Tiltak for å håndtere asylsituasjonen

Asyltilstrømmingen medførte at norske myndigheter måtte intensivere innsatsen og øke kapasiteten. Her finner du en oversikt over hvordan regjeringen og myndighetene håndterte situasjonen.

UDI og PUs ankomstsenter i ØstfoldUtlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet etablerte et ankomstsenter i Østfold med en registrerings- og overnattingskapasitet på inntil 1000 asylsøkere per dag (Foto: UDI)

Grensekontroll

Torsdag 26. november innførte regjeringen midlertidig grensekontroll for å sikre at vi har full kjennskap til de som kommer over indre grense. Kontrollen gjennomføres ved fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Alle som ikke har gyldige reisedokumenter for innreise i Norge blir avvist ved fergeterminalene i utlandet. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer fortløpende om det er behov for å utvide grensekontrollen til også å gjelde luft- og landegrensen.

Stopp i ankomstene ved Storskog 

Etter en periode med stor økning i asylankomstene over den norsk-russiske grensestasjonen Storskog i Finnmark, satte norske myndigheter i verk flere tiltak for å bremse tilstrømmingen. I uke 49 og uke 50 kom det ingen asylsøkere til Norge over Storskog, samtidig som mange personer er returnert til Russland.

Iverksatte tiltak:

Avtale om tiltak på Stortinget

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngikk avtale 19. november 2015.

Avtalens parter er enige om å gi politisk støtte til iverksettelse av umiddelbare tiltak (I) for å begrense ankomst av mennesker uten rett til beskyttelse, og om å fortsette samtaler om (II) tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting, og (III) for å forbedre integreringen av personer med rett til opphold.

Avtalen i PDF-format 

Integreringsforlik

Avtalen ble fulgt opp med forliket «Et felles løft for god integrering», som ble presentert 17. desember 2015. Dette forliket omhandler kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting, og integreringen av personer med rett til opphold.

Et felles løft for god integrering (PDF)

Innstramninger på asylfeltet

Regjeringen la 13. november 2015 fram et forslag til innstramninger på asylfeltet. Forslaget medfører at Justis- og beredskapsdepartementet skal kunne gi generelle instrukser til Utlendingsnemnda om praksis, og politiet får utvidet myndighet til å internere asylsøkere når det er sannsynlig at de vil bli returnert til et trygt tredjeland. 

29. desember 2015 fulgte regjeringen opp med en høring om en rekke tiltak for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

5. april 2016 presenterte statsminister Erna Solberg og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug regjeringens forslag til innstramminger i Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II). Statsministeren omtalte forslaget som helt nødvendige innstramninger for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk og kontroll ved grensene.

Stortinget behandlet forslagene i juni 2016, og 17. juni vedtaok Stortinget flere lovendringer.

 

Asylsituasjonen i tall: Fra januar 2013 til juli 2015 kom det gjennomsnittlig omtrent 200 asylsøkere per uke. Deretter økte ankomsttallene kraftig, til de nådde en topp med 2 502 ankomster i uke 46. Etter at Norge og andre europeiske land iverksatte tiltak for å håndtere asylsituasjonen, falt antall asylsøknader kraftig i ukene 47–52. 

Informasjonstiltak

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har gjennomført en rekke informasjonstiltak i digitale og tradisjonelle medier.

Facebook-kampanjen «Stricter Asylum Regulations in Norway» retter seg mot personer som ikke har grunnlag for opphold i Norge. Her publiseres det budskap på engelsk, dari, pashto, arabisk og russisk.

I tillegg har ambassader i en rekke land informert via egne hjemmesider, pressemeldinger og redaksjonell omtale i pressen. Det er i tillegg annonsert i aviser i Afghanistan.

Økte bevilgninger

Statsbudsjettet 2016

I statsbudsjettet for 2016 foreslo regjeringen å styrke saksbehandlingen i UDI med 20 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015.

Tillegg til statsbudsjettet 

Den 30. oktober la regjeringen fram et tillleggsnummer til statsbudsjettet om økte asylankomster. Der anslår regjeringen at økningen i antall asylsøkere vil koste Norge 9,5 milliarder kroner ekstra i 2016, og at kostnadene kan øke enda mer. Regjeringen varslet derfor en tiltakspakke for å redusere asyltilstrømningen til Norge.

Utgiftene vil først og fremst gå til drift av asylmottak, mer politi, bosetting i kommunene, økt saksbehandling i UDI og håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere.

Regjeringen foreslo samtidig en kraftig styrking av politiet for å møte den ekstraordinære situasjonen. Politibudsjettet styrkes med om lag 350 millioner kroner og PSTs budsjett med 14,8 millioner kroner. Bevilgningsforslaget innebærer blant annet 378 flere stillinger til politiet og 17 stillinger til PST.

Tilleggsbevilgning til statsbudsjettet 2015 

Regjeringen fremmet 18. september 2015 et forslag til tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet for 2015, blant annet for å styrke politiet, skaffe flere omsorgssentre til enslige mindreårige, helsetiltak og flere utleieboliger. Stortinget vedtok 13. oktober å øke statsbudsjettet for 2015 med 284,1 millioner kroner.

Skjerpet personkontroll og utvidet mottakskapasitet

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt politiet intensivere personkontrollen i grensenære områder. Dette vil gi bedre oversikt og kontroll over hvem som oppholder seg i landet.

Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet har utvidet registrerings- og mottakskapasiteten for å håndtere situasjonen.

I tilleggsnummeret 30. oktober foreslo regjeringen å styrke politiet med:

  • 64 stillinger som skal gå til intensivert territorialkontroll, blant annet ved patruljering i grensenære områder og å foreta kontroller på busser og tog.
  • 170 stillinger knyttet til registrering og oppfølging av asylsøkere i Politiets utlendingsenhet
  • 50 millioner kroner til å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge.

I tillegg ble det foreslått at UDI styrkes med:

  • 184 millioner kroner til å øke saksbehandlingskapasiteten med om lag 240 årsverk. Dette vil mer enn doble antallet asylsaker UDI kan behandle sammenlignet med hva som lå til grunn i Prop. 1 S (2015-2016).
  • 66 millioner kroner til å styrke UDIs arbeid med mottaksetablering og oppfølging av mottak.

For å få gjenopprettet kontrollen på Schengens yttergrense har Norge som intensjon å delta i EUs relokaliseringsprogram.

Nytt ankomstsenter

Det er viktig at nyankomne asylsøkere blir registrert raskt og effektivt. Både for å ivareta søkernes rettigheter, men også for å sørge for kontroll med hvem som kommer. 

Det er etablert et ankomstsenter i Råde i Østfold med registrerings- og overnattingskapasitet på inntil 1000 asylsøkere per dag. Ankomstsenteret i Østfold har myndighetene etablert en vesentlig bedre organisering av ankomstfasen både for asylsøkerne og for utlendingsforvaltningen. Dette er en helt ny løsning som vil overta som første ankomststed for asylsøkere. Senteret skal tilby overnatting til nyankomne asylsøkere noen få dager, mens PU foretar en første registrering av dem. Her vil også den lokale helsetjenesten være til stede for å gjennomføre tuberkuloseundersøkelser og annen helsehjelp.

Les mer om ankomstsenteret på UDI.no

Nye mottaksplasser

Kapasiteten i asylmottakene er svært presset og UDI har behov for nye mottaksplasser over hele landet. UDI har også behov for å øke kapasiteten til å etablere og følge opp nye mottak. Stortinget vedtok 13. oktober å øke bevilgningen til UDI med 10 millioner kroner i 2015.

Justis- og beredskapsdepartementet har anmodet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å bistå UDI i å få på plass den nødvendige innkvarteringskapasiteten.

Kommunal- og moderniseringsministeren og justis- og beredskapsministeren sendte 23. oktober brev til alle landets kommuner med oppfordring til rask behandling av søknader om etablering av mottak.

Regjeringen vil også vurdere enklere løsninger, for eksempel slik Sverige har åpnet for å opprette teltleirer for å skaffe tak over hodet til alle asylsøkerne som nå kommer.

Enslige mindreårige asylsøkere

Den har også vært en kraftig økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere. Både UDI og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har økt kapasiteten for å håndtere disse ankomstene.


Hvem har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere?

UDI har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som bor i asylmottak, og skal sikre at de får nødvendig omsorg og trygghet så lenge de bor på mottak.

Bufetat har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Bufetat arbeider kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig kapasitet i omsorgssentrene gjennom egne og private plasser.

Les mer om enslige mindreårige asylsøkere

UDI utvider nå eksisterende mottak for enslige mindreårige og etablerer flere nye, blant annet ved å omgjøre mottak for voksne til mottak eller avdelinger for enslige mindreårige.

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2016 foreslås det å styrke tilskuddet til bosetting av enslige mindreårige. Dette skjer ved:

  • å øke bevilgningen til barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere med nær 1,2 milliarder kroner
  • et særskilt tilskudd til kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, Tilskuddet vil komme i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Regjeringen har foreslått i budsjettet for 2016 å øke satsen på det særskilte tilskuddet med 15 700 kroner til 207 000 kroner
  • å øke tilskuddet ytterligere med et engangsbeløp på 100 000 kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i 2016.

Regjeringen foreslo i tillleggsbevilgningen for 2015 å øke til bevilgningen til omsorgssentrene med 65 millioner kroner i 2015 for å møte det økte kapasitetsbehovet.

For å kunne ta imot flere barn på en god måte og øke kapasiteten til omsorgssentrene har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gitt en mindre presisering av kvalitetsforskriften. Bufdir skal kunne godkjenne plasser til flere barn enn det er enkeltrom på omsorgssenteret. Antall barn per rom skal likevel alltid være forsvarlig.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har etablert en døgnåpen vaktordning og rekrutterer flere representanter for å møte behovet.

Fornyet integreringspolitikk og økt bosettingstakt

Det er viktig at nyankomne flyktninger raskt kommer seg ut i arbeid, og ikke blir gående på passive kontantytelser. Derfor har regjeringen varslet en fornying av integreringspolitikken og skjerpede krav til norskopplæringen

I tilleggsnummeret 30. oktober foreslo regjeringen styrking av virkemidler for å bosette flyktninger som har fått opphold. Mange kommuner har vist stor vilje og evne til å bidra i denne ekstraordinære situasjonen. Godt samarbeid mellom staten og kommunene er avgjørende for å løse utfordringene i mottakssystemet på en god måte.Enslige mindreårige og familier med barn er prioriterte grupper i bosettingsarbeidet.

Ved inngangen av oktober var det bosatt ca. 7000 flyktninger i Norge. Det er 29 prosent flere enn på samme tid i fjor. Samtidig ventet 5112 bosettingsklare flyktninger i mottak, 516 av disse var enslige mindreårige.

IMDi har sendt ut anmodningsbrev til alle landets kommuner og bedt dem bosette flyktninger. Så langt har kommunene sagt ja til å bosette rundt 11 400 flyktninger i år.

Regjeringen har satt i gang flere tiltak:

  • I statsbudsjettet for 2015 er integreringstilskuddet økt med 50 millioner kroner. Dette er i tillegg til økningen på 250 millioner kroner i 2014. Det har ikke vært tilsvarende god dekning siden 2009.
  • I RNB for 2015 ble det vedtatt å innføre et ekstra engangstilskudd på til sammen 50 millioner kroner som skal fordeles til kommuner som bosetter flere flyktninger enn de er anmodet om nå i år. Statsråd Solveig Horne sendte et eget brev om dette til kommunene 26. juni.
  • Ekstratilskuddet til kommuner som bosetter flyktninger som krever særskilt tilrettelegging og stor grad av oppfølging, for eksempel på grunn av helse, uførhet, krigsskader og lignende, er også økt i 2015.
  • I tilleggsnummeret 30. oktober foreslår regjeringen å øke rammen for tilskudd til utleieboliger med ytterligere 211 millioner kroner utover forslaget i statsbudsjettet for 2016. Styrkingen betyr at Husbanken neste år kan gi tilsagn til omkring 1 750 utleieboliger. Det er 750 flere enn i 2013. Flyktninger er en prioritert målgruppe innenfor ordningen.
  • 1. januar startet et 2-årig prøveprosjekt, der fylkesmannen i Hordaland og i Østfold skal bidra til at kommunene i disse fylkene bosetter flere flyktninger.
  • Statsråd Solveig Horne har avholdt 8 ordførermøter med godt over 100 ordførere og varaordførere om bosetting av flyktninger.
  • 24. september møtte statsråd Solveig Horne, statsråd Jan Tore Sanner, statsråd Thorhild Widvey og statssekretær Jøran Kallmyr representanter for åtte frivillige organisasjoner. Bakgrunnen for møtet var hvordan frivilligheten og offentlig sektor sammen kan bidra til et langsiktig arbeid for å bosette og integrere flyktninger. Statsrådene i de fire departementene sendte 7. oktober brev til kommunene med oppfordring om tettere samarbeid med frivillige lag og organisasjoner.

Øvrige tiltak

Skolegang for asylsøkere: På grunn av en stor økning i antallet som søker asyl i Norge, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til skole med 282 millioner kroner neste år.

Gjennomgår ytelser og rettigheter med sikte på innstramming: De økte asylankomstene gjør det nødvendig å gjennomgå ytelser for flyktninger og innvandrere med sikte på innstramming.

Endringer i bistandsbudsjettet: Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet for 2016 med 1,2 milliarder kroner.