Siri Kalvig og Lene Hodge i Nysnø innledet om klimarisiko på fagsamling for selskapene

Nærings- og fiskeridepartementet avholdt den 5. februar en samling om klimarisiko for selskaper hvor staten er eier. Samlingen fulgte opp et seminar arrangert 29. januar av Cicero, Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet om klimarisikorapportering. Deltakerne var administrerende direktør, finansdirektør, økonomi- eller regnskapsansvarlig, kommunikasjonsansvarlig og/eller bærekraftansvarlig fra om lag 50 selskaper hvor staten er eier. Formålet med samlingen var å legge til rette for faglig påfyll og erfaringsdeling om problemstillinger knyttet til hvordan selskaper kan identifisere, håndtere og rapportere om klimarisiko.

Innledere på NFDs samling
Bilde: Administrerende direktør Siri Kalvig (t.v.) og bærekraftsansvarlig Lene Hodge i Nysnø Klimainvesteringer, Muriel Bjørseth Hansen (nederst), fagdirektør i Eierskapsavdelingen, Nærings- og fiskeridepartementet

Samlingen kan ses her.

Det første seminaret fra 29. januar kan ses her.

Nedenfor er en kort oppsummering av innleggene på samlingen.

Jan Tore Føsund, ekspedisjonssjef i Eierskapsavdelingen, holdt en kort innledning om statens forventninger til selskapene på dette området og hvorfor det er viktig for staten som eier at selskapene kjenner sin klimarisiko og har tiltak for å håndtere den.

Den overordnede forventningen er at selskapene har en plan for bærekraftig verdiskaping og at de er ledende i arbeidet med å ha en ansvarlig virksomhet. Det innebærer blant annet å forstå hvordan klimaendringene treffer selskapet, og om det innebærer risiko og/eller muligheter. Videre er det forventet at selskaper arbeider for å redusere sitt klimaavtrykk. Dersom klimarisiko er vurdert som vesentlig for selskapet, har også staten en forventning om at det rapporteres om denne risikoen.

Som langsiktig eier er staten opptatt av at selskaper forstår hvilken innvirkning klimaendringer, regulatoriske og teknologiske endrede rammebetingelser, samt samfunnets forventninger har på det enkelte selskap. Utgjør det en finansiell risiko? En risiko for selskapets fremtidige levedyktighet? Eller er selskapet en del av løsningen i en overgang til fornybarsamfunnet?

Føsund understreket at det derfor er avgjørende at selskapene gjør en grundig vurdering av i hvilken grad de har klimarisiko. Er den av en slik karakter at de må endre strategi og forretningsmodell? Eller kan selskapet fortsette som før uten større konsekvenser? Dette er spørsmål selskapene må stille seg – og som staten som eier har behov for å få informasjon om.

Føsund understreket at staten som eier ikke etterspør perfeksjon, men en positiv utvikling over tid hvor det er viktig at selskapene kommer i gang med arbeidet. Dette er komplisert og krevende, og det vil ta tid. Det er det forståelse for. I denne sammenheng bør også selskapene vurdere om arbeidet er organisert på en hensiktsmessig måte, og selvfølgelig om kompetansen er riktig til å håndtere den risiko og de muligheter som er knyttet til området.

Statens forventninger til selskapenes arbeid med bærekraft generelt og klima/miljø spesielt omtales nærmere i eierskapsmeldingen kapittel 10. Innlegget finner du her, og presentasjonen her.

Siri Kalvig, administrerende direktør, og Lene Hodge, bærekraftansvarlig i Nysnø Klimainvesteringer, holdt innlegg om deres arbeid med å identifisere klimarisiko i egen virksomhet og i porteføljeselskapene. Videre hvordan de nå er i gang med å vurdere håndteringen av identifisert klimarisiko og rapporteringen av dette.

Kalvig viste til at for å kunne ta gode veloverveide beslutninger – for eksempel strategiske eller finansielle - så må du vurdere klimarisikoen. For Nysnø – som jobber med å finansiere opp klimaløsningene - representerer klimarisiko en mulighet! Verden forstår alvoret klimarisikoen representerer og verdsetter dermed klimaløsninger. Men klimaløsningene er i seg selv utsatt for klimarisiko, og Nysnø må derfor kartlegge klimarisiko i porteføljeselskapene. Dette gjør de med en metode som er tilpasset selskapets størrelse og en rettesnor for alt arbeidet er at de skal ha en pragmatisk og effektiv tilnærming. Valg av rammeverk og metode er ett skritt på veien, og Nysnø har benyttet TCFD som rammeverk og sett på worst case scenario for fysisk risiko i sine vurderinger.

For å vurdere fysisk risiko viste Hodge til at det finnes mye bra offentlig informasjon i Norge, bl.a.:

Datagrunnlaget for land og regioner utenfor Norge har Nysnø hentet fra World Bank Group sitt verktøy Climate Change Knowledge Portal.

I sin presentasjon ga Nysnø også flere praktiske eksempler på hvordan de vurderer både fysisk risiko og overgangsrisiko, og hva neste skritt på veien blir. Presentasjonen finner du her.