Gjensidig godkjenningsavtaler

Gjensidig godkjenningsavtaler (MRA) som inngås mellom EØS EFTA-statene og tredjeland

En gjensidig godkjenningsavtale (MRA - Mutual Recognition Agreement) innebærer at man anerkjenner prosedyrene for samsvarsvurdering som gjelder i det landet man vil ha markedsadgang til. En samsvarsvurdering er en systematisk undersøkelse for å fastslå om et produkt, en prosess eller en tjeneste oppfyller gitte krav. I en MRA er det spesifisert hvilke sektorer den gjelder for.

Når EU forhandler avtaler om gjensidig godkjenning med tredjeland, legges det samtidig til rette for parallelle forhandlinger mellom EØS EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge og det aktuelle tredjelandet. Vår mulighet til å inngå tilsvarende avtaler er forankret i protokoll 12 til EØS-avtalen. En MRA kan eventuelt inngå som en protokoll til en EFTA-frihandelsavtale.

Se denne oversikten over hvilke gjensidig godkjenningsavtaler Norge har, og hvilke produktsektorer de omfatter. Les mer om gjensidig godkjenningsavtaler på EFTAs hjemmesider. Her finner du blant annet informasjon om hvilke samsvarsvurderingsvurderingsorganer og hvilket lovverk den enkelte avtale omfatter.

 

Ulike former for avtaler

Det finnes to hovedtyper av gjensidig godkjenningsavtaler. Den ene baserer seg på harmonisert regelverk, mens den andre baserer seg på at regelverket er ulikt hos avtalepartene. Gjensidig godkjenningsavtaler, der avtalepartene godtar hverandres regelverk som likeverdig, altså at regelverket er harmonisert, regnes for å være den mest effektive form for MRA.

Per i dag har Norge gjensidig godkjenningsavtaler basert på harmonisert regelverk med Sveits gjennom EFTA Vaduz-konvensjonen og Tyrkia gjennom en protokoll til frihandelsavtalen med EFTA. Vi har også en avtale med USA om skipsutstyr, som baserer seg på regler fra FN-organisasjonen IMO. Videre har Norge gjensidig godkjenningsavtaler basert på ikke-harmonisert regelverk med Australia, New Zealand, Canada og USA.

EU vurderer i dag gjensidig godkjenningsavtaler med naboland. Videre har EU nylig revidert sine avtaler med Australia og New Zealand, og er i forhandlinger med Canada om en revisjon. EØS-EFTA-siden vurderer tilsvarende oppdateringer.

 

Eksempler på avtalene i praksis

Vår avtale med Tyrkia er basert på harmonisert regelverk. Den innebærer at hvis en norsk bedrift skal selge et produkt til Tyrkia, kan produktet testes i Norge etter norske regler. Produktet skal da i prinsippet ikke møte nye krav til testing i Tyrkia.

Vår avtale med Canada er basert på ulike regelverk.  Det betyr at hvis en norsk bedrift skal selge et produkt til Canada, kan produktet testes i Norge, men da etter kanadisk regelverk. Omvendt kan kanadiske produkter testes i Canada etter norsk regelverk. Testingen som utføres kalles samsvarsvurdering, og de organer som utfører samsvarsvurderingen må være anerkjent under avtalen.

 

Formålet med avtalene

Gjensidig godkjenningsavtaler bidrar til å  bryte ned handelsbarrierer og dermed fremme handel. Ved å ha parallelle avtaler med EU, oppnår norske bedrifter forenklet markedsadgang  på lik linje med bedrifter i EU. Samtidig får bedrifter fra land vi har inngått en avtale med, tilgang til markedet i hele EØS-området. Norske bedrifter kan redusere sine kostnader, fordi de kan bruke et norsk samsvarsvurderingsorgan når de ønsker å få sine varer kontrollert for salg til land vi har en MRA med.