Oppfølging etter 22. juli: De viktigste tiltakene

Regjeringen har siden den tiltrådte 16. oktober 2013 gjennomført en rekke tiltak for å bedre landets beredskap og krisehåndteringsevne. Det er fortsatt utfordringer og oppgaver som skal løses fremover. Under følger en oversikt over en del av de viktigste tiltakene regjeringen har iverksatt.

Illustrasjonsfoto med politi på kommunikasjonssentral, krisehåndtering og bevæpnet politi
Foto: Erik Thallaug

Kultur, holdning og ledelse

  • Ansvar, kompetanse og koordinering knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap er tydeliggjort og forankret, blant annet ved opprettelse av egen avdeling for Krisehåndtering og beredskap i Politidirektoratet (POD), samt omorganisering av både Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Redningstjenesten og Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
  • Bevisstgjøring av lederansvar gjennom årlige øvelser der samtlige ledernivåer fra strategisk, operativt og taktisk nivå deltar.
  • Stabsopplæring både i JD, POD og politidistriktene.
  • Medarbeiderne i nødetatene gjennomfører trening knyttet til pågående livstruende vold hvor blant annet tjenestepersonenes handlingsplikt tematiseres.
  • Politiets øvelser tilpasses i større grad gjeldende trusselbilde.
  • Arbeidet med bedre ledelse og styrket ledelseskultur er en prioritert oppgave i politiet.
  • Difi skal levere en foreløpig evaluering av arbeidet med holdninger, kultur og ledelse i politiet høsten 2017. 

Forebygging

  • Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i juni 2014. Handlingsplanen hadde opprinnelig 30 tiltak. Flere av tiltakene er kvittert ut, og de resterende er i prosess eller har blitt innlemmet i ordinær drift.
  • Handlingsplanen er dynamisk. Dette for å sikre relevans i forhold til samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet. Arbeidet med å videreutvikle eksisterende tiltak og utvikle nye tiltak for forebygging av radikalisering, er løpende.
  • Regjeringen lanserte mars 2017 flere nye tiltak som har blitt utarbeidet gjennom 2016. Blant disse er tiltak for kompetanseheving av ansatte i kriminalomsorgen og et kurstilbud til ledere i trossamfunn, idrettslag og andre frivillige organisasjoner.
  • Regjeringen har etablert Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold.
  • Samtlige politidistrikt har opprettet egen kontakt for arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
  • I perioden 2014-2016 er PST styrket med nærmere 300 millioner kroner, korrigert for lønns- og prisjustering, pensjon og mva-reformen. Viktige satsinger i PST har vært livvakttjenesten, styrking av spaning og innhentingskapasiteten, IKT og sikkerhet, nye lokaler og 35 nye stillinger knyttet til arbeidet med fremmedkrigerproblematikken.
  • For å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten ble Felles kontraterrorsenter (FKTS) etablert i 2014.
  • PSTs lokale enheter i politidistriktene er styrket med analytikerkompetanse.
  • Ved implementering av Nærpolitireformen skal forebyggingsfaget styrkes i politiet. Dette gjelder for samtlige kriminalitetstyper, herunder terror.
  • Kontrollen med bombekjemikalier har blitt strengere gjennom endret lovverk i 2015.
  • Fra 2015 fikk Senter for ekstremismeforskning ved UiO, gjennom SAMRISK II, 50 millioner kroner over en fem årsperiode til forskning på høyreekstremisme
  • Regjeringen fremmet Proposisjon 68 L. (2015-2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), som omhandler forebygging og etterforskning i det digitale rom, for Stortinget våren 2016. Lovendringene ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2016 og er trådt i kraft.
  • Regjeringen fremmet Proposisjon 61 L (2016-2017) Endringer i straffeprosessloven og politiloven (utlevering av informasjon fra PST til E-tjenesten) for Stortinget våren 2017. Stortinget fattet vedtak 29.mai 2017 om endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven som gir hjemmel for utlevering av opplysninger fra PST til E-tjenesten når dette er nødvendig av forebyggelses eller sikkerhetsmessige formål.
  • Som følge av Nærpolitireformen får alle landets kommuner utnevnt en egen politikontakt i 2017. Politikontaktene skal bidra til tettere og mer systematisk samarbeid mellom politiet og lokale aktører for å forebygge kriminalitet og skape trygge lokalsamfunn.
  • Regjeringen la 1. september 2017 frem et forslag til ny våpenlov, som vil avløse gjeldende våpenlov fra 1961 og som vil implementere EUs reviderte våpendirektiv. Et sentralt siktemål med dette arbeidet har vært å avgrense tilgangen til de skytevåpen som har størst skadepotensiale.

Krisehåndtering

  • Det er innført en ny prosedyre for håndtering av livstruende hendelser. Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) er utviklet i fellesskap av POD, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Opplæring er gjennomført i hele landet.
  • Planverk for krisehåndtering, både sivilt og militært, er oppdatert og revideres jevnlig.
  • For bedre koordinering og samhandling i sivil krisehåndtering er det opprettet døgnbemannet situasjonssenter i JD.
  • Politiets situasjonssenter åpnet 1.1.2016 og skal ivareta Politidirektoratets rolle ved alvorlige hendelser og krisehåndtering. Situasjonssenteret skal ha en døgnkontinuerlig oversikt over ulike hendelser, formidle informasjon til samvirkeaktører, være kontaktpunkt knyttet til beredskap, sikkerhet, kriser og alvorlige hendelser.
  • PSTs nasjonale operasjonssenter (OPERA) åpnet i januar 2017. Operasjonssenteret har ansvaret for å holde et oppdatert situasjonsbilde til enhver tid samt koordinere alle operative ressurser hos PST.
  • Samtlige politidistrikt har gjennomført stabskurs.
  • Krisehåndteringsverktøyet CIM benyttes for både hendelseshåndtering, informasjonsdeling og masseinnkalling av mannskaper.
  • I april 2014 ble det sivile situasjonssenteret i Justis- og beredskapsdepartementet som overvåker og håndterer kriser døgnbemannet.
  • Ordning med fast døgnkontinuerlig kontaktpunkt for beredskapshendelser i departementene er under etablering.

Kommunikasjon

  • Nødnett er implementert i samtlige nødetater og i de frivillige organisasjonene, noe som sikrer bedre koordinering og kommunikasjon på tvers av rednings- og beredskapsaktørene.
  • Politidistriktene kan logge seg inn i andre distrikts politioperative logg og følge pågående hendelser utenfor eget distrikt.
  • Politiets posisjoneringsløsning er endret slik at alle operasjonssentraler kan se andre distrikts ressurser fra 1.1.2016.
  • Samtlige politidistrikt, departementer og Fylkesmenn har graderte kommunikasjonsplattformer for raskere å kunne utveksle og få sensitiv informasjon .
  • Fra 1. juli 2014 har nødetatene, regjeringen, stortinget, fylkesmennenes beredskapsavdelinger og støttefunksjoner prioritet i telenettet.
  • Regjeringen har besluttet å endre tidligere praksis slik at det nå gis innsyn i tilsynsrapportene med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid .

Samarbeid mellom beredskapsaktører

  • Stortinget vedtok juni 2015 endring i politiloven som lovfester at Forsvaret kan bistå politiet, om nødvendig med makt (ny bestemmelse i politiloven § 27 a).
  • Ny instruks for Forsvarets bistand til politiet ble lagt frem av regjeringen 16. juni.  Instruksen trer i kraft 1 september 2017.
  • Regjeringen har besluttet å styrke den nasjonale beredskapen, og i RNB for 2017 er det vedtatt å investere i tre nye politihelikopter med transportkapasitet. De tre helikoptrene skal leveres i løpet av 2019. Dette er en vesentlig forbedring av dagens politihelikopterberedskap.
  • Spesialstyrkenes evne til å bistå politiet i nasjonale kontraterroroperasjoner er styrket, ved at Marinejegerkommandoen, i tillegg til Forsvarets spesialkommando, er satt på nasjonal kontraterrorberedskap.
  • Garden har fått tydeliggjort sine oppgaver knyttet til bistand til politiets objektsikring i hovedstaden.
  • Forsvarets helikopterberedskap for politiet på Bardufoss og Rygge har redusert responstid fra to til en time fra 1.1.2015.
  • Felles kontraterrorsenter (FKTS), ble opprettet 1.2.2014 og omfatter koordinering og samhandling mellom PST og E-tjenesten på kontraterrorområdet.
  • Ny organisasjonsplan for Redningstjenesten trådte i kraft 2. november 2015. Denne klargjør Redningstjenestens organisering, rutiner for samarbeid, ledelse koordinering, ansvar og oppgaver.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet vedtok den 18. august 2017 reguleringsplanen for politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i Ski. Senteret skal dekke behovet for bedre treningsfasiliteter og nødvendige lokaler for beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne og politiets helikoptertjeneste. Beredskapssenteret skal tentativt ferdigstilles i 2020.
  • Det legges økt vekt på målrettet øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet. I 2016 ble det gjennomført to større kontraterrorøvelser: Øvelse Gemini i Sør-Vest politidistrikt og Øvelse Tyr på Østlandet.
  • Regjeringen har besluttet at det fra 2017 etableres en ny, årlig nasjonal kontraterrorøvelse: Øvelse Nordlys. Den nye øvelsen vil øve ete bredt spekter av terrorscenarier og bidra til at politiet og Forsvaret er samordnet og best mulig kan utnytte felles nasjonale ressurser.
  • JD og FD har under utarbeidelse en instruks om bistand fra Forsvaret til andre offentlige myndigheter enn politiet.
  • POD og Kystverket inngikk i juni 2016 en samarbeidsavtale som innebærer at politiet kan benytte loshelikoptrene som er stasjonert i Bergen og Hammerfest ved hendelser som innebærer fare for liv og helse.
  • Helsedirektoratet og Politidirektoratet har distribuert et felles rundskriv som beskriver hvilke situasjoner politiet kan be om bistand fra helsetjenesten til transport av polititjenestepersoner i sivile ambulansefartøy for å løse politioppdrag. Rundskrivet er gyldig fra 1.10.2016. I tillegg kan politiet bruke redningshelikoptrene, Sea King, til transport ved fare for liv og helse.
  • Regjeringen anskaffer 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King-flåten. Helikoptrene leveres i perioden 2017–2020.
  • Frivillige organisasjoner har fått samme nød- og beredskapskommunikasjonsutstyr som nødetatene av staten, slik at alle aktørene kan kommunisere direkte og på tvers av organisasjonene ved en hendelse.
  • Ledelsen i Sivilforsvaret er styrket, og det er bevilget 30,2 millioner kroner i investeringer til utstyr i Sivilforsvaret i perioden 2014 til 2017.

Politibemanning

  • Minimumsbemanning på operasjonssentralene er innført med minst to på de små og tre på de større sentralene.
  • Siden regjeringen tiltrådte har det blitt om lag 1775 flere årsverk i perioden fra 31.12.2013 og frem til 30.04.2017. I underkant av 900 av disse er polititjenestemenn/-kvinner. 
  • I perioden 31.12.2013 til 31.03.2017 økte politidekningen fra 1,71 til 1,82 tjenesteperson pr 1000 innbyggere.
  • Det ligger an til historisk høy politibemanning i slutten av 2017. Av alle som gikk ut av PHS i 2016 er om lag 89 prosent i jobb i etaten. Videre skal Politidirektoratet legge en plan for at de studentene som går ut fra PHS i 2017 blir tilsatt i politiet i løpet året.
  • Per mars 2017 er det 1025 operative tjenestepersoner kategorisert som IP3 og 5054 tjenestepersoner i kategorien IP4 i politiet. IP3 er politidistriktenes best trente mannskaper for å håndtere skarpe- og alvorlige situasjoner. IP4 er polititjenestepersoner i operativ tjeneste med våpengodkjenning.
  • Nasjonale krav til politiets responstid for oppdrag som krever umiddelbar utrykning ble innført fra 1. januar 2015. Gjennom etablering av de nye politidistriktene, nye operasjonssentraler og utvikling av kapasitet, legges det grunnlag for å redusere responstiden. Kravene til politiets responstid skal gradvis skjerpes frem mot 2020 i tråd med nærpolitireformens intensjoner.
  • Politiets innsatspersonell har økt treningsmengden fra 40 til 48 timer årlig for den største kategorien (IP4).
  • Politiets nasjonale beredskapsressurser er blitt styrket med bemanning og utstyr. Beredskapstroppen har hatt en økning på 50 prosent.

Politiets metodebruk

IKT-sikkerhet

  • Økt bevilgning til IKT-sikkerhet i politiet (14 millioner kroner i nysalderingen 2015, 100 millioner kroner til IKT-modernisering i 2016 som ble økt til 140 millioner kroner i 2017).
  • Digitalt sårbarhetsutvalg avga sin rapport høsten 2015 (NOU 2015:13). Rapporten kartlegger samfunnets digitale sårbarheter og foreslår konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere digital sårbarhet.
  • Regjeringen nedsatte i september 2017 et utvalg som skal se på regelverk og organisering innenfor IKT-sikkerhet. Utvalget skal vurdere hvorvidt det eksisterende regelverket på IKT-sikkerhetsområdet er godt nok, og om dette ivaretar de nye digitale samfunnsutfordringene.
  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble styrket i 2016 med 11,6 millioner kroner for å bedre evnen til å detektere falske basestasjoner.
  • NSM ble i 2014 styrket med 16 millioner kroner for å være det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet.
  • I 2016 ble det gjennomført en nasjonal IKT-øvelse. Et av hovedmålene for øvelsen var bedre håndteringen av alvorlige tverrsektorielle hendelser, med særlig fokus på offentlig/privat og sivil/militært samarbeid.
  • Et rammeverk for digital hendelseshåndtering er under ferdigstillelse. Rammeverket beskriver den nasjonale strukturen for hvordan Norge organiserer seg for å håndtere digitale hendelser. Det betyr at alle relevante aktører effektivt kan utøve sitt ansvar i en koordinert nasjonal respons ved et digitalt angrep.
  • Felles Cyber Koordinering Senter (FCKS) ble åpnet 31. mars 2017. Senteret er et samarbeid mellom PST, E-tjenesten, NSM og KRIPOS. Hensikten med senteret er å styrke evnen til å motvirke trusler i det digitale rom.
  • Regjeringen la 9.  juni 2017 fram Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. Dette er den første stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet.

Øvrig

  • Forskningsprogram for samfunnssikkerhet (SAMRISK II) skal fram til 2018 bidra til bedre forebygging, beredskap, redningsarbeid, krisehåndtering og læring.
  • I 2014 vedtok Stortinget en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven, som gir departementene mulighet til å skjære igjennom i byggesaker som angår skjermingverdige objekter. Bestemmelsen er ment å forhindre en tilsvarende situasjon som den manglende stengingen av Grubbegata i forkant av terrorhandlingene 22. juli 2011.
  • Regjeringen har fastsatt en nasjonal CBRNE-strategi for perioden 2016-2020.  Strategien angir mål, hovedprioriteringer og tiltak for å videreutvikle beredskapen knyttet til kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver.
  • I 2016 vedtok Stortinget Regjeringens forslag om endre sikkerhetsloven slik at en rekke ulike klareringsmyndigheter skal samles og profesjonaliseres.  Det skal i hovedsak etableres én ny klareringsmyndighet for sivil sektor. Det er planlagt at den nye sivile myndigheten skal etableres i Moss og settes i drift første halvår 2018.
  • Regjeringen har endret tilsynsmetodikken ved tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid slik at tilsynet ikke lukkes før brudd på krav er rettet opp.
  • Regjeringen la 9. desember 2016 frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet, Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn. Meldingen redegjør for regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet, og er regjeringens strategi for arbeidet i et fireårsperspektiv jf Innst. 326 S (2016-2017).
  • For å oppnå enda bedre samhandling mellom nødetatene, skal politiets operasjonssentraler samlokaliseres med brann- og redningsvesenets 110-sentraler. Tre samlokaliserte sentraler åpnes i 2017 og ytterligere to i 2018. Det er igangsatt forberedende aktivitet i alle resterende regioner for gjennomføring av samlokalisering.  
  • Regjeringen styrker brann- og redningsveset, og har besluttet å opprette en ny 2-årig statlig fagskole for brann- og redningspersonell. Dette vil heve kvaliteten på arbeid innenfor både forebygging og beredskap, og vil styrke kommunene. Arbeidet med å opprette fagskolen er igangsatt.
  • Regjeringen har besluttet å etablere Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner. Programmet eies av Justis- og beredskapsdepartementet og skal ferdigstilles innen utgangen av 2020.
  • Regjeringen har foreslått å endre reglene om utilregnelighet. Lovendringene skal gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som ikke bør straffes – de utilregnelige som ikke kan klandres for sine handlinger. Lovendringene skal styrke samfunnsvernet og øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid.