Hva er fritt varebytte?


Hva er fritt varebytte?

Det frie varebytte er en av de fire friheter i det indre marked i EØS. Fri bevegelse for tjenester, personer og kapital utgjør de tre andre. Av disse fire frihetene  står varer for hele 75% av handelen innad i EU.

Gjensidig godkjenning av varer

Harmonisert regelverk for varer

Tilsyn med varer

Gjensidig godkjenningsavtaler

EU er Norges viktigste handelspartner, ikke minst når det gjelder handel med varer. I 2012 kom 65 prosent av vareimporten fra EU. I samme år gikk litt over 80 prosent av Norges totale vareeksport til EU. Det gjør regelverket for fritt varebytte i EØS svært sentralt for så vel norsk næringsliv som for offentlige myndigheter.

Fritt varebytte innebærer at det ikke skal være ulovlige restriksjoner på  handel med varer mellom EØS-statene. Begrepet ”varer” omfatter  alle produkter med en pengeverdi som er gjenstand for kommersielle transaksjoner.  Reglene om det frie varebyttet i EØS effektiviserer samhandelen med våre handelspartnere i EU, gir like konkurransevilkår for norske og andre europeiske bedrifter, samt trygge varer som forbrukerne kan ha tillit til.


Rettsgrunnlag

Prinsippene om fritt varebytte er nedfelt i EØS-avtalens artikler 11-13. Vedlegg II til EØS-avtalen inneholder det harmoniserte vareregelverket, eksempelvis for kjemikalier, kjøretøy, tekstiler og byggevarer.

I Norge er fritt varebytte regulert  gjennom to horisontale lover, EØS-vareloven og produktkontrolloven. EØS-vareloven gjennomfører forordning (EU) 764/2008 om gjensidig godkjenning og forordning (EU) 765/2008 om akkreditering og markedsovervåkning, den såkalte varepakken, i norsk rett. Produktkontrolloven gjennomfører produktsikkerhetsdirektivet 2001/95/EF.

I tillegg kommer EØS-høringsloven, som gjennomfører deler av direktiv 98/34/EF om europeisk meldeplikt for tekniske regler. Loven krever en europeisk høring av utkast til nasjonale tekniske regler for å hindre at de skaper ulovlige handelshindringer. Lov om tekniske kontrollorgan gir nærmere bestemmelser om utpeking av tekniske kontrollorganer. Et teknisk kontrollorgan utfører samsvarsvurderinger for å sjekke at det aktuelle produktet oppfyller kravene i relevant sektorregelverk. Produktkontrolloven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, mens de andre lovene forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

Sektorspesifikke rettsakter på vareområdet er gjennomført i norsk regelverk, avhengig av hvor de innholdsmessig hører til.

 

Harmonisert regelverk og prinsippet om gjensidig godkjenning

EØS-regelverket for det frie varebytte avhenger av om en vare er omfattet av harmonisert regelverk eller ikke. Rundt 75 prosent av varer i det indre marked er omfattet av harmonisert EØS-regelverk. For disse varene er det laget felles europeiske krav som gjelder i hele EØS-området. Harmonisering har som formål å fjerne såkalte tekniske handelshindringer, ved at nasjonale regler og godkjenningsordninger blir de samme i hele EØS. Selv om en vare er omfattet av ett eller flere harmoniserte regelverk, kan det også være aspekter ved varen som ikke er harmonisert. 
 
I de tilfeller der en vare eller sider ved varen ikke er omfattet av harmonisert regelverk, gjelder prinsippet om gjensidig godkjenning. Prinsippet er fastsatt i EU-domstolens praksis, og innebærer at en vare som er lovlig produsert eller omsatt i en EØS-stat, i utgangspunktet skal kunne omsettes i alle andre EØS-stater uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontrollkrav i importstaten. Prinsippet om  gjensidig godkjenning følges videre av regler om felles fremgangsmåter som nasjonale myndigheter må følge dersom  de likevel  forbyr  en vare som er lovlig omsatt i  en annen EØS-stat.