Høring – Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet

Høring – Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet. Forslagene innebærer endringer i barnevernsloven. Ytterligere høringsforslag om endringer i barnevernsloven kommer i nær fremtid, bl.a. om nye kompetansekrav til ansatte i barnevernet.

Høringsfristen er 29. juni 2020. Høringsinstanser som har behov for lengre høringsfrist, bes be om det innen høringsfristen. Anmodninger om forlenget høringsfrist vil bli imøtekommet så langt det er forenelig med departementets videre arbeid med saken.

Bakgrunn

Det overordnede målet med forslagene er i størst mulig å grad sikre at private tjenesteytere brukes slik at de støtter opp under målene om et godt og effektivt barnevern. Målet er at hvert enkelt kjøp skal bidra til bedre kvalitet, eller samme kvalitet til en lavere kostnad, enn dersom det offentlige utførte oppgavene alene. Målet er også at private tjenesteytere brukes slik at de støtter opp under det offentliges ivaretakelse av sitt ansvar, dvs. at det bør tas hensyn til at kjøp av tjenester kan ha konsekvenser ut over det enkelte kjøp.

Rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet skal sørge for at risikoen for svikt i form av uforsvarlige tjenester holdes lav. Det innebærer at det ikke skal gis rom for tjenester som ikke med tilstrekkelig sikkerhet ivaretar viktige hensyn som hensynet til barnets beste og prinsippet om rett hjelp til rett tid. Bruken av private tjenesteytere skal skje til lavest mulig kostnad, der all relevant ressursbruk medregnes. Rammevilkårene for private tjenesteytere og bruken av private i det statlige barnevernet skal støtte opp under kommunenes arbeid.

Høringsnotatet er resultat av en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for private tjenesteytere i alle deler av barnevernet. Gjennomgangen ble varslet i Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Her heter det at departementet vil gjennomgå kommu­nenes rammer for bruk av private barnevernsaktører før ansvarsdelingen mellom stat og kommune endres, og mer spesifikt at kommunene må ha reell mulighet til å styre innholdet i og kostnadene ved fosterhjem når kommunene gis fullt finansieringsansvar. Gjennomgangen er også et ledd i oppfølgingen av anbefalinger i NOU (2018:18) Trygge rammer for fosterhjem (Fosterhjemsutvalget).

Leseveiledning

Departementets forslag er presentert i kap. 3 for det kommunale barnevernet og kap. 4 for fosterhjemsområdet. Konsekvensene av forslagene er drøftet i kap. 7, og overgangs­ord­ninger i kap. 6. For mange høringsinstanser vil det være tilstrekkelig å lese disse kapitlene. Det foreslås ingen konkrete endringer på institusjonsområdet, men departementet gir likevel en omtale i kap. 5 som det ønskes innspill til. Det faglige grunnlaget for gjennomgangen er presentert i kap. 2, praksis i andre nordiske land i kap. 8, og forslag til lovendringer i kap. 9 og 10. Høringsnotatet er oppsummert i kap. 1.

Nærmere om innholdet i forslagene

For det kommunale barnevernet foreslås det lovregulering som er ment å tydeliggjøre hva private tjenesteytere kan og ikke kan brukes til. Reguleringen suppleres med tiltak for å gjøre det enklere for kommunene bruke private på en god måte, når de velger å bruke private. Departementet foreslår å lovfeste kommu­nenes adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere i utførelsen av lovpålagte oppgaver som inne­bærer utøvelse av offentlig myndighet. Departe­mentet foreslår imidlertid også å lovfeste at enkelte slike oppgaver skal utføres av barneverns­tjenesten selv, uten bistand fra private tjenesteytere.

For å gjøre markedet over private tjenesteytere mer oversiktlig og lette kom­munenes kvalitetssikring, tar departementet sikte på å etablere en oversikt over leverandørene. Denne skal være frivillig både for leverandørene og kommunene å bruke. For å gjøre det enklere å gjennom­føre gode kjøp, tar departementet også sikte på å etablere en nettbasert veileder for kjøpspro­ses­sen.

Departementet ønsker innspill både på forslagene til lovregulering og de nevnte tiltakene.

Fosterhjem er et viktig og komplekst barnevernstiltak der private tjenesteytere i dag har flere roller: Som leverandører av fosterhjem de selv yter godtgjøring og støttetjenester til gjennom plasseringen, og som leverandører av tjenester til fosterhjem etter avtale med en kommune. Private aktører står derimot i dag ikke for noen vesentlig del av arbeidet med å rekruttere fosterhjem til kommunene. Departementet ser behov for å endre dette noe. Formålet er for det første å legge bedre til rette for at kommunene kan ivareta sitt ansvar for alle de barna som bor i fosterhjem, slik at barna mottar tiltak som er tilpasset deres behov igjennom hele plasseringen. For det andre er det behov for å legge bedre til rette for økt lokal rekruttering av fosterhjem, der både kommuner, sivilsamfunnet og profesjonelle rekrutteringsaktører kan delta. Departementet foreslår derfor at alle ordinære fosterhjem skal være kommunale, dvs. ha sin avtale med en kommune alene. Private tjenesteytere skal fortsatt kunne drive rekruttering og opplæring av fosterhjem, og levere ulike tjenester inn i fosterhjemmet etter avtale med en kommune. Men private aktører skal etter dette forslaget ikke lenger kunne være mellomledd mellom det offentlige og ordinære fosterhjem. Hvis dette forslaget vedtas, legges det opp til at det skal gjennomføres med overgangsordninger som innebærer at barn ikke må flytte som følge av de nye reglene.

Når det gjelder såkalt spesialiserte fosterhjem, tilsvarende de statlige familiehjemmene slik disse er beskrevet i Prop. 73 L (2016-2017) om barnevernsreformen, ser departementet at et privat innslag kan gi gevinster blant annet som følge av de private aktørenes erfaringer fra institusjonsdrift. Også denne formen for privat tjenesteyting gir imidlertid noen utfordringer. Departementet hører derfor åpent om private fortsatt bør kunne levere spesialiserte fosterhjem som de selv inngår avtale om godtgjøring og støttetjenester med.

På institusjonsområdet er det avdekket utfordringer med både statlige og private barnevernsinstitu­sjoner. Departementet ser behov for å adressere noen av utfordringene som er felles for statlige og private barnevernsinstitusjo­ner før det gjennom­fø­res endringer i rammevilkårene for private institusjoner. Formålet med å ha en omtale selv om det ikke foreslås endringer, er å peke på relevante problemstillinger, som høringsinstansene kan spille inn på og på den måten påvirke videre prosesser på institusjonsområdet. Vi ber om innspill til de vurderingene som presenteres. Vi ber høringsinstansene også påpeke eventuelle andre problemstillinger knyttet til private tjenesteytere på institusjons­om­rå­det som bør følges opp. Når det gjelder sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, ser departementet ikke behov for å gjøre endringer i rammevilkårene for private tjenesteytere.

Innsending av høringsuttalelse

Høringsfristen er, som nevnt innledningsvis, 29. juni 2020, med mindre lengre frist avtales.

Høringsnotatet er også å finne på departementets nettside. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer, medlemsorganisasjoner eller andre med interesse for saken som ikke er nevnt på listen. Også andre enn de som er nevnt på listen, er velkomne til å levere høringsuttalelse.

Med hilsen

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Høringsnotat – Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet

Alle landets kommuner

Alle landets fylkesmenn

Alle landets fylkeskommuner

Longyearbyen lokalstyre

Arbeids- og sosialdepartementet

Finansdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kulturdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Utenriksdepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barneombudet 

Datatilsynet

Diakonhjemmet Høgskole

Domstoladministrasjonen

Folkehelseinstituttet

Helsedirektoratet

Helseregionene (5)

Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Molde

Høgskolen i Volda

Høgskolen i Østfold

Høgskolen på Vestlandet

Høgskolen i Sørøst-Norge

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kompetanse Norge

Kriminalomsorgsdirektoratet

Krisesentersekretariatet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Nord universitet

Norges forskningsråd (NFR)

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)  

Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB)

Norsk senter for menneskerettigheter

OsloMet - storbyuniversitetet

Pasient- og brukerombudene

Politidirektoratet

Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU)

Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging  (RVTS)

Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)

Regjeringsadvokaten

Samisk høgskole

Sekretariatet for konfliktrådene

Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Statens barnehus Bergen

Statens barnehus Bodø

Statens barnehus Hamar

Statens barnehus Kristiansand

Statens barnehus Moss

Statens barnehus Oslo

Statens barnehus Sandefjord

Statens barnehus Stavanger

Statens barnehus Trondheim

Statens barnehus Tromsø

Statens barnehus Ålesund

Statens helsetilsyn

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

Statens sivilrettsforvaltning

Statistisk sentralbyrå

Sysselmannen på Svalbard

Trygderetten

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Utdanningsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet

VID vitenskapelige høgskole

Riksrevisjonen

Sametinget

Sivilombudsmannen

Abelia

Akademikerne

Antirasistisk senter

Arbeidsgiverforeningen Spekter

BAR - Barn av rusmisbrukere

Batteriet Oslo

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

Den norske jordmorforening

Den norske legeforening

Den norske tannlegeforening

Elevorganisasjonen

Fagforbundet

Familiekanalen

Fellesorganisasjonen

Forandringsfabrikken

Foreldreutvalget for barnehager

Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK)

Forum for Barnekonvensjonen

Hovedorganisasjonen Virke

Ideelt barnevernsforum

Innvandrernes landsorganisasjon (INLO)

Juridisk rådgivning for kvinner

Juristforbundet

Juss-Buss – Juss-studentenes rettsinformasjon

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Midt-Norge

Jusshjelpa i Nord-Norge

Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB)

Kommunesektorens organisasjon (KS)

Kristne friskolers forbund

Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsgruppen av helsesøstre

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Landsorganisasjonen for romanifolket

Lærernes yrkesforbund

Mental helse ungdom

MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Norges Kvinne- og familieforbund

Norges Røde Kors

Norges Røde Kors Ungdom

Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)

Norsk barnevernsamband

Norsk Folkehjelp

Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Innvandrerforum

Norsk Lektorlag

Norsk montesorriforbund

Norsk psykologforening

Norsk sykepleierforbund

Norsk tannpleierforening

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Norske fag- og friskolers landsforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonene for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for private barneverntiltak (OPB)

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

Press – Redd Barna Ungdom

Private barnehagers landsforbund

Redd Barna

Rådet for psykisk helse

Samfunnsviterne

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Skolelederforbundet

Skolenes landsforbund

SOS-barnebyer

Steinerskoleforbundet

Stiftelsen Fontene

Stiftelsen Kirkens familievern

Stiftelsen Menneskerettighetshuset

Stiftelsen Rettferd for taperne

Taternes landsforening

Uni Research

UNICEF Norge

UNIO – Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede

Universitets- og høgskolerådet

Utdanningsforbundet

Velferdsalliansen

Voksne for barn

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)