Endringer i regelverk fra 1. januar 2018

Ved inngangen til det nye året trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden vil du finne en oversikt over noen av de viktigste endringene fra 1. januar 2018.

Regelverksendringene sortert på ansvarlig departement:

Ny AAP-ordning

Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse skjerpes. Det innføres en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode. Det blir lovfestet at brukerne skal følges opp av NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Brukeren kan heretter arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot tidligere maksimum seks måneder. Perioden som brukeren kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker utvides fra 1. januar til seks måneder, mot tidligere tre måneder. 

Ungdomsinnsatsen i NAV blir landsdekkende

Unge under 30 år som har behov for det, skal nå få et tilbud fra NAV om arbeid, aktivitet eller utdanning. Dette skal skje før to måneder er omme. I alt bevilges 100 millioner kroner til formålet i 2018. 

Ordningen med servicehund blir fast

Hundene hjelper personer med fysiske funksjonsnedsettelser med praktiske gjøremål. Fem millioner kroner settes av.  

Folketrygden og hjelpemidler

Kravet om at man må ha medlemskap i Folketrygden for å ha rett til hjelpemidler, oppheves. 

Blinde og svaksynte

Antall timer lese- og sekretærhjelp i dagliglivet for blinde og svaksynte økes fra 20 til 120 timer. 

Sykdom og parykk

Personer over 18 år har i dag et tak på dekning av utgifter til parykk, mens de under 18 år ikke har noe tak. Fra 1. januar 2018 heves 18-årsgrensen, slik at alle under 30 år fullt ut får dekket utgiftene. 

Endringer i representasjonsregelverket

Endringene i representasjonsregelverket innebærer blant annet at Bedriftsdemokratinemnda opphører. Bedriftsdemokratinemndas portefølje og kompetanse flyttes til Tvisteløsningsnemnda.

Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter

Forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester blir endret for å styrke godkjenningsordningen for renhold.

Dagpengeforskriften endres

Unntak fra graderingsreglene for fosterforeldre (ny § 4-5): Oppheving av faseinndelingen for dagpengemottakere som etablerer egen næringsvirksomhet (Endret § 5-1 annet ledd).

Endringer i arbeidsmarkedsforskriften

Endringene i arbeidsmarkedsforskriften gjelder følgende tiltak: 

  • Inkluderingstilskudd. Det åpnes for at inkluderingstilskuddet også kan gis til deltakere i AMO og arbeidsrettet rehabilitering. 
  • Varig lønnstilskudd. Etter hovedregelen er det et vilkår for varig lønnstilskudd om å ha vært sykemeldt i 12 måneder. Det åpnes nå for å gi unntak fra dette vilkåret for personer som har en sykdomstilstand hvor arbeidsevnen gradvis vil svekkes, og hvor sykemelding ikke er påkrevd fordi dette ikke vil anses å ha betydning for bedring av helsetilstanden. 
  • Mentor. Presisert mulighet for å bruke mentor for tiltaksdeltakere som tar fagopplæring i bedrift.

Ny likestillings- og diskrimineringslov. Dagens diskrimineringsvern er i dag spredt på fire ulike lover, men vil samles til en ny lov fra og med 1. januar. 

Ny diskrimineringsnemnd. Nemnda skal overta oppgavene som i dag ligger til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) når det gjelder å håndheve loven. Den nye nemnda får myndighet til å ilegge oppreisning. 

Endringer i markedsføringsloven og angrerettloven, og det kommer en ny forskrift om Forbrukertilsynets og Markedsrådets saksbehandling. Forbrukerombudet endrer navn til Forbrukertilsynet. Forbrukertilsynet får vedtaksmyndighet i alle saker. Markedsrådet får ny rolle som klageinstans. Les mer.

Strengere regler for telefonsalg. Det blir forbudt å bruke skjult nummer ved telefonsalg. Det innføres forbud mot at én næringsdrivende innhenter samtykke til telefonsalg på vegne av flere ulike næringsdrivende samtidig. 

Endringer i ekteskapsloven. Kommunen overtar ansvaret for borgerlige vielser. Fra nyttår overføres vigselsmyndigheten fra domstolene til kommunene. Det blir ordfører og varaordfører som får myndigheten til å foreta borgerlige vielser, men kommunestyret kan også gi myndighet til andre kommunalt ansatte eller folkevalgte.   

Ny bestemmelse i barnevernloven presiserer barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i fengsel. 

Ny opplysningsplikt til barnevernstjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige. Ny bestemmelse i barnevernloven om barnevernstjenestens ansvar og oppgaver ved mottak av slike meldinger. 

Endringer i rettighetsforskriften (forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon). Begrenset bruk av mobiltelefon på barnevernsinstitusjon på inntil fire uker om gangen. 

Endringer i barneloven for å likestille foreldrene som omsorgspersoner. Målet er å styrke barns samvær med begge foreldrene. Følgende endringer trer i kraft:

    • Delt bosted skal komme først i lovbestemmelsen, som eksempel på én av ordningene foreldrene kan avtale.
    • Varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder.
    • Det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte.
    • Reglene om tvangsbot er klargjort og forenklet, og innkrevingen effektiviseres.

Skatter

 

  • Pendlerfradrag
    Det vil ikke lenger være fradragsrett for utgifter til kost, og det kan ikke mottas skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver, om det i pendlerboligen kan oppbevares og tilberedes mat. Godtgjørelsessatsene for ulegitimert skattefri dekning av kostutgifter reduseres. Det innføres en tidsbegrensning i fradragsretten for merutgifter til kost og losji på 24 måneder.

 

  • Arbeidsgiveravgift – differensierte satser gjeninnføres for transportsektoren og energisektoren
    Fra 1. januar 2018 vil de transport- og energiforetakene som i 2014 måtte tas ut av ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, igjen kunne beregne avgift med reduserte satser. Dette kommer som følge av at Europakommisjonen har gjennomført regelendringer etter forslag fra norske myndigheter. Se Innst. 3 S (2017-2018) punkt 6.1.2.

 

  • Arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner
    Grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift økes fra 600 000 kroner i 2017 til 700 000 kroner for organisasjonenes totale lønnsutgifter, og fra 60 000 kroner i 2017 til 70 000 kroner for lønnsutbetalinger per ansatt. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 10.3.

 

  • Avvikling av skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig
    Med virkning fra og med inntektsåret 2018 avvikles skattefritaket for korttidsutleie av egen bolig. Endringen innebærer at leieinntekt fra utleieforhold som varer mindre enn 30 dager, der omfanget ikke er omfattende nok til at inntekten kan anses som virksomhetsinntekt, skal beskattes som kapitalinntekt. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 5.6 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 5.6.

 

  • Firmabil – rabatt for elbiler
    Rabatten ved beregningen av den skattepliktige fordelen av elbil som firmabil reduseres til 40 prosent. Se Innst. 3 S (2017-2018) punkt 5.3.

 

 

  • Fradrag for tap – begrense tapsfradrag  når utbytte er skattefritt etter skatteavtale
    Med virkning fra 12. oktober 2017 begrenses muligheten til å få tapsfradrag når utbytteutdelinger er skattefrie etter skatteavtale. Endringen medfører at et beregnet tapsfradrag skal reduseres med skattefrie utdelinger de siste ti år. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 9.1.

 

  • Gaver til frivillige organisasjoner
    Det er vedtatt å heve grensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 10.1.

 

 

  • Konsernbidrag – utenlandsk selskap med underskudd fra Norge
    Fra og med inntektsåret 2018 vil det kunne avgis konsernbidrag til et selskap hjemmehørende innenfor EØS som har underskudd fra tidligere virksomhet i Norge. Fradrag for konsernbidrag vil i slike tilfeller være begrenset til mottakers fremførbare underskudd. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 9.2.

 

  • Opsjoner i små oppstartselskaper
    Det er vedtatt en ny ordning for skattlegging av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap. Etter den nye ordningen skal skattepliktig fordel ved slike opsjoner, inntil en grense på 500 000 kroner, som hovedregel først skattlegges når aksjene realiseres. Ordningen er nå godkjent av ESA, og vil tre i kraft 1. januar 2018. Se Innst. 4 L (2017-2018) punkt 5.5.

 

 

 

  • Skogbruk – gevinst ved vern etter markaloven
    Det er vedtatt at fritaket for gevinstbeskatning ved vern etter naturmangfoldloven skal få tilsvarende anvendelse ved vern etter markaloven. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2018. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 6.3 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 6.3.

 

  • Skogbruk – nye kriterier for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret
    Fra 2018 gjennomføres en omlegging av forvaltningspraksis for virksomhetsvurdering av skog etter merverdiavgiftsloven. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 8.6 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 8.2.

    Det er i denne sammenheng vedtatt en lov for å frita skogbrukere som blir slettet fra Merverdiavgiftsregisteret fra justeringsplikt for tidligere fradragsført inngående merverdiavgift.

 

Avgifter

 

  • CO2-avgift – opphevelse av avgiftsreduksjoner og fritak
    Det er vedtatt å oppheve den reduserte CO2-avgiften på mineralolje for treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelsindustrien. Det er videre vedtatt å oppheve redusert avgift og avgiftsfritak for CO2-avgift på henholdsvis naturgass og LPG som leveres til industri og bergverk for bruk i forbindelse med en produksjonsprosess. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.8.2 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.8.2.

 

  • El-avgift – kodifisering av avgiftsfritak for kraft produsert ved solceller til eget bruk
    Det er vedtatt å kodifisere forvaltningspraksis om avgiftsfritak for kraft produsert ved solceller til eget bruk i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft. Kraften må brukes direkte av produsenten selv. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.6 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.6.

 

  • Engangsavgift – innføring av ny metode for måling av avgasser
    Det er vedtatt å innføre regler som sikrer avgiftsmessig likebehandling av motorvogner som er målt etter henholdsvis ny, og utgående metode for måling av avgasser fra motorvogner.  Se Prop. 130 LS (2016-2017) kapittel 11 og Innst. 401 S (2016–2017) punkt 3.2.6.  Endringen vil bli gjennomført i forskrift.

 

  • Engangsavgift – beregning av avgift for kjøretøy uten godkjente utslippsdata
    Det er vedtatt å åpne for bruk av utslippsverdier målt etter amerikansk standard ved beregningen av engangsavgiften for motorvogner som mangler utslippsverdier målt etter europeisk standard. Se Prop. 1 LS (2017-2018) punkt 9.4.3 og Innst. 3 S (2017-2018) punkt 9.4.3. Endringen vil bli gjennomført i forskrift.

 

 

 

 

 

  • A-melding
    For enkelte private arbeidsgivere er det gjort unntak fra hovedregelen om elektronisk innlevering av a-meldingen. Det er vedtatt å oppheve unntaket og dermed adgangen til å levere a-melding på papir.

    Det er også vedtatt å begrense a-ordningens virkeområde for enkelte næringsinntekter og kapitalinntekter. Dette gjelder opplysningsplikt for utbetaling av honorar og godtgjørelse til opphavsmann til åndsverk og provisjoner til agent eller annen mellommann samt vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid.

    Se Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 18 og 19 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 9.6 og 9.7.

 

  • Opplysningsplikt om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere
    Det er vedtatt endringer i opplysningsplikten om utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere til Skatteetaten. Gjeldende unntak fra opplysningsplikten for oppdrag som utføres på et sted utenfor oppdragsgivers kontroll, erstattes med en generell begrensning av hvor mange ledd i kontraktkjeden en oppdragsgiver/oppdragstaker plikter å gi opplysninger om. Opplysningsplikt om arbeidstakere begrenses til bare å gjelde egne arbeidstakere, og grensen for unntak fra opplysningsplikten for små oppdrag økes fra 10 000 kroner til 20 000 kroner. Regelen om at oppdragsgivere ved manglende oppfyllelse av opplysningsplikten, kan bli ansvarlig for oppdragstakers forfalte skatt, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og forskuddstrekk, oppheves.

    Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 21 og Innst. 4 L (2017-2018) kapittel 9.9.

 

  • Politiattest ved tilsettinger i Tolletaten
    Det er vedtatt at tollmyndighetene skal kunne kreve utvidet og uttømmende politiattest ved tilsetting i særskilte stillinger i Tolletaten. Hovedregelen, hvis politiattest skal kreves, vil fortsatt være ordinær politiattest. Se Prop. 1 LS (2017-2018) kapittel 20 og Innst. 4 L (2017-2018) punkt 9.8.

 

Statens pensjonsfond utland

 

 

Finansmarkedene

 

  • Forenklinger i eiendomsmeglingsloven
    Ved Stortingets lovvedtak 15. desember 2017 om endringer i eiendomsmeglingsloven (forenklinger) ble det gjort enkelte endringer i eiendomsmeglingsloven. Endringene gjelder eiendomsmeglingsforetaks filialetablering, adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon og elektroniske medier og varsling til Finanstilsynet om endringer i foretakets ledelse. I tillegg er reglene om tittelbruk forenklet, slik at alle med tillatelse til å drive eiendomsmegling etter loven eller i medhold av lovens overgangsregler, har lov til å kalle seg "eiendomsmegler". Les nyhetssak på regjeringen.no og ikraftsetting på Lovdata.

 

  • Forenklinger i regnskapsloven mv.
    Ved Stortingets lovvedtak 15. desember 2017 om endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger) ble det gjort enkelte endringer i regnskapsloven mv. som innebærer forenklinger og reduserte kostnader for regnskapspliktige. Lovendringene innebærer at små foretak (inkludert aksjeselskap) ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Usikkerhet om forutsetningen om drift må opplyses i note. I tillegg er krav om åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ikke videreført i selskapslovgivningen. Endringene åpner videre for at enkelte små foretak kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. Les mer her

 

  • MIFID II og MIFIR
    To forskrifter på verdipapirmarkedsområdet fastsatt av Finanstilsynet 4. desember 2017 om hhv. MIFID II og MIFIR. Forskriftene trer med unntak for noen få bestemmelser i kraft 1. januar 2018. Forskriftene inneholder bestemmelser utformet tilsvarende regelverket som vil følge av antatt kommende EØS-forpliktelser i MIFID II og MIFIR. Les mer på Lovdata.

 

  • Forsinkelsesrente og standardkompensasjon
    Finansdepartementet har i forskrift fastsatt forsinkelsesrenten for første halvår 2018. Rentesatsen skal være 8,50 prosent p.a. Finansdepartementet har videre fastsatt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner til 380 kroner. Les mer her.

 

  • Motsyklisk kapitalbufferkrav
    Det motsykliske kapitalbufferkravet for banker mv. øker fra 1,5 til 2 pst. fra 31. desember 2017. Les mer her. En redaksjonell tilpasning av forskriften om nivået på kravet, trer i kraft 1. januar 2018. Les endringsforskriften her.

Den nye forskriften gjør større deler av universitets- og høyskoleloven gjeldende for Forsvarets akkrediterte utdanninger. Dette bidrar til økt harmonisering av Forsvarets utdanningssystem med den øvrige universitets- og høyskolesektoren. Forskriften innebærer en styrking av studentenes rettigheter og plikter. Den etablerer også et høyskolestyre som Forsvarets høgskoles øverste organ. Forsvaret konkurrerer om de samme søkerne som øvrige universiteter og høyskoler. Det er derfor viktig å sikre et godt utdanningstilbud i Forsvaret som kan tiltrekke seg de best kvalifiserte kandidatene for Forsvaret. En ytterligere harmonisering av Forsvarets høgskole med universitets- og høyskolesektoren er ett grep for å møte denne utfordringen.  

Lovsamling helse- og omsorgsfeltet
En rekke lov- og forskriftsendringer trer i kraft 1. januar 2018. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter:

  • Helsepersonell får plikt til å ivareta barn som pårørende til søsken og barn som etterlatte etter foreldre og søsken.  I dag har helsepersonell plikt til å ivareta barn som pårørende til foreldre. Nå får de også plikt til å ivareta barn som er søsken til pasienter med alvorlig fysisk og psykisk sykdom, skade eller rusmiddelavhengighet. De får også plikt til å ivareta barn som etterlatte etter foreldre og søsken.
  • Det blir innført unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldre når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Dette kan hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre. Unntaket vil gjelde uavhengig av barnet alder.
  • Barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på deres vegne blir tydeliggjort. Det skal fremgå av loven at barn skal bli hørt fra de er i stand til å danne seg egne meninger om helsehjelpen. Dette skal gjelde senest fra barn fyller sju år. Når barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva de mener.

Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.:

  • Helsepersonell får plikt til å ivareta barn når de er mindreårige søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Dette kommer i tillegg til plikten de har i dag til å ivareta barn som pårørende til foreldre.

Forskrift om endringer i forskrift 17. oktober 2003 nr. 1246 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret):

  • Reseptregisteret inneholder i dag opplysninger fra alle resepter og rekvisisjoner som er ekspedert ved norske apotek, både til human og veterinær bruk. Fra 1. januar kan registeret også inneholde opplysninger om legemiddelbehandling i institusjoner.
  • Det gjøres også en endring slik at registeret kan inneholde data om pasientens bosted, og ikke bare bostedskommune.

Forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret (helsearkivforskriften):

  • Kapitlene 2, 4 og 6 i trer i kraft 1. januar 2018. Forskriften ble vedtatt 18. mars 2016. Kapitlene 1, 3, 5 og 7 trådte i kraft samme dato. Ikrafttredelse for kapitlene 2, 4 og 6 ble utsatt i påvente av bygging av Norsk helsearkiv på Tynset som nå er godt i gang.

Forskrift om endring i forskrift 29. juni 2007 nr. 742 om genetisk masseundersøkelse av nyfødte:

  • Nyfødtscreeningen utvides med følgende sykdommer; Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter og 3-OH 3-metylglutaryl-CoA lyasedefekt (HMG). Samtidig forskriftsfestes de regionale helseforetakenes plikt til å tilby screening av alle nyfødte.
  • Lagringstiden for blodprøvene som tas i nyfødtscreeningen forlenges til 6 år og 6 måneder. Endringen skal gjelde midlertidig i påvente av Stortingets behandling av lovforslag (Prop. 26 L (2017-208)) som hjemler varig lagring av blodprøvene

Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven):

  • Lovfesting av kompetansekrav i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Alle kommuner må ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. 1. januar 2020 utvides ordningen til også å omfatte psykolog og ergoterapeut. Til sammen representerer disse profesjonene kjernekompetanse som enhver kommune skal ha knyttet til seg.
  • Tydeliggjøring av tjenestenes ansvar på systemnivå for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep og skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Tilsvarende lovendringer gjøres også i spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.
  • Lovfesting av kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal gi spesialisthelsetjenesten "råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at spesialisthelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Veiledningsplikten tilsvarer den veiledningsplikt som spesialisthelsetjenesten allerede har overfor kommunen.

Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften):

  • Prioriteringsforskriften er justert slik at det fremgår tydeligere at vurderingen av om en pasient har nytte av en behandling skal være individuell og med utgangspunkt i internasjonal medisinsk vitenskap.
  • Pasienters rett til å motta behandling i andre EØS land er også tydeliggjort.

Forskrift om behandlingsreiser til utlandet (klimareiser):

  • Ny forskrift om behandlingreiser til utlandet trer i kraft 1. januar 2018. Behandlingsreiser til utlandet er et diagnosespesifikt behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet er et supplement til behandlingstilbud i Norge og formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen

Registrerings- og tilsynsordningen for salg av tobakk:

  • De siste lovbestemmelsene, herunder om tilsynsplikt, reaksjonshjemler, klageadgang og avgiftsinnkreving trer i kraft. Dette innebærer at grossister og salgssteder må være registrert, samt at tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn.

Alkoholforskriften:

  • Inflasjonsjustering av de kommunale bevillingsgebyrene for salg og skjenking av alkoholholdig drikk.

Forskrift om alkoholordningen for Svalbard:

  • Opphevelse av forbudet mot å selge og skjenke øl som inneholder over 7 volumprosent alkohol på Svalbard.

Forskrift om medisinsk utstyr og forskrift om håndtering av medisinsk utstyr:

  • Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr overføres til Statens legemiddelverk 1. januar 2018, jf.

Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek:

  • Fra 1. januar 2018 kan gyldighetstiden på antibiotikaresepter reduseres fra ett år til ti dager. Endringen betyr at leger, tannleger og veterinærer, som ikke benytter e-resept, kan gi ti dagers gyldighet for resepter på antibiotika. I løpet av 2018 vil det komme på plass en løsning i fastlegenes journalsystem som automatisk setter 10 dagers gyldighet på e-resepter.

Apotekforskriften og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek:

  • Apotekets plikter ved utlevering forskriftsfestes i Apotekforskriften og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Ordningen skal bidra til å gi befolkningen enklere tilgang til enkelte legemidler, god veiledning i hvordan legemidlene skal brukes.

Blåreseptforskriften og legemiddelforskriften:

  • Blåreseptforskriften og legemiddelforskriften er endret i tråd med prinsippene for prioritering. En av de viktigste endringene er at alle nye legemidler skal metodevurderes før de kan tas i bruk på folketrygdens regning. For å sikre pasienter rask tilgang til nye legemidler økes samtidig grensen for når et legemiddel kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon ("vanlig" blåresept) uten Stortingets samtykke. Fullmaktsgrensen økes fra 25 til 100 mill. kroner.

Endring i legemiddelforskriften - opphever gevinstdelingsmodellen for legemidler:

  • Statens legemiddelverk har gjennomgått apotekenes avanse og tilrådd enkelte strukturelle endringer, herunder å oppheve gevinstdelingsmodellen. Endringen opphever legemiddelforskriften § 12-3 siste ledd, som regulerer gevinstdelingsmodellen for legemidler, og vil med forbehold om at statsbudsjettet vedtas tre i kraft 1. januar 2018.

Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunale driftsavtale:

  • Forskriften skal være et styringsverktøy for kommunene i forvaltning av fysioterapitjenesten.

Lov om folketrygd § 5-8:

  • Bortfall av krav til henvisning for å få stønad til fysioterapi. Lovendringen innebærer at pasienten kan oppsøke fysioterapeuten direkte uten henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut.

Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten:

  • Endringen innebærer at kommuner med mindre enn 2000 innbyggere kan søke om fastlønnstilskudd for samme fysioterapeut selv om denne har en kommunale stilling i kommunen og en driftsavtale med samme kommune. 

Juryordningen avskaffes 1. januar

Juryordningen erstattes av en meddomsrett med to fagdommere og fem lekdommere. Saker som er anket til lagmannsretten før 1. januar 2018 skal følge gammel ordning, mens saker som påankes senere behandles i tråd med de nye reglene. (Etter 31. desember 2018 vil alle ankesaker behandles av en meddomsrett).

Opplæring av vektere

Fra 1. januar innføres det ny læreplan for vekteresette. Læreplanen, fastsatt av Politidirektoratet, inneholder blant annet et krav om opplæring på 157 timer. For ordensvakter gjelder den gamle ordningen for opplæring inntil videre.

Rettsgebyret

I 2018 blir rettsgebyret 1130 kroner.

Advokatsalæret

Advokatsalæret holdes uendret neste år, 1020 kroner.

Inkassogebyret

Konsumprisindeksen tilsier at inkassosatsen for 2018 blir den samme som i 2017, nemlig 700 kroner.

Erstatning etter skader ved naturulykke

Endringer i naturskadeforsikringsloven gir skadelidte rett til erstatning for tap av tomt og bygninger der et brannforsikret bolighus eller fritidshus er skadet ved en naturulykke, og kommunen ikke gir tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade. I forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool endres reglene for næringsbygg mv., slik at bygningene dekkes i disse tilfellene.
I forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring § 2 heves grensen for forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe fra 12,5 milliarder til 16 milliarder kroner.

Endring av utlendingsforskriften §17-10

For å sikre samsvar mellom gebyr og kostnad endres utlendingsforskriften § 17-10 slik (barn er unntatt for gebyr):  

  • Gebyret for behandling av søknad om opphold i forbindelse med arbeid økes fra 3 700 til 5 400 kroner
  • Gebyret for behandling av søknad om opphold i forbindelse med utdanning økes fra 3 200 til 5 300 kroner
  • Gebyret for behandling av førstegangs søknad om opphold til familiemedlemmer økes fra 8 000 til 10 500 kroner
  • Gebyret for behandling av søknad om fornyelse av oppholdstillatelse til familiemedlemmer økes fra 2 200 til 2 600 kroner
  • Gebyret for behandling av søknad om permanent oppholdstillatelse økes fra 2 100 til 3 100 kroner.

Senking av gebyr etter statsborgerloven

Fra 2018 settes gebyret ned med 500 kroner, fra 4200 kroner til 3700 kroner.

Krav om politiattest 

Ny lovhjemmel gir Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE hjemmel til å kreve politiattest av personer de ønsker å benytte som tolk.

Arbeidstillatelse for asylsøkere mens deres asylsøknad behandles

Fra 1. januar kan det gjøres unntak fra vilkåret om gjennomført asylintervju dersom asylsøkeren med høy sannsynlighet vil få beskyttelse i Norge.

Ny lov for boligsameier trer i kraft 1. januar

Ny eierseksjonslov trer i kraft 1. januar.
Den nye loven gir bedre sikkerhet for boligkjøperne, mer fleksible regler om organisering av parkeringsplasser og tydeligere regler om vedlikeholdsplikt.
Totalt finnes det ca. 63 000 eiendommer som er seksjonert i ca. 500 000 seksjoner.

Lovendringer skal styrke lokaldemokratiet og kommunalt selvstyre

Stortinget har vedtatt endringer i blant annet forvaltningsloven og tvisteloven m.m, jf. Prop. 64 L (2016–2017) og Innst. 320 L (2016–2017). Det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2018.
Nye lovbestemmelser gir kommunene større makt og sterkere rettigheter dersom det oppstår konflikt mellom stat og kommune.

Les mer

Ny avtale om fleksibel arbeidstid i staten fra 1. januar 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne ble 7. november 2017 enige om ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. Avtalen gjelder for perioden 1. januar 2018 til 30. juni 2019.
Den ytre rammen for arbeidstiden utvides fra kl. 7 til kl. 6 om morgenen, og fra kl. 20 til kl. 21 om kvelden.

Trøndelag fylkeskommune og Indre Fosen kommune ser dagens lys

Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag til nye Trøndelag. Dette er den første endringen i fylkesstrukturen siden Bergen ble en del av Hordaland i 1972. Trøndelag har fått fylkesnummer 50, og alle kommunene i Trøndelag har fått nye kommunenummer.

Tre nye kommuner i Vestfold
1. januar 2018 ser de tre nye kommunene Færder, Holmestrand og Larvik i Vestfold dagens lys.
De nye kommunene er resultatet av sammenslåingene av henholdsvis Nøtterøy og Tjøme (Færder), Larvik og Lardal (Larvik), og Holmestrand og Hof (Holmestrand).

Om arkiv

Om lotteri og grasrotandel

Om kringkasting

Ny arkivforskrift erstatter detaljerte regler i gjeldende arkivforskrift med overordnede og funksjonelle krav. Endringene legger til rette for tilpasning til ulike organisatoriske løsninger for arkivarbeidet. Den nye arkivforskriften tar også hensyn til at dokumenter produseres og utveksles i digitale lagringsmedier og forskriften vil gjelde uavhengig av teknologiske løsninger i arkivdanningen og arkivbevaringen.

Jubileumsgave til DNT I 2018 gjennomføres en spilleomgang for tallspillet Lotto hvor overskuddet fra spilleomgangen fordeles med 50 % til Den Norske Turistforening og 50 % til fordeling etter annet ledd. Andelen til Den Norske Turistforening skal likevel ikke overstige 15 millioner kroner. 

Om poker-NM § 8 vedrørende Poker-NM ble endret 12. september 2017 med ikrafttredelse 1. januar 2018. Det ble vedtatt en økning i deltageravgiften fra kr 10 000 til kr 20 000 for direktedeltagelse og fra kr 2000 til kr 5000 ved deltagelse via kvalifiseringsturneringer.  
I tillegg ble entreprenørens andel av omsetning økt fra 10% til 20%, samt at premiene i kvalifiseringsturneringene kan omfatte dekning av spillernes kostnader i forbindelse med deltakelsen i norgesmesterskapet. 

Om grasrotandelen Gjennom Grasrotandelen kan spillerne selv bestemme hvilket formål de ønsker å støtte såfremt mottakerne fyller kriteriene for deltakelse i ordningen. Fra 2018 kan 7 prosent mot tidligere 5 prosent av spillinnsatsen hos Norsk Tipping gå til valgt lag eller forening.  For spillene Multix og Instaspill økes Grasrotandelen fra 10 til 14 prosent. På denne måten styrkes støtten til et stort antall lokale lag og organisasjoner.

Om kringkasting Endringene omfatter reglene om reklameavbrudd, sponsoridentifikasjon og formidlingsplikt. Endringsforslagene i reglene om reklame og sponsing innebærer en liberalisering og har som formål å gi likere konkurransevilkår og bedre finansieringsmuligheter for norske kringkastere vis-à-vis kringkastere som sender fra andre EØS-land. Kabeleiers plikt til å formidle fjernsynssendinger til den kringkasteren myndighetene har utpekt til å ivareta særskilte allmenne hensyn oppheves. Hovedbegrunnelsen er at formidlingsplikten kan ha påvirket forhandlinger mellom en kommersiell kringkaster utpekt av myndighetene og kabelselskapene.   

Landbrukseiendommer:

Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg 
Formålet med forskriften er å ivareta rømmingssikkerheten i hele akvakulturanlegget for alle ledd frem til og med lasting av fisk. Alle landbaserte akvakulturanlegg for fisk som prosjekteres og bygges etter ikrafttredelsen må dokumentere at anlegget samsvarer med kravene i forskriften og i NS 9416:2013. For eksisterende anlegg må det dokumenteres en tilfredsstillende tilstandsgrad gjennom en rømmingsteknisk rapport. Dersom Fiskeridirektoratet godkjenner rapporten utstedes det en brukstillatelse. Når brukstillatelsen er utstedt er anlegget innlemmet i ordningen.

 

 Forskrift om turistfiskevirksomheter
Forskriften innebærer nå for første gang at det innføres krav om registrering av turistfiskevirksomheter, samt fangstrapportering fra disse virksomhetene.

 

 

Forskrift om terskelverdier for fravalg av revisjon etter aksjeloven § 7-6.

Stortinget vedtok i lov 16. juni 2017 en rekke endringer i aksjeloven. Blant endringene er at terskelverdiene for driftsinntekter, balansesum og aksjeinnskudd skal tas ut av aksjeloven § 7-6 og i stedet fastsettes i forskrift. Terskelverdien for antall ansatte skal fortsatt stå i loven. Forskriften innebærer å justere terskelverdiene i tråd med inflasjonen slik at det opprinnelige nivået da muligheten for fravalg av revisjon ble innført i 2011 opprettholdes. Terskelverdien for driftsinntekter heves fra 5 til 6 mill. kroner, mens terskelverdiene for balansesum og aksjeinnskudd heves fra 20 til 23 mill. kroner. 

 

Forskrift om endringer i forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret

Det innføres en plikt for alle enheter som er registrert i Enhetsregisteret til å melde en elektronisk varslingsadresse til bruk for varsling etter eForvaltningsforskriften. Per i dag er en slik elektronisk varslingsadresse enten sms elle e-postadresse. For virksomheter som allerede har registrert en varslingsadresse i Altinn, gjøres den til enhetens elektroniske varslingsadresse, mens endringer gjøres via enhetens virksomhetsprofil i Altinn.

 

Regelverket vil åpne for utprøving av selvkjørende kjøretøy og skal sikre at slik utprøving skjer gradvis, i takt med teknologiutviklingen og innenfor rammer som ivaretar trafikksikkerhet og personvern. Fra ikrafttredelsestidspunktet vil det bli mulig å søke Statens vegvesen, som godkjenningsmyndighet, om tillatelse til slik utprøving.

Endringene medfører at transportøren og avsenderen av gods kan ilegges gebyr for overlast på kjøretøyet, dersom visse vilkår er oppfylt. I dag er det kjøretøyets eier som ilegges dette gebyret. Avsenderen pålegges en dokumentasjonsplikt. Endringene er en følge av gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/719.

Endringene vil gjøre det enklere og billigere å etablere ledningsanlegg som strømnett og bredbånd i hele landet. Samtidig skal endringene bidra til å klargjøre hvilke plikter ledningseiere har i forbindelse med anleggsarbeidene og hvilke kostnader vegmyndigheten kan kreve å få dekket i forbindelse med saksbehandlingen. Det er også lagt stor vekt på å sikre vegens og trafikantenes behov.

Ved offentlige anskaffelser av kjøretøy skal det fra 1. januar 2018 stilles krav om maksimalt CO2 utslipp på 85 g/km for personbiler. Busser og lastebiler skal minst tilfredsstille Euro-V krav. Forskriften gjelder for de som omfattes av anskaffelsesloven og de som utfører persontransport etter yrkestransportloven.

Satellittsystemer skal meldes inn til Den internasjonale teleunionen (ITU) for koordinering av radiofrekvensbruk og baneposisjoner, slik at alle satellittsystemer kan sameksistere uten å forårsake skadelige forstyrrelser. Slik innmelding foretas i Norge av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Den nye forskriften skal sikre at innmeldingen og innmeldingsprosessen er i samsvar med ekomloven og innenfor folkerettens rammer.