Spørsmål og svar for norske bedrifter om koronautbruddet

Mange bedrifter har spørsmål i forbindelse med koronautbruddet. På denne siden vil du finne oppdatert informasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Fakta for norske bedrifter

Regjeringen har iverksatt en rekke ordninger og regelverksendringer for både arbeidstakere, arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronautbruddet. Har du spørsmål om permitteringer, dagpenger, omsorgsdager, lønnskompensasjon, støtte til selvstendig næringsdrivende og frilansere?

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Spørsmål: Når og hvor kan min bedrift søke støtte?

Svar: Ordningen skal forvaltes av Brønnøysundregistrene.  Søknadsportalen åpner 18. januar 2021. Søknad sendes inn på  www.kompensasjonsordning.no. Det vil komme mer informasjon på denne siden, blant annet om regelverk for ordningen og hvordan bedriftene kan forberede seg best mulig. 4. januar åpner  Brønnøysundregistrene bemannede veiledningstjenester for bedriftene.

Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet innen 14. mars 2021. Søknad for januar og februar skal sendes innen 14. mai 2021.

Spørsmål: Er min bedrift omfattet av ordningen?

Svar: Regjeringen legger opp til en bred kompensasjonsordning for næringslivet, som omfatter de samme næringene som den tidligere kompensasjonsordningen.

Ordningen gjelder for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien. Omsetningsfall beregnes med utgangspunkt i tomånedersperioder, sammenliknet med tilsvarende periode året før. Det vil si at samlet omsetning i september og oktober 2019 sammenlignes med samlet omsetning i september og oktober 2020, og tilsvarende for november/desember og januar/februar.

Hvis foretaket er etablert mindre enn ett år tidligere enn perioden det søkes tilskudd for, eller ikke har omsetning i den aktuelle sammenligningsperioden, skal du bruke omsetning i kalendermånedene januar og februar 2020 som grunnlag.

Foretak som ikke er omfattet av ordningen:

-          Foretak som er finansskattepliktige

-          Foretak som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven

-          Foretak som driver med produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet       (nace-gruppe 35.1)

-          Flyselskap med norsk driftstillatelse

-          Foretak i nace-kode 88.911 Barnehager.

Spørsmål: Hvor lang tid tar det før min bedrift kan få utbetalt støtte?

Svar: Søknader vil behandles så raskt mulig. Ordningen i Skatteetaten var basert på automatisk saksbehandling og stor grad av etterkontroll. Nå legges det i større grad opp til at seriøsitetsvurdering og kontroll vil bli gjort før utbetaling. Å gjøre en stor del av kontrollarbeidet i forkant vil bidra til å redusere risiko for misbruk og redusere omfang av justerte utbetalinger og tilbakebetalinger i etterkant. Det legges derfor opp til å stille krav om at hver søknad skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører før den sendes inn. Bedrifter som skal søke støtte oppfordres til å ta kontakt med revisor eller autorisert regnskapsfører for å starte forberedelsene.

Kostnadene til revisor eller autorisert regnskapsfører vil delvis bli refundert for dem som får vedtak om tilskudd. Bedrifter vil få dekket inntil 80 prosent av kostnadene til regnskapsfører eller revisor, opp til et beløp på 10 000 kroner per søknadsperiode.

Spørsmål: Hvor lenge vil ordningen vare?

Svar: Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde for perioden 1. september 2020 – 30. april 2021. 

Spørsmål: Hvor mye kan min bedrift få i støtte?

Svar: Tilskudd gjennom ordningen beregnes med utgangspunkt i foretakets faste, uunngåelige kostnader, multiplisert med omsetningsfall i prosent og multiplisert med en justeringsfaktor.

Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil større omsetningsfall bety mer støtte til den enkelte bedrift. Det vil dermed være en automatikk i at strengere smitteverntiltak som fører omsetningsfallet for bedriftene, gir økt støtte. Justeringsfaktoren er 0,7 for september og oktober, 0,85 for november og desember og 0,8 for januar og februar.

En justeringsfaktor på 0,8 betyr at ordningen kan dekke inntil 80 pst. av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 pst. omsetningsfall vil få dekket 40 pst. av de faste, uunngåelige kostnadene som omtalt over, mens et foretak med 100 pst. omsetningsfall vil få dekket 80 pst.

Til forskjell fra den tidligere kompensasjonsordningen som gjaldt fra mars og ut august 2020, blir det ikke noen sesong- eller vekstfaktor som skal inngå i beregning av tilskudd.

Regjeringen foreslår at beregnet tilskuddsbeløp opp til 30 mill. kroner per kalendermåned utbetales i sin helhet. For beregnet tilskuddsbeløp som overstiger 30 mill. kroner, vil beløpet over 30 mill. kroner avkortes med en faktor på 0,5. Maksimalt tilskudd per måned per foretak/konsern er 80 mill. kroner. Dette tilsvarer beregningsmodellen for maksimal støtte i august for den tidligere ordningen. Tilskudd på under 10 000 kroner per tomånedersperiode utbetales ikke.


Spørsmål: Hva regnes som faste, uunngåelige kostnader?

Svar: Regjeringen foreslår at ordningen skal kompensere for de samme kostnadstypene som i kompensasjonsordningen som gjaldt for mars-august 2020. Dette vil være en fordel for gjennomføringen av ordningen, ettersom både foretak, regnskapsfører og revisor har gjort seg kjent med den tidligere ordningen. Videre er det vektlagt at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen bør være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Dette er viktig for å sikre rask saksbehandling, slik at utbetalingen kan skje så snart som mulig. Det foreslås at kostnadene må kunne dokumenteres med kontrakt, avtale o.l. inngått før 1. september 2020.

 

Ordningen innebærer at bedrifter som har arbeids- eller oppdragstakere som må i innreisekarantene ved ankomst i Norge, kan få dekket deler av kostnadene de har til gjennomføring av karanteneoppholdet. Ordningen gjelder ikke de som bruker karantenehotell, kun de tilfeller hvor arbeidsgiver selv sørger for egnet oppholdssted.

Overordnede vilkår for ordningen vil fastsettes i loven, mens detaljene vil fremgå i forskrift. Brønnøysundregistrene skal forvalte ordningen. Det er foreløpig ikke åpnet for å sende inn søknad, men vi tar sikte på at det åpnes etter første runde av kompensasjonsordningen for næringslivet. 

Vil dekke utgifter for innreisekarantene - regjeringen.no

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene – lovutkast på offentlig høring - regjeringen.no

Spørsmål: Gjelder konkurranseloven under koronasituasjonen?

Svar: Konkurranseloven gjelder også under koronasituasjonen.  Det kan ikke gis dispensasjon fra konkurranseloven, men regjeringen kan gi unntak fra loven gjennom forskrift. Et slikt unntak er gitt for samarbeid i transportsektoren.

Unntaket gjør det mulig å opprettholde lufttransport i Norge, for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige varer og tjenester.

Det er likevel viktig å være klar over at regjeringen bare kan gi unntaksforskrifter fra den norske konkurranseloven. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan det ikke gis unntak fra.

Spørsmål: Burde ikke bedrifter få lov til å samarbeide under koronasituasjonen, istedenfor å konkurrere, for å sikre arbeidsplasser?

Svar: Samarbeid mellom bedrifter kan føre til høyere priser og mindre utvalg av produkter og tjenester for forbrukerne, enn hvis bedriftene konkurrerer. I denne spesielle situasjonen er det viktigere enn noen gang at foretak og forbrukere beskyttes gjennom konkurranselovgivningen. Det er derfor viktig aktivt å overvåke konkurransesituasjonen og gripe inn dersom foretak utnytter situasjonen. Konkurranseloven er gitt for å beskytte konkurransen av hensyn til samfunnet som helhet, og unntak fra konkurranseloven bør kun gis dersom det er helt spesielle grunner for det.

De omfattende tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av koronaviruset har store konsekvenser for samfunnet. Regjeringen og Stortinget har derfor iverksatt omfattende tiltakspakker for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom krisen. Dette er mer målrettede tiltak.

Konkurransereglene er tilpasset at markedsforholdene kan endre seg. Den situasjonen vi står i nå, kan utløse behov for at bedrifter samarbeider i større grad enn det som normalt er tilfelle. For eksempel kan bedrifter måtte samarbeid om å sikre levering og rettferdig distribusjon av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere.

Spørsmål: Hvordan vet vi om et samarbeid i forbindelse med koronasituasjon er forbudt eller ikke?

Svar: Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom bedrifter som har konkurransebegrensende virkninger. Midlertidig samarbeid mellom bedrifter som er nødvendig for å unngå knapphet av varer og tjenester i koronasituasjonen kan likevel være lov.  Samarbeid for å sikre for eksempel vareforsyning kan ha positive virkninger som oppveier eventuelle negative virkninger. Da er ikke samarbeidet i strid med reglene i konkurranseloven eller EØS-avtalen.

Kommisjonen har gitt en veiledning som gjelder spesielt for midlertidig samarbeid som er nødvendig for å fremme produksjon og tilgjengelighet av varer og tjenester som er kritiske for å kunne håndtere til koronasituasjonen jf. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_20_618 

Konkurransetilsynet vil sen hen til denne veiledningen i sin saksbehandling.

Dersom du har spørsmål eller ønsker uformell veiledning om samarbeidsinitiativ under koronakrisen kan du ta kontakt med Konkurransetilsynets veiledningsteam på veiledning@kt.no eller på telefon +47 99 09 57 74.

Spørsmål: Hva gjøres for å hindre at enkelte aktører utnytter situasjonen og tar urimelig høye priser på varer det er knapphet på?

Pristiltaksloven gir konkurransemyndighetene mulighet både til prisregulering, f.eks. maksimalpriser, og til å gripe inn mot urimelige priser i det enkelte tilfelle.

Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig at man er sikker på at regulering er det riktige tiltaket, før det tas i bruk. Når etterspørselen etter bestemte produkter  øker dramatisk, må man regne med økte priser i en overgangsperiode, frem til tilbudet har tilpasset seg etterspørselen.

Høye priser er negativt for forbrukerne, men økte priser stimulerer også normalt til økte leveranser. Det presser prisene nedover igjen og virker positivt for forbrukerne og samfunnet. I et marked med flere leverandører kan forbrukere orientere seg om prisene hos ulike selgere og velge å kjøpe der produktet er billigst. Det kan føre til økt priskonkurranse. Regulering av prisen kan dempe denne priskonkurransen, og i verste fall kan et pristak gi mangel på enkelte produkter, fordi produsentene finner det lønnsomt å levere til andre land hvor de kan oppnå en høyere pris.

Konkurransetilsynet følger situasjonen nøye. Tilsynet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fortløpende vurderer prisutviklingen i ulike markeder i lys av covid 19-pandemien, og om pristiltaksloven kan komme til anvendelse.

 

Spørsmål: Kan vårt kritiske personell få prioritet for testing ved sykdom eller karantene hos enkelte ansatte?

Svar: Oppdatert informasjon om testkriterier finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Spørsmål: Kan vårt personell få fritak fra innkallelse til Heimevernet/Forsvaret?

Svar: Ja, bedriften må i så tilfelle registrere de i sin bedrift som er å anse som samfunnskritiske på forsvaret.no/fritaksordninga slik at disse ikke blir innkalt til tjeneste.

Spørsmål: Kan vårt samfunnskritiske personell få samme unntak fra karanteneforskriften for karantene ved nærkontakt med smittede, som den som gjelder for karantene ved hjemkomst fra utlandet?

Svar: Per nå gis det kun unntak fra karantene ved nærkontakt med smittede/syke ved fare for liv og helse.

Spørsmål: Hvorfor er ikke vår bedrift meldt inn som samfunnskritisk virksomhet, og hva skal til for å bli det?

Svar: Nærings- og fiskeridepartementet har fra før meldt inn de virksomhetene man anser som samfunnskritiske for sektoren til Forsvaretspersonell- og vernepliktssenter (FPVS). Samtidig er dette en løpende vurdering underveis i situasjonen hvor man må ta innspill fra de enkelte aktørene om samspill med andre bransjer for å holde næringslivet i gang.

Spørsmål: Hva gjør man ved behov for å gå ut over de normale kjøre- og hviletidsbestemmelsene for personell i transportsektoren?

Svar: Statens vegvesen har fattet vedtak om tidsbegrenset unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene på grunn av Koronaviruset. Les mer om det her.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å hjelpe gründere og vekstbedrifter gjennom koronakrisen?

Svar: Innovasjon Norges tilbud til gründere og vekstbedrifter er betydelig styrket for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Bedrifter kan blant få støtte gjennom ordningene for etablerer- eller innovasjonstilskudd, som har blitt styrket med 2,6 milliarder kroner.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å stimulere til grønn omstilling i forbindelse med koronavirusutbruddet?

Svar: Gjennom koronakrisen har regjeringen hatt et stort fokus på grønn omstilling. Det er derfor igangsatt en rekke tiltak for at næringslivet skal skape flere grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det er blant annet besluttet at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal gå sammen om å skape den nye felles konkurransearenaen «Grønn plattform». Plattformen, som fortsatt er under utvikling, vil motta 1 milliard kroner fordelt over tre år. Den skal tilby støtte til grønne prosjekter fra både næringslivet og forskningsinstituttene.

Det legges også til rette for mer grønn skipsfart i Norge. Innovasjon Norge tilbyr nå blant annet en låneordning for grønn flåtefornyelse på 300 millioner kroner og en kondemneringsordning for skip på 75 millioner kroner.

Grønne bedrifter kan også søke støtte gjennom Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, som ble styrket med 184,5 millioner kroner i forbindelse med regjeringens tiltakspakker for næringslivet.

Spørsmål: Hvilke andre tiltak har Innovasjon Norge igangsatt for å hjelpe kriserammede bedrifter?

Svar: Innovasjon Norge har også igangsatt en rekke andre tiltak for å avhjelpe situasjonen for sine kunder. Tiltakene inkluderer blant annet lavere rente og tilbud om rentefritak og avdragsutsettelser. Mer informasjon om de forskjellige tiltakene er tilgjengelig her: Justeringer i Innovasjon Norges tilbud for å møte endrede behov i næringslivet. Du kan finne informasjon om Innovasjon Norges tilbud til reiselivsbedrifter under fanen «Reiseliv» på denne siden.  

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å sikre vekstbedrifters tilgang på kapital?

Svar: Regjeringen har tilført investeringsselskapet Investinor AS ytterligere 1 milliard kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for bedrifter i en tidlig fase. Midlene skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser i tiden fremover.

I tillegg har Regjeringen tilført Nysnø Klimainvesteringer AS ytterligere 300 millioner kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for vekstbedrifter som bidrar til reduserte klimagassutslipp. De økte midlene betyr at Nysnø kan investere i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom krisen?

Svar: Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom koronakrisen. Støtten til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet har blant annet blitt styrket med 250 millioner kroner. Disse midlene skal bidra til å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet.

Forskningsrådet har også iverksatt løpende mottak av søknader og vil innvilge prosjekter i flere puljer enn normalt i løpet av året. I tillegg vil Forskningsrådet behandle søknader til Skattefunnordningen raskere enn tidligere år. I løpet av 2020 er det også via Forskningsrådet bevilget 260 millioner kroner til forskningsinstituttene, som i mange tilfeller fungerer som «forsknings- og innovasjonsavdelinger» for norske bedrifter.

Omstillingsordningen for reiselivsnæringen 

Omstillingsordningen for reiselivet videreføres og utvides. Nå åpner regjeringen for en ny søknadsrunde for omstillingsprosjekter, der rammen er utvidet til 300 millioner kroner. I denne runden kan også nyetablerte bedrifter og messe- og konferansearrangører få støtte.

Virksomheter som har mer enn 30 prosent omsetningsfall de to siste hele månedene (gjennomsnitt) før søknadstidspunktet sammenlignet med samme periode året før kan søke. Søknadsfrist er 20. desember. Søknad skjer på Innovasjon Norge sine nettsider. 

Tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre forvalter tilskuddsordningen for gjenoppbygging, omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard på 25 millioner kroner. Søknadsfrist er 22. januar 2021.

Ordningen er ettet mot den seriøse delen av reiselivsnæringen på Svalbard, aktører som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår og som bidrar til et helårig samfunn. For bedrifter på Svalbard vil denne ordningen komme i tillegg til de landsdekkende krisepakkene.  Les mer om ordningen her.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak på skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med koronautbruddet. Endringene omfatter både satser, regler, praktisering av reglene og frister.

Spørsmål: Hva innebærer den nye statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter (SMB)?

Svar: Ordningen gjelder for banklån på inntil 50 mill. kr per bedrift med maks. 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån frem til 1. juni 2020. Staten garanterer for 90 pst. av lånene under ordningen. Ordningen reguleres i en ny lov. Nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil falle inn under ordningen vil spesifiseres i forskrift. Rammen på 50 mrd. kr blir fordelt mellom bankene basert på deres markedsandelen i SMB-markedet, utenom næringseiendom.

  • Her kan arrangementene søke om tilskudd
  • Ordningens formål er å stimulere til at arrangører kan planlegge nye store arrangementer på sikt, til tross for de økonomiske tapene fra tidligere avlysninger.
  • Ordningen gjelder for arrangør/medarrangør av arrangement med et ventet besøkstall på minst 350 personer, som er av regional eller nasjonal verdi, og som ble avlyst som følge av statlig myndighetspålegg i forbindelse med koronapandemien.
  • Med arrangør/medarrangør menes virksomheten(e) som er juridisk eier av arrangementet og/eller har hovedansvaret for gjennomføring av arrangementet
  • Det kan også gis støtte til arrangør av arrangement som opprinnelig hadde planlagt over 500 deltakere, men som ble gjennomført i en nedskalert versjon.
  • Med et publikumsåpent arrangement menes et arrangement som er åpent for et bredt publikum, og ikke begrenset til enkeltbedrifter, medlemmer i en medlemsorganisasjon eller basert på invitasjon fra arrangør.
  • Støttebeløpet settes til maksimalt 60 prosent av arrangementets faktiske underskudd som følge av avlysning eller nedskalering av arrangementet. Støtten utmåles med bakgrunn i påløpte kostnader knyttet til arrangementet, inklusive lønnskostnader.
  • Kostnader som dekkes under andre koronastøtteordninger kan ikke dekkes under denne ordningen.
  • 20 prosent av støtten vil være betinget av at det avholdes tilsvarende arrangement innen utgangen av 2022.
  • Ordningen vil ikke gjelde for underleverandører til store arrangement
  • Innovasjon Norge vil være forvalter av ordningen.
  • Regjeringen foreslår å sette av 350 millioner kroner til ordningen. Bevilgningen kan økes ved behov. Utbetalinger planlegges i 1. kvartal 2021.
  • Ordningen må fastsettes innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).