet kan også gi forlengelse hvor det foreligger særlige tilfeller. I og med at revisor i slike tilfeller også kan deponere godkjenningen, vil dette være en snever unntaksregel.

Se lovforslaget § 5-1 fjerde til syvende ledd.

9.1.5.3 Krav om øvre aldersgrense for å være godkjent revisor?

Hedmark Revisjon IKS har vist til at ved siden av etterutdanningskravene bør det også vurderes om det bør innføres en øvre aldersgrense for å være statsautorisert revisor. Departementet viser til at kravet til etterutdanning innebærer at personer som ønsker å ha godkjenning, må holde seg løpende oppdatert. Slik kravet er utformet vil det også i praksis medføre kostnader for en godkjent revisor, eventuelt for arbeidsgiver, slik at revisor må opprettholde en praksis av en viss størrelse for at det skal være regningssvarende å beholde godkjenningen. Dette vil sannsynligvis innebære at personer som på grunn av alder ikke lenger er egnet til å fortsette som revisor etter hvert vil måtte si fra seg godkjenningen eller bli fratatt denne. Departementet foreslår derfor ikke en regel om en øvre aldersgrense for å være statsautorisert revisor.

9.2 Andre løpende krav – avvikling av ordningen med ansvarlig revisor

9.2.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett kan en godkjent registrert og statsautorisert revisor som ikke har ansvar for revisjonsoppdrag, stå som godkjent revisor i Revisorregisteret og benytte revisortittelen uten å oppfylle de løpende kravene til etterutdanning, sikkerhet for mulig erstatningsansvar, bosted i EØS og fast kontorsted. Slike krav stilles etter revisorloven § 3-7 bare for «ansvarlig revisor». Etter gjeldende rett er det kun ansvarlig revisor som kan revidere årsregnskapet til revisjonspliktige foretak og som kan utpekes som oppdragsansvarlig revisor for et revisjonsselskap der revisjonsselskapet er valgt som revisor.

9.2.2 EØS-rett

Etter direktiv 2013/34/EU (regnskapsdirektivet) artikkel 34 stilles det krav til medlemslandene om å sikre at finansregnskapet for foretak av allmenn interesse, mellomstore og store foretak blir revidert av en eller flere revisorer eller revisjonsselskaper som er godkjent av medlemslandene til å foreta lovfestet revisjon. Etter direktiv 2006/43/EF som endret av direktiv 2014/56/EU (revisjonsdirektivet) artikkel 3, skal de fysiske personer som foretar lovfestet revisjon på vegne av et revisjonsselskap være godkjent som revisorer til å foreta lovfestet revisjon. Revisjonsdirektivet oppstiller ikke krav om at revisor skal ha fast kontorsted eller bosted i EØS.

9.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at godkjenningsordningen primært bør innrettes med tanke på at godkjenning skal gi grunnlag for å kunne ha ansvar for oppdrag om lovfestet revisjon. I vurderingen av hvilke krav som skal stilles til statsautoriserte revisorer foreslår utvalget å oppheve tilleggskravene om sikkerhet for mulig erstatningsansvar, bosted i EØS og fast kontorsted som i dag gjelder for ansvarlig revisor.

Endringene av vilkårene for å bli godkjent som statsautorisert revisor, medfører at alle godkjente revisorer må oppfylle krav til etterutdanning. Utvalget foreslår en overgangsordning som skal gi godkjente revisorer som ikke er ansvarlig revisor etter gjeldende regler, tid til å oppfylle etterutdanningskravet. Overgangsordningen foreslås tidsbegrenset slik at kravene til etterutdanning må være oppfylt innen det tredje årsskiftet etter at loven trer i kraft. Før kravene til etterutdanning er oppfylt kan revisor ikke utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller påta seg oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelser.

Utvalget mener at ordningen med sikkerhetsstillelse ikke bør videreføres.

Utvalget mener også at det ikke er nødvendig å oppstille krav til fast kontorsted eller bosted i EØS. Etter utvalgets vurdering vil reglene om oppbevaring av oppdragsdokumentasjon og krav om at slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for Finanstilsynet i hele oppdragsperioden være tilstrekkelige for å sikre tilsynsmyndighetenes behov.

9.2.4 Høringsinstansenes merknader

Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om å avvikle ordningen med ansvarlig revisor.

9.2.5 Departementets vurdering

Godkjenningsordningen for revisorer bør innrettes slik at godkjenningen gir grunnlag for å kunne ha ansvar for lovfestet revisjon. Departementet er derfor enig med utvalget i at tittelen statsautorisert revisor i seg selv skal gi grunnlag for å kunne utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller å påta seg revisjonsoppdrag i enkeltpersonforetak. Behovet for å stille krav til de som kan drive lovfestet revisjon, er en sentral begrunnelse for godkjenningsordningen. Personer som ikke skal drive med lovfestet revisjon, har ikke behov for godkjenning. Når ordningen med «ansvarlig revisor» oppheves, vil revisorer som i dag ikke er ansvarlig revisor måtte oppfylle de kravene til etterutdanning og skikkethet som stilles til revisorer i ny lov, eller si fra seg godkjenningen.

Departementet er enig med utvalget i at det gis en overgangsregel for denne gruppen.

Etter departementets syn bør den gruppen som ved lovens ikrafttredelse ikke er ansvarlige revisorer og dermed ikke har krav om å gjennomføre etterutdanning i henhold til gjeldende revisorlov § 3-7, få opp til tre år på seg til å oppfylle etterutdanningskravet. Departementet mener denne gruppen må dokumentere overfor tilsynet at etterutdanningskravet er oppfylt før de kan påta seg oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelser. Hvis noen godkjente revisorer ikke skulle dokumentere at de oppfyller etterutdanningskravet i forslaget § 5-1 innen fristen fastsatt i overgangsregelen, vil deres godkjenning bli deponert etter regelen i § 3-8.

Se lovforslaget § 16-2.

Departementet mener at kravet om sikkerhetsstillelse er en unødvendig byrde for revisorer og foreslår derfor at dette kravet ikke videreføres i ny revisorlov. Kravet om sikkerhetsstillelse har tilknytning til revisors erstatningsansvar og omtales nærmere under punktet om dette, se punkt 19.2.

Departementet støtter også utvalget i at det ikke er behov for å oppstille krav til fast kontorsted eller bosted i EØS. Kravet om at nødvendig dokumentasjon skal være tilgjengelig for Finanstilsynet gjør at hensynet til kontroll med revisors virksomhet er ivaretatt.

Til dokumentets forside