Informasjon for norske bedrifter om koronautbruddet

Mange bedrifter har spørsmål i forbindelse med koronautbruddet. På denne siden vil du finne oppdatert informasjon.

Støtteordninger

Makstak for støtte:

Beregnet tilskudd opp til 60 millioner kroner per periode utbetales i sin helhet. For beregnet tilskuddsbeløp som overstiger dette, vil beløpet over 60 millioner kroner avkortes med en faktor på 0,5. Maksimalt tilskudd per periode er 160 millioner kroner.

Gjelder for perioden: 

Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 31. juni, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen.

Mer informasjon:

Kompensasjonsordning.no

Departement: NFD

Makstak for støtte:

Maksbeløp per virksomhet og konsern er satt til:

  • 9,4 millioner kroner for perioden 15. mars–30. april og
  • 12,5 millioner kroner for perioden 1. mai–30. juni.

Gjelder forperioden:

Gjelder for arbeidsgivere som tar tilbake egne ansatte fra permittering i perioden 15. mars til 30. juni 2021.

Mer informasjon:

Søknadsportalen åpner 3. mai.

Departement: FIN

Makstak for støtte:

Du kan søke om utsatt betaling av de fleste skatte- og avgiftskrav hvis du opplever økonomiske problemer som følge av koronasituasjonen. Dette gjelder både næringsdrivende, selskap og privatpersoner.

Gjelder for perioden:

Du kan få betalingsutsettelse frem til 30. juni 2021. Dersom du har fått innvilget en betalingsutsettelse til 28. februar 2021 tilbys du automatisk en forlengelse til 30. juni. Det er ikke nødvendig å søke på nytt for disse kravene.

Mer informasjon:

Skatteetaten

Departement: FIN

Makstak for støtte:

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetskrise som følge av koronapandemien. Lånene kan ha en løpetid på inntil seks år.

Gjelder for perioden:

Garantiordningen for lån til bedrifter gjelder til 30. juni 2021.

Mer informasjon:

Lånegarantiordningen - GIEK

Departement: FIN

 

Makstak for støtte:

Statens obligasjonsfond tilbyr lån til ikke-finansielle selskaper, uavhengig av bransje. Kravet til nedre grense for akseptert rating er CCC+.

Gjelder for perioden:

Obligasjonsfondet er et midlertidig tiltak. Etter en oppbyggingsfase skal forvaltningen av fondet gradvis bygges ned. Dette vil skje i takt med at obligasjonene forfaller og ved salg når markedssituasjonen normaliseres.

Mer informasjon:

Statens obligasjonsfond

Deepartement: FIN

Makstak for støtte:

2,25 milliarder kroner fordeles til kommuner etter folketall. Alle kommuner får et minstebeløp på 250 000 kroner.

Mer informasjon:

Pressemelding fra KMD

Departement: KMD

  • Omstillingsordningen er rettet mot bedrifter innenfor event- og reiselivsnæringene som kan dokumentere et omsetningsfall på mer enn 30 prosent.

  • Bedriftene kan få tilskudd til kostnader knyttet til planlagte omstillingsprosjekter.
  • Ordningen skal gi bedriftene bedre likviditet slik at de kan tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i reiselivsmarkedet.

  • Ordningen kan også støtte prosjekter som innebærer omstilling til andre næringer der ressursene kan utnyttes bedre.
  • I første runde fikk 241 bedrifter til sammen 237 millioner kroner
  • I andre runde har 616 bedrifter søkt om til sammen 890 millioner.

  • Innovasjon Norge avgjør hvilke virksomheter som får tilsagn om midlerbasert på følgende kriterier: at målsettingen for tiltaket er innenfor formålet for ordningen, at prosjektet er kostnadseffektivt, og at bedriften har gjennomføringsevne, herunder kapasitet, kapital og kompetanse.  Tilskudd skal gå til de bedriftene som etter Innovasjon Norges vurdering er mest levedyktige, i lys av at utfordringene for event-reiselivsnæringene trolig blir langvarige og at det derfor er behov for en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i næringene.

  • Ordningen omfatter i dag event- og reiselivsnæringene, inkludert deler av serveringsnæringen. Regjeringen vil nå utrede hvordan ordningen kan utvides til å inkludere andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltak.

Tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre forvalter tilskuddsordningen for gjenoppbygging, omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard på 25 millioner kroner. Søknadsfrist var 22. januar 2021.

Ordningen er rettet mot den seriøse delen av reiselivsnæringen på Svalbard, aktører som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår og som bidrar til et helårig samfunn. For bedrifter på Svalbard vil denne ordningen komme i tillegg til de landsdekkende krisepakkene. 

  • Ordningens formål er å stimulere til at arrangører kan planlegge nye store arrangementer på sikt, til tross for de økonomiske tapene fra tidligere avlysninger.

  • Ordningen gjelder arrangementer av regional/nasjonal verdi med et ventet besøkstall på minst 350 personer og som ble avlyst på grunn av myndighetspålegg og råd i perioden 5. mars – 31. desember 2020. Ordningen dekker 60 prosent av faktisk underskudd knyttet til arrangementet. Søknadsfristen var 1. februar, og utbetaling er ventet i 1. kvartal 2021.

  • Ordningen har blitt forlenget til 1. juli og arrangementer med over 200 personer kan søke i den nye utlysningen som vil gjelde arrangementer som skulle vært avholdt mellom 1. januar og 1. juli. For å få støtte i denne nye utlysningen må arrangementet ha vært planlagt før 1. januar 2021. Dette for å forhindre at ordningen brukes som en risikoavlastning.

 

  • Ordningen innebærer at bedrifter som har arbeids- eller oppdragstakere som må i innreisekarantene ved ankomst i Norge, kan få dekket deler av kostnadene de har til gjennomføring av karanteneoppholdet. Ordningen gjelder ikke de som bruker karantenehotell, kun de tilfeller hvor arbeidsgiver selv sørger for egnet oppholdssted.

  • Overordnede vilkår for ordningen vil fastsettes i loven, mens detaljene vil fremgå i forskrift. Brønnøysundregistrene skal forvalte ordningen. Det er foreløpig ikke åpnet for å sende inn søknad, men vi tar sikte på at det åpnes etter første runde av kompensasjonsordningen for næringslivet. 

    Tidspunkt for å sende inn søknad er ikke fastsatt.

Les mer

  • I regjeringens tiltakspakke for grønn omstilling ble det foreslått 1 milliard kroner fordelt over tre år til en ny Grønn plattform.
  • Store forsknings- og innovasjonsprosjekter med et grønt og bærekraftig formål kan få over 50 millioner kroner i offentlig støtte. 
  • Alle grønne prosjekter innen forskning- og innovasjon, fra helt grunnleggende forskning og frem til løsninger som skal presenteres for markedet, kan søke om støtte.
  • Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om ordningen, og vil velge ut de beste prosjektene fra næringslivet og forskningsinstituttene som skal få støtte.

Fakta for norske bedrifter

Spørsmål: Hvor lang tid tar det før min bedrift kan få utbetalt støtte?

Svar: Søknader vil behandles så raskt mulig. Ordningen i Skatteetaten var basert på automatisk saksbehandling og stor grad av etterkontroll. Nå legges det i større grad opp til at seriøsitetsvurdering og kontroll vil bli gjort før utbetaling. Å gjøre en stor del av kontrollarbeidet i forkant vil bidra til å redusere risiko for misbruk og redusere omfang av justerte utbetalinger og tilbakebetalinger i etterkant. Det legges derfor opp til å stille krav om at hver søknad skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører før den sendes inn. Bedrifter som skal søke støtte oppfordres til å ta kontakt med revisor eller autorisert regnskapsfører for å starte forberedelsene.

Kostnadene til revisor eller autorisert regnskapsfører vil delvis bli refundert for dem som får vedtak om tilskudd. Bedrifter vil få dekket inntil 80 prosent av kostnadene til regnskapsfører eller revisor, opp til et beløp på 10 000 kroner per søknadsperiode.

Spørsmål: Hvor lenge vil ordningen vare?

Svar: Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde for perioden 1. september 2020 – 31. juni 2021. 

Søknadsfrist for tilskuddsperiodene september–oktober og november–desember 2020 er forlenget til 15. juni 2021.

Spørsmål: Hvor mye kan min bedrift få i støtte?

Svar: Tilskudd gjennom ordningen beregnes med utgangspunkt i foretakets faste, uunngåelige kostnader, multiplisert med omsetningsfall i prosent og multiplisert med en justeringsfaktor.

Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil større omsetningsfall bety mer støtte til den enkelte bedrift. Det vil dermed være en automatikk i at strengere smitteverntiltak som fører omsetningsfallet for bedriftene, gir økt støtte. Justeringsfaktoren var 0,7 for september og oktober. Fra 1. november ble justeringsfaktoren satt opp til 0,85.  

En justeringsfaktor på 0,85 betyr at ordningen kan dekke inntil 85 pst. av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 pst. omsetningsfall vil få dekket 42,5 pst. av de faste, uunngåelige kostnadene som omtalt over, mens et foretak med 100 pst. omsetningsfall vil få dekket 85 pst.

Til forskjell fra den tidligere kompensasjonsordningen som gjaldt fra mars og ut august 2020, er det ikke noen sesong- eller vekstfaktor som skal inngå i beregning av tilskudd.

Beregnet tilskuddsbeløp opp til 30 mill. kroner per kalendermåned utbetales i sin helhet. For beregnet tilskuddsbeløp som overstiger 30 mill. kroner, vil beløpet over 30 mill. kroner avkortes med en faktor på 0,5. Maksimalt tilskudd per måned per foretak/konsern er 80 mill. kroner. Dette tilsvarer beregningsmodellen for maksimal støtte i august for den tidligere ordningen. Tilskudd på under 5 000 kroner per tomånedersperiode utbetales ikke.

Spørsmål: Hva regnes som faste, uunngåelige kostnader?

Svar: Regjeringen foreslår at ordningen skal kompensere for de samme kostnadstypene som i kompensasjonsordningen som gjaldt for mars-august 2020. Dette vil være en fordel for gjennomføringen av ordningen, ettersom både foretak, regnskapsfører og revisor har gjort seg kjent med den tidligere ordningen. Videre er det vektlagt at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen bør være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Dette er viktig for å sikre rask saksbehandling, slik at utbetalingen kan skje så snart som mulig. Det foreslås at kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1. september 2020.

Spørsmål: Kan bedriften min få støtte for tapt varelager?

Svar: Regjeringen har foreslått at kompensasjon for tapt varelager for perioden november 2020 til april 2021 søkes ved bruk av kompensasjonsordningen. Les mer om det her.

De som allerede har søkt og fått penger gjennom kompensasjonsordningen, vil kunne sende tilleggssøknad for tapt varelager.

Informasjon om ordningen, samt tidspunkt for når virksomhetene kan søke om kompensasjon for tapt varelager, vil komme fortløpende på kompensasjonsordning.no.

 

Regjeringen har iverksatt en rekke ordninger og regelverksendringer for både arbeidstakere, arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronautbruddet. 

Les mer

Spørsmål: Gjelder konkurranseloven under koronasituasjonen?

Svar: Konkurranseloven gjelder også under koronasituasjonen.  Det kan ikke gis dispensasjon fra konkurranseloven, men regjeringen kan gi unntak fra loven gjennom forskrift. Et slikt unntak er gitt for samarbeid i transportsektoren.

Unntaket gjør det mulig å opprettholde lufttransport i Norge, for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige varer og tjenester.

Det er likevel viktig å være klar over at regjeringen bare kan gi unntaksforskrifter fra den norske konkurranseloven. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan det ikke gis unntak fra.

Spørsmål: Burde ikke bedrifter få lov til å samarbeide under koronasituasjonen, istedenfor å konkurrere, for å sikre arbeidsplasser?

Svar: Samarbeid mellom bedrifter kan føre til høyere priser og mindre utvalg av produkter og tjenester for forbrukerne, enn hvis bedriftene konkurrerer. I denne spesielle situasjonen er det viktigere enn noen gang at foretak og forbrukere beskyttes gjennom konkurranselovgivningen. Det er derfor viktig aktivt å overvåke konkurransesituasjonen og gripe inn dersom foretak utnytter situasjonen. Konkurranseloven er gitt for å beskytte konkurransen av hensyn til samfunnet som helhet, og unntak fra konkurranseloven bør kun gis dersom det er helt spesielle grunner for det.

De omfattende tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av koronaviruset har store konsekvenser for samfunnet. Regjeringen og Stortinget har derfor iverksatt omfattende tiltakspakker for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom krisen. Dette er mer målrettede tiltak.

Konkurransereglene er tilpasset at markedsforholdene kan endre seg. Den situasjonen vi står i nå, kan utløse behov for at bedrifter samarbeider i større grad enn det som normalt er tilfelle. For eksempel kan bedrifter måtte samarbeid om å sikre levering og rettferdig distribusjon av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere.

Spørsmål: Hvordan vet vi om et samarbeid i forbindelse med koronasituasjon er forbudt eller ikke?

Svar: Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom bedrifter som har konkurransebegrensende virkninger. Midlertidig samarbeid mellom bedrifter som er nødvendig for å unngå knapphet av varer og tjenester i koronasituasjonen kan likevel være lov.  Samarbeid for å sikre for eksempel vareforsyning kan ha positive virkninger som oppveier eventuelle negative virkninger. Da er ikke samarbeidet i strid med reglene i konkurranseloven eller EØS-avtalen.

Kommisjonen har gitt en veiledning som gjelder spesielt for midlertidig samarbeid som er nødvendig for å fremme produksjon og tilgjengelighet av varer og tjenester som er kritiske for å kunne håndtere til koronasituasjonen jf. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_20_618 

Konkurransetilsynet vil sen hen til denne veiledningen i sin saksbehandling.

Dersom du har spørsmål eller ønsker uformell veiledning om samarbeidsinitiativ under koronakrisen kan du ta kontakt med Konkurransetilsynets veiledningsteam på veiledning@kt.no eller på telefon +47 99 09 57 74.

Spørsmål: Hva gjøres for å hindre at enkelte aktører utnytter situasjonen og tar urimelig høye priser på varer det er knapphet på?

Pristiltaksloven gir konkurransemyndighetene mulighet både til prisregulering, f.eks. maksimalpriser, og til å gripe inn mot urimelige priser i det enkelte tilfelle.

Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig at man er sikker på at regulering er det riktige tiltaket, før det tas i bruk. Når etterspørselen etter bestemte produkter  øker dramatisk, må man regne med økte priser i en overgangsperiode, frem til tilbudet har tilpasset seg etterspørselen.

Høye priser er negativt for forbrukerne, men økte priser stimulerer også normalt til økte leveranser. Det presser prisene nedover igjen og virker positivt for forbrukerne og samfunnet. I et marked med flere leverandører kan forbrukere orientere seg om prisene hos ulike selgere og velge å kjøpe der produktet er billigst. Det kan føre til økt priskonkurranse. Regulering av prisen kan dempe denne priskonkurransen, og i verste fall kan et pristak gi mangel på enkelte produkter, fordi produsentene finner det lønnsomt å levere til andre land hvor de kan oppnå en høyere pris.

Konkurransetilsynet følger situasjonen nøye. Tilsynet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fortløpende vurderer prisutviklingen i ulike markeder i lys av covid 19-pandemien, og om pristiltaksloven kan komme til anvendelse.

 

Spørsmål: Kan vårt kritiske personell få prioritet for testing ved sykdom eller karantene hos enkelte ansatte?

Svar: Oppdatert informasjon om testkriterier finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Spørsmål: Kan vårt personell få fritak fra innkallelse til Heimevernet/Forsvaret?

Svar: Ja, bedriften må i så tilfelle registrere de i sin bedrift som er å anse som samfunnskritiske på forsvaret.no/fritaksordninga slik at disse ikke blir innkalt til tjeneste.

Spørsmål: Hvorfor er ikke vår bedrift meldt inn som samfunnskritisk virksomhet, og hva skal til for å bli det?

Svar: Nærings- og fiskeridepartementet har fra før meldt inn de virksomhetene man anser som samfunnskritiske for sektoren til Forsvaretspersonell- og vernepliktssenter (FPVS). Samtidig er dette en løpende vurdering underveis i situasjonen hvor man må ta innspill fra de enkelte aktørene om samspill med andre bransjer for å holde næringslivet i gang.



Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å hjelpe gründere og vekstbedrifter gjennom koronakrisen?

Svar: Innovasjon Norges tilbud til gründere og vekstbedrifter er betydelig styrket for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. 

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å stimulere til grønn omstilling i forbindelse med koronavirusutbruddet?

Svar: Gjennom koronakrisen har regjeringen hatt et stort fokus på grønn omstilling. Det er derfor igangsatt en rekke tiltak for at næringslivet skal skape flere grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det ble blant annet besluttet at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal gå sammen om å skape den nye felles konkurransearenaen «Grønn plattform». Plattformen vil motta 1 milliard kroner fordelt over tre år. Den skal tilby støtte til grønne prosjekter fra både næringslivet og forskningsinstituttene.

Det legges også til rette for mer grønn skipsfart i Norge. Innovasjon Norge tilbyr nå blant annet en låneordning for grønn flåtefornyelse på 300 millioner kroner og en kondemneringsordning for skip på 75 millioner kroner.

Grønne bedrifter kan også søke støtte gjennom Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, som ble styrket med 184,5 millioner kroner i forbindelse med regjeringens tiltakspakker for næringslivet.

Spørsmål: Hvilke andre tiltak har Innovasjon Norge igangsatt for å hjelpe kriserammede bedrifter?

Svar: Innovasjon Norge har også igangsatt en rekke andre tiltak for å avhjelpe situasjonen for sine kunder. Tiltakene inkluderer blant annet lavere rente og tilbud om rentefritak og avdragsutsettelser. Mer informasjon om de forskjellige tiltakene er tilgjengelig her: Justeringer i Innovasjon Norges tilbud for å møte endrede behov i næringslivet

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å sikre vekstbedrifters tilgang på kapital?

Svar: Regjeringen har tilført investeringsselskapet Investinor AS ytterligere 1 milliard kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for bedrifter i en tidlig fase. Midlene skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser i tiden fremover.

I tillegg har Regjeringen tilført Nysnø Klimainvesteringer AS ytterligere 300 millioner kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for vekstbedrifter som bidrar til reduserte klimagassutslipp. De økte midlene betyr at Nysnø kan investere i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom krisen?

Svar: Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom koronakrisen. Støtten til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet har blant annet blitt styrket med 250 millioner kroner. Disse midlene skal bidra til å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet.

Forskningsrådet har også iverksatt løpende mottak av søknader og vil innvilge prosjekter i flere puljer enn normalt i løpet av året. I tillegg vil Forskningsrådet behandle søknader til Skattefunnordningen raskere enn tidligere år. I løpet av 2020 er det også via Forskningsrådet bevilget 260 millioner kroner til forskningsinstituttene, som i mange tilfeller fungerer som «forsknings- og innovasjonsavdelinger» for norske bedrifter.