Statsbudsjettet 2023: Samlede skatte- og avgiftsendringer

Personskatt

Personskatteopplegget er både sosialt og geografisk omfordelende. Regjeringen prioriterer skattelettelser til grupper med inntekt under 750 000 kroner, gjennom brede lettelser i inntektsskatten fra lave inntektsnivåer. Personfradraget foreslås økt med 14 850 kroner, en økning på drøyt 25 prosent fra 2022.

Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekter. Det stimulerer til arbeid og gir redusert skatt for personer med lave og vanlige inntekter. Enslige forsørgere med lav inntekt får økt inntekten med inntil 11 500 kroner når særfradraget for denne gruppen erstattes med økt barnetrygd.

Omfordelingen i skattesystemet styrkes også ved at utbytteskatten foreslås økt. Samtidig økes formuesskattesatsen i trinn 1 fra 0,95 til 1,0 prosent. I tråd med Hurdalsplattformen og Stortingets skatteforlik i 2016 økes verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent. Driftsmidler eid av selvstendig næringsdrivende skjermes ved at verdsettelsen for formuesskatteformål reduseres til 70 prosent.

Som del av en levekostnadspakke for å støtte husholdningene videreføres strømstøtteordningen, og veibruksavgiften reduseres.

Næringsliv

Situasjonen med ekstreme strømpriser i deler av Sør-Norge gjør det nødvendig å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraft­produksjon. Som varslet 28. september foreslår regjeringen derfor å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh. Tiltaket er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig nytt element i skattesystemet. Høyprisbidraget får virkning fra offentliggjøringen for vannkraftverk som betaler grunnrenteskatt. For vindkraftverk og øvrige vannkraftverk får høyprisbidraget virkning fra og med 1. januar 2023. Forslaget har ikke vært på høring, og det vil derfor kunne være behov for å vurdere nærmere enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget. Det kan bl.a. gjelde grensedragningen mellom hhv. avtaler mellom nærstående selskaper og kraft som benyttes i egen virksomhet. 

Fellesskapet skal få mer av verdiene som skapes av våre mest verdifulle natur­ressurser. Derfor foreslår regjeringen å innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft fra 2023. Disse forslagene innebærer kontantstrømskatt med en effektiv sats på 40 prosent. Regjeringen vil legge fram endelig forslag for Stortinget når høringene er avsluttet.

Regjeringen foreslår også å øke den effektive grunnrente­skattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent fra 2022. Det foreslås ytterligere to endringer i grunn­renteskatten som omfatter både vindkraft og vannkraft og skal gjelde fra 2023. For det første skal inntekter fra salg av opprinnelses­garantier inkluderes i grunnlaget for grunnrenteskatt. For det andre skal grunn­renteskatten baseres på den faktiske inntekten kraftprodusenten har når kraft selges gjennom fastprisavtaler.

De midlertidige skattereglene for petroleum ble vedtatt i juni 2020 for å unngå at prosjekter ble utsatt som følge av koronapandemien og lave oljepriser. Situasjonen er nå en helt annen, med svært høye olje- og gasspriser, og kan ikke lenger begrunne særskilte tiltak overfor petroleumssektoren. Regjeringen foreslår derfor å redusere friinntektssatsen i de midlertidige reglene med 30 prosent fra 2023.

Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 750 000 kroner i 2023. 

Regjeringen foreslår videre å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent. Dette vil bidra til å redusere drivstoffkostnadene i bygge- og anleggsbransjen.

Klima

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser med 21 prosent og følger med det opp planen om å trappe opp avgiftene til 2 000 kroner i 2030. I tillegg foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på klimagassen SF₆ og å øke avgiften på avfallsforbrenning.

Bil

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket i Stortinget om å innføre merverdiavgift på kjøpsbeløp over 500 000 kroner ved omsetning av elbiler.

Inntektene fra avgifter på kjøp, eie og bruk av biler har siden 2007 falt med mer enn 50 milliarder kroner, målt i faste 2022-kroner.

Regjeringen foreslår å innføre engangsavgift på elbiler basert på vekt. En slik vekt­komponent innføres også for andre personbiler. Samtidig justeres engangsavgiften slik at det fortsatt vil være attraktivt å kjøpe elbil. Målet er fortsatt at alle nye person­biler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Regjeringen foreslår videre å avvikle den reduserte satsen i omregistreringsavgiften for elbiler og å likebehandle alle person­biler i firmabilbeskatningen.

Større endringer i skatte- og avgiftssystemet:

• Elbiler likebehandles med andre biler i firmabilbeskatningen.
• Det innføres full omregistreringsavgift for elbiler.
• Fagforeningsfradraget økes til 7 700 kroner.
• Fradragsretten og den skattefrie dekningen av kost for pendlere på brakker utvides.
• Minstefradraget forenkles.
• Enkelte satser og beløpsgrenser i inntektsskatten videreføres nominelt.
• Bunnfradrag for dødsbo i formuesskatten utvides. 
• Bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt.
• Praksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket lovfestes.
• Reglene for eiendomsskatt under kraftlinjer endres.
• Det innføres generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet.
• Gebyrinntektene under Justervesenet reduseres.
• Sektoravgiftene under Finanstilsynet økes.
• Gebyret for førerkort reduseres.
• Fiskeflåtens fritak for kontrollavgift for båter under 15 meter videreføres.
• Det innføres pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone.

Provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2023

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsskjerpelser på til sammen 44,8 milliarder kroner i 2023-budsjettet. Av dette er 31,2 mrd. kroner fra næringer med ekstraordinært høye overskudd overskudd (om lag 33 mrd. kroner for stat og kommunesektor samlet). Som gruppe skjermes husholdningene ved at skatt og avgift på løpende inntekt og forbruk reduseres med om lag 2,5 mrd. kroner.  Bokførte økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 46,1 milliarder kroner i 2023.

Forskjeller mellom påløpt og bokførte virkninger av skatteendringer oppstår som følge av betalingsterminer. For eksempel betaler selskap mv. ordinær selskaps­skatt etterskuddsvis slik at bokført effekt er null i innføringsåret.

Anslåtte provenyvirkninger av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2023. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2023. Mill. kroner

	2023
	Påløpt	Bokført
Skatt på inntekt for personer	-1 222	-1 193
Endre bunnfradrag (personfradrag, minstefradrag og pensjonsskattefradrag)	-5 770	-4 615
Redusere trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt	-1 965	-1 570
Øke trinnskatten, inkl. justere innslagspunkt	3 875	3 100
Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. fra 1,60 til 1,72	2 460	1 970
Øke verdsettelsen av elbiler i firmabilbeskatningen til samme nivå som tradisjonelle biler	300	240
Øke fagforeningsfradraget til 7 700 kroner	-265	-210
Øke kostdekning for brakker og pensjonat	-15	-12
Legge om og forbedre støtten til enslige forsørgere1	-47	-261
Forenkle minstefradraget	55	45
Nominell videreføring, samspillsvirkninger mv.	150	120
Formuesskatt	2 435	1 953
Øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom	1 175	940
Øke formuesskattesatsen fra 0,95 til 1,0 pst. i trinn 1	1 020	820
Redusere verdsettelsen av driftsmidler	-25	-20
Videreføre bunnfradraget nominelt, inkl. samspillsvirkninger	280	225
Innføre bunnfradrag for dødsbo etter samme regler som for personlige skattytere	-15	-12
Næringsbeskatning	27 650	41 240
Innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønn over 750 000 kroner2	7 700	6 440
Innføre grunnrenteskatt på havbruk3	2 150	0
Innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft	2 000	0
Høyprisbidrag fra vann- og vindkraft4	16 000	23 600
Grunnrenteskatt på vannkraft – øke effektiv sats til 45 pst.	0	11 200
Grunnrenteskatt på vannkraft – utvidet kontraktsunntak	-1 200	0
Grunnrenteskatt på vannkraft – inkludere opprinnelsesgarantier	1 000	0
Redusere friinntekten i de midlertidige skattereglene for petroleum5	-	-
Klima-, miljø- og bilavgifter	1 754	1 604
Øke avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser (21 pst.)6	2 395	2 185
Videreføre CO2-avgiftssatsene på naturgass og LPG til veksthusnæringen nominelt	-1	-1
Øke og differensiere avgiften på avfallsforbrenning	190	180
Innføre avgift på SF6	50	45
Øke omsetningskravet i veitrafikken (fra 15,5 til 17 pst.)	-140	-125
Redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel	-1 620	-1 490
Redusere veibruksavgiften på bensin	-260	-240
Innføre omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner (7 pst.)	-160	-140
Redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 pst. og utvide avgiften til å omfatte biodiesel	-1 450	-1 350
Veibruksavgiften på LPG og naturgass settes lik veibruksavgiften på mineralolje	0	0
Innføre ny vektkomponent i engangsavgiften for personbiler	2 360	2 160
Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler	65	60
Redusere vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler	75	70
Avvikle redusert sats i omregistreringsavgiften for elbiler	250	250
Merverdiavgift	1 700	1 400
Innføre merverdiavgift for elbiler for kjøpspris over 500 000 kroner	1 200	1 000
Innføre regel om utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav	-100	-100
Avvikle fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester	600	500
Andre avgifter og toll	1 317	1 113
Øke produksjonsavgiften på havbruksnæringen	200	150
Avgift på landbasert vindkraft (utsatt ikrafttredelse til 1. juli 2022, legge om til månedlige terminer, og øke satsen til 2 øre/kWh)	167	153
Halvere kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods	800	700
Avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre	150	110
Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-48	-48
Redusere overprisede gebyrer under Samferdselsdepartementet	-49,3	-49,3
Redusere gebyrinntektene under Justervesenet	-9,0	-9,0
Videreføre fritaket for kontrollavgift for fiskeflåten under 15 meter	-4,2	-4,2
Øke sektoravgiftene under Finanstilsynet	15,0	15,0
Andre forslag som påvirker skattegrunnlag	-15	-12
Innføre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende fra første krone	-15	-12
Forslag til skatte- og avgiftsendringer i 20237	33 572	46 058

1. Særfradraget for enslige forsørgere avvikles og erstattes med økt barnetrygd, se punkt 3.2.
2. Proveny er nettoført, dvs. at det er sjablongmessig nedjustert tilsvarende arbeidsgiveravgift ilagt offentlig sektor.
3. I beregningen er det lagt til grunn et bunnfradrag på 5 000 tonn. I høringsnotatet er det foreslått to alternativer, på hhv. 4 000 og 5 000 tonn.
4. Påløpt virkning er helårsvirkningen. Påløpt virkning i 2022 og deler av 2023 bokføres i 2023. Dette forklarer at bokført virkning er større enn helårsvirkningen.
5. Å redusere friinntekten til 12,4 pst. anslås å øke provenyet med 2 mrd. kroner påløpt og 1 mrd. kroner bokført i 2023. Over tid, summert over årene de midlertidige reglene vil gjelde, anslås provenyet å øke med 11 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2023-kroner. Det økte provenyet vil overføres Statens pensjonsfond utland og dermed ikke øke handlingsrommet i 2023-budsjettet.
6. Inkluderer kompensasjon til offentlige aktører med kontrakter med private transportselskap (-85 mill. kroner).
7. Avviket mellom påløpt og bokført proveny skyldes blant annet forslag med påløpt provenyvirkning i 2022.

Kilde: Finansdepartementet.