Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2022 fra Justis- og beredskapsdepartementet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Her er de viktigste endringene som trer i kraft 1 juli på Justis- og beredskapsdepartementets område. Oversikten inneholder også enkelte endringer fra juni og august.

Endrer reglene for valg til Longyearbyen lokalstyre

Regjeringen innfører krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen.

Endringer i straffeloven – klargjøring av inndragningsregler

De gjeldende inndragningsreglene i straffeloven klargjøres og presiseres. 

Oppmøte for rådgivende enhet for russaker m.m.

Straffeloven endres slik at det kan reageres med betinget bot ved erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Fra 1. juli pålegges kommunene å ha en rådgivende enhet for russaker. Straffeloven endres slik at det ved avgjørelsen av en straffesak kan fastsettes særvilkår om oppmøte for en slik rådgivningsenhet.

Kunnskapsbank med skadedata fra naturhendelser

Forskrift 1. juni 2022 om behandling av opplysninger om natur- og vannskader i Kunnskapsbanken (kunnskapsbankforskriften), fastsatt av DSB, trer i kraft 1. juli 2022.

Kunnskapsbanken skal blant annet inneholde opplysninger om naturskader fra forsikringsselskapene, og gjøre det enklere for kommuner og andre relevante etater å ta i bruk skadedata i forbindelse med forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid.

Endringer i naturskadeforsikringsloven mv.

Naturskadeforsikringsordningen sikrer kriseberedskap ved naturulykker og trygghet for den enkelte. Enkelte deler av ordningen har imidlertid vært kritisert. Kritikken gikk særlig ut på at naturskadeforsikringspremien over tid ble satt for høyt, at noen forsikringsselskaper opparbeidet seg betydelig naturskadekapital, og at dette utgjore en konkurranseulempe for nye forsikringsselskaper i markedet og selskaper i vekst.

Endringer i straffeprosessloven og tvisteloven om fjernmøter og fjernavhør i domstolene mv.

Det innføres endringer i straffeprosessloven og tvisteloven slik at rettsmøter i domstolene i større utstrekning kan avvikles helt eller delvis digitalt, enten som fjernmøte eller ved fjernavhør. I tillegg innføres det en hjemmel i domstolloven for å kunne strømme rettsmøter offentlig.

Endringer i straffeprosessloven om aktiv saksstyring mv.

Det innføres en rekke endringer i straffeprosessloven for å styrke rettssikkerheten og effektiviteten i norsk straffesaksbehandling. Endringene skal legge bedre til rette for aktiv saksstyring i straffesaker.

Endringer i forvaltningsloven

Endringen i forvaltningslovens regler om administrative foretakssanksjoner skal klargjøre rettstilstanden ved å innføre en hovedregel om uaktsomhet for å kunne sanksjonere foretak administrativt. 

Endringen i forvaltningslovens habilitetsregler skal bidra til å øke tilliten til det politiske systemet ved at det fremgår klart av loven at det gjelder habilitetskrav for statsråder når de opptrer som regjeringsmedlemmer.

Sivilombudet får innsynsrett i regjeringsnotater

Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot den enkelte eller feil fra forvaltningens side. Opphevelsen av sivilombudsloven § 20 første ledd annet punktum gir Sivilombudet rett til innsyn i regjeringsnotater som danner grunnlaget for forvaltningens avgjørelser.

Videreføring av midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom

Reglene har bakgrunn i tidligere midlertidige regler, først om tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19, senere om tiltak under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Reglene videreføres uendret frem til 1. juli 2023.

Endringer i forsikringsavtaleloven

Endringene innebærer at forbrukervernet ved inngåelse av forsikringsavtaler blir styrket. Reglene gjennomfører deler av EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv.

Endring i rettshjelpforskriften

De fleste advokater benytter allerede den elektroniske skjemaløsningen på rettsrad.no når de sender søknader om fri rettshjelp og arbeidsoppgaver til statsforvalteren, men det er nå obligatorisk for advokater og rettshjelpere å bruke løsningen. Dette sikrer mer effektiv saksbehandling hos statsforvalterne og raskere utbetaling av salær til advokatene.

Økt reisefraværsgodtgjørelse for advokater, sakkyndige og tolker

Reisefraværsgodtgjørelsen for advokater, sakkyndige og tolker økes 1. juli: Fra 0,5 ganger rettshjelpsatsen til 0,7 ganger rettshjelpsatsen. Dette innebærer en økning på 224 kroner per time reise, fra 561 til 785 kroner.

Flere timer gratis rettshjelp i utvisningssaker som berører barn

I saker om utvisning for brudd på utlendingsloven hvor utlendingen har barn under 18 år som er bosatt i Norge og som har lovlig opphold her, gis det fra 1. juli utvidet rettsråd. Det innebærer at det gis inntil fem ekstra timer fritt rettsråd for hvert barn som blir berørt i saken (3 timer ekstra ved forhåndsvarsel og 2 timer ekstra ved klage). 

Testing for covid-19 når det er nødvendig for å gjennomføre uttransportering

Fra 24. juni kan politiet pålegge personer som skal uttransporteres i medhold av utlendingsloven, utleveringsloven eller arrestordreloven å la seg teste for covid-19. Dette kan være nødvendig dersom mottakerlandet eller transportselskapet krever fremleggelse av negativ test før innreise eller ombordstigning. Dersom vedkommende nekter å la seg teste, kan det besluttes at testing skal gjennomføres med tvang.

Oppnevning av prosessfullmektig

Det er gjort endringer i utlendingsloven § 92 ved at det er gitt hjemmel for nærmere forskriftsregulering av hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, hvem som skal kunne oppnevne prosessfullmektig og adgangen til å bringe politiets beslutning om oppnevning for tingretten.

I tillegg er det vedtatt en ny og mer tilpasset forskriftsregulering av prosessen for oppnevning av advokater i saker om pågripelse og internering etter utlendingsloven. 

Forskrift om stønad til beboere i asylmottak

Ny forskrift om stønad til beboere i asylmottak trådte i kraft 1. juni 2022. Forskriften regulerer ordningen med stønad til livsopphold til beboere i asylmottak som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov.

Etablering av et tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak

Det er gjort endringer i utlendingsloven § 95 om etablering av et tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Lovendringen innebærer at statsforvalteren skal være tilsynsmyndighet og at Statens helsetilsyn skal ha det overordnede, faglige ansvaret for tilsynet. I tillegg er det gitt en egen forskrift om tilsynsordningen, som gir nærmere bestemmelser om blant annet planlegging og gjennomføring av tilsynet, tilsynsbesøk og rapportering.

Tilgang til Eurodac for rettshåndhevende myndigheter

Rettshåndhevende myndigheter kan nå be om å få tilgang til det europeiske fingeravtrykksregisteret, Eurodac, slik at fingeravtrykk derfra kan sammenliknes i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Hensikten er å forebygge, avdekke eller etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger.

Nye og mer brukervennlige regler for innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner

Endringer i utlendingsloven § 84 og utlendingsforskriften §§ 17-7 e og 17-7 k om innhenting av opplysninger fra utdanningsinstitusjoner mv. trådte i kraft 1. juni. Endringene gir Utlendingsdirektoratet mulighet til å automatisere saksbehandlingsporteføljen i studiesaker.

Endringene innebærer at utlendingsmyndighetene kan innhente personopplysninger direkte fra utdanningsinstitusjoner, fylkeskommunene, universiteter, høgskoler, frittstående skoler, studentsamskipnadene og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.