Hva er fritt varebytte?


Hva er fritt varebytte?

Det frie varebytte er en av de fire friheter i det indre marked i EØS. Fri bevegelse for tjenester, personer og kapital utgjør de tre andre. .

Gjensidig godkjenning av varer

Harmonisert regelverk for varer

Tilsyn med varer

Gjensidig godkjenningsavtaler

EU er Norges viktigste handelspartner, ikke minst når det gjelder handel med varer. Det gjør regelverket for fritt varebytte i EØS svært sentralt for så vel norsk næringsliv som for offentlige myndigheter.

Fritt varebytte innebærer at det ikke skal være ulovlige restriksjoner på  handel med varer mellom EØS-statene. Begrepet ”varer” omfatter  alle produkter med en pengeverdi som er gjenstand for kommersielle transaksjoner.  Reglene om det frie varebyttet i EØS effektiviserer samhandelen med våre handelspartnere i EU, gir like konkurransevilkår for norske og andre europeiske bedrifter, samt trygge varer som forbrukerne kan ha tillit til.


Rettsgrunnlag

Prinsippene om fritt varebytte er nedfelt i EØS-avtalens artikler 11-13. Vedlegg II til EØS-avtalen inneholder det harmoniserte vareregelverket, eksempelvis for kjemikalier, kjøretøy, tekstiler og byggevarer.

I Norge er fritt varebytte regulert  gjennom to horisontale lover, EØS-vareloven og produktkontrolloven. EØS-vareloven gjennomfører forordning (EU) 764/2008 om gjensidig godkjenning og forordning (EU) 765/2008 om akkreditering og markedsovervåkning, den såkalte varepakken, i norsk rett. Produktkontrolloven gjennomfører produktsikkerhetsdirektivet 2001/95/EF.

I tillegg kommer EØS-høringsloven, som gjennomfører direktiv 2015/1535 om europeisk meldeplikt for tekniske regler. Loven krever en europeisk høring av utkast til nasjonale tekniske regler for å hindre at de skaper ulovlige handelshindringer. Lov om tekniske kontrollorgan gir nærmere bestemmelser om utpeking av tekniske kontrollorganer. Et teknisk kontrollorgan utfører samsvarsvurderinger for å sjekke at det aktuelle produktet oppfyller kravene i relevant sektorregelverk. Produktkontrolloven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, mens de andre lovene forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

Sektorspesifikke rettsakter på vareområdet er gjennomført i norsk regelverk, avhengig av hvor de innholdsmessig hører til.

 

Harmonisert regelverk og prinsippet om gjensidig godkjenning

EØS-regelverket for det frie varebytte avhenger av om en vare er omfattet av harmonisert regelverk eller ikke. Rundt 75 prosent av varer i det indre marked er omfattet av harmonisert EØS-regelverk. For disse varene er det laget felles europeiske krav som gjelder i hele EØS-området. Harmonisering har som formål å fjerne såkalte tekniske handelshindringer, ved at nasjonale regler og godkjenningsordninger blir de samme i hele EØS. Selv om en vare er omfattet av ett eller flere harmoniserte regelverk, kan det også være aspekter ved varen som ikke er harmonisert. 
 
I de tilfeller der en vare eller sider ved varen ikke er omfattet av harmonisert regelverk, gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Prinsippet er fastsatt i EU-domstolens praksis, og innebærer at en vare som er lovlig produsert eller omsatt i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten. Prinsippet om  gjensidig godkjenning følges videre av regler om felles fremgangsmåter som nasjonale myndigheter må følge dersom  de likevel  forbyr  en vare som er lovlig omsatt i  en annen EØS-stat.

Relevante lenker

Efta-sekretariatet om varer 

EØS-vareloven