Spørsmål og svar for norske bedrifter om koronautbruddet

Mange bedrifter har spørsmål i forbindelse med koronautbruddet. På denne siden vil du finne spørsmål og svar besvart av Nærings- og fiskeridepartementet.

Regjeringen har iverksatt en rekke ordninger og regelverksendringer for både arbeidstakere, arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende i forbindelse med koronautbruddet. Har du spørsmål om permitteringer, dagpenger, omsorgsdager, lønnskompensasjon, støtte til selvstendig næringsdrivende og frilansere?

Spørsmål: Gjelder konkurranseloven under koronasituasjonen?

Svar: Konkurranseloven gjelder også under koronasituasjonen.  Det kan ikke gis dispensasjon fra konkurranseloven, men regjeringen kan gi unntak fra loven gjennom forskrift. Et slikt unntak er gitt for samarbeid i transportsektoren.

Unntaket gjør det mulig å opprettholde lufttransport i Norge, for å sikre innbyggerne tilgang til nødvendige varer og tjenester.

Det er likevel viktig å være klar over at regjeringen bare kan gi unntaksforskrifter fra den norske konkurranseloven. Konkurransereglene i EØS-avtalen kan det ikke gis unntak fra.

Spørsmål: Burde ikke bedrifter få lov til å samarbeide under koronasituasjonen, istedenfor å konkurrere, for å sikre arbeidsplasser?

Svar: Samarbeid mellom bedrifter kan føre til høyere priser og mindre utvalg av produkter og tjenester for forbrukerne, enn hvis bedriftene konkurrerer. I denne spesielle situasjonen er det viktigere enn noen gang at foretak og forbrukere beskyttes gjennom konkurranselovgivningen. Det er derfor viktig aktivt å overvåke konkurransesituasjonen og gripe inn dersom foretak utnytter situasjonen. Konkurranseloven er gitt for å beskytte konkurransen av hensyn til samfunnet som helhet, og unntak fra konkurranseloven bør kun gis dersom det er helt spesielle grunner for det.

De omfattende tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning av koronaviruset har store konsekvenser for samfunnet. Regjeringen og Stortinget har derfor iverksatt omfattende tiltakspakker for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom krisen. Dette er mer målrettede tiltak.

Konkurransereglene er tilpasset at markedsforholdene kan endre seg. Den situasjonen vi står i nå, kan utløse behov for at bedrifter samarbeider i større grad enn det som normalt er tilfelle. For eksempel kan bedrifter måtte samarbeid om å sikre levering og rettferdig distribusjon av produkter som det er knapphet på til alle forbrukere.

Spørsmål: Hvordan vet vi om et samarbeid i forbindelse med koronasituasjon er forbudt eller ikke?

Svar: Konkurranseloven forbyr samarbeid mellom bedrifter som har konkurransebegrensende virkninger. Midlertidig samarbeid mellom bedrifter som er nødvendig for å unngå knapphet av varer og tjenester i koronasituasjonen kan likevel være lov.  Samarbeid for å sikre for eksempel vareforsyning kan ha positive virkninger som oppveier eventuelle negative virkninger. Da er ikke samarbeidet i strid med reglene i konkurranseloven eller EØS-avtalen.

Kommisjonen har gitt en veiledning som gjelder spesielt for midlertidig samarbeid som er nødvendig for å fremme produksjon og tilgjengelighet av varer og tjenester som er kritiske for å kunne håndtere til koronasituasjonen jf. https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_20_618  .

Konkurransetilsynet vil sen hen til denne veiledningen i sin saksbehandling.

Mer informasjon om konkurransereglene under koronasituasjonen finnes på Konkurransetilsynets hjemmesider: https://konkurransetilsynet.no/konkurransereglene-under-koronakrisen/ .

Dersom du har spørsmål eller ønsker uformell veiledning om samarbeidsinitiativ under koronakrisen kan du ta kontakt med Konkurransetilsynets veiledningsteam på [email protected] eller på telefon +47 99 09 57 74.

 

Spørsmål: Hva gjøres for å hindre at enkelte aktører utnytter situasjonen og tar urimelig høye priser på varer det er knapphet på?

Pristiltaksloven gir konkurransemyndighetene mulighet både til prisregulering, f.eks. maksimalpriser, og til å gripe inn mot urimelige priser i det enkelte tilfelle.

Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig at man er sikker på at regulering er det riktige tiltaket, før det tas i bruk. Når etterspørselen etter bestemte produkter  øker dramatisk, må man regne med økte priser i en overgangsperiode, frem til tilbudet har tilpasset seg etterspørselen.

Høye priser er negativt for forbrukerne, men økte priser stimulerer også normalt til økte leveranser. Det presser prisene nedover igjen og virker positivt for forbrukerne og samfunnet. I et marked med flere leverandører kan forbrukere orientere seg om prisene hos ulike selgere og velge å kjøpe der produktet er billigst. Det kan føre til økt priskonkurranse. Regulering av prisen kan dempe denne priskonkurransen, og i verste fall kan et pristak gi mangel på enkelte produkter, fordi produsentene finner det lønnsomt å levere til andre land hvor de kan oppnå en høyere pris.

Konkurransetilsynet følger situasjonen nøye. Tilsynet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fortløpende vurderer prisutviklingen i ulike markeder i lys av covid 19-pandemien, og om pristiltaksloven kan komme til anvendelse.

 

Spørsmål: Kan vårt kritiske personell få prioritet for testing ved sykdom eller karantene hos enkelte ansatte?

Svar: Oppdatert informasjon om testkriterier finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Spørsmål: Kan vårt personell få fritak fra innkallelse til Heimevernet/Forsvaret?

Svar: Ja, bedriften må i så tilfelle registrere de i sin bedrift som er å anse som samfunnskritiske på forsvaret.no/fritaksordninga slik at disse ikke blir innkalt til tjeneste.

Spørsmål: Kan vårt samfunnskritiske personell få samme unntak fra karanteneforskriften for karantene ved nærkontakt med smittede, som den som gjelder for karantene ved hjemkomst fra utlandet?

Svar: Per nå gis det kun unntak fra karantene ved nærkontakt med smittede/syke ved fare for liv og helse.

Spørsmål: Hvorfor er ikke vår bedrift meldt inn som samfunnskritisk virksomhet, og hva skal til for å bli det?

Svar: Nærings- og fiskeridepartementet har fra før meldt inn de virksomhetene man anser som samfunnskritiske for sektoren til Forsvaretspersonell- og vernepliktssenter (FPVS). Samtidig er dette en løpende vurdering underveis i situasjonen hvor man må ta innspill fra de enkelte aktørene om samspill med andre bransjer for å holde næringslivet i gang.

Spørsmål: Hva gjør man ved behov for å gå ut over de normale kjøre- og hviletidsbestemmelsene for personell i transportsektoren?

Svar: Statens vegvesen har fattet vedtak om tidsbegrenset unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene på grunn av Koronaviruset.
Les mer her  

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å hjelpe gründere og vekstbedrifter gjennom koronakrisen?

Svar: Innovasjon Norges tilbud til gründere og vekstbedrifter er betydelig styrket for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Bedrifter kan blant få støtte gjennom ordningene for etablerer- eller innovasjonstilskudd, som har blitt styrket med 2,6 milliarder kroner.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å stimulere til grønn omstilling i forbindelse med koronavirusutbruddet?

Svar: Gjennom koronakrisen har regjeringen hatt et stort fokus på grønn omstilling. Det er derfor igangsatt en rekke tiltak for at næringslivet skal skape flere grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Det er blant annet besluttet at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva skal gå sammen om å skape den nye felles konkurransearenaen «Grønn plattform». Plattformen, som fortsatt er under utvikling, vil motta 1 milliard kroner fordelt over tre år. Den skal tilby støtte til grønne prosjekter fra både næringslivet og forskningsinstituttene.

Det legges også til rette for mer grønn skipsfart i Norge. Innovasjon Norge tilbyr nå blant annet en låneordning for grønn flåtefornyelse på 300 millioner kroner og en kondemneringsordning for skip på 75 millioner kroner.

Grønne bedrifter kan også søke støtte gjennom Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge, som ble styrket med 184,5 millioner kroner i forbindelse med regjeringens tiltakspakker for næringslivet.

Spørsmål: Hvilke andre tiltak har Innovasjon Norge igangsatt for å hjelpe kriserammede bedrifter?

Svar: Innovasjon Norge har også igangsatt en rekke andre tiltak for å avhjelpe situasjonen for sine kunder. Tiltakene inkluderer blant annet lavere rente og tilbud om rentefritak og avdragsutsettelser. Mer informasjon om de forskjellige tiltakene er tilgjengelig her: Justeringer i Innovasjon Norges tilbud for å møte endrede behov i næringslivet. Du kan finne informasjon om Innovasjon Norges tilbud til reiselivsbedrifter under fanen «Reiseliv» på denne siden.  

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å sikre vekstbedrifters tilgang på kapital?

Svar: Regjeringen har tilført investeringsselskapet Investinor AS ytterligere 1 milliard kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for bedrifter i en tidlig fase. Midlene skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser i tiden fremover.

I tillegg har Regjeringen tilført Nysnø Klimainvesteringer AS ytterligere 300 millioner kroner i løpet av 2020 for å styrke tilgangen på egenkapital for vekstbedrifter som bidrar til reduserte klimagassutslipp. De økte midlene betyr at Nysnø kan investere i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

Spørsmål: Hva gjør regjeringen for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom krisen?

Svar: Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter oppe gjennom koronakrisen. Støtten til næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet har blant annet blitt styrket med 250 millioner kroner. Disse midlene skal bidra til å holde forsknings- og innovasjonsaktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet.

Forskningsrådet har også iverksatt løpende mottak av søknader og vil innvilge prosjekter i flere puljer enn normalt i løpet av året. I tillegg vil Forskningsrådet behandle søknader til Skattefunnordningen raskere enn tidligere år. I løpet av 2020 er det også via Forskningsrådet bevilget 260 millioner kroner til forskningsinstituttene, som i mange tilfeller fungerer som «forsknings- og innovasjonsavdelinger» for norske bedrifter.

Reiselivet er blant næringene som har vært hardest rammet av pandemien. Siden mars har pandemien og smitteverntiltakene medført omfattende etterspørselssvikt i deler av næringen. Det er derfor foreslått og vedtatt flere ordninger spesielt rettet mot reiselivsnæringen. Detaljene i disse ordningene er under utvikling og ordningene vil bli nærmere beskrevet når de er operative. Disse ordningene er:

Kommer: Kompensasjonsordning for reiselivet

– Ordningen er en midlertidig tilskuddsordning for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall som følge av ko-ronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs som følge av pandemien og smitteverntiltakene, slik at arbeidsplasser trygges. Kompensasjonsordningen for reiselivsnæringen skal bidra til at levedyktige virksomheter får tid til å tilpasse seg den rådende situasjonen med smittevern og lavere etterspørsel. Pandemien kan føre til varige endringer for reiselivsnæringen.

Ordningen skal omfatte den delen av reiselivsnæringen som er hardt og direkte rammet av myndighetenes mest inngripende smitteverntiltak. Dette gjelder overnattingsbransjen, serveringsbransjen og formidlingsbransjen (som reisearrangører o.l.) samt deler av bransjene for passasjertransport og opplevelser. De samme utfordringene gjelder også for messe- og konferan-searrangørene, og disse innlemmes derfor i ordningen.

Kommer: Tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen 

Tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen videreføres og utvides slik at Innovasjon Norge kan behandle og innvilge søknader løpende ut over høsten. Ordningen omfattet i første omgang reiselivsforetak som hadde mer enn 30 pst. omsetningssvikt i juni, juli og august sammenlignet med samme måneder året før. Videreføringen innebærer at bedrifter med mer enn 30 pst. omsetningsfall de to siste månedene før søknadstidspunktet, sammenlignet med året før, kan søke om støtte fra ordningen.

Messe- og konferansearrangører innlemmes i ordningen. Begrensingen på deltakerantall på arrangementer og andre smitteverntiltak vil kunne vare i lengre tid, og regjeringen vil derfor legge til rette for at disse aktørene kan tilpasse seg den nye markedssituasjonen.

Tilskuddsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i næringen, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette kan også innebære omstilling bort fra reiselivsnæringen til andre næringer der ressursene utnyttes bedre.

Kommer: Støtteordning for store publikumsåpne arrangementer

For å bidra til at aktiviteten i dette markedet skal kunne gjenopptas så fort begrensingene på deltakerantall er hevet, blir det etablert en støtteordning for arrangører av store arrangementer som er blitt avlyst som følge av myndighets-pålagte restriksjoner i 2020. Ordningen vil også omfatte arrangementer på Svalbard.

Ordningen blir avgrenset til publikumsåpne arrangementer med regional eller nasjonal verdi som faller utenfor kompensasjonsordningene for kultur- og idrettssektoren, med et ventet besøkstall på minst 500 personer. Det er en betingelse at arrangementet var planlagt avholdt i perioden fra 5. mars til 31. desember 2020, og måtte avlyses som følge av statlig myndighetspålegg i forbindelse med koronapandemien.

Kommer: Midlertidig tilskuddsordning for reiseliv på Svalbard

Ordningen skal bidra til å gjenoppbygge og omstille en hardt rammet reiselivsnæring på Svalbard. For bedrifter på Svalbard vil ordningen komme i tillegg til de landsdekkende ordningene omtalt over.

Ordningen blir rettet mot den seriøse delen av reiselivsnæringen på Svalbard, aktører som opererer med norske lønns- og arbeidsvilkår og som bidrar til et helårig samfunn. Tilskuddordningen vil ha en bred tilnærming når det gjelder omstilling, også til andre bransjer enn reiseliv. Ordningen skal treffe de seriøse norske aktørene som, uavhengig av pandemien, vil være sentrale i videreutviklingen av reiseliv og øvrig næringsvirksomhet på øy-gruppen.

 

Regjeringen har iverksatt flere tiltak på skatte- og avgiftsområdet i forbindelse med koronautbruddet. Endringene omfatter både satser, regler, praktisering av reglene og frister.

Spørsmål: Hva innebærer den nye statlige garantiordningen for lån til små og mellomstore bedrifter (SMB)?

Svar: Ordningen gjelder for banklån på inntil 50 mill. kr per bedrift med maks. 3 års løpetid. Den gjelder kun nye lån frem til 1. juni 2020. Staten garanterer for 90 pst. av lånene under ordningen. Ordningen reguleres i en ny lov. Nærmere bestemmelser om hvilke lån som vil falle inn under ordningen vil spesifiseres i forskrift. Rammen på 50 mrd. kr blir fordelt mellom bankene basert på deres markedsandelen i SMB-markedet, utenom næringseiendom.

 

Informasjon om koronasituasjonen finnes på Sjøfatsdirektoratets hjemmesider.