Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar for norske bedrifter om koronautbruddet

Mange bedrifter har spørsmål i forbindelse med koronautbruddet. På denne siden vil du finne spørsmål og svar besvart av Nærings- og fiskeridepartementet.

Spørsmål: Gjelder konkurranseloven under koronasituasjonen?

Svar: Konkurranseloven gjelder også under koronasituasjonen.  Det kan ikke gis dispensasjon fra konkurranseloven, men regjeringen kan gi unntak fra loven gjennom forskrift. Et slikt unntak er gitt for samarbeid i transportsektoren.

Unntaket gjør det mulig å opprettholde særlig person- og godstransporten i Norge, for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige varer og tjenester.

Det er likevel viktig å være klar over at regjeringen bare kan gi unntaksforskrifter fra den norske konkurranseloven. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan det ikke gis unntak fra.

Spørsmål: Burde ikke bedrifter få lov til å samarbeide under koronasituasjonen, istedenfor å konkurrere, for å sikre arbeidsplasser?

Svar: Samarbeid mellom bedrifter kan føre til høyere priser og mindre utvalg av produkter og tjenester for forbrukerne, enn hvis bedriftene konkurrerer. I denne spesielle situasjonen er det viktigere enn noen gang at foretak og forbrukere beskyttes gjennom konkurranselovgivningen. Det er derfor viktig aktivt å overvåke konkurransesituasjonen og gripe inn dersom foretak utnytter situasjonen. Konkurranseloven er gitt for å beskytte konkurransen av hensyn til samfunnet som helhet, og unntak fra konkurranseloven bør kun gis dersom det er helt spesielle grunner for det.

De omfattende tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av koronaviruset har store konsekvenser for samfunnet. Regjeringen og Stortinget har derfor iverksatt omfattende tiltakspakker for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom krisen. Dette er mer målrettede tiltak.

Konkurransereglene er tilpasset at markedsforholdene kan endre seg. Den situasjonen vi står i nå, kan utløse behov for at bedrifter samarbeider i større grad enn det som normalt er tilfelle. For eksempel kan bedrifter måtte samarbeid om å sikre levering og rettferdig distribusjon av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere.

Spørsmål: Hvordan vet vi om et samarbeid i forbindelse med koronasituasjon er forbudt eller ikke?

Svar: Midlertidig samarbeid mellom bedrifter som er nødvendig for å unngå knapphet av varer og tjenester vil neppe være problematisk nå. Slikt samarbeid begrenser ofte ikke konkurransen i situasjoner som koronasituasjonen.  Samarbeid for å sikre for eksempel vareforsyning kan også ha positive virkninger som oppveier eventuelle negative virkninger. Da er ikke samarbeidet i strid med reglene i konkurranseloven eller EØS-avtalen.

Kommisjonen har gitt en veiledning som gjelder spesielt for midlertidig samarbeid som er nødvendig for å fremme produksjon og tilgjengelighet av varer og tjenester som er kritiske for å kunne håndtere til koronasituasjonen jf. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_20_618  .

Konkurransetilsynet vil sen hen til denne veiledningen i sin saksbehandling.

Mer informasjon om konkurransereglene under koronasituasjonen finnes på Konkurransetilsynets hjemmesider: https://konkurransetilsynet.no/konkurransereglene-under-koronakrisen/ .

Dersom du har spørsmål eller ønsker uformell veiledning om samarbeidsinitiativ under koronakrisen kan du ta kontakt med Konkurransetilsynets veiledningsteam på [email protected] eller på telefon +47 99 09 57 74.

Spørsmål: Kan vårt kritiske personell få prioritet for testing ved sykdom eller karantene hos enkelte ansatte?

Svar: Oppdatert informasjon om testkriterier finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Spørsmål: Kan vårt personell få fritak fra innkallelse til Heimevernet/Forsvaret?

Svar: Ja, bedriften må i så tilfelle registrere de i sin bedrift som er å anse som samfunnskritiske på forsvaret.no/fritaksordninga slik at disse ikke blir innkalt til tjeneste.

Spørsmål: Kan vårt samfunnskritiske personell få samme unntak fra karanteneforskriften for karantene ved nærkontakt med smittede, som den som gjelder for karantene ved hjemkomst fra utlandet?

Svar: Per nå gis det kun unntak fra karantene ved nærkontakt med smittede/syke ved fare for liv og helse.

Spørsmål: Hvorfor er ikke vår bedrift meldt inn som samfunnskritisk virksomhet, og hva skal til for å bli det?

Svar: Nærings- og fiskeridepartementet har fra før meldt inn de virksomhetene man anser som samfunnskritiske for sektoren til Forsvaretspersonell- og vernepliktssenter (FPVS). Samtidig er dette en løpende vurdering underveis i situasjonen hvor man må ta innspill fra de enkelte aktørene om samspill med andre bransjer for å holde næringslivet i gang.

Spørsmål: Hva gjør man ved behov for å gå ut over de normale kjøre- og hviletidsbestemmelsene for personell i transportsektoren?

Svar: Statens vegvesen har fattet vedtak om tidsbegrenset unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene på grunn av Koronaviruset.
Les mer her  

Spørsmål: Hva har dere lagt vekt på i utformingen?

Svar: Det viktigste for oss har vært å komme fram til en kompensasjonsordning som kan bidra til at levedyktige bedrifter ikke må legges ned på grunn av de ekstraordinære smitteverntiltakene som vi har vært nødt til å innføre. Videre har vi lagt vekt på å få til en så enkel ordning som mulig, og at pengene kommer raskt ut til bedriftene som har behov for dem.

 

Spørsmål: Gjelder ordningen for alle næringer?

Svar: Regjeringen er opptatt av at tilskuddsordning skal treffe bredt og ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det er likevel noen næringer som er unntatt. Det gjelder for eksempel selskaper som driver petroleumsutvinning og produksjon og overføring og distribusjon av kraft, finansforetak og andre selskaper med investeringsvirksomhet som hovedformål, samt flyselskaper og private barnehager, som kan benytte seg av egne støtteordninger.

 

Spørsmål: Hvor stort må omsetningsfallet være for å bli omfattet av ordningen?

Svar: For å kvalifisere for tilskudd må omsetningen i foretaket ha falt som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Foretaket må ha et omsetningsfall på 30 pst. eller mer (20 pst. eller mer for mars). For de fleste foretak vil fjoråret være et naturlig utgangspunkt for sammenligning. Hvordan omsetningsnedgangen skal beregnes og hvilke utgangspunkt omsetningsfallet beregnes fra vil bli nærmere fastsatt i forskrift.   Som omsetning regnes ikke inntekt eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler.

 

Spørsmål: Hvordan beregnes tilskuddet?

Svar: Tilskuddet vil bli gradert etter hvor mye omsetningen har blitt redusert i den enkelte bedrift. Tilskuddet utmåles med utgangspunkt i de faste, uunngåelige kostnadene i bedriften, og bedrifter får høyere støtte jo høyere de uunngåelige faste kostnadene er. Som uunngåelige, faste kostnader regnes leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Det vil i forskrift gis nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

 

Spørsmål: Er det skille mellom bedrifter som er nedstengt av staten og øvrige bedrifter?

Svar: Tilskuddet vil maksimalt utgjøre 90 pst. av de uunngåelige, faste kostnadene for virksomheter som er stengt ned ved statlig vedtak, og 80 pst. for andre virksomheter. Egenandelen settes til 0 kroner for virksomheter som har fått pålegg om å stenge og 10 000 kroner for øvrige virksomheter. Kompensasjonsbeløp under en nedre grense på 5 000 kroner utbetales ikke.

 

Spørsmål: Hva med de store bedriftene, som f.eks. hotellkjeder, vil de kunne dra nytte av ordningen?

Svar: Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det er ikke begrensninger på bedriftens størrelse. Vi legger opp til at den øvre grensen for støtte blir 30 millioner kroner per foretak per måned, og at det settes en høyere maksgrense for konserner, forutsatt at en slik løsning kan godkjennes av ESA. Konserner har valgt ulike måter å organisere seg på. Med en maksgrense per konsern vil det samlede støttebeløpet til ett enkelt konsern ikke avhenge av den interne organiseringen. Vi vil foreslå at vi kommer tilbake til de endelige grensene i en egen forskrift.

 

Spørsmål: Hvordan skal bedriftene søke?

Svar: Bedriftene skal søke gjennom nettportalen kompensasjonsordning.no. Der blir de bedt om å rapportere bestemte faste uunngåelige kostnader, omsetning, og andre kontrollparameter for å sjekke om de er omfattet av ordningen.

 

Spørsmål: Når kan bedriftene forvente at de får pengene?

Svar: Vi legger opp til at første utbetaling skal foretas så raskt som mulig i april.

 

Spørsmål: Hvor lenge varer ordningen?

Svar: Ordningen gjelder i utgangspunktet fra mars til og med mai 2020.

 

Spørsmål: Noen næringer vil ikke vil få dekket en stor del av sine faste kostnader med denne modellen, er ikke det urettferdig?

A: Det er viktig å være klar over at flere næringer har næringsspesifikke kostnader som ikke står på listen. Noen av næringene som er pålagt å stenge, kan ikke permittere alle ansatte av hensyn til virksomheten (f.eks. dyrehold, vedlikehold av maskiner og anlegg). Vi vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Spørsmål: Hvordan hjelper ordningen de minste bedriftene?

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Det er ikke begrensninger på bedriftens størrelse.

 

Spørsmål: Kan ikke egenandelen være utfordrende for de minste bedriftene?

Svar: For de bedriftene som er nedstengt av staten, er det ikke en egenandel. Mens det er en egenandel på 10 000 kr for øvrige bedrifter. Vi har i utformingen av ordningen vært opptatt av å skape insentiver til fortsatt aktivitet, og til at dette gjøres ved bidrag både fra staten og bedriftene selv. 

 

Spørsmål: I hvilken grad omfattes reiselivsnæringen av ordningen?

Svar: Ordningen vil ha effekt på flere deler av reiselivet. Bedrifter som har et fast driftslokale med tilhørende utgifter, vil for eksempel få nytte av ordningen. Serveringsbransjen er et godt eksempel på dette, både utesteder, kafeer og restauranter har store deler av sine faste utgifter tilknyttet sitt driftslokale.

 

Spørsmål: For reiselivsnæringen medfører virusutbruddet konsekvenser ut over mai. Hvordan ivaretar dere dette?

Svar: Ordningen gjelder i utgangspunktet fra mars til og med mai. Det viktigste nå har vært å få på plass en midlertidig ordning som kan bidra til at levedyktige bedrifter ikke nedlegges på grunn av de ekstraordinære tiltakene som er innført. Vi vil følge nøye med på utviklingen i reiselivsnæringen fremover.

 

Spørsmål: Vil ordningen gjelde for reisearrangører?

Svar: Reisearrangører vil også få dekket sine faste utgifter som omfattes av ordningen, på lik linje med andre. Reisearrangørenes kostnader tilknyttet inngåtte avtaler med leverandører av reisetjenester og refundering av innbetalinger fra de reisende vil imidlertid ikke omfattes.

 

Spørsmål: I hvilken grad omfattes handelsnæringen av ordningen?

Svar: Dette er en bred generell ordning. Mange virksomheter innenfor deler av handelsnæringen opplever et sterkt fall i etterspørselen og vil kunne søke om støtte. Vi har fått innspill om at mange handelsbedrifter har likviditetsutfordringer og sliter med å betale faste utgifter som for eksempel husleie. Ordningen kan ha god effekt for disse virksomhetene.

 

Spørsmål: Får ordningen noen betydning for industrien?

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Industrien favner bredt både i størrelse og har ulike kostnadsstruktur og virkningen av ordningen vil naturligvis variere. Ordningen vil bety relativ mest for de små og mellomstore industribedriftene, siden det er et månedlig tak på 30 millioner kroner. For eksempel vil ordningen være viktig for næringsmiddelbedrifter som har opplevd betydelig leveransebortfall til hotell, restaurant og catering, siden mange slike industribedrifter har opplevd et betydelig inntektsbortfall. Samtidig er det er summen av de omfattende korona-tiltakene som er avgjørende for industrien.

 

Spørsmål: Får ordningen noen betydning for bygge- og anleggsbedrifter

Svar: Ordningen er bred og gjelder i utgangspunktet alle. Bygge- og anleggsnæringen favner bredt. Ulike deler av næringen og enkeltbedrifter har også ulik kostnadsstruktur og virkningen av ordningen vil naturligvis variere noe. Samtidig er det summen av de omfattende korona-tiltakene som er avgjørende for bygge- og anleggsnæringen.

Spørsmål: Vil utenriks passasjertransport med skip/til sjøs være omfattet av kompensasjonsordningen?

Svar: Ja, så lenge foretaket oppfyller øvrige krav for å være støtteberettiget.

 

Spørsmål: Hvorfor er utenriks varetransport (bulk/tank/varefrakt) ikke omfattet av kompensasjonsordningen?

Svar: Kompensasjonsordningen skal kompensere bedrifter som er direkte rammet av virusutbruddet og norske myndigheters smitteverntiltak knyttet til dette. Utenriks varetransport omfattes derfor ikke av ordningen.

 

Spørsmål: Kan det bli aktuelt for havbruksnæringen å benytte ordningen?

Svar: Ordningen er bransjenøytral, så det kan være aktuelt dersom de skulle oppleve vesentlig omsetningssvikt som følge av koronautbruddet. Etter hva vi erfarer er riktignok havbruksnæringen mindre berørt foreløpig enn en del annen tjenesteytende næringer, spesielt de som har fått yrkesforbud.

 

Spørsmål: Hvilke deler av havbruksnæringen kan det bli aktuelt for?

Svar: Det er tidlig å si om og når det blir aktuelt å benytte ordningen. Men vi kjenner til at en del tilknyttet virksomhet har problemer, spesielt noen av dem som er knyttet til innovasjonsprosjekter.

 

Spørsmål: Er fiskerinæringen omfattet av ordningen?

Svar: Ja, det er den.

 

Spørsmål: Hvor viktig/relevant vil ordningen være for fiskerinæringen?

Svar: Fiskeflåtens aktivitet har så langt i liten grad vært hindret av situasjonen. Kompensasjonsordningen skal ikke gi kompensasjon når det er vanlige sesongsvingninger eller det at man har fisket opp kvotene, som gjør at man ikke er i aktivitet.

 

Spørsmål: Hvorfor er mange av selskapene hvor staten har eierandel omfattet av ordningen?

Svar: Det følger av statens eierpolitikk at statlig eierskap ikke skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel. Derfor er selskaper eid av staten hvor hoveddelen av virksomheten er i konkurranse med andre omfattet av ordningen. Dersom disse selskapene ikke var omfattet, ville det medført en konkurranseulempe å være helt eller delvis eid av staten.

 

Spørsmål: Hvorfor er heleide selskaper hvor hoveddelen av virksomheten ikke er i konkurranse ikke omfattet av ordningen?

Svar: Dette er selskaper hvor staten har sektorpolitiske mål med eierskapet, såkalt kategori 3 selskaper. De fleste av disse har oppdrag fra staten og finansiering over offentlig budsjett.

Spørsmål: Hva gjør Innovasjon Norge for å hjelpe kriserammede bedrifter?

Svar: Innovasjon Norge vil blant annet tilby avdragsutsettelse i tillegg til en rekke andre tiltak.  Les mer om tiltakene her

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å hjelpe gründere og vekstbedrifter?

Svar: Innovasjon Norges tilbud til gründere og vekstbedrifter er styrket for å møte konsekvensene av virusutbruddet. Se nærmere informasjon om tilgjengelige ordninger her:

Tiltakspakker for norske oppstart- og vekstbedrifter

Spørsmål: Hva gjør Forskningsrådet, og hvor kan jeg finne info om dette?

Svar: Forskningsrådet vil blant annet behandle Skattefunn-søknader raskere. Lese mer om tiltakene her 

 

Spørsmål: Hvor lenge skal arbeidsgiver betale lønn ved permitteringer?

Svar: Arbeidsgiverperioden reduseres til 2 dager, opphevelse av ventedager for de permittert, redusert krav om reduksjon i arbeidstiden. Full lønn betales inntil 6G i min. 20 dager fra permittering. Etter dag 20 innføres en ordning som sikrer inntekt på min. 80 pst. av grunnlaget opp til 3G, og 62,4 pst. mellom 3G og 6G. Inntektsgrensen for rett til dagpenger reduseres til 0,75 G. Nye regler gjelder fra 20. mars.

Spørsmål: Hvor lenge skal arbeidsgiver betale lønn ved sykemelding?

Svar: Arbeidsgiverperioden er redusert til 3 dager. Selvstendig næringsdrivende/frilansere får utbetalt sykepenger fra og med dag 4. Nye regler gjelder fra 16. mars.

Spørsmål: Hvor lenge skal arbeidsgiver omsorgspenger?

Svar: Arbeidsgiverperioden reduseres til 3 dager. Selvstendig næringsdrivende/frilansere får omsorgspenger fra og med dag 3. Nye regler gjelder fra 13. mars.

Spørsmål: Når skal næringsdrivende betale inn skatt?

Svar: Personlige næringsdrivende får utsatt betaling av forskuddsskatten fra 15. mars til 1. mai. Innbetalingen av arbeidsgiveravgiften med forfall 15. mai, innbetalingen av mva. og 2. termin av forskuddsskatt for selskaper, begge med forfall 15. april, utsettes.

Spørsmål: Hva skjer med formueskatten?

Svar: Bedrifter som går med under-skudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. Eiere av bedrifter som går med underskudd, kan få betalingsutsettelse av formuesskatt.

Spørsmål: Hva innebærer den nye statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter (SMB)?

Svar: Ordningen gjelder for banklån på inntil 50 mill. kr per bedrift med maks. 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån frem til 1. juni 2020. Staten garanterer for 90 pst. av lånene under ordningen. Ordningen reguleres i en ny lov. Nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil falle inn under ordningen vil spesifiseres i forskrift. Rammen på 50 mrd. kr blir fordelt mellom bankene basert på deres markedsandelen i SMB-markedet, utenom næringseiendom.

Spørsmål: Jeg er usikker på om jeg regnes som næringsdrivende eller ikke 

Sjekk gjerne på Skatteetatens side.

Spørsmål: Jeg har blitt pålagt å stenge bedriften min, hva slags støtte kan jeg søke om? 

Svar: Er du selvstendig næringsdrivende, har du etter dagens regelverk ikke rett til dagpenger eller dagpenger under permittering. Hvis du er forsikret, må du ta kontakt med forsikringsselskapet ditt. 

Regjeringen arbeider med en kortsiktig ordning der selvstendig næringsdrivende og frilansere skal kunne få en midlertidig inntektssikring. Se hva du kan gjøre i mellomtiden.

Spørsmål: Jeg er selvstendig næringsdrivende.  Kan jeg permittere meg selv?  

Svar: Nei, en selvstendig næringsdrivende eller innehaver av enkeltpersonforetak kan ikke permittere seg selv. Les om dagpenger og egen næringsvirksomhet.

Spørsmål: Kan jeg søke om dagpenger?  

Svar: Nei, som selvstendig næringsdrivende opparbeider du deg ikke rett til dagpenger av det du tjener. Har du imidlertid hatt inntekt som arbeidstaker innenfor de 36 siste avsluttede kalendermånedene, kan du ha rett til dagpenger. Les mer om dagpenger.

Spørsmål: Jeg mister alle eller mesteparten av oppdragene mine, men jeg er ikke i karantene. Hva gjør jeg, og hva har jeg krav på?  

Svar: Regjeringen arbeider med en kortsiktig ordning der selvstendig næringsdrivende og frilansere skal kunne få en midlertidig inntektssikring. Se hva du kan gjøre i mellomtiden.

Spørsmål: Jeg er den eneste ansatte i mitt eget aksjeselskap. Kan jeg permittere meg selv mer enn 80 prosent siden vi er pålagt å stenge?  

Svar: Er du den eneste ansatte i eget firma, har du som hovedregel rett til dagpenger hvis permitteringsgraden er 80 prosent eller mindre. Sett i lys av de spesielle omstendighetene, kan du søke også hvis permitteringsgraden er 100 prosent, så vil spørsmålet bli vurdert individuelt.  

Spørsmål: Jeg har ansatt ektefellen min i enkeltmannsforetaket mitt. Kan jeg permittere ektefellen min?  

Svar: Nei, hvis du har en ektefelle som arbeider for deg, vil denne aldri bli betraktet som lønnsmottaker i enkeltpersonforetaket.  

Spørsmål: Hva med barn som er ansatt?  

Svar: Hvis du har barn som arbeider i bedriften, blir de ansett som lønnsmottakere og har rett til dagpenger.  

Spørsmål: Hva med andre som er ansatte i enkeltmannsforetaket?  

Svar: Er de ansatt på ordinære vilkår, kan de permitteres etter vanlige regler.

Informasjon om koronasituasjonen finnes på Sjøfatsdirektoratets hjemmesider.

Til toppen