Klagemuligheter og prosessuelle rettigheter

Tredjeparter kan klage over tildelt offentlig støtte og kommentere saker ESA og Kommisjonen har til behandling.

Klagemuligheter og prosessuelle rettigheter

Tredjeparter kan klage over tildelt offentlig støtte til ESA og kommentere saker ESA og Kommisjonen har til behandling.

Klage til støttegiver
Ved tildelinger av offentlig støtte vil de alminnelige reglene om klagerett etter forvaltningsloven komme til anvendelse. Ved enkeltvedtak gjelder dette både for støttemottaker som ikke har fått medhold i sin søknad og for andre med ”rettslig klageinteresse” i samsvar med forvaltningsloven § 28.

Det er imidlertid viktig å være klar over at støttereglene ikke gir rettskrav på offentlig støtte. Dersom norske myndigheter har gitt ulovlig offentlig støtte til enkelte foretak, innebærer ikke det at eventuelle konkurrenter har krav på tilsvarende støtte.

Klage til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA)
Dersom man mener en støttetildeling eller en støtteordning er i strid med regelverket om offentlig støtte kan man sende en klage (direkte) til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA). ESA har som oppgave å kontinuerlig granske alle eksisterende støtteordninger og dermed undersøke mulige tilfeller av ulovlig støtte som de får kjennskap til.

ESA vurderer om det dreier seg om offentlig støtte og om den eventuelt er i strid med regelverket. ESA kan pålegge norske myndigheter å kreve tilbakebetaling av ulovlig tildelte midler fra støttemottaker. ESA kan ikke tilkjenne erstatning til eventuelle konkurrenter eller andre, eller tilkjenne saksomkostninger i saken.

Det er ikke påkrevet at man har rettslig interesse i saken for å kunne klage en støttetildeling eller en støtteordning inn for ESA, slik kravet er for klage til norske forvaltningsmyndigheter. Enhver person eller foretak kan sende en klage til ESA. Å klage til ESA er gratis.

En klage til ESA skal skrives på et spesifikt skjema. Alle punkter bør fylles ut. Se forøvrig ESAs retningslinjer for statsstøtte:

Dersom man anses som en ”berørt part” i saken har man flere prosessuelle rettigheter utover klagerett til ESA. Hvem som er ”berørt part” reguleres i ODA-avtalen protokoll 3 del II artikkel 1 bokstav h: ODA-avtalen protokoll 3. I korte trekk er ”berørt part” enhver hvis interesser vil kunne bli berørt ved at det gis støtte.

En ”berørt part” har rett til å kommentere en støttetildeling eller en støtteordning ESA har til formell undersøkelse. Når ESA åpner formelle undersøkelser publiseres det i EØS-tillegget til EU-Tidende. Slike henvendelsene rettes direkte til ESA. En ”berørt part” kan anmode ESA om ikke å røpe dens identitet overfor norske myndigheter og konkurrenter i saken, og den har krav på å motta en kopi av vedtaket ESA treffer. Dersom en ”berørt part” klager over en støttetildeling har den krav på å underrettes om ESAs konklusjon og få fremlagt kopier av vedtak. For rettighetene til berørte parter se ODA-avtalen protokoll 3, spesielt artiklene 6, 10 og 20.

Hvis man ønsker å klage på støttetiltak i andre EU/EØS-stater, eller ønsker å kommentere saker Kommisjonen har til behandling har man tilsvarende rettigheter som overfor ESA. Enhver kan klage saker inn til Kommisjonen, mens man må anses som en ”berørt part” for å kunne kommentere saker Kommisjonen har til behandling mv. Rettighetene står beskrevet i Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 20.03.1999, spesielt artiklene 1 bokstav h, 6, 10 og 20. Når Kommisjonen åpner formelle undersøkelser publiseres de i EU-Tidende.

Søksmål for EFTA-domstolen
Når ESA har godkjent en notifisert støttetildeling eller støtteordning, eller truffet vedtak i en klagesak, kan vedtaket klages inn til EFTA-domstolen. Slik søksmålsadgang mot ESAs vedtak har EFTA-land, støttegiver, støttemottaker eller andre som vedtaket angår, jf ODA-avtalen artikkel 36. Et grunnlag for søksmål for EFTA-domstolen kan være at ESA ikke har åpnet formell undersøkelse i en sak, jf. ODA-avtalen artikkel 37.

EFTA-domstolens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.

Sak for norske domstoler
Inntil notifisert støtte er godkjent av ESA gjelder et iverksettelsesforbud. Les mer om notifisering. Iverksettelsesforbudet har direkte virkning i norsk rett idet forbudet begrunner rettigheter for den enkelte som nasjonale domstoler er forpliktet til å håndheve. Håndhevelsen av iverksettelsesforbudet innebærer at nasjonale domstoler kan kjenne konkrete tildelinger av støtte ulovlig på prosessuelt grunnlag. For å bringe en sak inn for norske domstoler må klager ha rettslig interesse, jf. tvisteloven §1-3.

Dersom tildelingen anses som offentlig støtte kan domstolene derimot ikke avgjøre om tildelingen eller generelle støtteordninger er forenlige med EØS-retten i medhold av en av EØS-avtalens unntaksbestemmelser. Dette hører til ESAs enekompetanse.

For nasjonale domstoler kan klager oppnå stans av utbetaling av offentlig støtte, krav om tilbakebetaling av ulovlig tildelte midler fra støttemottaker, tilkjennelse av erstatning som gjenoppretter konkurransesituasjonen og tilkjennelse av saksomkostninger. For øvrig gjelder ordinære norske regler om midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven.

Dersom man mener en lov eller forskrift er i strid med regelverket om offentlig støtte, kan man bringe saken inn for norske domstoler.

En endelig avgjørelse fra norske domstoler kan ikke ankes videre til EFTA-domstolen. Men norske domstoler har anledning til å be EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse om fortolkningen av EØS-avtalen. Ansvarsfordelingen mellom norske domstoler og ESA er beskrevet i ESAs retningslinjer for statsstøtte: