Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2021

1. juli trer en rekke nye lover og forskrifter i kraft. På denne siden finner du en oversikt over noen av de viktigste regelendringene. Oversikten inneholder også endringer som trer i kraft i juni og august.

Endringene sortert på ansvarlig departement:

Midlertidig utvidet adgang til utdanning med dagpenger forlenges til 1. oktober 2021

Stortinget har vedtatt at den midlertidige covid-19-initierte ordningen som tillater at all type utdanning kan kombineres med dagpenger, kan forlenges til 1. oktober 2021. Kravene til aktiv arbeidssøking og til å avbryte studiet ved tilbud om arbeid, gjelder fortsatt for dagpengemottakere som faller inn under ordningen. Ordningen gjelder ikke for personer som på ledighets- eller permitteringstidspunktet mottok ytelser fra Lånekassen.

Perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt under permittering endres for permitteringer som iverksettes fra og med 1. juli 2021

Endringen innebærer at arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode, som er hovedregelen etter permitteringslønnsloven. Dagpengeperioden for permitterte endres tilsvarende. For at det skal være en reell adgang til å permittere også ut over høsten, er det gitt en regel om at bare uker med permittering fra og med 1. juli 2021, skal telle med i beregningen av antallet uker med fritak fra lønnsplikt (26 uker) innenfor 18-månedersperioden.

Endringen gjelder bare for nye permitteringer. For allerede iverksatte permitteringer før 1. juli, er det fritaksperiode med 49 uker innenfor en 18-månedersperiode som gjelder. Frem til 1. oktober 2021 gjelder dessuten den generelle forlengelsen av både fritaksperioden og dagpengeperioden som ble vedtatt i vinter (endringsforskrift 19. februar). Frem til da gjelder det heller ikke 18-månedersbegrensningen.

Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense)

Stortinget har 10. juni 2021 vedtatt lov om endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense). Endringene innebærer opphevelse av plikten til å fratre stilling ved aldersgrensen når aldersgrensen for stillingen er 60, 63 eller 65 år. Ut over dette gjøres det ingen endringer i aldersgrensene eller pensjonsreglene. 

Forlengelse av tiltak for arbeidsavklaringspenger som følge av covid 19-pandemien

Den midlertidige ordningen med forlengelse av stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker forlenges til og med 30. september 2021.Det er også vedtatt å gjeninnføre tiltak for personer som mottar ordinære arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaringsperioden. Det gis forlengelse ut september 2021 for mottakere som i utgangspunktet går ut sin stønadsperiode mellom 1. juli og 29. september. Det innføres også en særlig rett til arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder for enkelte grupper som før 1. oktober 2021 har mottatt sykepenger i maksimal sykepengeperiode.

Hjelpestønaden til barn under 18 år skal løpe uendret også under langvarige sykehusopphold

Hjelpestønad gis til den som har behov for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, og det foreligger et privat pleieforhold. Stønaden faller i dag bort ved innleggelser i institusjon utover tre måneder. Fra 1. juli 2021 endres loven slik at barn under 18 år beholder hjelpestønaden uendret under både kortvarige og langvarige sykehusopphold.

Gjeninnfører muligheten til å gi forlenget programtid i kvalifiseringsprogrammet

Muligheten til å gi forlenget programtid i kvalifiseringsprogrammet gjeninnføres. Dager i perioden fra 1. juli til og med 30. september 2021 hvor programdeltakere ikke får gjennomført kvalifiseringsprogram grunnet koronapandemien skal ikke forbruke av tilgjengelig programperiode. Det gis også mulighet til å gi forlenget programtid til og med 30. september 2021 for deltakere som ikke har fått forlenget programtid gjennom å motta stønaden for dager hvor aktivitet ikke lar seg gjennomføre, og hvor programtiden løper ut i perioden 1. juli til og med 29. september 2021. For begge unntakene stilles det krav om at behovet for forlengelse er knyttet til koronapandemien.

Endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.)

Stortinget har 11. juni 2021 vedtatt lov om endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven. Endringene innebærer at Diskrimineringsnemnda får myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling. Videre blir fortrinnsretten etter arbeidsmiljøloven § 14-2 fjerde ledd midlertidig utvidet for arbeidstakere som får avviklet sitt arbeidsforhold på grunn av virkninger av koronapandemien. Forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-5 andre ledd om arbeid i arbeidsgivers hjem endres slik departementet kan fastsette at arbeidsmiljølovens regler helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker som utfører arbeid i arbeidsgivers hjem eller husholdning.

Arbeidstilsynets myndighet til å føre tilsyn med at arbeidsgiver betaler minstelønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter styrkes

På bakgrunn av Prop. 153 L (2020-2021) om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet) fattet Stortinget 10. juni vedtak om flere lovendringer som tar sikte på å forsterke den strafferettslige og administrative oppfølgingen av arbeidslivskriminalitet. Blant disse lovendringene trer den vedtatte endringen i allmenngjøringsloven § 11 andre ledd i kraft 1. juli 2021. Endringen medfører at Arbeidstilsynets tilsyn med at arbeidsgiver utbetaler minstelønn i tråd med gjeldende allmengjøringsforskrifter styrkes.

Sykepenger

Følgende særbestemmelser for rett til sykepenger i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til 1. okotber 2021:

  • Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger
  • For fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Fra 4.-16. dag får arbeidsgiver refusjon fra trygden
  • For sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Omsorgspenger

Følgende særbestemmelser for  rett til omsorgspenger i forbindelse med covid-19-pandemien er videreført fram til 1. oktober 2021:

  • Rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er stengt som følge av pandemien
  • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom det er særlige smittevernhensyn i familien. Det særlige smittevernhensynet må dokumenteres av lege
  • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder enten stengningen er lokalt eller nasjonalt besluttet. Ved lokalt besluttet stengning skal det legges fram dokumentasjon på stengningen

Endringer i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger og pleiepenger

Stortinget har 11. mai 2021 vedtatt lov om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om sykepenger og pleiepenger. Det er gjort følgende endringer som trådte i kraft 1. juni:

  • Krav til aktivitet og medvirkning for personer som mottar sykepenger er samlet i én bestemmelse
  • Det presiseres at det gis rett til sykepenger under utenlandsopphold utenfor EØS i "fire uker i en tolvmånedersperiode".
  • Ved samtidig rett til sykepenger eller pleiepenger må sykepenger benyttes først såfremt sykepengegrunnlaget utgjør minst 2 G (grunnbeløp).

Disse endringene er opphevet:

  • Særregelen for yrkesskadde som har eller har hatt uføretrygd med yrkesskadefordeler ved tilbakefall av yrkesskade er opphevet
  • Bestemmelsen som presiserer at man ikke har rett til pleiepenger der barnet har mer enn 80 prosent tilsyn av andre enn foreldrene 
  • Kravet om at legeerklæring må komme fra institusjon i spesialisthelsetjenesten ved pleiepenger. Det anses tilstrekkelig at legeerklæringen kommer fra lege i spesialisthelsetjenesten
  • Kravet til ny søknad og utvidet legeerklæring etter åtte uker for pleiepenger

Endringer i ekteskapsloven

Ekteskapsloven ble endret av Stortinget i juni, og enkelte av endringene trådte i kraft 11. juni. Dette gjelder blant annet en forskriftsbestemmelse i ekteskapsloven § 18 b om anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet, se § 18 b andre ledd fjerde punktum.

Etter denne bestemmelsen kan departementet i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt.

Endringer i barneloven

Fra 11. juni 2021 trådte det i kraft lovendringer i barneloven som innebærer at Barne- og familiedepartementet kan oppnevne kommisjonsmedlemmer til Barnesakkyndig kommisjon og at departementet kan gi forskrift om Barnesakkyndig kommisjons håndtering av foreldretvistsaker mv.

Det er også vedtatt en lovendring om at Barnesakkyndig kommisjon skal kontrollere sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker, men denne er ikke trådt i kraft. Endringene i loven som nå er trådt i kraft, er gjort for å kunne forberede dette.

Endringer i livsoppholdssatser

Livsoppholdssatsene ved gjeldsordning og utleggstrekk justeres med virkning fra 1. juli 2021.

Direkteregistrering for britiske avgiftssubjekter i Merverdiavgiftsregisteret

Britiske avgiftssubjekter kan registrere seg uten bruk av representant i Merverdiavgiftsregisteret. Ved bruk av representant blir ikke representanten solidarisk ansvarlig for betaling av merverdiavgift. Dette tilsvarer ordningen for avgiftssubjekter hjemmehørende i EØS. Behovet for endring har oppstått etter Brexit. Endringen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, og trer i kraft fra 1. juli 2021.

Britiske avgiftssubjekter som var direkte registrert i Merverdiavgiftsregisteret innen 31. desember 2020 har kunnet fortsette å være direkte registrert, jf. forskrift 18. desember 2020 nr. 2843. Denne forskriften blir overflødig etter lovendringen og oppheves samtidig som lovendringen trer i kraft.

Skjerpede regler på hvitvaskingsområdet

Finansdepartementet fastsatte 31. mai 2021 en forskrift om endringer i hvitvaskingsforskriften og forskrift om systemer for betalingstjenester (forskrift 31. mai 2021 nr. 1715). Forskriften fulgte opp en høring av diverse endringer i hvitvaskingsregelverket som ble gjennomført våren 2020. Med unntak av enkelte regler som trådte i kraft straks, trer forskriften i kraft 1. juli 2021.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Avgift på alkoholfrie drikkevarer avvikles. Endringen innebærer at avgiften på en liter brus reduseres med 2,09 kroner når en tar hensyn til at det er 15 pst. merverdiavgift på alkoholfrie drikkevarer.

Avgift og tax free-kvote på nye nikotinvarer

Det innføres avgift for e-sigaretter og andre nye nikotinprodukter, og produktene innlemmes i tax free-kvoten mv.

Avgift på viltlevende marine ressurser (fiskerier)

Det innføres en fiskal avgift på viltlevende marine ressurser.

Avviklingen av 350-kronersgrensen – overgangsordningen

De midlertidige overgangsbestemmelsene som på nærmere vilkår gir de utenlandske tilbyderne et begrenset ansvar for innbetaling av norsk merverdiavgift, fases ut fra 1. juli.

Boligsparing for ungdom (BSU) – påkostninger og vedlikeholdsarbeid på bolig

Oppsparte midler på BSU-konto kan nå benyttes til påkostninger og vedlikeholdsarbeid på egen bolig. Endringen får virkning fra 1. januar 2021, dvs. fra samme tidspunkt som fjerningen av skattefradraget for personer som allerede eier bolig.

Endringer i bankregelverket om problemlån

Finansdepartementet fastsatte 2. juni forskriftsendringer som gjennomfører forordning (EU) 2019/630 om tapsdekning for misligholdte engasjementer ved en endring i CRR/CRD IV-forskriften. Forordningen endrer EUs kapitalkravsforordning (CRR), og innfører krav om fradrag i foretakenes rene kjernekapital for problemlån som ikke er tilstrekkelig nedskrevet.

Tilsyn med obligatorisk tjenestepensjon

Tilsynet med at arbeidsgivere oppretter pensjonsordning i medhold av lov om obligatorisk tjenestepensjon, flyttes fra 1. juni fra Finanstilsynet til Skatteetaten. Tilsynet innebærer at Skatteetaten skal avgjøre hvorvidt et foretak er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og kan pålegge en arbeidsgiver å opprette pensjonsordning for sine ansatte. Skatteetaten vil også kunne gi pålegg og ilegge tvangsmulkt der arbeidsgiver ikke har oppfylt plikten til å opprette pensjonsordning.

Toll og utviklingsland (GSP)

Tollpreferanser for de nest fattigste utviklingslandene (GSP+-landene) forbedres slik at blomster fra disse landene generelt blir tollfrie etter tollvedtaket. 

For land med opprykk til høyere inntektskategori etter det norske GSP-systemet, endres tollforskriften slik at perioden med lav toll økes med ett år.

Endringer i forsikringsformidlingsforskriften - ansvarsforsikringens størrelse

Finansdepartementet fastsatte 28. april 2021 endringer i forsikringsformidlingsforskriften som innebærer en oppjustering av minstekravet til beløpsmessig størrelse av forsikringsformidleres ansvarsforsikring. Endringene trer i kraft 9. juni 2021.

Kildeskatt på renter og royalty mv.

Det er vedtatt en kildeskatt på 15 prosent på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Kildeskatten ilegges betalinger fra norske selskap til nærstående selskap i lavskatteland. Kildeskatten trer i kraft 1. juli 2021, for renter og royalty, og 1. oktober 2021 for leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.

Det innføres en regel om skattefradrag for norske deltakere i NOKUS-selskap. Fradraget tilsvarer deltakerens andel av den kildeskatten på renter og royalty mv. som NOKUS-selskapet har betalt. Videre innføres en regel om unntak fra plikt til å betale kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-selskap der alle deltakerne skattlegges etter NOKUS-reglene. Reglene trer i kraft 1. juli 2021.

Pensjon – økt sats for minstefradraget i pensjonsinntekt

Satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 32 til 37 pst. Endringen gjør at enslige minstepensjonister uten andre inntekter fremdeles ikke skal betale skatt i 2021 etter ulike vedtak om økt pensjon. Endringen får virkning fra 1. januar 2021.

Videreføring av merverdiavgiftsfritak for akupunktur, osteopati og naprapati

Omsetning og formidling av alternativ behandling ble avgiftspliktig fra 1. januar 2021. For osteopati og naprapati ble det gitt utsatt iverksetting frem til 1. juli 2021, og for akupunktur frem til 1. oktober 2021. Det er vedtatt ytterlige utsettelse av avgiftsplikten for akupunktur, osteopati og naprapati frem til 1. januar 2022.

Endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven

I lov 30. april 2021 nr. 16, vedtok Stortinget enkelte endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven.

I verdipapirhandelloven ble det vedtatt å opprettholde en forskriftshjemmel til å gi regler om kvartalsrapportering innenfor de rammer rapporteringsdirektivet (direktiv 2004/109 EF, endret ved direktiv 2013/50/EU), setter. I tillegg ble det vedtatt å gjennomføre ulike bestemmelser i endringsdirektivet.

Det ble videre vedtatt enkelte endringer i regnskapsloven slik at EUs regnskapsdirektiver (2013/34/EU og 2014/95/EU) kan anses gjennomført i norsk rett. Endringene innebærer blant annet noen lettelser i notekravene for små foretak. For å gjennomføre direktivkrav ble det videre vedtatt enkelte endringer i regnskapsloven i kravene til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar og foretaksstyring.

Reglene trer i kraft 1. juli 2021.

Som en konsekvens av innføringen av den nye godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter, er det foretatt endringer i tobakksregelverket. Endringene innebærer at dagens forbud mot import og salg av nye typer tobakks- og nikotinprodukter erstattes med en godkjenningsordning som vil forvaltes av Helsedirektoratet. Ordningen er basert på tobakksdirektivet (ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen).

Delt ikraftsetting av lov 10. februar 2017 nr. 5 om endring i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

Tobakksskadelovens §§ 34 d og 40 a, om henholdsvis godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter og utlevering av opplysninger, ikraftsettes.

Forskrift om oppheving av forskrift 13. oktober 1989 nr. 1044 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter

Dagens forbud mot import og salg av nye typer tobakks- og nikotinprodukter oppheves og erstattes med den nye godkjenningsordningen.

Forskrift om endringer i forskrift 31. mars 2017 nr. 416 om overgangsregler til lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader 

Forskriften endres slik at tobakksskadeloven § 35 første ledd om Helsedirektoratets tilsynsansvar, gjøres gjeldende for den nye godkjenningsordningen.

Forskrift 17. juni 2021 nr. 2131 om godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter

Godkjenningsordning er basert på tobakksdirektivets bestemmelser, men med enkelte nasjonale tilpasninger. Dette gjelder særlig kriteriene for godkjenning i § 4. Ordningen settes i kraft uavhengig av tobakksdirektivet.

Det er inntatt en overgangsbestemmelse i forskriftens § 7 som forbyr e-sigaretter og vannpipetobakk inntil bestemmelsene som gjennomfører direktivet er på plass. 

 

Endringer i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomiteer, samt komiteenes sammensetning og oppgaver blir lovregulert.

En ny bestemmelse som gir helsepersonell adgang til å kunne dele pasientopplysninger med medlemmene i en klinisk etikkkomité trer i kraft.

Unntaket fra taushetsplikt er begrenset til konkrete saker hvor det er behov for å drøfte etiske utfordringer i en klinisk etikkomité og hvor det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å innhente samtykke fra pasienten.

Delt ikraftsetting av lov 7. mai 2021 nr. 31 om endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)

 

Endringer i lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelstjenester, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter, lov  24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m og lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ved alvorlige hendelser utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.

Varslingsplikten til Ukom tilsvarer varslingsplikten til Statens helsetilsyn. Det er etablert en felles meldeportal slik at når det varsles via meldeportalen vil varselet gå både til Helsetilsynet og Ukom.

Delt ikraftsetting av lov 7. mai 2021 nr. 31 om endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)

 

Endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Det lovfestes et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner, inkludert varsler, til myndigheter i andre land.

Gjensidig utvekslig av slike opplysninger er avgjørende for å kunne forhindre at helsepersonell fortsetter å gi uforsvarlig helsehjelp etter at de har mistet eller fått begrenset godkjenning i et annet land.

Delt ikraftsetting av lov 7. mai 2021 nr. 31 om endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)

 

Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven (bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten mv.)

Det lovfestes at det i en konkret behandlingssituasjon kan gjøres oppslag i en pasients journal for å yte helsehjelp til en annen pasient. Ny lovhjemmel for etablering av et behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter, på tvers av virksomheter. Ny bestemmelse om utveksling av pasientopplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap. Det lovfestes en begrenset adgang til å gjøres oppslag i en pasients journaler for å finne ut om opplysninger om pasienten kan egne seg for undervisning.

 

Endringer i Forskrift om forsøksordning med primærhelseteam

Forskrifter med honorartakster for behandlere justeres fra 1.7. Honoraret justeres i samsvar med inngåtte avtaler. Dette gjelder forskrifter for takster til  leger, fysioterapeuter, psykologer, jordmødre, logopeder, kiropraktorer og orptoptister.

 

Endringer i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) og lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven).

Lovendringene innebærer at ordningen med legemiddelbytte i apotek ikke lenger skal forbeholdes generiske og parallellimporterte legemidler.  Det betyr at det åpnes for at originale biologiske legemidler og deres biotilsvarende legemidler kan vurderes som byttbare, herunder at biotilsvarende legemidler til samme original (referanseprodukt) kan settes på byttelisten som byttbare med hverandre.

Endringer i i forskrift 18. desember 1992 nr. 1839 om legemidler og forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til viktige legemidler mv.

Som følge av lovendringene er det behov for å fastsette konkrete kuttsatser ved trinnpris på biologiske legemidler. Videre er det behov for forskriftsendringer av teknisk karakter som oppdaterer forskriftene slik at de er i tråd med lovforslaget.

Sysselmannen på Svalbard heter fra 1. juli Sysselmesteren på Svalbard

Svalbardloven og 10 andre lover hvor navnet er omtalt, endres fra dette tidspunktet.

Omsorgsansvar for enslige mindreårige

Det er gjort endringer i utlendingsloven § 95 om UDIs omsorgsansvar for enslige mindreårige som bor i asylmottak. I tillegg er det innført ny forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Endringene i voldsoffererstatningslovens øvre grense

Nå vil den øvre grensen for voldsoffererstatning være på 60 G, det vil si litt over 6 millioner kroner, i alle saker der det for første gang søkes om voldsoffererstatning etter ikrafttredelsen.

I tillegg vil den øvre grensen på 60 G gjelde for allerede avgjorte saker der søker ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolder, men voldsoffererstatning har blitt avkortet på grunn av en lavere øvre grense.

De som før ikke har fått hele erstatningen domstolen dømte den ansvarlige til å betale, kan nå fremme søknad til Kontoret for voldsoffererstatning og raskt få utbetalt erstatning i tråd med dommen.

Regler om anerkjennelse av internasjonale insolvensbehandlinger

Stadig flere selskaper driver virksomhet i flere stater, og de nye reglene åpner for at utenlandske insolvensbehandlinger vil anerkjennes i Norge hvis de oppfyller visse kriterier. Reglene gir også adgang til å åpne særkonkurser i Norge i utenlandske foretak som er registrert her, men som har hovedinteressene sine i en annen stat.

Bevisforbud for patentrådgivning

Endringer i reglene om bevisforbud i straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5 trer i kraft 1. juli. Endringene innebærer at det innføres et bevisforbud for kommunikasjon med patentrådgivere som er oppført på listen over autoriserte rådgivere etter artikkel 134 nr. 1 i Den europeiske patentkonvensjonen (European Patent Attorneys). Bevisforbudet gjelder kommunikasjon om patentrettslige forhold.

Styrket tollkontroll med varer som krenker immaterielle rettigheter

Fra 1. juli blir tollmyndighetenes kontroll med varer som gjør inngrep i immaterielle rettigheter effektivisert og brakt mer på linje med regelverket i EU.

Endringer i offentleglova

Et nytt unntak i offentleglova § 26 sjette ledd gjør unntak fra retten til innsyn for sammenstillinger og oversikter som er utarbeidet i forbindelse med innsyn i egne personopplysninger etter personvernforordningen.

Forbud mot deltakelse i kriminelle sammenslutninger

Ny hjemmel i straffeprosessloven som åpner for at retten, etter begjæring fra statsadvokaten, kan forby en kriminell sammenslutning på nærmere vilkår.

Det innføres også en ny bestemmelse i straffeloven som rammer den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som er forbudt av retten.

Nytt straffebud om deling av krenkende bilder

Det innføres et nytt straffebud rettet mot deling av bilder, filmer og lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Endringen skal sikre at all uberettiget deling av krenkende bilder er straffbart, og at dette kommer tydelig til uttrykk i loven.

Endringer i forvaltningsloven m.m.

Det innføres en forskriftshjemmel i forvaltningsloven som åpner for å gi forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger mellom bestemte forvaltningsorganer for å utføre oppgaver som er lagt til avgiver- eller mottakerorganet, og om annen behandling av slike opplysninger. Videre innføres en ny bestemmelse i forvaltningsloven § 13 b første ledd som generelt åpner for deling av taushetsbelagte opplysninger for å unngå fare for liv og helse. Det innføres også enkelte endringer i adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven og NAV-loven.

Endringene vil bringe reglene i disse lovene mer på linje med de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Det gir også en noe større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer enn i dag.


 

Regulering av enkelte produkter av plast i produktforskriften

Fra 3. juli blir det forbudt å bringe i omsetning en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet inkluderer blant annet sugerør, engangsbestikk og tallerkener i plast. Omsetningsforbudet gjelder produsenter og importører når de bringer produktet i omsetning for første gang. Lenke:

 Endring i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy

Fra 1. juli gjøres endring i kapittel 4 om kasserte kjøretøy. Endringene innebærer at plikten til å delta i et returselskap for privatpersoner som importerer kjøretøy til Norge til eget bruk er fjernet. Samtidig sørger endringen for at vrakmeldinger som er utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land aksepteres rettslig også i Norge.

Regulering av utforming og drift av kunstgressbaner

Fra 1. juli trår et nytt kapittel 23A om regulering av utforming og drift av kunstgressbaner i forurensingsforskriften i kraft. Formålet med reguleringene er å hindre utslipp og spredning av plastholdig løst fyllmateriale som brukes på baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter. 

Nyheten er oppdatert 08.07.2021.

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger

Lovendringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner gis en videre adgang til å flagge med andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget, kommune- eller fylkesflagget fra kommunenes og fylkeskommunenes bygninger. Kommuner og fylkeskommuner kan nå bruke andre flagg i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse, uten at det lenger er et vilkår at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra. Endringen innebærer også at loven gjelder for Svalbard. Lovendringen trådte i kraft 4. juni.

Midlertidig lov om unntak fra kommuneloven

Den midlertidige loven gir folkevalgte organer adgang til å gjennomføre fjernmøter også i de tilfellene møtet er lukket etter kommuneloven § 11-5 andre ledd. Loven skulle opprinnelig gjelde frem til 1. juni, men lovendringen innebærer at varigheten av loven er forlenget slik at loven gjelder til 1. desember.

Lov om interkommunale selskaper

Lovendringen innebærer at representantskapet og styret i interkommunale selskaper kan ha fjernmøter og signere møteprotokoller ved bruk av elektronisk signatur. Representantskapet og styret har midlertidig hatt denne muligheten under pandemien, men lovendringen innebærer at denne adgangen er gjort permanent. Lovendringen trådte i kraft 1. juni.

Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.) trer i kraft 1. juli 2021

Endringene gjelder pbl. §§ 8-1, 12-6 og 19-2 (dispensasjonsbestemmelsen). I tillegg er det gjort to endringer av rettsteknisk art i matrikkellova §§ 34 og 38.

Opphevelse av bestemmelse om plassering av byggverk – endring i TEK 17

Opphevelse av bestemmelse om plassering av byggverk §8-10 i TEK17 trer i kraft fra 1. juli 2021. Plassering av byggverk er regulert gjennom plan- og bygningsloven, og man får nå et enklere og tydeligere regelverk og unngår dobbelregulering.

Ladeklare bygg – endringsforskrift

I alle nye bygg må det legges til rette for elbillading på parkeringsplassene tilknyttet bygget. Det betyr at det skal være føringsveier for elektrisk infrastruktur fram til der et ladepunkt kan monteres. Det gjør at eiere senere enkelt kan installere elbilladere når de selv ønsker det, uten å måtte gjøre tilpasninger i bygget eller grunnen.

Strengere regler for hyblifisering i eierseksjonssameier – endring i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova

Fra 1. juli blir det strengere regler for hyblifisering i eierseksjonssameier. Den som ønsker å bygge om en leilighet til hybler, må nå få godkjenning fra årsmøtet. Hovedformålet med endringen er å motvirke dårlig bomiljø i eierseksjonssameier.

Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Trer i kraft 1. juli 2021

Endringene innebærer at sameloven får et eget kapittel om myndighetenes konsultasjoner med samiske interesser.

Endring i ledningsregistreringsforskriften

Ledningsregistreringsforskriften trer i kraft 1. juli 2021. Enkelte bestemmelser i forskriften trer ikke i kraft før 1. januar 2022. Forskriften skal sikre en nøyaktig og pålitelig innmåling av ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag, og gjøre det enkelt å få tilgang til denne informasjonen.

Endringer i valgloven

Valget til høsten skal gjennomføres på en trygg og god måte, uavhengig av pandemisituasjonen. Regjeringen har derfor gjort flere midlertidige endringer i valgloven og kommuneloven, som vil gjelde for valget i 2021

 

Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Den nye loven trer i kraft 1. juli 2021 og gjennomfører EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning (2014/26/EU) i norsk rett. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner, slik som for eksempel TONO og Kopinor, skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter når slike organisasjoner gjennom fullmakt opptrer på rettighetshavernes vegne. Reglene stiller krav til  forvaltningsorganisasjonene, blant annet når det gjelder styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Reglene skal også legge til rette for og forenkle klarering av musikkrettigheter over landegrensene, for eksempel til nye, nettbaserte tjenester.

Endringer i lov om opphavsrett til åndsverk mv.

Endringene trer i kraft 1. juli 2021 og innebærer noen justeringer i avgrensningsbestemmelsen i åndsverkloven om bruk av verk for personer med funksjonsnedsettelser, slik at det legges til rette for at Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 og Marrakechdirektivet av 13. september 2017 kan gjennomføres i forskrift på en hensiktsmessig måte. Marrakech-forpliktelsene gjelder visse tillate former for bruk av verk og andre arbeider som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing.

Prop 154 L (2020-2021) om endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven (nemndløsning for gjengjeldelsessaker etter varsling mv.)

Proposisjonen er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og inneholder forslag om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling, og enkelte andre endringer i diskrimineringsombudsloven. Endringene trer i kraft 1. juli 2021.

Integrering

Lov om endringer i midlertidige lover om tilpasninger i introduksjonsloven og integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke III) (i kraft 18. juni 2021, reell virkning fra 1. juli 2021)

Endringer i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 og midlertidig lov 18. desember 2020 nr. 154 om tilpasninger i integreringsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Endringene innebærer å gjennomføre tiltak i integreringspakke III og å innføre forskriftshjemler i de midlertidige lovene for å forenkle regelverksarbeidet ved eventuelle framtidige tiltakspakker på integreringsfeltet.

Statsborgerforskriften

Forskrift om endring i forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (i kraft 1. juli 2021)

Det er fastsatt endringer i gebyrene for statsborgersaker, slik at de i større grad dekker de reelle utgiftene ved saksbehandlingen. Gebyret for søknad om norsk statsborgerskap er etter endringen 5 500, gebyret for gjenerverv av norsk statsborgerskap ved melding for personer som har tapt norsk statsborgerskap som følge av prinsippet om ett statsborgerskap 3 200 kroner, og det er innført et gebyr på 2 700 kroner for meldinger om norsk statsborgerskap i henhold til nordisk avtale.

Nye læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (i kraft 1. august 2021)

Forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere, forskrift om læreplan i samfunnskunnskap for voksne innvandrere og forskrift om læreplan i norsk for voksne innvandrere nivå C1. Læreplanene gjelder fra 1. august 2021, men er valgfrie å bruke fram til 1. januar 2022. Læreplanen i norsk implementerer overgangen fra antall timer opplæring til at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Læreplanen i samfunnskunnskap innebærer et økt antall timer opplæring, fra 50 timer til 75 timer.

Integreringsforskriften

Forskrift om endring i forskrift 15. desember 2020 nr. 2912 til integreringsloven  (i kraft 1. august 2021)

Det innføres en ny § 73 om overgangsregler for opplæringen i samfunnskunnskap. Hovedregelen er at de som får oppholdstillatelse før 1. januar 2022 skal gjennomføre 50 timer opplæring i samfunnskunnskap, mens de som får oppholdstillatelse etter 1. januar 2022 skal gjennomføre 75 timer opplæring. Endringsforskriften opphever den gjeldende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap fra 1. januar 2022.

Skolefritidsordningen

Forskriftsbestemmelsen om redusert foreldrebetaling i SFO

endres fra 1. august 2021. Endringene innebærer at moderasjonsordningen også skal gjelde for foreldrebetaling av plass på SFO for elever på 3.—4. trinn slik at en heltidsplass eller deltidsplass på SFO ikke skal koste mer enn maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Betaling for mat skal kunne komme i tillegg. Reglene gjelder for SFO som kommunene tilbyr. SFO ved friskoler og andre private skolefritidsliknende tilbud omfattes ikke av disse forskriftsbestemmelsene. Endringene gjelder fra og med skoleåret 2021—22.

Den nasjonale rammeplanen for skolefritidsordningen (SFO)

trer i kraft 1. august 2021. Den er fastsatt som forskrift. Rammeplanen gjelder for arbeidet i SFO og skal bidra til et mer likeverdig tilbud til barna over hele landet.

Prop 145 L: Lovvedtak 124 (2020-2021) - stortinget.no

Endringer i opplæringsloven, friskoleloven og barnehageloven som gjelder behandling av personopplysninger i barnehager og grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) trer i kraft 1. august 2021.

Fagskoler

Fagskoleloven

endres fra 1. august 2021. Dette gjelder bl.a. reglene for: 

  • Grunnleggende krav til fagskoleutdanningen (tydeliggjøring av fagskolenes egenart)
  • Kravene til innhold og omfang (fjernet krav til minstelengde)
  • Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
  • Bruk av falske dokumenter og politiattest
  • Bruk av portal for deling av vitnemål og kompetansebevis

Høyere utdanning

Prop 111 L: Lovvedtak 123 (2020-2021) - stortinget.no

En rekke endringer i universitets- og høyskoleloven trer i kraft 1. august 2021. Dette gjelder bl.a. regler om

  • Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
  • Formål med og oppgaver for universiteter og høyskoler
  • Valg til studentorganer
  • Studenters læringsmiljø
  • Utestenging og bortvisning og om bruk av politiattest
  • Utvidet bruk av portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse
  • Åremål

Endringer i lov om dyrevelferd

Stortinget vedtok 7. juni 2021 endringer i lov om dyrevelferd. Endringene trer i kraft 1. juli 2021. Bestemmelsene om avl er presisert, slik at det tydelig fremgår at avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet. Lovens bestemmelse om ansvar for kostnader dersom tilsynsmyndigheten må gjennomføre tiltak er endret, slik at det kan vedtas kostnadsansvar også for andre ansvarlige enn dyreholdere. Gjeldende bestemmelse om etablering av registre med personopplysninger oppheves, og det er gitt en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger som er tilpasset personvernforordningen.

Endringer i viltloven

Endringer i viltloven § 20 tredje ledd om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin trer i kraft 1. juli 2021. Endringene innebærer at det er tillatt å bruke kunstig lys, f.eks. nattoptikk, ved jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass. Kunstig lys kan også benyttes ved ettersøk av påskutt villsvin.

Videreføring av den midlertidige forskriften på sertifikatene (plantehelse)

Forskriften åpner for at skannede kopier av sertifikater, på visse vilkår, aksepteres ved importkontrollen på grensekontrollstasjonene i tilfeller der det ikke har vært mulig å framskaffe originale papirsertifikater. Bakgrunnen for forskriftsforslaget er at situasjonen med utbrudd av Covid-19 vedvarer, og at tilsvarende forlengelse er fastsatt i EU sitt plantehelseregelverk. I endringsforskriften er gyldigheten forlenget til 1. september 2021.

Ny forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser

Regelverket som gjelder stevneveterinærordningen og bruk av dyr i konkurranser er oppdatert. I tillegg vil det nye regelverket omfatte både hest og hund. Både trening til og bruk av dyr i konkurranser omfattes. Offentlig stevneveternærtjeneste opprettholdes for trav- og galoppsporten.

Forskriftsendringer i forbindelse med Reindriftsavtalen 2021/2022

I tillegg oppheves forskrift 17. juni 2009 nr. 659 om tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel, og erstattes av forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Det innføres også forskrift om tilskudd til utgifter ved fôring og flytting som følge av manglende konvensjon mellom Norge og Sverige om reinbeite. 

Ny lov om endringer i mineralloven

De nye lovendringene trer i kraft 1.7.2021. Blant de viktigste endringene er innføring av et generelt om kvalifikasjoner for å drive mineralvirksomhet, adgang til å overdra driftskonsesjoner, tidligere varsling av undersøkelsesarbeider og krav om registrering i Foretaksregisteret for de som søker undersøkelsesretter på statens mineraler. I tillegg innebærer endringene forenklinger og tydeliggjøring av mineralloven. 

Forskriftsendringer som følge av sammenslåingen av Eksportkreditt Norge og GIEK

Forskriftsendringene trer i kraft 1. juli 2021. Da oppheves forskrift 22. juni 2012 nr. 573 om eksportkredittordningen og det blir endringer i forvaltningslovforskriften og offentlegforskrifta. Behovet for endringene har oppstått som følge av regjeringens beslutning, offentliggjort 2. september 2020, om at Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) skal slås sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Det foreslås også å midlertidig videreføre enkelte av Eksportkreditts fullmakter fra forskrift om eksportkredittordningen. Endringene viderefører i hovedsak gjeldende praksis.

Ny lov om røystingsrådgjevarar

Den nye loven trer i kraft 1. juli 2021. Loven gjennomfører regler om voteringsrådgivere (nynorsk: røystingsrådgjevarar) i direktiv (EU) 2017/828. Formålet med direktivet er å legge til rette for langsiktig eierskap i børsnoterte selskaper. Voteringsrådgivere analyserer selskapsinformasjon i selskaper der kundene deres er aksjeeiere, og utarbeider anbefalinger for kundens utøvelse av sin stemmerett på generalforsamling. Voteringsrådigvere bistår typisk institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Loven innebærer visse opplysningsplikter for voteringsrådgivere. De skal blant annet offentliggjøre informasjon om atferdsnormen de benytter og hvordan denne er fulgt. Etter loven skal Finanstilsynet føre tilsyn med voteringsrådgivere.

 

Lovdata publiserer fortløpende nye lover og forskrifter fra Samferdselsdepartementet i Norsk Lovtidend. Merk: Enkelte endringer i denne oversikten mangler henvisninger til Lovdata på publiseringstidspunktet - oversikten vil bli oppdatert.

Endringer i forskrift om offentlig parkeringsgebyr og forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker

Endringene trer i kraft 1. juli. 2021. Endringene medfører at det kan ilegges gebyr og forenklet forelegg ved overtredelser av nye skilt som kan settes opp for å regulere bruken av el-sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy. Det kan ilegges parkeringsgebyr ved overtredelser av skiltet sone med parkeringsforbud, og det kan ilegges forenklet forelegg ved overtredelser av skilt om innkjøringsforbud, bruksforbudssone og fartsgrensesone.

Endringer i jernbaneloven for å gjennomføre EUs fjerde jernbanepakke

Lovendringene trådte i kraft 11. juni 2021. Lovendringene omhandler trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, tilsyn, overtredelsesgebyr og saksbehandlingsgebyr. Videre gis Samferdselsdepartementet myndighet til å fastsette forskrifter om de tekniske og sikkerhetsmessige kravene som er en del av EUs fjerde jernbanepakke, blant annet forskrift som regulerer virksomheten til EUs jernbanebyrå (ERA). Statens jernbanetilsyns rolle som sikkerhetsmyndighet og markedsovervåkingsorgan er tydelig forankret i den norske jernbaneloven.

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften)

En endring i sjøtrafikkforskriften trådte i kraft 1. juni 2021, og innebærer at nye Kinn tjenesteområde er etablert. I tillegg gjør forskriften endringer i sjøtrafikkforskriften om rutetiltak i Norges økonomiske sone. Rutetiltakene innebærer at skipstrafikk som medfører forurensningsfare flyttes lenger ut fra kysten. Dette bidrar til å redusere faren for ulykker og gir i tillegg bedre tid til å treffe nødvendige tiltak ved eventuelle hendelser. Blant de viktigste endringene er harmonisering av virkeområdet for de ulike rutetiltakene, utvidelse av reglene slik at de også skal gjelde for fartøy med radioaktive stoffer og unntak for passasjerfartøy som går i en fast rute med hyppige anløp mellom de samme havnene.

Lov om opphevelse av lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett

Loven trer i kraft 1. juli 2021. Posten Norge har vært pålagt å tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. Den begrensede bruken av disse tjenestene i landpostnettet, manglende muligheter for avtale mellom Posten Norge og bank om videre drift og muligheten for alternative løsninger på Internett, bidrar til at lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett nå oppheves.