Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 1 (2008-2009)

Skatte- og avgiftsopplegget 2009 - lovendringer

Til innholdsfortegnelse

23 Endring av skattebetalingsloven § 2-7 - særnamskompetanse for Statens innkrevingssentral

23.1 Innledning

Departementet ønsker å overføre innkrevingen av sakskostnader tilkjent staten i sivile saker fra skatteetaten til Statens innkrevingssentral. Ved en slik overføring mener departementet at Statens innkrevingssentral bør få kompetanse til å holde forretning for utlegg (særnamskompetanse) for slike krav. Dette vil være i samsvar med det som er normalordningen for de krav Statens innkrevingssentral har til innkreving. For å klargjøre at departementet har hjemmel til å gi Statens innkrevingssentral slik kompetanse, foreslås det en endring i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 2-7.

23.2 Overføring av innkrevingen av sakskostnader i sivile saker til Statens innkrevingssentral

Tidligere ble sakskostnader tilkjent staten i sivile saker innkrevd av skattefogden på det sted domstolen hadde sitt kontor. Med virkning fra 1. januar 2006 ble innkrevingen overført til Skattefogden i Oslo og Akershus, uavhengig av hvilken domstol som har idømt sakskostnadene, og hva slags sak det dreier seg om. Skattefogden i Oslo og Akershus er fra 1. januar 2008 en del av Skatt øst.

Innkreving av sakskostnader ligger i utgangspunktet utenfor skatteetatens virkeområde, som ellers er knyttet til skatt og avgifter. Departementet ser det som mer naturlig at innkrevingen foretas av Statens innkrevingssentral, som håndterer innkrevingen av om lag 100 ulike kravtyper på vegne av en rekke statlige organer. Statens innkrevingssentral har allerede ansvaret for innkreving av sakskostnader i straffesaker, og har gode systemer for slik innkreving. Departementet antar at det vil være en fordel om man får én sentral instans for innkreving av sakskostnader tilkjent staten, uavhengig av om de er idømt i straffesaker eller sivile saker. Innkreving av sakskostnader som er idømt i skatte- og avgiftssaker bør imidlertid fortsatt foretas av skatteetaten, som ledd i dennes omfattende innkreving ellers.

En overføring av innkrevingen vil ikke medføre noen ulemper av betydning for skyldnerne av sakskostnader. Skyldnernes rettssikkerhet blir ivaretatt gjennom de etablerte saksbehandlingsrutiner i Statens innkrevingssentral. Planen er at innkrevingen overføres med virkning fra 1. januar 2009. Sentralen overtar innkrevingen innenfor sine gjeldende økonomiske rammer.

23.3 Endring av skattebetalingsloven § 2-7

Denne oppgaveoverføringen nødvendiggjør etter departementets syn at Statens innkrevingssentral må ha særnamskompetanse i disse sakene. For å klargjøre at departementet har hjemmel til å gi Statens innkrevingssentral særnamskompetanse, foreslås det derfor en endring i skattebetalingsloven § 2-7.

23.3.1 Gjeldende rett

Etter skattebetalingsloven § 1-2 kan departementet i forskrift bestemme at hele eller deler av loven skal gjelde for andre krav som tilkommer staten når kravet har tvangsgrunnlag. Dom for sakskostnader tilkjent staten i sivile saker har tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav a. Med hjemmel i § 1-2 er det bestemt at deler av skattebetalingsloven skal gjelde for sakskostnader tilkjent staten i sivile saker. Disse sakskostnadene kan dermed i dag innkreves av skattekontorene på samme måte som et skatte- eller avgiftskrav. Dette innebærer at skattekontorene har særnamskompetanse. Det vil blant annet si at skattekontoret kan ta utlegg uten å gå veien om de alminnelige namsmyndighetene.

Etter skattebetalingsloven § 2-7 første punktum kan departementet bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte skatte- og avgiftskrav. I slike tilfeller kan departementet bestemme at deler av skattebetalingsloven skal gjelde tilsvarende for Statens innkrevingssentral, jf. § 2-7 annet punktum. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan Statens innkrevingssentral gis kompetanse til å holde forretning for utleggspant (særnamskompetanse) for nærmere bestemte skatte- og avgiftskrav, jf. skattebetalingsloven kapittel 14.

23.3.2 Departementets vurderinger

Skatteetaten har i dag særnamskompetanse i innkrevingen av sakskostnader tilkjent staten. For å opprettholde effektiviteten i innkrevingen etter en oppgaveoverføring til Statens innkrevingssentral, må også denne sentralen ha tilsvarende særnamskompetanse. Dette vil ikke innebære noen materielle endringer for skyldnerne, bare skifte av kreditorrepresentant med de samme innkrevingsmuligheter som den forrige.

Skattebetalingsloven § 2-7 kan for så vidt forstås slik at dersom departementet med hjemmel i skattebetalingsloven § 1-2 bestemmer at deler av skattebetalingsloven skal gjelde tilsvarende for andre krav, kan det også bestemmes at Statens innkrevingssentral skal innkreve disse kravene. Departementet kan da også bestemme at Statens innkrevingssentral skal ha særnamskompetanse i disse sakene. Dette blir imidlertid en litt komplisert og ikke helt opplagt hjemmelskjede for å kunne tildele særnamskompetanse. Slik kompetanse bør ha et mest mulig klart og enkelt hjemmelsgrunnlag.

For å tydeliggjøre og forenkle dette hjemmelsgrunnlaget foreslår departementet i stedet en tilføyelse i skattebetalingsloven § 2-7 første punktum om at departementet i forskrift kan bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve også andre krav som tilkommer staten og som hele eller deler av loven gjelder for. Denne lovendringen klargjør at når departementet i forskrift bestemmer at hele eller deler av loven skal gjelde for andre krav som tilkommer staten, jf. § 1-2, så kan innkrevingen av disse kravene overføres til Statens innkrevingssentral. Det samme vil også gjelde for krav som nevnt i § 1-1 tredje ledd. Særnamskompetanse for sentralen vil da følge av skattebetalingslovens regler på grunnlag av departementets beslutning om dette i forbindelse med overføring av den aktuelle kravstypen (sakskostnader tilkjent staten i sivil sak) til sentralen.

Lovforslaget har ikke betydning for forbudet i § 2-7 mot å overføre krav som skatteoppkreveren har innkrevingsansvaret for.

Det vises til forslag til endring av skattebetalingsloven § 2-7 første punktum.

Den faktiske gjennomføringen av overføringen til Statens innkrevingssentral planlegges som nevnt gitt virkning fra 1. januar 2009. Også lovendringen foreslås å tre i kraft fra samme tidspunkt.

Til toppen
Til dokumentets forside