Statsbudsjettet 2023: A til Å
Alfabetisk oversikt over noen utvalgte tema i årets budsjett (regjeringen Støre). Du kan søke på stikkord og avgrense på ansvarlig departement.
Sorter etter: Departementene A - Å
A
-
I revidert nasjonalbudsjett ble reisegodtgjøringen for advokater, som tar offentlige oppdrag, økt fra 50 prosent til 70 prosent av rettshjelpsatsen per time reise. Regjeringen foreslår å videreføre dette i 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 289,3 milliarder kroner til alderspensjon i 2023. Det er en økning på rundt 7,5 prosent, eller 20,1 milliarder kroner, fra Saldert budsjett 2022.
Fra 2022 til 2023 anslås det at gjennomsnittlig antall alderspensjonister vil øke med 16 000. Alderspensjonister vil dermed utgjøre 1 030 000 personer.
Antall alderspensjonister under 67 år har steget kraftig etter at fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år ble innført i 2011. Det ser imidlertid ut til at antallet som velger å gå av med tidlig pensjon er i ferd med å stabiliseres. Dermed vil økte utgifter på kort sikt på grunn av tidlig uttak motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt.
Det legges til grunn at gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år vil være 81 800. Effekten av trygdeoppgjøret i 2022 og 2023 for alderspensjon er anslått å utgjøre cirka 12 milliarder kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35,8 milliarder kroner til arbeidsavklaringspenger i 2023. Dette er en økning på 2,2 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Bevilgningen for 2022 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2022, i hovedsak som følge av koronapandemien og regelendringene som ble iverksatt fra 1. juli.
Det anslås at rundt 133 200 vil motta arbeidsavklaringspenger i 2023.
Regelendringene fra 1. juli betyr at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får en forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart. Merkostnadene for folketrygden som følge av regelendringene er anslått til 690 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Tiltaket er situasjonstilpasset og kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet.
-
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV med 10 millioner kroner i 2023. Midlene skal brukes til å igangsette et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinært arbeidsliv.
-
Regjeringen foreslår en styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet, med en samlet bevilgning på 30 millioner kroner.
En høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot useriøse arbeidsforhold. Dette har regjeringen fulgt opp gjennom flere regelverksendringer for å redusere bruken av innleide og midlertidige arbeidstakere. Nå legger regjeringen frem forslag om midler til styrket tilsyn og kontroll med at virksomheter følger regelverket på innleieområdet. Styrkingen er viktig for å bidra til et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår.
Forslaget støtter opp under regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og regjeringens arbeid med en Norgesmodell om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser. Det er behov for et bredt spekter av tiltak hvor både myndighetene og partene bidrar.
Det foreslås en styrking av Arbeidstilsynet på 25 millioner kroner, en bevilgningsøkning for Petroleumstilsynet på 2 millioner kroner, en treårig støtte til Fair Play Bygg på 2 millioner kroner årlig, samt 1 million kroner i tre år til veiledning og informasjon om seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og samarbeid med partene om å styrke det organiserte arbeidslivet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner i 2023 til innføring av en ny ungdomsgaranti i regi av NAV.
Ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger hjelp med å komme i arbeid følges tett og tidlig opp så lenge det er nødvendig. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i ordinært arbeid.
-
Regjeringen foreslår en heltidspott med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for økt bruk av heltid og redusert bruk av deltid. Det foreslås en treårig satsing som innebærer 15 millioner kroner i 2023.
Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Derfor har regjeringen foreslått lovendringer for å styrke retten til heltid og styrke deltidsansattes fortrinnsrett. Det er i tillegg behov for mer kunnskap som kan bidra til å redusere bruken av deltid og øke heltidsandelen.
For å endre dagens praksis, bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene, og ordningen vil administreres av NAV. Satsingen innebærer også videre forskning for å få økt kunnskap og læring.
Se pressemeldinger:
"Vil ha mer kunnskap for å øke heltidsandelen" fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
"Styrker innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping" fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
-
Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarked er høy. Andelen sysselsatte er nå på sitt høyeste nivå siden 2009, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen. På grunn av den gode utviklingen i arbeidsmarkedet i 2022 ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak redusert med 264 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjettet for 2022.
Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det gode muligheter for mange av dem som står uten arbeid å komme inn i arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i bevilgningen på 472 millioner kroner for 2023. Innenfor dette styrkes individuell jobbstøtte til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med 20 millioner kroner.
Reduksjonen i bevilgning innebærer rundt 1 100 færre tiltaksplasser i gjennomsnitt per måned sammenlignet med annet halvår 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til håndtering av atomavfall og atomanlegg med 168,5 millioner kroner, til totalt 968 millioner kroner i 2023. Bevilgningene fordeles med:
– 512 millioner kroner til Norsk nukleær dekommisjonering (NND)
– 443 millioner kroner til Institutt for Energiteknikk (IFE)
– 11 millioner kroner til Nærings- og fiskeridepartementet
– 2 millioner kroner til Euratom-programmet via Norges forskningsråd -
Regjeringen foreslår å innføre en ny sats for kvotepliktige utslipp i avgiften på avfallsforbrenning. Den nye satsen foreslås satt til 20 prosent av satsen for ikke-kvotepliktige utslipp. Satsen for ikke-kvotepliktige utslipp foreslås økt til 476 kroner per tonn CO2.
Innføringen av en redusert sats for kvotepliktige utslipp forutsetter at EU iverksetter de foreslåtte endringene i gruppeunntaksforordningen (GBER).
B
-
Regjeringen foreslår 595 millioner kroner til kompetansetiltak for barnehageansatte, en økning på 180 millioner kroner fra 2022. Det gir rom til å opprette inntil 630 flere videreutdanningstilbud for barnehagelærere. Forslaget innebærer også at regional ordning for kompetanseutvikling styrkes til totalt 260 millioner kroner.
Regjeringen foreslår også å bevilge 50 millioner kroner til å styrke kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. I tillegg foreslår regjeringen å styrke bevilgningen til flere pedager i barnehager i levekårsutsatte områder med 45 millioner kroner, til totalt 80 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår at maksimalprisen for en barnehageplass blir redusert til 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2023. For familier som har tre (eller flere) barn i barnehage samtidig, foreslår regjeringen å innføre gratis barnehage for det tredje barnet. Dette skjer fra 1. august 2023.
I tillegg foreslår regjeringen å gi gratis barnehage for alle 1–5 åringer i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms fra 1. august 2023.
-
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til lokale piloter og prosjekter i barnehager og skoler i sammenheng med tillitsreformen.
-
Regjeringen foreslår å øke utvidet barnetrygd med 11 544 kroner i året. Du kan få utvidet barnetrygd når du bor alene med barn under 18 år. Dette er barnetrygd for ett barn mer enn du faktisk bor sammen med.
Forslaget om å øke utvidet barnetrygd skyldes at regjeringen vil forenkle og styrke den offentlige støtten til enslige forsørgere. Det foreslås derfor å avvikle særfradraget til enslige forsørgere og øke den utvidede barnetrygden tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget.
Ingen enslige forsørgere skal komme dårligere ut av omleggingen, og enslige forsørgere som i dag ikke får maksimalt særfradrag, vil få økt støtte gjennom utvidet barnetrygd. Omleggingen vil komme de enslige forsørgerne med lavest inntekt mest til gode. Omleggingen skal gjennomføres fra 1. mars 2023.
Den ordinære barnetrygden videreføres på dagens nivå. Det er 1 676 kroner i måneden for barn under 6 år, og 1 054 kroner i måneden for barn over 6 år.
-
Regjeringen foreslår 21 millioner kroner til utvidelse av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Tverrfaglig helsekartlegging skal sikre at barn og unge i barnevernet får treffsikker og god hjelp, både fra helsevesenet og fra barnevernet.
-
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til å ytterligere styrke barnevernsinstitusjoner drevet av ideelle aktører. Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av ideelle aktører og reduserte kjøp fra kommersielle aktører.
-
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til en tiltakspakke for å øke kvaliteten i kommunalt barnevern. Midlene skal gå til:
– å utvikle et lavterskel opplæringsprogram for nye barnevernsledere om lederrollen
– et program om internkontroll til samtlige barnevernsledere
– en ny videreutdanning for barnevernsledere
– styrke statsforvalterens oppfølging av kommunenes styring og ledelse av barnevernet
– styrke kommunale veiledningsteam for å styrke ledelse og styring i sårbare kommuner
– utvide den geografiske spredningen av det spesialiserte hjelpetiltaket Multisystemisk terapi (MST) -
Regjeringen foreslår 37,8 millioner kroner til ny barnevernslov som skal tre i kraft 1. januar 2023.
Den økte bevilgningen skal dekke skjerpede krav til samværsplaner etter omsorgsovertakelser, som er en oppfølging av dommene fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Økningen skal også dekke fri rettshjelp som følge av flere enkeltstående endringer som styrker barn og foreldres rettssikkerhet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 16 millioner kroner til arbeidet med Bergen tinghus.
-
Regjeringen foreslår å styrke Bioteknologirådets arbeid med 1 million kroner.
-
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023. Det er en økning på 2,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er imidlertid eksepsjonelt høy, og til tross for økningen representerer regjeringens forslag om offisiell utviklingsbistand (ODA) 0,75 prosent av anslått BNI, noe som er lavere enn i 2022. Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover, og har en målsetting om å bruke 1 prosent av BNI til internasjonal innsats, dette for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
FN-målene skal nås blant annet gjennom satsinger på klimatilpasning og matsikkerhet. I tillegg foreslås det økninger til menneskerettigheter og likestilling i 2023-budsjettet. Krigen i Ukraina har enorme konsekvenser, og medfører store behov for blant annet humanitær nødhjelp, driftsstøtte til den ukrainske staten og gjenoppbygging – hvis det blir aktuelt. Regjeringen foreslår 2 milliarder kroner til bistand til Ukraina under UDs budsjett i 2023.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i BSU-ordningen for 2023.
-
Regjeringen foreslår å endre tilskuddets formål til å omfatte generelle boligtiltak i distriktskommuner i tillegg til boligsosiale tiltak som blant annet skal bidra til at barnefamilier og lavinntektsgrupper får mulighet til å etablere seg i pressområder.
Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen med 8,8 millioner kroner til en boligsatsing med forsøk og pilotering i både distriktene og i pressområder, hvor minst 6 millioner kroner skal prioriteres til pilotering av tiltak i distriktskommuner. Forslaget innebærer å øke bevilgningen med 2,6 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 3,2 milliarder kroner til bostøtte. I 2023 forventes det at gjennomsnittlig 81 700 husstander hver måned vil motta en bostøtte som tilsvarer 36 400 kroner per husstand per år.
-
Regjeringen foreslår at pendlere, som bor på brakke, får rett til fradrag for, og skattefri dekning av, merkostnader til kost uavhengig av om det er kokemulighet på brakka, eller ikke.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til bredbåndsutbygging i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging med 100 millioner kroner, til totalt 412,7 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår en bevilgning på 30 millioner kroner til oppstart av prosjektet Brukervennlige registertjenester.
Prosjektet skal utvikle innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til og fra Brønnøysundregistrenes nye registerplattform. Dette skal bidra til bedre informasjonssikkerhet i Brønnøysundregistrene, og til enklere løsninger for brukerne.
-
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på bygdevekstavtaler i 2023 budsjettet med 15 millioner kroner.
Regjeringen vil bidra til mer målrettet og samordnet innsats i regional- og distriktspolitikken ved hjelp av bygdevekstavtaler og regionvekstavtaler. Avtalene har til hensikt å styrke samordningen av ulike offentlige tiltak og virkemidler, slik at den samlede innsatsen treffer bedre. Målet med bygdevekstavtaler er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 6,5 milliarder kroner til byområder.
Om lag 6 milliarder kroner går til å følge opp byvekstavtalene i følgende områder: Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren. I tillegg vil staten inngå byvekstavtale med Tromsø, hvis de pågående forhandlingene fører frem.
Av dette er 2,15 milliarder kroner tilskudd til store kollektivprosjekter (50/50-prosjektene). 2,8 milliarder kroner er tilskudd, som blant annet omfatter belønningsmidler, reduserte billettpriser på kollektivtrafikk med mer. 700 millioner er til mindre investeringer langs riksvei og 300 millioner kroner er investeringer i stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen.
490 millioner kroner er lagt til grunn til belønningsavtaler med Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø.
30 millioner kroner er satt av til tilskuddsordningen for de fem mindre byområdene som ikke er omfattet av ordningen med byvekstavtaler:
– Bodø, Ålesund, Haugesund
– Arendal/Grimstad
– Vestfoldbyene (Sandefjord, Larvik og Tønsberg)Det er aktuelt å tildele midler til to–tre byer i 2023.
C
-
Se klimaavgifter.
-
Regjeringen foreslår om lag 3,9 milliarder kroner til arbeidet med CO2-håndtering i 2023.
Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Det inkluderer forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering under CLIMIT-programmet, Teknologisenter Mongstad (TCM) og Langskip.
Langskip er det norske demonstrasjonsprosjektet for fullskala CO2-håndtering. Prosjektet omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Langskip utvides ved at finansieringen av fangstprosjektet på Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud er sikret. Regjeringen foreslår 3,58 milliarder kroner til videreføring av prosjektet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 4,71 milliarder kroner til CO2-kompensasjonsordningen for industrien i 2023. For å begrense ordningens betydelige utgiftsside foreslår regjeringen å innføre et kvoteprisgulv på 200 kroner. Det vil si at industrien kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.
Kvoteprisgulvet bidrar til å redusere statens utgifter ved ordningen med om lag 2,7 milliarder kroner i 2023-budsjettet.
Se pressemeldinger:
"Klima- og miljøbudsjett for utslippskutt og omstilling" fra Klima- og miljødepartementet
D
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Dagligvaretilsynet med 3 millioner kroner i 2023 for å styrke den faglige bemanning i tilsynet.
En styrket bemanning vil bidra til at tilsynet i større grad kan drive målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor aktørene i bransjen, og legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvarekjeder og leverandører.
-
Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 prosent av utbetalte dagpenger i 2022 som ferietillegg.
Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en varig ordning fra 2024 med ferietillegg til dagpenger som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.
Regjeringen foreslår å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode (inntekt siste 36 måneder), slik at bare inntekt de tolv siste avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Dette vil bidra til at dagpengeordningen i større grad målrettes mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G.
For å hindre at personer som har vært syke, eller har pleiet syke, de siste tolv månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen, foreslås det at syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkluderes i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet. Regjeringen foreslår å bevilge 9,1 mrd. kroner. Det anslås samlet sett en utgiftsreduksjon fra 2022 til 2023. Det skyldes i hovedsak at antallet mottakere av dagpenger forventes å falle, og at gjennomsnittlig ytelse forventes å gå ned.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner kroner i 2023 til dekning av direkte kostnader ved deling av fylkeskommunene Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Viken, samt Ålesund kommune.
-
Rammetilskuddet til Den norske kirke videreføres. Dette legger til rette for at Den norske kirke kan være en landsdekkende, selvstendig og demokratisk folkekirke.
-
Regjeringen forslår å videreføre styrkingen av digital sikkerhet, blant annet gjennom bedret evne til å håndtere alvorlige digitale sikkerhetshendelser. Det foreslås i den sammenheng å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 24,3 millioner kroner.
Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) fungerer som en «digital innbruddsalarm» for å oppdage digitale angrep. For å øke effekten av systemet, foreslås det å øke antallet virksomheter som deltar i VDI og å øke analysekapasiteten for å håndtere økt informasjonsmengde. Det foreslås i tillegg midler for å tilrettelegge for bruk av graderte systemer. Samlet til dette formålet foreslås det å øke NSMs bevilgning med 23,9 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår 10,9 millioner kroner til prosjektet «Digital ungdomsportal». Prosjektet er en del av DigiUng-programmet.
Ung.no skal være statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Gjennom prosjektet vil navigasjonen og strukturen i ung.no bli bygget om, slik at ungdommene blir ledet sømløst fra informasjon til individuell veiledning og tjenester. Det kan for eksempel være chattetjenester for råd og veiledning eller timebestilling hos legen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til dekommisjoneringsarbeidet med kjernereaktorene i Halden og Kjeller. Dekommisjonering er alle de tiltak som gjøres for til slutt å kunne unnta et atomanlegg fra strålevernmyndighetenes kontroll. Bevilgningen skal brukes til å etablere en teknisk støtteorganisasjon samt øke kapasiteten til råd og veiledning.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,3 milliarder kroner til målrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Dette innebærer næringsrettede tiltak, omstillingsmidler og regionalt samarbeid over landegrensene.
Bevilgningen kommer i tillegg til 57 milliarder kroner til tiltak i den «brede distriktspolitikken», det vil si politikkområder som enten er særlig begrunnet i distriktspolitiske formål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Det er en vekst på om lag 12 prosent, sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Differensiert arbeidsgiveravgift er det største enkelttiltaket på 18,3 milliarder kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke DOGA med 3,6 millioner kroner til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Programmet skal stimulere norsk næringsliv til økt bruk av design i innovasjonsarbeidet.
-
Regjeringen foreslår å oppheve særregelen om fradrag for kostnader til doktorgradsarbeid. Fradrag for slike kostnader skal i stedet vurderes etter skattelovens alminnelige regler.
-
Domstoladministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til domstolene med 18 millioner kroner for å redusere antall dommerfullmektiger i tingrettene.
-
Regjeringen foreslår å opprette et eget budsjettkapittel for Domstoladministrasjonen i statsbudsjettet for å synliggjøre hvor mye som benyttes til formålet.
-
E
-
Regjeringen foreslår å øke egenandelene med 3 prosent for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser.
Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli som svarer til en økning på 1,5 pst. for året under ett.
Regjeringen foreslår også å øke den prosentvise egenbetalingen til 50 prosent for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.
-
Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til videreutvikling og drift av sentralt egg- og sæddonorregister. Bakgrunnen er at eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021. Da ble registeret utvidet til også å omfatte eggdonorer.
-
Regjeringen foreslår en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 46,7 millioner kroner til arbeidet med strategiske eksportfremmesatsinger. Regjeringen foreslår også å avsette 4 millioner kroner til å dekke kostnader i forbindelse med arbeidet til Nasjonalt eksportråd. Videre foreslår regjeringen å bevilge 357,5 millioner kroner til Innovasjon Norges eksportarbeid, herunder Innovasjon Norges arbeid med oppfølgingen av «Hele Norge eksporterer».
-
Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen for elektrisk kraft til datasentre.
-
Regjeringen foreslår å øke satsene i omregistreringsavgiften for elbiler til samme nivå som for øvrige personbiler.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Eldreombudet med 5 millioner kroner i 2023, som følge av at ombudet foreslås avviklet fra 1. juli 2023.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner for å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 480 millioner kroner til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem, i tillegg til studentboliger. Tilskuddet skal gå til tiltak som reduserer energibehovet i boligene.
-
Regjeringen foreslår å redusere vektfradraget for ladbare hybridbiler ved at fradragssatsen reduseres fra 15 til 10 prosent.
-
Regjeringen foreslår å innføre en ny vektkomponent i engangsavgiften. Dette skal gjelde for alle personbiler, også elbiler. Det skal beregnes engangsavgift med 12,5 kroner per kg av bilens egenvekt over 500 kg.
-
Regjeringen foreslår å øke de positive satsene i CO2-komponenten for personbiler med 20 prosent utover prisstigning.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige foretaket Enova med 500 millioner kroner. Dette vil gjøre det mulig for Enova å øke innsatsen til prosjekter som bidrar til utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
Se pressemeldinger:
"Klima- og miljøbudsjett for utslippskutt og omstilling" fra Klima- og miljødepartementet
"Et nytt verktøy for bedre klimapolitikk" fra Klima- og miljødepartementet
"Regjeringen vil kutte utslipp gjennom økt bevilgning til Enova" fra Klima- og miljødepartementet
"Styrker innsatsen for økt energieffektivisering" fra Olje- og energidepartementet
-
Regjeringen foreslår å oppheve særfradraget for enslige forsørgere, og isteden øke satsen for utvidet barnetrygd med 964 kroner per måned. Forslaget gis virkning fra 1. mars 2023. Omleggingen gir økt støtte til enslige forsørgere med lav inntekt og enslige forsørgere bosatt i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Alle enslige forsørgere kommer minst like godt ut som i 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 972 millioner kroner til deltakelse i Erasmus+ og resterende forpliktelser til forrige programperiode. Erasmus+ er et europeisk utvekslingsprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.
Norsk deltakelse i Erasmus+ bidrar til å øke kvaliteten og relevansen i utdanningen, blant annet gjennom mobilitet. Det er forventet at forpliktelsene til forrige programperiode (2014–2020) blir ferdig utbetalt i 2023.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Miljødirektoratet med 15 millioner kroner. Pengene skal benyttes til å forsterke håndteringen av nye EU-regelverk som kommer i forbindelse med den grønne given. Dette gjelder spesielt EUs klimapakke og initiativet om mer bærekraftige produkter og verdikjeder i tråd med en mer sirkulær økonomi.
Den grønne given (European Green Deal), skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030.
-
EØS-midlene er avtalefestede forpliktelser mellom Norge og EU. Regjeringen prioriterer innsatsen for å fremme et grønt og inkluderende Europa, herunder å styrke menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, rettsstaten og det sivile samfunn. I 2023 vil det forhandles om en ny periode med EØS-midler.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 126 millioner kroner til EØS-ordningene i 2023, siden programmene har kommet lengre, og utbetalingen dermed er høyere.
F
-
Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 230 millioner kroner til fagskole for brann- og redningspersonell.
-
Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser på fagskolene i 2023.
-
Regjeringen foreslår å sette av om lag 328 millioner kroner til investeringer i farvannet. Kystverket vil gjennomføre arbeider med følgende større farvannsutbedringer i 2023:
– Innseiling Forsøl i Hammerfest kommune, Troms og Finnmark. Ferdigstilles i 2023
– Innseiling Kragerø i Kragerø kommune, Vestfold og Telemark. Ferdigstilles i 2023
– Bognes–Tjeldsundet–Harstad i kommunene Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad, Nordland og Troms og Finnmark. Ferdigstilles i 2026
– Svolvær–Raftsundet i kommunene Vågan og Hadsel, Nordland. Ferdigstilles i 2024 -
Regjeringen foreslår å styrke allmennlegetjenesten med 690 millioner kroner for å legge til rette for rekruttering, kapasitet og kvalitet i allmennlegetjenesten.
Fra 2024 vil dette utgjøre en helårseffekt på 920 millioner kroner.
Fra 1. mai 2023 foreslås det i tillegg å øke basistilskuddet med 480 millioner kroner, noe som gir en helårsvirkning på 720 millioner kroner. Det foreslås å øke tilskuddet til ALIS-avtaler med 200 millioner kroner slik at alle som starter spesialisering i allmennmedisin kan å få tilskudd. Det bevilges 10 millioner kroner til PraksisNett.
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 11,7 millioner kroner til arbeidet med nytt fengsel i Oslo.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til økt grunnbemanning i fengslene for å redusere isolasjon.
-
Regjeringen foreslår å utvide ordningene med reduserte ferjetakster og gratis ferjer til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse fra 16. august 2023. Takstene på ferjer foreslås redusert til 50 prosent sammenlignet med takstene 1. januar 2021.
-
Regjeringen vil fremme mangfold og talentutvikling innenfor film og dataspill, og foreslår å øke bevilgningene til Filmfondet med 20 millioner kroner i 2023.
5 millioner kroner av denne økningen er øremerket satsing på dataspill og dataspillkultur.
-
For å følge opp etableringen av Finnmark landforsvar (FLF) er det planlagt å investere om lag 1,5 milliarder kroner i Porsangmoen leir i Porsanger frem til 2026. I 2023 foreslår regjeringen å bruke 550 millioner kroner til prosjekter for å etablere nødvendige fasiliteter til bolig, forlegning og sykestue, kontor og administrasjon, renseanlegg, infrastruktur, beskyttelse og sikring og bygg og anlegg.
-
Regjeringen foreslår å øke finnmarksfradraget fra 20 000 kroner til 20 550 kroner.
-
Regjeringen foreslår å likestille elbiler og andre biler i beskatningen av firmabiler. Det vil si at regjeringen foreslår å fjerne verdsettingsrabatten for elbiler, som per 2022 er på 20 prosent.
-
Regjeringen foreslår å videreføre 25 millioner kroner til arbeid med etablering av testsenter på Fiskebøl for bekjempelse av akutt forurensning. Senteret skal blant annet bestå av et innendørs klimaregulert basseng, fire utendørs strandbasseng og fasiliteter for dispergering og brenning av olje. Det tas sikte på å igangsette prosjektet i 2024.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 91,8 millioner kroner til 346,8 millioner kroner i 2023. Økningen gjelder kompensasjon for CO2-avgift i 2022, da kompensasjon for avgift det ene året utbetales i påfølgende budsjettår.
-
Regjeringen viderefører fritaket fra kontrollavgift for fiskefartøy under 15 meter.
Siden 2021 har fiskeflåten betalt en kontrollavgift på 0,22 prosent av førstehåndsomsetningen. Fartøy under 15 meter har vært fritatt med bakgrunn i kostnader til utstyrsinvesteringer i forbindelse med nye krav til sporing og rapportering for flåten under 15 meter. Regjeringen viderefører dette fritaket fordi også den faste årlige kostnaden til sporing og fangstdagbok er relativt høy for den mindre flåten.
-
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på fjellandbruket og etablering av et nasjonalt senter for fjellandbruket gjennom økt bevilgning på 4 millioner kroner.
Hensikten med fjellandbruk er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, og stimulere til økt utvikling og bruk av landbrukets ressurser i fjellområdene.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til fjellstyrenes oppsyn i statsallmenninger med om lag 7 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2022.
Fjellstyrene forvalter rettigheter i de fleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge samt noen mindre lavereliggende arealer. Bevilgningen skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de søknadsbaserte ordningene for studiesentre og desentralisert og fleksibel utdanning over hele landet med 10 millioner kroner, slik at ordningene får til sammen 199,6 millioner kroner i 2023. Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som forvalter ordningene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til Norske Kvinners Sanitetsforening for tiltak til flerkulturell doula.
En flerkulturell doula er en kvinne med erfaring fra flere kulturer, som kan følge opp andre kvinner med minoritetsbakgrunn under svangerskap, fødsel og barselstid.
-
Regjeringen foreslår 517 millioner kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader. Midlene går til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (kommer utenom drift), som skal brukene dem til kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann.
Det foreslås å bevilge 110 millioner kroner til krise- og hastetiltak, herunder gjennomføring av krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune.
Regjeringen foreslår også å bevilge 35 millioner kroner til:
– skredsikring i Longyearbyen
– videreføring av skredsikringstiltak i Vannledningsdalen
– for å sluttføre skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen -
I 2023 er det lagt til grunn at det vil komme ca. 14 000 nye ankomster av flyktninger fra Ukraina og asylsøkere i 2023. Det er stor usikkerhet om forventede ankomster. Deler av utgiftene til deres opphold det første året klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). I 2023 foreslås det 1,6 milliarder kroner over bistandsbudsjettet for å dekke disse utgiftene.
Regjeringen foreslår å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 3 000 plasser til 2 000 plasser i 2023. En reduksjon av kvoten på 1 000 plasser frigjør om lag 129 millioner kroner i statsbudsjettet i 2023, og samlet omtrent 2,6 milliarder kroner i perioden 2024–2027. Disse midlene skal blant annet bidra til å ivareta de mange flyktningene (hovedsakelig fra Ukraina) som allerede har kommet og er forventet å komme i 2023.
-
FN anslår at mer enn 274 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse i 2022. Regjeringen vil bedre forholdene for flyktninger, fordrevne og deres vertssamfunn som lansert i Hurdalsplattformen. I 2023-budsjettet foreslås det derfor å samle denne innsatsen i et eget kapittel i budsjettet. Det skal bidra til å styrke samspillet mellom virkemidlene i den humanitære innsatsen, fred og stabilisering, og bærekraftig utvikling.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje».
-
Regjeringen foreslår 16 millioner kroner i 2023 til gjennomføring av miljøtiltak for å redusere forurensingen etter den tidligere gruvevirksomheten i Folldal.
Bevilgningen gjør det mulig for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard (DMF) å igangsette første trinn av den helhetlige tiltaksplanen for Folldal. Planen ble utarbeidet i 2021.
-
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom mv. fra 75 prosent til 80 prosent fra 2023.
-
Regjeringen foreslår å utvide dødsbos rett til bunnfradrag i den kommunale delen av formuesskatten, slik at dette gis så lenge dødsboet eksisterer.
-
Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av driftsmidler i formuesskatten, fra 75 prosent til 70 prosent av grunnlaget.
-
Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 millioner kroner fra 0,95 til 1,0 prosent. Dette gjennomføres ved at den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 prosent til 0,3 prosent i 2023. Satsen for formuer over 20 millioner kroner forblir uendret på 1,1 prosent.
Øvrige satser og beløpsgrenser holdes nominelt uendret.
-
Regjeringen vil legge til rette for en raskere utbygging av havvind, fornybar kraft og strømnettet. Det foreslås derfor å øke bevilgningene til Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat med om lag 90 millioner kroner. Bevilgningene skal brukes til økt saksbehandlingskapasitet og digitalisering av konsesjonsbehandling mv. Dette bidrar blant annet til raskere konsesjonsbehandling av overføringsnett og produksjon av fornybar kraft.
Videre foreslås det økte midler til ekstern bistand til arbeidet med havvind og digitalisering, for å effektivisere konsesjonsbehandlingen og utvikling av ny kraftmarkedsmodell.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 993,5 millioner kroner til forskning og teknologiutvikling innenfor energi og petroleum. Satsingen skal bidra til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger med mål om en mer bærekraftig bruk av energi- og petroleumsressursene.
Forslaget til bevilgning omfatter 731 millioner kroner til oppfølging av Energi21-strategien hvor hoveddelen går til programmet ENERGIX, Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), CLIMIT-programmet og hydrogen. Energi21 er Norges nasjonale strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi.
Videre omfatter forslaget til bevilgning 230 millioner kroner til oppfølging av OG21-strategien, herunder programmene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 samt forskningssentre for petroleum. Formålet med OG21-strategien er å arbeide for en effektiv, sikker og miljøvennlig verdiskaping fra norske olje- og gassressurser.
Forslaget omfatter også 19,5 millioner kroner til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, herunder blant annet Nordisk Energiforskning og 13 millioner kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det er en økning på om lag 1,1 milliard kroner fra 2022. Dette tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent.
Medregnet den statlige støtteordningen Skattefunn, er FoU-bevilgningene på om lag 46,7 milliarder kroner. FoU som andel av BNP anslås til 0,77 prosent ekskludert Skattefunn, og 0,82 prosent inkludert Skattefunn.
-
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til å etablere et tverrsektorielt forsknings- og innovasjonsprogram om utsatte barn og unge i regi av Norges forskningsråd.
Programmet skal gi en samlet forskningssatsing på utsatte barn og unge, og bidra til å løse utfordringer på tvers av sektorer.
-
Regjeringen foreslår at enkelte satser for utgiftsgodtgjørelse og fradrag ved personbeskatningen skal fastsettes som forskuddssatser før inntektsåret, med virkning også for skattefastsettingen. De aktuelle satsene fastsettes i dag ved inntektsårets slutt.
Satsene dette gjelder er:
– kostgodtgjørelse for langtransportsjåfører
– utgiftsgodtgjørelse for barnepassere
– utgiftsgodtgjørelse for losji ved opphold i egen brakke/campingvogn
– utgiftsgodtgjørelse for kost på besøksreiser for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet
– fradrag for representasjonForslaget gjelder kun tidspunktet for fastsettelse av disse satsene, ikke endring i selve satsene.
-
Regjeringen fortsetter den planlagte økningen av bemanningen med 125 årsverk i Forsvaret, dette for å styrke reaksjonsevnen og utholdenheten i tråd med vedtatt langtidsplan. For ytterligere å styrke evnen til beredskap og tilstedeværelse, foreslår regjeringen i tillegg å styrke Forsvaret med 70 millioner kroner for å forsere planlagt oppbemanning på 68 årsverk med ett år. Styrkingen vil gå til Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker.
Regjeringen foreslår videre å styrke Forvarets skoler med 21 millioner kroner for i 2023. Bevilgningen går til å øke elevtallene, slik at forutsetningene for å nå planlagt oppbemanning i langtidsplanen styrkes. Utdanningskvotene økes med totalt 83 studieplasser.
Regjeringen treffer tiltak for å beholde kritisk kompetanse i forsvaret gjennom å tilby nøkkelpersonell fast jobb. Dette sikrer Forsvarets operativ evne.
-
Regjeringen foreslår et materiellinvesteringsbudsjett for 2023 på over 21 milliarder kroner.
Investeringsmidlene vil i hovedsak gå til å videreføre godkjente prosjekter:
– Nye F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester
– Nye kystvaktfartøyer
– Nye P-8 maritime patruljefly
– Nye ubåter
– Pansrede beltekjøretøy CV90
– Oppgradering og oppdatering av fregattene og ubåtene
– Oppdatering av sjømålsmissiler til Marinen
– Artillerilokaliseringsradar
– Bekledning og beskyttelse
– Nye stridsvogner til Hæren -
Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket for frikort fra 2 921 kroner til 3 040 kroner for 2023.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i frikortgrensen for skatt.
-
Regjeringen har øremerket 1,2 millioner kroner til fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv, slik at friluftsorganisasjonene kan starte planleggingen av et nytt «Friluftslivets år» i 2025.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til sikring av friluftslivsområder med 10 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til fritt behandlingsvalg med 5 millioner kroner, som en følge av at ordningen foreslås avviklet fra 1. januar 2023.
Helsedirektoratet og Helfo har hatt kostnader knyttet til forvaltning av ordningen som nå bortfaller.
-
Regjeringen vil legge til rette for full merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å bevilge 2 025 millioner kroner til dette. Det er en økning på 125 millioner kroner fra 2022. Gjennom denne ordningen blir organisasjonene kompensert for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.
Se pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 221 millioner kroner til frivilligsentraler i kommunene.
G
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i gavefradraget.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Gjenopptakelseskommisjonen med 3 millioner kroner for å øke kapasiteten. Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om en domfelt med rettskraftig dom skal få behandlet sin sak på ny av retten.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til det internasjonale polhavsforskningsprogrammet GoNorth i 2023.
Formålet er å styrke norsk forskningsinnsats og kunnskap i polhavsområdene, næringslivets muligheter, samt Norges rolle og posisjon som arktisk kyststat og ledende polar- og havnasjon. Midlene støtter gjennomføring av tokt i 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 288,2 millioner kroner til politiets implementering av felles-europeiske IT-systemer for styrket grensekontroll, informasjonsdeling og sikkerhet. Systemene vil styrke politiets evne til å bekjempe grensekryssende kriminalitet, terror og ulovlig immigrasjon.
-
Regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet for skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.
-
Regjeringen foreslår å redusere grunnavgiften på mineralolje med 80 prosent. Samtidig foreslår regjeringen å utvide grunnavgiften til også å omfatte biodiesel.
-
Regjeringen ønsker å legge til rette for en dreining i næringslivets aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger i hele landet. For å stimulere til grønn omstilling i næringslivet vil regjeringen prioritere grønne innovasjonsprosjekter. Grønn omstilling og konkurransekraft er blant annet førende i de målrettede ordningene Grønn plattform og Innovasjon Norges Grønne vekstlån.
Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Regjeringen foreslår å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke.
-
Grønn plattform retter seg mot grønne prosjekter innenfor alle tematiske områder, herunder grønn industri inkludert skog- og treforedling, havvind, grønn skipsfart og omstilling på verftene. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen og øremerke midler fra ordningene som inngår i Grønn plattform for å legge til rette for en utlysning på til sammen 600 millioner kroner for perioden 2023 til 2025. Utlysningen gjøres med forbehold om Stortingets budsjettvedtak for 2024 og 2025.
H
-
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Forslaget ble sendt på høring 28. september.
-
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 varslet regjeringen en gjennomgang av de statlige byggeprosjektene med sikte på å få ned kostnadene. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår regjeringen å avslutte prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Regjeringen setter i gang en utredning av konseptvalg for ivaretakelse av Havforskningsinstituttets bygningsmessige behov, der nye lokaliteter til Havforskningsinstituttet inngår.
-
Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til havvind for å muliggjøre raskere utbygging av fornybar energiproduksjon til havs.
Forslaget omfatter blant annet:
– grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord (30 mill. kroner)
– konsekvensutredning av nye områder for vindkraft til havs (15 mill. kroner)
– overvåking av sjøfugl i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs (10 mill. kroner)
– tilskudd til kompetansemiljø innen havvind lagt til Universitetet i Agder (5 mill. kroner) -
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet til styrking av kunnskapsgrunnlag og forvaltning for utvikling av havvind og havbruk til havs.
Midlene skal bidra til økt kunnskap knyttet til lokalisering, regelverksutvikling, effekter på miljø og legge til rette for sameksistens med andre næringer. Dette er en videføring av styrkingen av kunnskapsgrunnlaget for sameksistens mellom havnæringene i revidert nasjonalbudsjett 2022.
-
Regjeringen vil styrke Heimevernet (HV) på flere områder. De foreslår derfor en økt bevilgning, for å øke den årlige andelen av områdestrukturen som øver fra 70 prosent til 80 prosent.
Regjeringen foreslår også en økt bevilgning for å øke antallet i HVs områdestruktur med 500 soldater og befal, som hever det totale antallet mannskaper fra 37 000 til 37 500 i områdestrukturen. Regjeringen foreslår i tillegg en økt bevilgning til HV til kurs og kompetanseheving av befal, som skal understøtte økt øvingsaktivitet og mer personell.
-
Regjeringen foreslår totalt 78,1 millioner kroner til arbeidet med å gjøre helsedata enklere og mer tilgjengelig for forskning. Basisfinansieringen av Helsedataservice vil også bli styrket.
Formålet er å sikre mer og bedre helseforskning, som skal bidra til bedre helsetjenester, mer innovasjon og bedre utnyttelse av de norske registrene vi i dag har.
-
Regjeringen foreslår å øke saksbehandlingskapasiteten i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ved å øke bevilgningen med 3 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår at det bevilges 12 millioner kroner til å etablere en regional koordinatorrolle hos statsforvalter, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling av helsepersonell.
-
Horisont Europa er et europeisk forsknings- og innovasjonsprogram. Regjeringen foreslår å bevilge 3,7 milliarder kroner til deltakelse i Horisont Europa og resterende forpliktelser til forrige rammeprogram, Horisont 2020.
Norsk deltakelse i Horisont Europa skal gi høyere kvalitet i forskningen og flere fremragende og innovative miljø.
-
Regjeringen vil øke grunnbemanningen ved Hovedredningssentralen og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår å videreføre Husbankens låneramme på 21 milliarder kroner i 2023. Startlån vil bli prioritert innenfor lånerammen. I tillegg foreslår regjeringen å prioritere 1 milliard kroner av Husbankens låneramme til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.
-
Hæren gjeninnfører luftvernet. Kampluftvern blir satt sammen av eksisterende NASAMS og et nytt SHORAD-system, som leveres innen 2023. Kapasiteten styrkes betydelig mot 2030. Hæren gjeninnfører også bærbart luftvern. Dette er planlagt levert innen 2025.
Artilleribataljonen i Hæren fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etablering av kampluftvern og nye artilleriskyts. Oppbyggingen av Porsanger bataljon, med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger, fortsetter. Avdelingene inngår som del av Finnmark landforsvar.
Ved Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021) til Prop. 78 S (2021–2022) ble det blant annet besluttet å igangsette en utvikling av Akkasæter i Blåtind skytefelt. Dette skal understøtte utvikling av og tilrettelegge for alliert trening og øving. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2023.
Regjeringen foreslår å opprettholde simulatorkapasiteten til øving og trening ved å oppdatere simulatormateriell og kamptreningssenteret i Hæren. Dette vil bidra til å redusere behovet for bruk av skarp ammunisjon samt annen materiellslitasje knyttet til øving og trening.
I
-
Regjeringen foreslår å bevilge 300 millioner kroner til merverdiavgiftskompensasjon til idrettslag og foreninger ved bygging av idrettsanlegg.
-
Regjeringen foreslår følgende bevilgninger til internasjonale idrettsarrangementer i Norge:
– 15 millioner kroner til Arctic Race of Norway
– 10 millioner kroner til internasjonale sykkelritt i Norge
– 3 millioner kroner til Ekstremsportveko -
Regjeringen foreslår å bevilge 69,4 millioner kroner til reinvestering i IKT-plattformen for departementene.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til rehabilitering av tekniske anlegg i Ila fengsel. Det tekniske anlegget er forventet å være ferdigstilt i 2023.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge med 96 millioner kroner.
Styrkingen skal blant annet gå til lokale fritidskasser for å dekke kostnader til deltakelse i fritidsaktiviteter, åpne møteplasser, som for eksempel fritidsklubber, og loser/ungdomsloser som skal hjelpe unge med å fullføre utdanningsløp. 20 millioner kroner skal prioriteres til utstyrssentraler for utlån av sports- og fritidsutstyr.
-
Regjeringen foreslår å redusere andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) for somatiske spesialisthelsetjenester fra 50 til 40 prosent fra 2023. ISF er en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling.
Gjennom økt rammefinansiering vil de regionale helseforetakene gis økt strategisk handlingsrom, og det kan bli økonomisk enklere for sykehusene å prioritere oppgaver som ikke gir inntekter gjennom ISF. Det foreslås i 2023 ingen endringer i ISF-andelen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
-
Russlands invasjon av Ukraina har ført millioner av mennesker på flukt. Som følge av dette har mange personer med behov for beskyttelse kommet til Norge. Regjeringen vil at de ukrainske flyktningene skal ha et godt opphold i Norge med en meningsfull hverdag.
Samtidig planlegger vi for at de skal returnere til Ukraina, når det er trygt. Regjeringen vil legge til rette for at de ukrainske flyktningene får et godt liv i Norge gjennom rask bosetting og integrering, og mulighet for rask deltakelse i samfunnet gjennom arbeid, utdanning eller annen aktivitet.
Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023. For at IMDi skal ha beredskap for å håndtere ankomstene, er det behov for å videreføre økt saksbehandlingskapasitet. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til IMDi med 54,9 mill. kroner.
-
Norge vil også i 2023 aktivt bidra til internasjonal innsats. Rammen for norske bidrag i utlandet er noe redusert sammenliknet med 2022. Dette er i tråd med planlagte operasjoner per høsten 2022.
J
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 31,5 milliarder kroner til jernbaneformål:
– 31,4 milliarder kroner til Jernbanedirektoratet
– 101 millioner kroner til JernbanetilsynetForslaget legger til rette for rasjonell fremdrift i alle pågående store jernbaneprosjekter.
I 2023 vil viktige satsninger blant annet bli:
– Forbedret togtilbud til Nordre Follo og Østfold etter åpningen av Follobanen
– Tog hver time til og fra Gjøvik
– Opprettholde et godt togtilbud etter koronapandemien gjennom reforhandlinger av inngåtte avtaler
– Videreføre tilskuddet til overføring av gods fra vei til jernbane
– Kjøp av 25 nye tog, som etter planen vil bli tatt i bruk fra 2026 på Østlandet -
Regjeringen foreslår å lovfeste en praksis som åpner for at enkelte tilskudd og erstatninger i jordbruket som utbetales som et engangsbeløp, kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år enn det som følger av hovedregelen om tidfesting (realisasjonsprinsippet)
K
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til istandsetting av kulturhistoriske viktige kirkebygg med 30 millioner kroner.
Bevilgningsøkningen omfatter blant annet arbeid med steinkirker fra middelalderen og er en del av forberedelsene fram mot nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030. Totalt er det foreslått en bevilgning på om lag 50 millioner kroner til kulturhistoriske viktige kirkebygg i 2023.
-
Regjeringen foreslår å forlenge støtten til utgifter knyttet til kjæledyr fra Ukraina. Dyrene kommer ankommer Norge sammen med sine eiere, som er fordrevne fra krigen i Ukraina. Dyrene oppfyller sjelden vilkår for lovlig innførsel, og staten skal dekke kostnadene for prøvetaking, ID-merking, vaksinering, parasittbehandling og karantene. Tiltaket er viktig for å ivareta den norske folke- og dyrehelsen.
-
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 21 prosent i 2022. Økningen følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Med regjeringens forslag vil avgiftene bli 952 kroner per tonn CO2 i 2023.
-
Klimaendringene er en av de største truslene mot menneskeheten. Effektene av global oppvarming rammer de fattigste landene hardest. I klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 annonserte regjeringen en dobling av klimafinansiering senest innen utgangen av 2026. Innenfor dette målet skal støtten til klimatilpasning minst tredobles. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023, og øvrige innsatser videreføres.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen forslår regjeringen å ikke videreføre Klimasats. Ordningen har støttet prosjekter i kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023. Det bidrar til å bekjempe sult, skape økonomisk vekst og gjøre samfunn mer robuste til å håndtere utfordringene klimaendringene skaper.
-
Regjeringen legger med sitt budsjettforslag opp til å styrke arbeidet med verdiskaping og klimatiltak for bionæringene gjennom etablering av Bionova – en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket. Midler over jordbruksavtalen til verdiskapingsprogrammet VSP håndteres også som del av Bionovas portefølje.
Se pressemeldinger:
"Et nytt verktøy for bedre klimapolitikk" fra Klima- og miljødepartementet
"Økt satsing på matvareberedskap og landbruk over hele landet" fra Landbruks- og matdepartementet
-
Høsten 2018 inngikk staten en avtale med TV 2 om kommersiell allmennkringkasting fra 2019 og ut 2023. Avtalen innebærer at TV 2 kan motta inntil 135 millioner kroner i året i perioden.
Avtalen skal bidra til å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og å sikre produksjon av riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo.
Regjeringen vil kunngjøre en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting som vil gjelde etter at avtalen med TV 2 utløper i 2023, jf. omtale i kap. 12 i Del 3 i Prop. 1 S (2022-2023) Kultur- og likestillingsdepartementet.
-
Regjeringen foreslår å fortsette opptrappingen av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med en bevilgning på 150 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 265,5 millioner kroner til Kongehuset, fordelt på:
– apanasje til H.M. Kongen og H.M. Dronningen
– apanasje til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
– Det kongelige hoff
– særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. -
Regjeringen foreslår å bevilge 39,3 millioner kroner til investeringer på de kongelige eiendommene samt rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen, Stallbygningen og Stallgården ved Det kongelige slott.
-
Regjeringen foreslår 1,92 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon. Staten vil fortsette å dekke kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet i 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, fordelt på 69 millioner kroner til Folkehelseinstituttet og 11 millioner kroner til Legemiddelverket.
-
Den økonomiske situasjonen medfører at det i 2023 ikke er funnet rom til å igangsette bygging av nye nasjonale kulturbygg. Innenfor rammen av regjeringens budsjettforslag, vil imidlertid prosjekter som allerede er igangsatt bli videreført i tråd med prosjektenes fremdrift.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 35 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av kulturhistoriske eiendommer.
-
Regjeringen foreslår 13 millioner kroner til ordningen Inkludering i kulturliv. Formålet med denne ordningen er å bidra til at barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter, får mulighet til å delta jevnlig i organiserte kulturaktiviteter sammen med jevnaldrende barn og unge.
-
Regjeringen foreslår å:
– øke tilskuddet til FolkOrg med 1 million kroner som et engangstilskudd øremerket jubileumsåret 2023. Bevilgningen vil bidra til økt kunnskap om en viktig del av norsk kulturarv, samt sikre utvikling, mangfold og rekruttering i framtida for folkemusikk og folkedans i Norge.
– gi Norsk publikumsutvikling 1 million kroner til drift av organisasjonen for å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet og utvikle verktøy for å jobbe mer målrettet med å nå ulike publikumsgrupper.
– øke bevilgningen til Balansekunst med 3 millioner kroner. Økningen vil gi kulturvirksomheter muligheten til å få enda bedre veiledning, kompetanse og verktøy for hvordan sikre et likestilt og mangfoldig kulturliv, fritt for seksuell trakassering.
– øke bevilgningen til Fargespill med 2 millioner kroner. Bevilgningen vil styrke deres landsomfattende arbeid med kunstformidling og mangfoldsarbeid. -
Regjeringen foreslår å videreføre de 100 nye arbeidsstipendene som ble lagt til i 2022 til 2023.
-
Regjeringen foreslår å halvere den avgiftsfrie kvoten ved privat innførsel av tobakksvarer som reisegods. Denne endringen gjelder både tobakksvarer kjøpt på tax free og tobakksvarer kjøpt avgiftslagt i utlandet (grensehandel mv.).
-
Regjeringen foreslår å bevilge 21 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning for kystrekeflåten. Bakgrunnen er den vanskelige situasjonen som de økte drivstoffprisene har ført til for denne flåtegruppen. Garantikassen for fiskere vil administrere ordningen.
-
Statens kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes. Dette skal sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og sikre godstransport mellom Tromsø og Kirkenes.
Regjeringen foreslår å bevilge 1 075 millioner kroner til dette formålet i 2023.
-
I Kystvakten planlegges det for mottak av første fartøy (av totalt tre) i Jan Mayen-klassen ultimo 2022. Det vil også komme ytterligere ett fartøy i 2023. Fartøyklassen vil erstatte Nordkapp-klassen.
Det utredes også nye standardiserte fartøy som skal erstatte ikke-helikopterbærende fartøy, i tillegg til oppgradering av dagens fartøy frem mot utskifting.
L
-
Regjeringen foreslår å bevilge 135,6 millioner kroner til tilpasning av landingsplasser for de nye redningshelikoptrene ved Sykehuset Namsos og Hammerfest sykehus. Landingsplassene planlegges sluttført i 2023.
-
Stortinget vedtok i november 2020 at Reseptregisteret skulle omgjøres til et personidentifiserbart legemiddelregister. Regjeringen foreslår 10 millioner kroner i 2023 til utvidelse av registeret, slik at registeret også omfatter legemiddelbruk i institusjon.
-
Helsetjenesten har bygget opp beredskapslagre for legemidler under pandemien. Regjeringen foreslår en bevilgning på 110,6 millioner kroner til et permanent beredskapslager for primærhelsetjenesten. Forskrift som etablerer en slik permanent ordning sendes på høring høsten 2022.
-
Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet på 50 millioner kroner til legevakter i de mest rekrutteringssvake kommunene.
Nær 40 kommuner har fått tilskuddet tidligere år. Tilskuddet har blant annet gått til å rekruttere flere leger til legevaktordningen, alternative turnusordninger, bakvaktordninger for ALIS-leger og nyansatte leger. Det er flest mottakere av tilskudd i Nordland, Troms og Finnmark.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder med 45 millioner kroner, til totalt 80 millioner kroner i 2023. Regjeringen viderefører også 15 millioner kroner til økt bemanning på skoler i levekårsutsatte områder.
I tillegg vil regjeringen styrke ordningen med tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering med 7,5 millioner kroner til totalt 25 millioner kroner. Denne styrkingen er særlig rettet mot levekårsutsatte områder.
-
Regjeringen vil bruke 20 millioner kroner til forskning for likestilling, mangfold og diskriminering. Strategien skal gi oppdatert kunnskap for myndighetenes og tjenestetilbydernes innsats for likestilling og mot diskriminering på sine områder.
Bruken av midlene har to hovedelementer:
– Utvikling av en tverrsektoriell forsknings- og utviklingsstrategi som dekker alle diskrimineringsgrunnlag
– En ny forskningsportefølje for å bedre kunnskapen om seksuell orientering og kjønnsmangfold. -
Regjeringen foreslår å øke støtten på lhbt+-feltet med 15 millioner kroner. Økningen skal styrke tilskuddsordningen for lhbt+-organisasjonene og blant annet bidra i oppfølgingen av lhbt+-feltet etter angrepet i Oslo 25. juni 2022.
En styrket tilskuddsordning vil gi bedre rammebetingelser, og bidra til forutsigbarhet for organisasjonene. Den årlige driftstøtten til Oslo Pride foreslås doblet i 2023. I bevilgningsforslaget på posten er det innarbeidet 2 millioner kroner til dette formålet.
-
Regjeringen økte bevilgningen til likestillingssentrene og andre likestillingspolitiske tiltak med 12 millioner kroner i 2022. Regjeringen foreslår å videreføre denne økningen i 2023.
-
Regjeringen vil styrke kvinners rettigheter, inkludert til retten til å bestemme over egen kropp. Det foreslås å øke bevilgningen til likestilling med 20 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår 10,6 millioner kroner mer i støtte til litteratur- og leselysttiltak.
Den foreslåtte økningen skal fordeles til flere:
– Leser søker bok: Tilskuddet øker med 1 million kroner til totalt 8,5 millioner kroner. Foreningen arbeider for at alle skal ha tilgang til litteratur, uansett lesernivå.
– Foreningen !les: Tilskuddet øker med 1 million kroner til totalt 6 millioner kroner. Foreningen arbeider med tilgang til litteratur, formidling av litteratur og leselyst for alle.
– Norsk barnebokinstitutt: Tilskuddet øker med 1 million kroner til totalt 17,6 millioner kroner. Organisasjonen arbeider med kunnskapsutvikling, kurs og utdanning på det barnelitterære feltet.
– Språkrådet: Bevilgningen øker med 1 million kroner til totalt 46 millioner kroner. Språkrådet arbeider for å fremme norsk språk på utsatte samfunnsområder, og økningen skal gå til oppfølging av språklova.
– Norsk bibliotekforening: Tilskuddet øker med 180 000 kroner til totalt 715 000 kroner. Foreningen arbeider med å fremme kunnskap om bibliotekenes oppgaver i samfunnet.
– Tildelingen fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS som går til leselysttiltak og litteraturformidling i bibliotek vil bli økt med 5 millioner kroner.
– I tillegg foreslås tilskudd til Litteraturhuset i Bergen på 1 million kroner og 400 000 kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad i 2022. -
En ny norsk studie gjennomført av Kreftregisteret i 2019, viste at oppmøte til livmorhalsprogrammet økte med 27,9 prosent hos kvinner som fikk hjemmetest tilsendt i posten.
I saldert budsjett for 2022 er det satt av 20,5 millioner kroner til implementering av hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 8 millioner kroner. Dette skal blant annet dekke driftskostnader knyttet til utsendelse av prøvetakingsutstyr og oppfølging av positive prøver.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 3 milliarder kroner til luftfartsformål, som fordeles slik:
– 1,66 milliarder kroner til Avinor AS. Dette fordeles med 653 millioner kroner til bygging av ny lufthavn i Mo i Rana og 1 milliard kroner til planlegging av lufthavn i Bodø samt kjøp av dagens flyplasstomt fra Forsvarsbygg
– 942,1 millioner kroner til statlig kjøp av innenlandske flyruter (FOT-ruter)
– 286,5 millioner kroner til Luftfartstilsynet. Midlene skal blant annet gå til opprettelsen av en nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter
– 90,1 million kroner til Statens havarikommisjon -
Luftforsvaret styrkes i 2023 for å ivareta videre innfasing, drift og økt aktivitet av flere nye kampfly. I løpet av 2023 vil Norge etter planen ha mottatt 46 av i alt 52 nye kampfly. Nødvendig infrastruktur for F-35 er fortsatt under etablering.
Regjeringen forslår videre å styrke Luftforsvaret ved å sikre at kapasiteten på maritim luftovervåkning ivaretas og videreføres i 2023. Forsvarets kapasitet til maritim luftovervåkning skal videreføres i overgangen mellom utfasing P-3 og innfasing P-8.
Luftforsvaret fortsetter innfasingen av de nye AW101 redningshelikoptrene. Planen er at alle helikoptre og baser skal være i full operativ drift i løpet av 2023.
Luftforsvaret forsetter i 2023 utbyggingen av luftvernet.
-
Samlet foreslår regjeringen å bevilge 1,6 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og skoleledere. Det gir blant annet rom for å tilby videreutdanning til rundt 6 000 lærere i skolen høsten 2023.
M
-
Regjeringen foreslår å bruke 10 millioner kroner på mammografiprogrammet for å effektivisere leseprosessene i screeningprogrammene ved bruk av kunstig intelligens.
-
Marginalskattesatsen er den skatten man betaler av den sist tjente kronen.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften, slik at marginalskatten (sett i sammenheng med trinnskatt) reduseres på lønn og næringsinntekt under om lag 645 000 kroner.
Marginalskatten på aksjeinntekter økes, se utbytteskatt.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår regjeringen å redusere tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling med 20 millioner kroner.
-
Hurdalsplattformen er tydelig – det skal etableres beredskapslagring for matkorn.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 20 millioner kroner, og tar sikte på å etablere beredskapslagring for matkorn høsten 2023 tilsvarende 2–3 måneders forbruk. Formålet er å gi økt sikkerhet i forsyningen av matkorn til det norske markedet.
-
Siden 2014 har sult og mangel på mat økt. Økte priser på mat, energi og gjødsel fører til at flere mennesker sulter. Regjeringen lanserer en ny strategi om matsikkerhet i november 2022. Oppfølgingen av denne skal bidra til økt lokal og nasjonal matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, lokale og regionale verdikjeder og klimarobust utvikling. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner for å følge opp strategien. Økningen skal hovedsakelig gå til Afrika og til tiltak for å takle klimaendringer.
-
Regjeringen skal ifølge mediestøtteloven legge frem forslag til fireårige styringssignal for den økonomiske rammen for de direkte mediestøtteordningene. Regjeringen foreslår for 2023 en bevilgning til:
– produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier på 400 millioner kroner
– 40 millioner kroner til tilskudd til samiske aviser
– 22 millioner kroner til tilskudd til innovasjon og utvikling
– 22 millioner kroner til tilskudd for lyd- og bildemedierRegjeringen foreslår at den direkte mediestøtten i perioden 2024 til 2026 årlig justeres for pris- og lønnsvekst.
-
Menn i helse er et samarbeidprosjekt mellom kommune, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet skal bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren.
Prosjektets mål er å rekruttere menn mellom 25–55 år som mottar ytelser fra NAV og gi de et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Regjeringen foreslår å styrke rekrutteringstiltaket med 3 millioner kroner til 19,4 millioner kroner i 2023.
-
Menneskerettighetene er under alvorlig press, og mange som står opp for folkestyre og menneskerettigheter utsettes for trakassering og vold. Å fremme menneskerettighetene og demokratiutvikling er et mål for regjeringen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 40 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgift for elektriske personbiler på den delen av kjøpesummen som er over 500 000 kroner.
-
Regjeringen foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Forslaget innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av nyheter på tv mv.
-
Regjeringen foreslår å innføre generell merverdiavgiftsplikt ved salg av fjernleverbare tjenester til forbrukere i Norge fra utenlandske tilbydere. I tillegg til allerede avgiftspliktige elektroniske tjenester slik som strømmetjenester og internettspill, vil avgiftsplikten bl.a. omfatte markedsførings- og rådgivningstjenester som selges fra utlandet.
-
Regjeringen foreslår å utsette tidspunktet for når merverdiavgift knyttet til omtvistede krav med grunnlag i tilvirkningskontrakter skal oppgis i skattemeldingen. Fristen usettes til når kravet er avklart eller betalt. Et forslag til nødvendige forskriftsendringer sendes på høring, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2023.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår Regjeringen å redusere bevilgningen til miljødata med 20 millioner kroner. Reduksjonen vil gi mindre kartlegging og overvåking av norsk natur, kulturmiljø, hav, forurensning m.m.
-
Regjeringen har satt i gang et arbeid med innsparing og reduksjon i antall navngitte tilskudds-mottakere. Regjeringen foreslår derfor å avvikle følgende tilskudd fra Klima- og miljødepartementet:
– Stiftelsen norsk naturarv
– Nasjonalt senter for bærekraftig omstilling (NABO)
– tilskudd til Norsk institutt for vannforskning (NIVA for deltakelse i prosjektet «European Topic Center for Water»
– Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja
– Omatt – Bransjeforeningen for ideelle gjenbruks-aktører
– Norske parker
– Atlanterhavsparken
– Runde miljøsenter
– SABIMAs øremerkede tilskudd til arbeid med kartlegging. Tilskuddet innlemmes isteden i søkbar tilskuddsordning under Artsdatabanken, hvor SABIMA kan søke på lik linje med andre aktører. -
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Norges geologiske undersøkelse med 10 millioner kroner for å øke kartleggingen av mineraler på Fastlands-Norge, knyttet til grønt industriløft.
Økt kartlegging av mineralressurser er et virkningsfullt tiltak for å øke letingen og undersøkelser etter mineraler og å øke interessen for investering i norsk mineralnæring.
-
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til tiltak som vil styrke den språklige utviklingen for minoritetsspråklige barn med 45 millioner kroner, til totalt 204 millioner kroner i 2023.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i sats eller øvre grense for minstefradrag.
Større økning i personfradraget prioriteres istedenfor en økning i øvre grense for minstefradrag. Grunnen er at personfradraget gir lettelse på lavere inntektsnivåer. Minstefradraget forenkles ved å avvikle de nedre grensene. Dette har ingen praktisk betydning for personer med kun lønn, trygd eller pensjon.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til en moderne mobilbasert befolkningsvarsling med 66 millioner kroner. Bevilgningen skal gå til etablering og drift av systemet.
-
Regjeringen foreslår å:
– øke tilskuddet til Preus museum med 2 millioner kroner, dette for å sette museet i bedre stand til å forvalte to gjenstandssamlinger: den filmtekniske samlingen og den tekniske delen av Preus museums fotohistoriske samling.
– øke tilskuddet til Nasjonalmuseet til 863,7 millioner kroner, for å legge til rette for nødvendig vakthold og sikring av museets samlinger, samt et bredt publikumstilbud både i Oslo og ellers i landet.
N
-
Regjeringen foreslår å bevilge 2 millioner kroner til å dekke sekretariatsoppgaver som Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i forbindelse med arbeidet med 1000-års jubileet for kristningen av Norge. Det foreslås også å bevilge 3 millioner kroner til mindre årlige markeringer rundt om i landet, frem mot jubileet i 2030.
I 2030 er det 1000 år siden slaget på Stiklestad. Regjeringen ønsker at 1000-årsjubileet skal bli en nasjonal markering, der Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal være navet i jubileet. Det er et mål å bidra til at årlige, mindre markeringer før 2030 skal skape debatt, allmenn interesse og gi folk i hele landet en påminnelse om at slaget i 1030 var et vendepunkt med en spesiell plass i norsk historie.
-
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner for å styrke forvaltningen av nasjonalparkene. Bevilgningen skal brukes til flere nasjonalparkforvaltere, nasjonalparksentre og økte driftsmidler til nasjonalparkstyrene.
Se pressemeldinger:
"Klima- og miljøbudsjett for utslippskutt og omstilling" fra Klima- og miljødepartementet
"Mer penger til nasjonalparker, friluftsliv og kamp mot pukkellaks" fra Klima- og miljødepartementet
-
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til nødvendig nødsikring av Nationaltheater-bygningen samt 15 millioner kroner til videre utredning i 2023.
-
NATOs toppmøte i juni 2022 stadfestet samholdet i alliansen og vedtok nytt strategisk konsept som stadfester at NATO sine tre kjerneoppgaver videreføres:
– Avskrekking og forsvar
– Krisehåndtering
– SikkerhetssamarbeidRusslands invasjon av Ukraina underbygger og styrker behovet for at denne utviklingen fortsetter og blir intensivert. At Finland og Sverige vil bli NATO-medlemmer er en stadfesting av verdien av NATO og sikkerhetsgarantiene som et slikt medlemskap innebærer.
-
Regjeringen foreslår at Norge skal slutte seg til NATOs innovasjonsfond.
Innovasjonsfondet er lansert, med en total størrelse på 1 milliard euro over 15 år fra 2023. Den norske andelen vil bli om lag 37 millioner euro. Regjeringen foreslår at den nasjonale oppfølgingen av fondet ivaretas av det statlige investeringsselskapet Investinor på vegne av Forsvarsdepartementet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til utvikling av et nasjonalt naturregnskap i tråd med internasjonale standarder. Et naturregnskap kan brukes til å systematisere kunnskap om natur og økosystemtjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 7,8 millioner kroner til Noklus for å videre- og sluttføre det viktige nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten.
-
Regjeringen foreslår 238 millioner kroner til byggeprosjektet Blått bygg ved Nord universitet. Regjeringen vil også øke bevilgningen til prosjektet for utstyr og inventar med 20,6 millioner kroner.
-
Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Regjeringen vil prioritere å opprettholde prosjekter og samarbeidsstrukturer i Arktis og Barentsregionen, tross redusert kontakt med Russland. Norges lederskap i Arktisk råd i 2023–2025 blir en viktig prioritering. For å følge opp dette arbeidet foreslår regjeringen å styrke nordområdebevilgningen med 10 millioner kroner i 2023.
-
Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten må anskaffe ny felles saksbehandlingsløsning. Regjeringen foreslår derfor 12 millioner kroner til anskaffelsen.
-
Regjeringen skal ifølge mediestøtteloven legge frem forslag til fireårige styringssignal for NRKs økonomiske ramme.
Regjeringen foreslår en bevilgning til NRK på 6 088 millioner kroner i 2023, en økning på 109 millioner kroner fra 2022. I tillegg får NRK et tilskudd på 732 millioner kroner som skal dekke NRKs utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. For årene 2024–2026 foreslår regjeringen å justere tilskuddet til NRK i tråd med pris- og lønnsvekst.
-
NRK-plakaten beskriver NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Regjeringen vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet. Etter en åpen høringsrunde foreslås det blant annet å styrke kravet om norsk musikk på NRKs radiokanaler samt å tydeliggjøre NRKs ansvar for å speile mangfoldet i Norge og ha innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 73 millioner kroner til prosjektering av nytt campus for NTNU i Trondheim.
-
Regjeringen foreslår 40 nye studieplasser i nukleære fag, fordelt med 20 studieplasser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og 20 studieplasser ved Universitetet i Oslo.
Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på 25 millioner kroner til forskning i kjernefysikk og kjernekjemi gjennom Norges forskningsråd. Disse satsingene vil styrke Norges kompetanse og kunnskapsberedskap på det nukleære området.
-
For å korte ned tiden for innføring av nye behandlinger, foreslår Regjeringen 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet.
-
Nysnø er statens klimainvesteringsselskap, og har hittil fått tilført 2,9 milliarder kroner i kapital. For å øke selskapets investeringskapasitet foreslår regjeringen å bevilge 600 millioner kroner til selskapet i 2023, hvorav 210 millioner kroner er risikokapital.
-
Grønn omstilling og det digitale skiftet skaper muligheter for norsk næringsliv både i Norge, Europa og i verden for øvrig. Regjeringen foreslår derfor å styrke utenriksstasjonenes arbeid med å fremme norsk næringsliv. Målet er å øke eksporten fra norsk næringsliv, eksklusiv olje og gass. Satsingen skal også benyttes til å styrke arbeidet med de kreative næringene i relevante markeder. Det foreslås 10 millioner kroner til dette arbeidet i 2023.
-
For å nå målene i næringspolitikken må det næringsrettede virkemiddelapparatet være omstillingsdyktig og tilpasset fremtidens næringsliv. Regjeringen ønsker å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effekten av ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Et viktig prinsipp er at brukerne skal møte én vei inn til det næringsrettede virkemiddelapparatet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 10,2 millioner kroner ekstra til å dekke økte årlige abonnementskostander for nye Nødnett-terminaler til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.
Se pressemeldinger:
O
-
Regjeringen foreslår 1 150 millioner kroner til byggeprosjektet, utstyr og inventar for Ocean Space Centre.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til områdesatsinger i byer med 15 millioner kroner. Økningen vil bidra til at flere norske byer får mulighet til å inngå et samarbeid med staten om en ekstra satsing i områder med mange levekårsutfordringer.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å bedre miljøsituasjonen i Oslofjorden og Skagerrak.
12,5 millioner kroner skal brukes til å styrke arbeidet med å redusere utslippene av kommunalt avløpsvann til Oslofjorden. 7,5 millioner kroner skal brukes til arbeid med gjenoppbygging av økosystemene og potensialet for bærekraftig fiske i Skagerrak.
-
Regjeringen foreslår en samlet reduksjon av overprisede gebyrer på 58,3 millioner kroner i budsjettet for 2023.
Regjeringen prioriterer å redusere overprising i gebyrer under Statens vegvesen og Justervesenet. Tiltaket vil blant annet føre til at prisen vanlige personer betaler for utstedelse av førerkort, reduseres. Gjenstående samlet overprising av gebyrer i 2023 anslås til om lag 740 millioner kroner.
P
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgingen til pasient- og brukerombudene med 6 millioner kroner. Pengene skal dekke økte kostnader og styrke arbeidet med å ivareta befolkningenes rettigheter innenfor helse- og omsorgstjenesten.
-
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner. Innslagspunktene for nedtrapping justeres med anslått pensjonsvekst.
-
Regjeringen foreslår et løft i personfradraget på drøyt 25 prosent, fra 58 250 kroner til 73 100 kroner.
-
Regjeringen foreslår å styrke Datatilsynet for å etablere en permanent ordning med en regulatorisk sandkasse for personvernvennlig innovasjon og digitalisering. Ordningen tester ut nye teknologi ved å få dispensasjon fra gjeldende regelverk.
-
Regjeringen foreslår å redusere friinntektssatsen i de midlertidige petroleumsskattereglene med om lag 30 prosent, fra 17,69 prosent til 12,4 prosent.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 120,5 millioner kroner til faste stillinger i politiet og PST. Dette vil styrke arbeidet med å avdekke sammensatte trusler, etterretning og fremmede staters aktivitet i Norge, særlig i de tre nordligste fylkene. 71,3 millioner kroner foreslås bevilget til politiet og PST i politidistriktene, og 49,2 millioner kroner til PST. Forslaget er en varig videreføring av tiltak som ble iverksatt i møte med krigen i Ukraina våren 2022.
-
Regjeringen foreslår å opprette et eget budsjettkapittel for Politidirektoratet i statsbudsjettet for å synliggjøre hvor mye som benyttes til formålet. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 20 millioner for å redusere byråkrati og bidra til å kunne prioritere politidistriktene.
-
Regjeringen foreslår å øke budsjettet til politiet med 75 millioner kroner, for å styrke satsingen på tiltak som fører politiet nærmere folk. Det kan bety nye tjenestesteder, eller andre tiltak som lokalt politi kommer frem til i samråd med kommunen.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 27,1 millioner kroner til en varig videreføring av 100 nye studieplasser ved politiutdanningen ved Politihøgskolen. Studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett i 2022. Forslaget vil bidra til å sikre tilgangen på politiutdannede også i fremtiden.
-
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1 260,6 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Dette skal bidra til å finansiere:
– postomdeling annenhver dag
– avisdistribusjon på lørdager og hverdager uten vanlig postomdeling
– gratis sending av blindeskriftsendinger -
Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 på høring et forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Høringsfristen var 1. august.
Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
-
Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til området psykisk helse og rus og til helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 150 millioner kroner. Innsatsen på psykisk helse- og rusfeltet skal styrkes gjennom en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.
Tiltakene vil blant annet omfatte å øremerke 45 millioner kroner til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, styrke oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid rettet mot barn og unge i kommunene med 20 millioner, og 15 millioner til å styrke arbeid med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser.
I tillegg øremerkes 10 millioner kroner til å utvikle modeller for samhandling om pasienter med særlig krevende tjenestebehov, og 10 millioner kroner til styrking av tilbudet til pårørende til pasienter med psykisk helse- og rusproblemer.
-
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot pukkellaks med 10 millioner kroner. Det foreslås dermed å bevilge 25,3 millioner kroner totalt til formålet i 2023.
Pukkellaks er en fremmed art i Norge, og det forventes en rekordstor invasjon av denne fiskearten i 2023. En økning i midler til formålet vil bidra til å redusere omfanget av spredningen av pukkellaks.
-
Regjeringen foreslår å opprette et nytt budsjettkapittel i statsbudsjettet til påtalemyndigheten i politiet, for bedre å synliggjøre bevilgningen til formålet i statsbudsjettet. I tillegg foreslår regjeringen å styrke påtalemyndigheten i politiet med 11 millioner kroner.
R
-
Regjeringen viderefører arbeidet med anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Det foreslås en bevilgning på om lag 1,9 milliarder kroner til dette formålet i 2023.
Det vil i en overgangsperiode være høyere utgifter til redningshelikoptertjenesten fordi beredskapen ivaretas både med Sea King og SAR Queen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 85,7 millioner kroner til dette.
-
For å sikre forsvarlig beredskap og drift frem til alle de nye redningshelikoptrene er innfaset foreslår regjeringen å videreføre bevilgningen med 25 millioner kroner i 2023 i tråd med planlagt vedlikehold.
-
Bodø Lufthavn skal flyttes. Som følge av dette må det bygges en ny redningshelikopterbase. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 33 millioner kroner til oppstart av dette arbeidet.
-
For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge ble det etablert en ny redningshelikopterbase i Tromsø 1. juli 2022. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 52,9 millioner kroner for å sikre helårlig drift av basen.
-
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til regionale forskningsfond (RFF) med 41,5 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 4 899 millioner kroner til byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal. Innflytting i byggene i byggetrinn 1 er foreløpig planlagt i andre halvår 2025 og første halvår 2026. For byggetrinn 2 foreslår Regjeringen å bevilge 225 millioner kroner til prosjektering.
Regjeringen foreslår også å bevilge 395 millioner kroner til energiløsning for det nye regjeringskvartalet. Prosjektet er planlagt ferdig i 2025.
-
Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra 1,65 til 1,70 kroner, og bunnbeløpet fra 14 000 til 14 400 kroner.
-
Det totale antallet reservister (reservepersonell) vil øke i 2023. Grunnen er blant annet opprettelsen av kadrebaserte avdelinger i Hæren, og på grunn av en økning i områdestrukturen i Heimevernet.
Det innføres en ny godtgjøringsmodell for reservister i 2023 (inkludert Heimevernet) basert på inntektskompensasjon. Den nye modellen vil bidra til en utjevning i godtgjøring mellom reservister, en enklere forvaltning, og en harmonisering av godtgjøring på tvers av beredskapsetatene.
Reservistene vil trenes og øves i større grad enn tidligere, i tråd med det konseptet aktiv reserve.
-
Regjeringen foreslår at rammen for Retur-EU settes til 500 millioner kroner fra og med 2023 for å støtte opp om de norske instituttenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Utbetalingene til forskningsinstituttene vil skje i tre like rater fordelt utover hvert av de påfølgende årene. Regjeringen kommer tilbake med forslag til hvordan bevilgningsbehovet for økt ramme skal løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
-
Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til det samiske museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok. Pengene skal gå til videre planlegging av prosjektet som skal resultere i nye lokaler.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 205 millioner kroner til ombygging av Ring 1. Prosjektet har en kostnadsramme på 3 100 millioner kroner.
-
Som følge av stramme økonomiske rammer, at fordelene ved fellesprosjektet er mindre enn først antatt, og at det er viktig å samle jernbanekompetansen, har regjeringen besluttet å føre jernbanedelen av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss tilbake til Bane NOR. Veidelen av prosjektet overføres til Nye Veiers ordinære portefølje. Prosjektet vil derfor ikke planlegges videre som et fellesprosjekt.
Jernbanedelen vil nå inngå i porteføljestyringssystemet på lik linje med andre tiltak, og vurderes opp mot prioriteringskriterier som samfunnsøkonomisk lønnsomhet og modenhet. Ved at veidelen blir en del av Nye Veiers ordinære portefølje, får selskapet flere prosjekter uten at de økonomiske rammene til selskapet øker. Siden rammen forblir uendret, vil Nye Veier måtte finne ytterligere kutt og optimaliseringer i prosjektene i sin portefølje. Det vil også kunne føre til at ikke alle prosjektene blir bygget ut, eller at enkelte store veier må nedskaleres.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 75 millioner kroner i 2023 for å utvide Romerike fengsel avdeling Ullersmo med netto 76 plasser. Dette er en del av erstatningskapasiteten for Oslo fengsel.
Hele prosjektet «Ullersmo fengsel» har en kostnadsramme på 619,6 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å delta med inntil 450 millioner kroner i Den europeiske romorganisasjonen ESAs industrirettede programmer for perioden 2023–2030. I tillegg foreslår regjeringen en nasjonal satsing på 150 millioner kroner på utvikling av et system for satellittbasert havovervåking for perioden 2023–2025 i samarbeid med ESA.
Samlet bevilgningsforslag er 75 millioner kroner i 2023. Tiltakene vil i fellesskap muliggjøre en nasjonal egenevne innenfor småsatellitter og dermed legge til rette for en komplett industriell verdikjede for småsatellitter i Norge. Satsingen vil også styrke kundegrunnlaget til Andøya Spaceport.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 14,5 millioner kroner til etablering av en nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter (romtilsyn) i 2023.
Romtilsynet legges til Luftfartstilsynet i Bodø med faglig bistand fra Norsk Romsenter. Det foreslås 12,5 millioner kroner til Luftfartstilsynet og at Norsk Romsenter setter av 2 millioner kroner innenfor Romsenterets bevilgning.
-
Regjeringen foreslår å avvikle tilskudd til driftsomstilling av sauebruk med omfattende rovviltskader til annen landbruksnæring. Tilskuddsordningen utgjør om lag 10 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 6 millioner kroner for å sikre finansiering av basisvirksomhet innenfor rovviltforskning i Skandinavia.
-
Regjeringen foreslår 2,5 millioner kroner til oppstart av et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.
Formålet med programmet er å begrense skadene som bruk av rusmidler kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging.
-
Av hensyn til publikum, personell og bygninger foreslår regjeringen å bevilge 2 millioner kroner til rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz på Røros. Gruvene ligger i et populært statlig sikret friluftsområde. Svært grunne gruveganger ligger delvis under minst én fredet bygning fra kobberverkets drift. Denne kan bli ødelagt uten sikring.
S
-
Regjeringen foreslår å bevilge 40,7 millioner kroner til arbeidet med innføring av nytt sak- og arkivsystem for Statsministerens kontor, departementene og DSS.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 82,2 milliarder kroner til samferdselsformål.
– 39,5 milliarder kroner av dette går til veiformål. Midlene skal blant annet sørge for rasjonell fremdrift i prosjekter under bygging og at vedlikeholdsetterslepet fortsatt reduseres.
– 31,5 milliarder kroner går til jernbaneformål. Midlene skal blant annet sørge for rasjonell fremdrift i prosjekter under bygging, bedre togtilbud etter åpningen av Follobanen og tog hver time til og fra Gjøvik.
– 3 milliarder kroner går til luftfartsformål. Midlene skal blant annet sørge for oppstart av utbyggingen av ny lufthavn i Mo i Rana, planlegging av flyttingen av Bodø lufthavn, kjøp av tomt i Bodø fra Forsvarsbygg og opprettelsen av en nasjonal tilsynsmyndighet for romaktivitet.
– 6,5 milliarder kroner til byområder for å følge opp byvekstavtaler og belønningsordningen.
– 1,3 milliarder kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Dette skal sørge for fortsatt postomdeling annenhver dag.
– 1,1 milliard kroner til kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen–Kirkenes. -
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til samisk språk i grunnopplæringen med 17,5 millioner kroner.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 205 millioner kroner til nybygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 53,7 millioner kroner til Samordna opptak. Det skal gå til å oppgradere og utvikle IT-systemet som brukes for å gjennomføre opptaket til høyere utdanning.
-
Regjeringen foreslår å:
– øke tilskuddet til Black Box Teater med 4 millioner kroner for å dekke økte kostnader til leie og investeringer i nye midlertidige lokaler
– øke tilskuddet til Kulturfestivalen Peer Gynt (tidligere Peer Gynt-stemnet) med 1 million kroner til 4,3 millioner kroner
– øke tilskuddet til Ringsakeroperaen med 0,6 millioner kroner. Pengene skal brukes til oppgradering av lokaler -
Regjeringen foreslår å:
– øke sektoravgiften til Finanstilsynet med 15 millioner kroner
– redusere sektoravgift under Legemiddelverket med 3,7 millioner kroner
– øke sektoravgiften til Nasjonal kommunikasjonsenhet med 7,1 millioner kroner
– videreføre fritaket for kontrollavgiften for fiskeflåter for fartøy under 15 meter -
Fra høsten 2022 får alle elever på 1. trinn tilbud om tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) per uke. Det har en helårseffekt på 1,4 milliarder kroner i 2023. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 10 millioner kroner i 2023 til økt kompetanse for ansatte i SFO. Det vil bidra til bedre kvalitet i tilbudet.
-
Sikkerhetssituasjonen medfører at Sivil klareringsmyndighet (SKM) mottar flere anmodninger om sikkerhetsklarering enn tidligere. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen med 9,6 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet. Tiltaket forventes blant annet å redusere risiko for innsidere i tjeneste for utenlandsk etterretning.
-
Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til å videreføre støtten til omstilling til en grønn, sirkulær økonomi innenfor blant annet matsvinn, digitalisering, standardisering, miljømerking samt å legge til rette for ombruk.
-
Regjeringen foreslår å styrke eiendomsvirksomheten i det statlige foretaket Siva, med 100 millioner kroner i 2023. 35 millioner kroner blir tilført som risikokapital, mens de resterende 65 millioner kroner blir tilført som egenkapital.
Grønne industri- og eiendomsprosjekter skal prioriteres gjennom styrkingen. Regjeringen foreslår videre en økning på 5 millioner kroner for at Siva skal ivareta en ny oppgave relatert til arbeid med tilrettelegging av industritomter.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sivilforsvaret med 64 millioner kroner som en videreføring i 2023, dette for å øke operativ evne.
-
Regjeringen foreslår å sette av 2,2 milliarder kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i 2023. Bevilgningen skal dekke utbetalinger av tilskudd for seks terminer.
Makstaket for utbetalinger er begrenset til 220 000 kroner per arbeidstaker per år i alle tilskuddsmodeller utenom den generelle tilskuddsmodellen for skip i NIS, hvor maksimal støtte er begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget.
-
Deler av Sjøforsvarets materiell må på sikt skiftes ut. Det vil fremover være nødvendig å gjennomføre oppdateringer og mer vedlikehold.
I 2023 foreslår regjeringen at det gjennomføres nødvendige vedlikehold av Nansen-klassen, Alta-/Oksøy-klassen og ULA-klassen. Det utredes også oppgradering av fregattene og Kystjegerkommandoen.
-
Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres på 22 prosent. Innslagspunktet for skatt på alminnelig inntekt av lønn/trygd økes fra om lag 108 000 kroner i 2022 til 135 000 kroner i 2023 gjennom økt personfradrag.
-
Regjeringen foreslår ingen endringer i reglene for skattebegrensning. Grensene for skattefri nettoinntekt og formuestillegget videreføres i 2023.
-
-
Regjeringen foreslår endringer i særregelen for skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen). Antall tillatte oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert inntektsår. Videre skal opsjonsinntekter i arbeidsforhold holdes utenfor. Forslaget er i tråd med forslaget som har vært på høring.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til skogvern med 235 millioner kroner. Reduksjonen vil gi redusert omfang av nytt frivillig skogvern i 2023.
-
Regjeringen foreslår å styrke ordningen med tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering med 7,5 millioner kroner til totalt 25 millioner kroner. Styrkingen er særlig rettet mot levekårsutsatte områder.
-
Regjeringen foreslår å sette av 40 millioner kroner til Statens vegvesens oppfølging av tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren. Dette er blant annet tiltak knyttet til vegvesenets tilsyn- og kontrollvirksomhet. Det er lagt opp til at planen skal legges frem i løpet av høsten.
-
Regjeringen foreslår en økning på 199 millioner kroner til opprettelsen av 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere i 2023,
-
-
Regjeringen foreslår å bevilge 76 millioner kroner til videreføring av forberedende arbeid med prosjektet Stad skipstunnel.
Siden Stortinget våren 2021 vedtok bygging av Stad skipstunnel, med en kostnadsramme på 4,1 milliarder kroner og en styringsramme på 3,5 milliard, har prisene i anleggssektoren økt betydelig. En analyse fra Kystverket tilsier at forventet kostnad for prosjektet kan ha økt med 22,9 prosent. Videre vil forventet tidspunkt for mulig anbudsutlysing forskyves til høsten 2023, som følge av at kommunene trenger mer tid til å utarbeide planer for bruk av steinmasser fra prosjektet.
Nærings- og fiskeridepartementet vil gjennomgå kostnadsutviklingen. Resultatet av gjennomgangen, og eventuelle forslag om endret kostnads- og styringsramme, vil bli fremmet på egnet måte.
-
Blått bygg ved Nord Universitet
Fagskole for brann- og redningspersonell
Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo
Rehabilitering av kulturhistoriske eiendommer
Romerike fengsel avdeling Ullersmo
Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino
-
Regjeringen foreslår å bevilge 42,7 millioner kroner til å videreføre digitaliseringsprosjektet Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til strømprisportalen strømpris.no med 2 millioner kroner for å sikre god driftssikkerhet, høy datakvalitet og kontroll av nye strømavtaler som kommer ut på markedet.
-
Regjeringen foreslår 44,7 milliarder kroner til å forlenge den midlertidige strømstøtteordningen ut desember 2023. Ordningen skal bidra til en reduksjon av utgiftene til strømforbruk i den månedlige strømregningen for private husholdninger tilknyttet distribusjonsnettet. Dette skjer hvis strømprisen overstiger fastsatt terskelverdi. Fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap er inkludert i ordningen.
Terskelverdien for støtte er satt til en gjennomsnittlig månedlig strømpris på 70 øre per kWt før avgifter. Regjeringen har lagt til grunn:
– en stønadsgrad på 90 prosent fra og med desember til og med mars 2023
– en stønadsgrad på 80 prosent fra og med april til og med september 2023
– en stønadsgrad på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023Støtte til strømforbruk i desember 2023 vil utbetales i januar 2024, det anslås til 2,2 milliarder kroner. For at ikke stønadsordningen skal dekke et usedvanlig høyt strømforbruk, er det satt et tak på støtte inntil 5 000 kWt per måned i strømforbruk.
-
Regjeringen forlenger strømstøtten til jordbruk og veksthus frem til 1. juli 2023. Det legges også opp til en justering i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler på strøm, slik at strømleverandørene skal kunne tilby bedre fastprisavtaler til privatpersoner og næringsliv enn i dag.
-
Regjeringen foreslår å gi tilsagn til 1 650 nye studentboliger i 2023. Det tilsvarer nivået fra 2022. Regjeringen foreslår samtidig å heve den øvre kostnadsrammen for å kunne få tilskudd til å bygge studentboliger til 1 450 000 kroner per hybelenhet.
Regjeringen foreslår også 141,5 millioner kroner til en tilskuddsordning for energitiltak i studentboliger.
-
Regjeringen foreslår at universitetene og høyskolene skal kreve minst kostnadsdekkende studieavgift for studenter utenfra EØS/Sveits fra og med høstsemesteret 2023. Endringen vil ikke omfatte internasjonale studenter som kommer på utveksling innenfor utvekslingsavtaler med norske institusjoner eller på nasjonalt nivå.
-
Regjeringen foreslår å:
– bevilge 161 millioner kroner til studieforbund
– bevilge 10 millioner kroner til Voksenopplæringsforbundet (Vofo) -
Med bakgrunn i dagens markedssituasjon for kull har Store Norske besluttet å forlenge driftsperioden i Gruve 7, og levere kull til industriproduksjon, til sommeren 2025. Beslutningen innebærer at Store Norske får produsert de tilgjengelige kullreservene i Gruve 7 på forretningsmessige betingelser, og at det ikke er behov for driftstilskudd fra staten i den gjenværende driftsperioden.
Regjeringen vil bevilge 85 millioner kroner til oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell i 2023. Disse pengene vil brukes til å videreføre oppryddingen i prosjektets siste fase som er planlagt ferdigstilt høsten 2023.
-
Fordi permafrosten tiner er det behov for omfattende tiltak for å holde vedlike, sikre og sette i stand bygninger og infrastruktur i Ny-Ålesund.
Det er selskapet Kings Bay AS som har ansvaret for vedlikeholdet og infrastrukturen i Ny-Ålesund, og Regjeringen foreslår en varig økning på 10 millioner kroner i drifts- og investeringstilskudd til selskapet. Videre foreslås en varig økning av tilskuddet for å dekke 17 millioner kroner i økte årlige kostnader til lufttransport mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen.
-
Regjeringen foreslår en ny avgift på SF6. Avgiften har som formål å redusere utslipp av denne klimagassen til atmosfæren.
Forslaget er i tråd med forslaget som har vært på høring.
-
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehus med 2 437 millioner kroner i 2023. Økningen fordeler seg med 1 737 millioner kroner i økt aktivitet og 700 millioner kroner i økt grunnfinansiering.
Av den økte grunnfinansieringen skal 150 millioner kroner gå til døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne. De resterende 550 millionene skal gi rom for vedlikehold, investeringer, beredskapsarbeid og intensivkapasitet.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 9 970 millioner kroner til investeringslån i helseforetakene. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedtatte investeringsprosjekter.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 45,8 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2023. Dette er en økning på 3,6 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Bevilgningen for 2022 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2022, blant annet som følge av koronapandemien.
Det anslås nå en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på 4 prosent i 2022 og 2 prosent i 2023 sammenliknet med det gjennomsnittlige nivået året før. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten.
-
Regjeringen foreslår å kompensere kommunesektoren med 15 millioner kroner for innføring av krav om synstolkning av videoer.
-
T
-
Regjeringen foreslår ytterligere 38,1 millioner kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Det utgjør en samlet bevilgning på 203 millioner kroner i 2023.
Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.
-
Regjeringen foreslår en ettårig økning på 10 millioner kroner i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene i 2023. Instituttenes forskning bidrar til den grønne teknologiutviklingen og styrker evnen til langsiktig kunnskapsoppbygging på området.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til bedre forvaltning av data fra transportsektoren. Dette skal bidra til at reisende får bedre informasjon og det blir lettere å planlegge reiser osv.
I tillegg skal de digitale systemene i veitrafikksentralene oppgraderes. Dette vil redusere sårbarheten og øke fleksibiliteten i den digitale infrastrukturen.
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til telesikkerhet og beredskap med 25 millioner kroner. Av bevilgningsøkningen skal 10 millioner kroner gå til system for mobilbasert befolkningsvarsling og 15 millioner kroner til styrket digital beredskap i Nordland (totalt skal 25 millioner kroner av bevilgningen gi effekt på beredskapen i nettene i Nordland).
-
Regjeringen foreslår å avvikle tilskudd til etterinnstallering av heis og tilstandsvurdering for å prioritere tiltak som kommer flere til gode. Nye boligblokker med tre etasjer eller mer skal bygges med heis. Det er det viktigste bidraget til et økt tilbud av boliger med heis.
-
Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til Statens helsetilsyn for gjennomføring av tilsyn med blod, celler, vev og organ.
-
Regjeringen foreslår å redusere kompensasjonen til tolker fra 4/5 til 2/3 av den offentlige salærsatsen fra 2023. Grunnen er at kompensasjonen tolker mottar i straffe- og sivile saker skal harmonisere bedre med kompensasjonen de mottar i forbindelse med andre offentlige oppdrag.
-
Regjeringen legger ikke fram forslag om omlegging fra kronetoll til prosenttoll for et utvalg landbruksvarer i statsbudsjettet for 2023. Hensynet til prisutvikling i det norske markedet, den urolige globale situasjonen og begrenset importutvikling, tilsier ikke en slik omlegging nå. Regjeringen vil komme tilbake til omlegging på et senere tidspunkt.
-
Regjeringen foreslår regler om bruk av tollrepresentant i vareførselsloven og tollavgiftsloven, og at tollrepresentantens og den representertes ansvar for tollavgift klargjøres i tollavgiftsloven.
-
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet.
Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene i trinn 1 og 2 med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 økes til 644 700 kroner, mens innslagspunktene i trinn 4 og 5 videreføres uendret fra 2022.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 8,8 millioner kroner for å dekke økte kostnader til oppbygning av nødvendige drivstofflagre ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis.
-
Regjeringen foreslår å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Satsen på pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 64 650 kroner.
-
Regjeringen foreslår 3,4 millioner kroner for å styrke spesialisthelsetjenestens kartleggingsteam.
-
Regjeringen foreslår 144 millioner kroner til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede. Midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.
U
-
Regjeringen foreslår å bevilge 118 milliarder kroner til uføretrygd i 2023. Dette er en økning på 7 milliarder kroner fra Saldert budsjett 2022.
Hovedårsaken til at utgiftene øker er flere mottakere og forventet vekst i grunnbeløpet. Det anslås at det vil være rundt 374 100 mottakere i 2023.
Regjeringen foreslår et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd. I forsøket skal to nye virkemidler kombineres: at også personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging av NAV og det gis mulighet til ansettelse med trygdejustert lønn.
Det foreslås å bevilge 35 millioner kroner i 2023 for å dekke administrative kostnader ved forberedelse av forsøket.
-
Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Lidelsene for sivilbefolkningen er enorme.
I 2023 foreslår regjeringen 2 milliarder kroner i bistand til Ukraina. Det kommer i tillegg til over 10 milliarder kroner i sivil og militær støtte som allerede er bevilget eller foreslått i 2022. Støtten må være fleksibel og innrettes i dialog med ukrainske myndigheter, grunnet den store usikkerheten i krigens utvikling. I 2023 kan bistanden blant annet gå til humanitær nødhjelp, driftsstøtte til den ukrainske staten og gjenoppbygging dersom det blir aktuelt.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 millioner kroner til drift av Ungdata junior – en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn.
-
Rammebevilgningen til universiteter og høyskoler øker med 1,4 milliarder kroner nominelt sammenlignet med saldert budsjett for 2022 og med 5,6 milliarder kroner sammenlignet med 2019. Utover justering for prisvekst er bevilgningen økt med 0,3 prosent fra 2022, og 5,0 pst. fra 2019 (justert for ny pensjonspremiemodell).
-
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 335,3 millioner kroner for å finansiere studieplasser. Det inkluderer opptrapping av tildelinger til studieplasser i budsjettene for 2019–2022, 30 nye studieplasser i medisin og 40 nye studieplasser i nukleære fag.
-
Regjeringen foreslår 1 450 millioner kroner til livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.
-
Regjeringen foreslår 525 millioner kroner til nytt vikingtidsmuseum ved Universitetet i Oslo. Museet er planlagt ferdig i 2026.
-
Regjeringen foreslår å budsjettere med 30,2 milliarder kroner i anslått utbytte fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2023. Det er stor usikkerhet knyttet til utbytteanslagene, og oppdaterte anslag kommer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
For de børsnoterte selskapene er det ikke beregnet egne anslag for utbytte i 2023. I stedet er det teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2022.
-
Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten for personer. Økningen vil innebære at den samlede marginalskatten øker fra 49,5 prosent til 51,5 prosent. Økningen har gode fordelingsvirkninger. Videre motvirker den at forskjellen i marginalskatt på lønn og utbytte øker som følge av økningen i arbeidsgiveravgiften, noe som ellers ville øke motivene til tilpasninger.
-
Regjeringen foreslår å prisjustere alle utdanningsstøttesatsene med en forventet vekst i KPI på 2,8 prosent for studieåret 2023–24. Det innebærer en økning av basislånet på om lag 3 600 kroner i forhold til studieåret 2022–23.
Regjeringen foreslår å redusere stipendandelen i den ordinære skolepengestøtten for utdanning utenfor Norden, til 40 prosent for alle studenter fra og med studieåret 2023–24. Med dette blir stipendandelen den samme som for basislånet i Lånekassen.
Regjeringen foreslår å styrke ordningen for å slette utdanningsgjeld i Lånekassen i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark med 41,1 millioner kroner. Ordningen styrkes ved å øke maksimumsbeløpet til 30 000 kroner og andelen gjeld som årlig kan slettes til 20 prosent.
-
Regjeringen foreslår å avvikle tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller for å kunne prioritere andre tiltak som kommer flere til gode.
-
Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til utstyrssentraler, gjennom å øke bevilgningen til ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge.
17,5 millioner kroner skal prioriteres til å etablere, drifte eller videreutvikle utstyrssentraler for utlån av sports- og fritidsutstyr. 2,5 millioner kroner skal gå til stiftelsen BUA, som i dag tilbyr flere tjenester som utstyrssentraler kan benytte seg av.
V
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til generell vannforvaltning med 20 millioner kroner. Formålet med vannforvaltning er å beskytte vannmiljøet mot forringelse, og å forbedre og gjenopprette miljøtilstanden der den ikke er god nok.
-
Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm.
-
Regjeringen foreslår at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022.
-
Regjeringen foreslår å innføre et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh.
-
Regjeringen foreslår at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.
-
Regjeringen foreslår å bevilge totalt 39,5 milliarder kroner til veiformål:
– 33,4 milliarder kroner til Statens vegvesen
– 6,1 milliarder kroner til Nye Veier AS
– 19,4 millioner kroner til VegtilsynetRegjeringen prioriterer et trygt og fremkommelig veinett i hele landet med en økning til drift og vedlikehold på 1 milliard kroner fra 2022. Prisveksten i markedet gir økte kostnader for drift og vedlikehold. Med dette forslaget anslås det at det samlede vedlikeholdsetterslepet på riksvei vil reduseres med om lag 400 millioner kroner i 2023.
Regjeringen foreslår å bevilge i alt om lag 18,5 milliarder kroner til investeringer på riksveien. 6,1 milliarder kroner av dette går til Nye Veier AS, som i hovedsakelig skal brukes til utbygging. Selskapet legger opp til å starte opp utbyggingen i tre store prosjekter i 2023:
– E6 Berkåk–Vindåsliene (delprosjekt av E6 Ulsberg–Melhus) i Trøndelag
– E6 Storhove–Øyer (delprosjekt av E6 Moelv–Øyer) i Innlandet
– E6 Sørelva–Borkamo i NordlandStatens vegvesen legger opp til å fortsette forberedende arbeider på OPS-prosjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt. Dette legger til rette for at anleggsarbeid vil kunne starte opp i løpet av 2023.
-
Regjeringen foreslår å:
– redusere veibruksavgiften på mineralolje med 0,70 kroner per liter
– redusere veibruksavgiften på bensin med 0,39 kroner per liter
– redusere veibruksavgiften på biodiesel med 0,27 kroner per liter -
Regjeringen foreslår å bevilge nødvendige midler til reetablering av kabel i tråd med vedtak i Revidert nasjonalbudsjett for 2022. 20 millioner kroner av kostnaden i 2023 dekkes inn gjennom en ettårig reduksjon på Havforskningsinstituttets budsjett.
-
Regjeringen vil styrke innsatsen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner som et tydelig politisk satsingsområde. Dette skjer blant annet ved å utarbeide en ny, mer konkret, tiltaksplan for ivaretakelse og oppfølging. Regjeringen vil også styrke forskningen på veteraner ved å opprette en tilskuddsordning for stipendiater.
-
Regjeringen forslår å bevilge 57,3 millioner kroner for å øke borteboerstipendet for elever i videregående opplæring fra undervisningsåret 2023–24. Satsen økes til 5 639 kroner per borteboer per måned.
-
For å styrke det samlede tjenestetilbudet slik at flere NAV-brukere kan ta fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringen å bevilge 25 millioner kroner til en egen tilskuddsordning. Tilskuddet skal stimulere til utvidet lokalt samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring.
-
Regjeringen foreslår å bevilge 50,1 millioner kroner til å øke utstyrsstipend for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram fra undervisningsåret 2023–24. Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke det eleven trenger av utstyr på det utdanningsprogrammet eleven tar.
-
Regjeringen foreslår en samlet økning på 330 millioner kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. Av dette skal 60 millioner kroner gå til videreføring og styrking av tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb.
Budsjettforslaget innebærer også en økning på nær 80 millioner kroner til flere læreplasser samtbedre kvalifisering og formidling av læreplasser. Det foreslås å bruke til sammen 458 millioner kroner på dette arbeidet.
Budsjettforslaget legger også til rette for en rekke endringer i opplæringsloven, som Regjeringen tar sikte på å fremme våren 2023. Endringene skal bidra til økt fullføring og kvalifisering. Dette omfatter blant annet:
– å utvide målgruppen som kan få hjelp fra for oppfølgingstjenesten for unge utenfor arbeid og utdanning
– tilgang til rådgivning for lærlinger
– rett til særskilt norskopplæring for voksne i grunnopplæringen.Tilskudd som legger til rette for å finansiere en fullføringsrett og en rett til yrkesfaglig rekvalifisering blir videreført.
-
På grunn av den generelle budsjettsituasjonen foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til villaks med 10 millioner kroner.
Se pressemeldinger:
"Klima- og miljøbudsjett for utslippskutt og omstilling" fra Klima- og miljødepartementet
"Mer penger til nasjonalparker, friluftsliv og kamp mot pukkellaks" fra Klima- og miljødepartementet
-
Regjeringen foreslår 4 millioner kroner til innsats mot skrantesjuke på villrein.
-
Regjeringen foreslår å øke avgiftssatsen på vindkraft fra 1 til 2 øre.
-
Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk fra 2023. Forslaget vil sendes på høring innen utgangen av året og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent.
0-9
-
Regjeringen foreslår å bevilge 106,3 millioner kroner til det nye 22. juli-senteret. Prosjektet er forventet ferdig i 2025.