ESA har vedtatt nye retningslinjer for risikofinansiering - aksept av hensiktsmessige tiltak

ESA vedtok 15. desember 2021 nye retningslinjer for risikofinansiering. Retningslinjene er identiske med Kommisjonens retningslinjer av 6. desember, med nødvendige tekniske EØS-tilpasninger. Det vises til vedlagte vedtak 292/21/COL.

Letter (eftasurv.int)

Guidelines on State aid to promote risk finance investments.pdf (eftasurv.int)

ESA har ved vedtagelsen av retningslinjene vedtatt såkalte «hensiktsmessige tiltak» (appropriate measures). De hensiktsmessige tiltakene gjelder forpliktelse til å bringe eksisterende støtteordninger i samsvar med de nye retningslinjene innen 30.6.2022, hvor det er nødvendig:

“ESA considers that the implementation of these Guidelines will lead to certain changes in the assessment principles for risk finance aid in the EEA. For those reasons, ESA proposes the following appropriate measures to EFTA States pursuant to Article 1(1) of Part 1 of Protocol 3 of the Surveillance and Court Agreement:

1. a) The EFTA States should amend, where necessary, their existing risk finance aid schemes, in order to bring them into line with these Guidelines, by 30 June 2022;

Tiltakene er identiske med de hensiktsmessige tiltak som Kommisjonen har pålagt medlemsstatene, og er i samsvar med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Ved aksept blir tiltakene rettslig bindende for Norge. Det innebærer at norske støttegivere som har eksisterende støtteordninger som omfattes av ESAs retningslinjer om risikofinansiering, plikter å sikre at disse ordningene er i tråd med kravene i de nye retningslinjene innen 30. juni 2022. Dersom Norge ikke godtar tiltakene, kan ESA åpne formell undersøkelse og fatte vedtak som pålegger Norge å rette seg etter tiltakene.

Norge har kort frist til å akseptere de hensiktsmessige tiltakene. Vi ber om eventuelle merknader fra støttegivere som vil bli berørt av de hensiktsmessige tiltakene innen 9. mars 2022.

Om revisjonen av retningslinjene:

Kommisjonen gjennomførte i 2019 en evaluering av de gjeldende retningslinjene for risikofinansiering. Evalueringen viste at regelverket fortsatt er egnet til å oppnå formålet (»fit for purpose»), men at det er behov for noen begrensede, målrettede endringer for å forenkle regelverket og anvendelsen av det ytterligere. Det gjelder bl.a. klargjøring av visse begreper og ytterligere strømlinjeforming. Endringene i retningslinjene gjelder særlig:

• Begrensning i kravet om å fremlegge en «funding gap» analyse til å gjelde bare de største risikofinansieringsstøtteordningene (over € 15 millioner til hver enkelt støttemottager) og ytterligere klargjøring av hva som kreves for å vise at det foreligger en markedssvikt eller andre relevante hindringer for tilgang til finansiering.
• Introdusering av forenklede krav for vurdering av støtteordninger som retter seg kun mot oppstartsforetak og SMB som ennå ikke har nådd stadiet for første kommersielle salg. Det gjelder særlig mht. hvilke beviser statene må fremlegge for forhåndsvurderingen av om støtten er nødvendig, egnet og proporsjonal.
• Samordning av visse definisjoner i retningslinjene med definisjoner i GBER, for å sikre konsistens.