Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 1 (2008-2009)

Skatte- og avgiftsopplegget 2009 - lovendringer

Til innholdsfortegnelse

9 Endringer i skattereglene for kraftforetak

9.1 Bakgrunn og sammendrag

9.1.1 Bakgrunn

I statsbudsjettet for 2008 foreslo Regjeringen endringer i skattereglene for kraftforetak som skal sikre en nøytral grunnrentebeskatning, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 21. Stortinget vedtok forslagene uten endringer, jf. Innst. O nr. 1 (2007-2008) kapittel 21 og Besl. O. nr. 14 (2007-2008).

I Innst. O. nr. 1 (2007-2008) kapittel 21 ba finanskomiteens flertall samtidig

«Regjeringen om å legge fram en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Spesielt ber flertallet om å få tilbakemelding på om det kan være forhold som hindrer en samfunnsmessig fornuftig opprusting, fornying og bygging av anlegg for fornybar kraft.»

I tråd med dette omtalte Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2008 blant annet forslag til tiltak som vil gi incentiver til å bygge ut fornybar energi innenfor rammene av en nøytral grunnrentebeskatning. Samtidig varslet Regjeringen at en vil komme tilbake med detaljerte skatteforslag i statsbudsjettet for 2009, med sikte på at forslagene kan gjøres gjeldende fra og med inntektsåret 2008.

9.1.2 Sammendrag

Enkelte opprustings- og utvidelsesprosjekter (O/U-prosjekter) knyttet til eksisterende kraftverk kan etter gjeldende regler medføre at det regnes som etablering av et nytt kraftverk for skatteformål. I slike tilfeller kan negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket beregnet for inntektsåret 2006 og tidligere inntektsår (gammel, negativ grunnrenteinntekt) ikke fremføres og samordnes med positiv grunnrenteinntekt i det nye kraftverket som anses etablert ved O/U-prosjektet. Videre vil fremføringsadgangen for gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket ha liten eller ingen verdi dersom produksjonen i det eksisterende kraftverket legges ned. Dette kan medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført, eller at prosjektene blir gjennomført på en mindre hensiktsmessig måte.

Departementet foreslår en utvidet adgang til å utnytte gammel, negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3 fjerde ledd, og omtalen av forslaget i punkt 9.2.

Skattegrunnlaget for en nøytral, overskuddsbasert grunnrenteskatt er brutto inntekter fratrukket alle relevante kostnader. Etter gjeldende rett gis det fradrag i grunnrenteinntekten for påløpte driftskostnader som har sammenheng med kraftproduksjonen ved verket. Det gis imidlertid ikke fradrag i grunnrenteinntekten for driftskostnader og eiendomsskatt mv. som er påløpt i byggetiden.

Departementet foreslår at driftskostnader påløpt i byggetiden fra og med inntektsåret 2008 skal komme til fradrag i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3 tredje ledd, og omtalen i punkt 9.3.

Videre foreslår departementet en ordning med årlig refusjon av skatteverdien av ny, negativ grunnrenteinntekt. For små utbyggere innebærer forslaget at ny, negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket får skattemessig effekt like tidlig som hos større selskap som er i samordningsposisjon. Forslaget kan dermed bedre likviditeten og legge til rette for små kraftutbyggere.

I forbindelse med forslaget om en refusjonsordning foreslår departementet at ordningen med samordning av grunnrenteinntekt på skattyternivå gjøres obligatorisk. Videre innebærer forslaget at ny, negativ grunnrenteinntekt som skattyter besitter etter samordning skal gjøres opp med endelig virkning gjennom refusjonsordningen, og utbetales i forbindelse med skattoppgjøret for det aktuelle inntektsår. Departementet viser til forslag til endring av skatteloven §§ 18-3 femte ledd, sjette ledd tredje punktum, syvende ledd annet punktum og niende ledd bokstav a til c. Videre vises det til omtalen i punkt 9.4.

Departementet foreslår å sette den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt til 5 500 kVA. Forslaget innebærer at produksjon i nye kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 5 500 kVA, ikke vil bli ilagt grunnrenteskatt. Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 18-3 tiende ledd, og omtalen i punkt 9.5.

Departementet foreslår at samtlige lovendringer trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008, jf. punkt 9.6.

9.2 Utvidet anvendelse av gammel negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk

9.2.1 Bakgrunn og gjeldende rett

9.2.1.1 Bakgrunn

Et viktig mål for Regjeringen er å stimulere til samfunnsmessig ønskelige investeringer i eksisterende kraftverk som medfører bedre utnyttelse av vannressursen og økt kraftproduksjon i utbygde vassdrag, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) punkt 2.3.2:

«Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved å øke tilgangen på vannkraft. Å legge til rette for investeringer i nye, mindre vannkraftverk og opprustning av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått potensialet for utbygging av småkraftverk og opprustning av eksisterende verk til nærmere 40 TWh. Til sammenlikning er om lag 120 TWh allerede utbygd. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.»

Opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk (O/U-prosjekter) er tiltak som normalt gir en samfunnsmessig bedre utnyttelse av utbygde vannfall. Opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk kan imidlertid medføre at det anses etablert et nytt kraftverk for skatteformål. I slike tilfeller kan negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 og tidligere år (gammel, negativ grunnrenteinntekt) ved det eksisterende verket ikke samordnes med positiv grunnrenteinntekt knyttet til det nye kraftverket som anses etablert som følge av O/U-prosjektet, jf. samordningsforbudet i skatteloven § 18-3 fjerde ledd. Selv om fremføringsadgangen for gammel, negativ grunnrenteinntekt er i behold i det eksisterende kraftverket, kan fremføringsadgangen bli nokså illusorisk dersom produksjonen i verket legges ned (helt eller delvis). Det samme er tilfellet når verket ikke har utsikter til å generere positiv grunnrenteinntekt ved videre drift uten investeringer som medfører at det etableres et nytt kraftverk for skatteformål. Gjeldende regler gir incitament til å utforme O/U-prosjektene slik at de tilpasses gjeldende kraftverksdefinisjon, at prosjekter blir utsatt eller at prosjekter ikke blir gjennomført. Slike effekter kan være til hinder for en samfunnsmessig fornuftig utforming av anleggene og utnyttelse av vannressursene i utbygde vassdrag.

Etter departementets oppfatning er det behov for å fjerne bestemmelser i skattereglene for kraftforetak som virker hemmende på gjennomføring av samfunnsmessig ønskelige investeringer i O/U-prosjekter. Regelendringene må bedre incentivene til å utnytte potensialet i allerede utbygde vassdrag på en samfunnsmessig optimal måte.

9.2.1.2 Gjeldende rett

Etter skatteloven § 18-3 første ledd skal grunnrenteinntekt beregnes for « det enkelte kraftverk». Hvert enkelt kraftverk er dermed beregningsenhet for grunnrenteinntekt. For skatteformål defineres begrepet kraftverk som « selve kraftstasjonen», jf. skatteloven § 18-1 annet ledd bokstav b. Uttrykket er gitt en nærmere forklaring i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN) § 18-3-3 annet ledd:

«Generatorer tilkoplet turbiner som har inntak i vassdraget samme sted og utløp i vassdraget samme sted, slik at samme vannfall utnyttes, regnes å tilhøre samme kraftverk.»

Det enkelte kraftverk er også beregningsenhet for naturressursskatt, jf. skatteloven § 18-2 annet ledd (jf. tilsvarende definisjon av kraftverk i FSFIN § 18-2-3), og inngår dessuten i definisjonen av det enkelte kraftanlegg som objekt ved verdsettelse av formues- og eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven § 18-5, jf. eigedomsskattelova § 8. I forskriftsbestemmelsene om beregning og innfasing av naturressursskatt er det imidlertid inntatt særbestemmelser om når et kraftverk skal anses som nytt i forbindelse med ombygging, jf. FSFIN § 18-2-5. Det fremgår direkte av ordlyden i FSFIN § 18-2-5 at bestemmelsen kun gjelder i forhold til beregning av naturressursskatt. Bestemmelsen gjelder ikke tilsvarende for begrepet kraftverk etter reglene om fastsetting av grunnrenteinntekt.

Videre er det ved omdisponering av vannfall (helt eller delvis overføring av vannfall fra et kraftverk til et annet) gitt særlige regler om videreføring av grunnlaget for beregning av naturressursskatt til det andre kraftverket som helt eller delvis får disponere vannfallet, jf. FSFIN §§ 18-2-7 og 18-2-8. Tilsvarende bestemmelser er fastsatt for overføring av brutto salgsinntekter som beregningsgrunnlag for verdsetting av kraftanlegg etter skatteloven § 18-5, jf. FSFIN §§ 18-5-6 og 18-5-7. Det er ikke grunnlag for å anvende disse reglene tilsvarende på beregnet negativ grunnrenteinntekt.

Med virkning fra inntektsåret 2007 ble det vedtatt regler som skal sikre nøytralitet i grunnrentebeskatningen blant annet ved å oppheve forbudet mot fremføring av negativ grunnrenteinntekt mellom skattyters ulike kraftverk. De nye reglene gir adgang til samordning av negativ grunnrenteinntekt beregnet fra og med inntektsåret 2007 (benevnt som ny, negativ grunnrenteinntekt) med positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyter eier, jf. skatteloven § 18-3 femte ledd. Lovendringene omfatter ikke negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2006 og tidligere år (benevnt som gammel, negativ grunnrenteinntekt). For gammel, negativ grunnrenteinntekt er det fortsatt et forbud mot samordning med positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyter eier, jf. skatteloven § 18-3 fjerde ledd tredje punktum. Det enkelte kraftverk danner dermed rammen og begrensningen for fremføring av gammel, negativ grunnrenteinntekt. Departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) punkt 21.1 for en nærmere omtale av reglene om samordning av grunnrenteinntekt.

Opprusting og utvidelser av eksisterende kraftverk (O/U-prosjekter) kan omfatte høyst ulike tiltak både i omfang og teknisk karakter. Prosjektene kan medføre endring av de sentrale elementene i den skattemessige kraftverkdefinisjonen, det vil si endring av fallhøyde eller av stedet for inntak og utløp i vassdraget, jf. FSFIN § 18-3-3 andre ledd. Ved gjennomføring av O/U-prosjekter kan det dermed oppstå spørsmål om O/U-prosjektet skal anses som et nytt kraftverk for skatteformål.

I ligningspraksis har problemstillingen oppstått i tilknytning til flere O/U-prosjekter med varierende utforming. De faktiske omstendigheter varierer, og reiser ofte komplekse tolknings- og skjønnsspørsmål.

O/U-prosjekter i eksisterende kraftverk er undergitt vassdrags- og konsesjonsmyndighetenes kontroll og godkjenningsmyndighet.

9.2.2 Høring

Departementet sendte 15. mai 2008 på høring et forslag om innføring av regler om utvidet anvendelse av grunnrenteinntekt i forbindelse med opprusting og utvidelse av kraftproduksjon i utbygde vannfall.

I høringsnotatet vurderte departementet flere tiltak, jf. høringsnotatet kapittel 4. Ett alternativ som ble vurdert var å endre kraftverkdefinisjonen i FSFIN § 18-3-3, jf. høringsnotatet avsnitt 4.1.1. En annen løsning som ble vurdert var innføring av regler om overføring av negativ grunnrenteinntekt til et annet kraftverk ved omdisponering av vannfall, jf. høringsnotatet avsnitt 4.2.1. Begge disse alternativene ble forkastet.

Etter en nærmere vurdering foreslo departementet å innføre en særskilt unntaksregel som tillater samordning av gammel, negativ grunnrenteinntekt. Forslaget medfører at gammel, negativ grunnrenteinntekt i eksisterende verk kan samordnes med fremtidig, positiv grunnrenteinntekt i skattyters nye kraftverk som anses etablert som følge av opprusting eller utvidelse (O/U-prosjekter) knyttet til det eksisterende verk den gamle negative grunnrenteinntekt er beregnet for. Departementet foreslo at unntaksregelen bare skal gjelde nye kraftverk, det vil si i de tilfellene hvor skattyter har aktivert kostnader med virkning for friinntektsgrunnlaget ved det nye verket, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum, første gang for inntektsåret 2008 eller senere år.

Fem høringsinstanser hadde materielle merknader til departementets forslag. Enkelte hovedpunkter fra høringsrunden gjengis her, mens konkrete merknader til departementets forslag blir vurdert under punkt 9.2.3.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener forslaget vil medføre en bedre utnyttelse av vannkraftressursene for samfunnet.

Landsorganisasjonen i Norge støtter forslaget i sin høringsuttalelse, men ber samtidig Regjeringen parallelt vurdere strengere krav til kraftselskapene om å gjennomføre tiltak for å bedre energieffektiviteten og sikre bedre utnyttelse av vannressursene.

Energibedriftenes landsforening deler departementets vurdering av behovet for å bedre incentivene til å utnytte potensialet i allerede utbygde vassdrag på en samfunnsøkonomisk optimal måte, men har merknader til to konkrete forhold.

Skattedirektoratet og Norges Juristforbund stiller spørsmål om departementets forslag vil bidra til økt opprusting og utvidelse av utbygde vassdrag etter formålet.

9.2.3 Departementets vurderinger og forslag

9.2.3.1 Innledning

Etter departementets oppfatning er det behov for å fjerne bestemmelser i skattereglene for kraftforetak som kan virke demotiverende på gjennomføring av samfunnsmessig ønskelige investeringer i O/U-prosjekter, eller negativt påvirke utformingen av dem, innenfor rammen av en nøytral grunnrentebeskatning.

Departementet foreslår en lovendring som medfører utvidet anvendelse av fremførbar negativ grunnrenteinntekt for inntektsåret 2006 og tidligere år (gammel, negativ grunnrenteinntekt) i forbindelse med gjennomføring av O/U-prosjekter. Tiltaket skal bedre incentivene til å utnytte potensialet i allerede utbygde vassdrag på en samfunnsmessig optimal måte. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 18-3 fjerde ledd.

Beregnet negativ grunnrenteinntekt fra og med inntektsåret 2007 er omfattet av bestemmelsene om samordning i skatteloven § 18-3 femte ledd (verkssamordning og konsernintern samordning). Det er ikke ansett behov for nye tiltak vedrørende slike grunnrenteskatteposisjoner.

9.2.3.2 Forholdet mellom eksisterende kraftverk og tilknyttet O/U-prosjekt

Hensikten med departementets forslag er å fjerne en skattemessig barriere for opprusting og utvidelser av kraftverk.

Et vilkår for utvidet anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende verket er at skattyter også har en eierandel i det kraftverket som anses etablert ved O/U-prosjektet. Det stilles ikke vilkår om størrelse med hensyn til eierandel i det eksisterende eller det nye kraftverket. Etter departementets oppfatning er det heller ikke nødvendig at skattyter har lik eierandel i de to verkene.

Imidlertid vil skattyters eierandel i kraftverket som anses etablert som følge av O/U-prosjekt normalt ha betydning for tilordning av (positiv) grunnrenteinntekt ved verket. En liten eierandel i det nye verket gir tilsvarende liten andel av positiv grunnrenteinntekt til anvendelse mot skattyters andel av gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende verket for det aktuelle inntektsår.

Departementets forslag til anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt omfatter skattyter som tilordnes grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket; både direkte eierskap til kraftverket, eierandeler i kraftforetak som deltakerlignes etter nettometoden eller særskilt inntektsberegning og tilordning av eierandeler i kraftforetak som deltakerlignes etter bruttometoden.

Skattedirektoratet reiser spørsmål om skattemessige virkninger i tilfelle eierforholdene i det eksisterende verket og det nye kraftverket som anses etablert som følge av O/U-prosjektet etter en tid blir forskjellig. Skattedirektoratet tar også opp spørsmålet om forslaget omfatter leietakere av kraftverk som foretar investeringene i O/U-prosjektet.

Etter departementets oppfatning vil adgangen til å anvende gammel, negativ grunnrenteinntekt etter forslaget bortfalle for skattyter som ikke lenger har en eierandel i det nye verket som blir etablert gjennom O/U-prosjektet. Videre vil realisasjon av skattyters andel i eksisterende- eller nye kraftverk (herunder realisasjon av deltakerandel) ikke påvirke adgangen til å anvende gammel, negativ grunnrenteinntekt for øvrige eiere. Forslaget stenger heller ikke for at skattyter kan komme i posisjon til å anvende gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende verket gjennom erverv dersom skattyteren også besitter eller erverver en andel i det nye kraftverket. Departementet viser for øvrig til gjeldende regler om realisasjon av kraftverk, jf. særlig skatteloven § 18-3 niende ledd.

Videre vil krav til eierskap etter forslaget medføre at leietaker ikke kan anvende gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende kraftverket som er innleid i forbindelse med investeringer i egne O/U-prosjekter.

Hensynene bak lovforslaget tilsier at det skal treffe investeringer som medfører at det anses etablert et nytt kraftverk for skatteformål, jf. skatteloven § 18-1 annet ledd bokstav b. Forslaget bidrar til at investeringsbeslutningen ikke blir begrenset eller påvirket av den gjeldende kraftverksdefinisjon i forhold til grunnrentebeskatningen, jf. skatteloven § 18-1 annet ledd bokstav b, jf. § 18-3 første ledd og FSFIN § 18-3-3.

9.2.3.3 Nærmere om hvilke O/U-prosjekter som omfattes

Som et utgangspunkt må det nye kraftverket som anses etablert ved O/U-prosjektet være knyttet til endringer i forbindelse med investeringer i et eksisterende kraftverk med sikte på bedre utnyttelse av vannressursene i det allerede utbygde vassdraget.

Begrepet O/U-prosjekter har ingen legaldefinisjon, men har utbredt og allmenn anvendelse i plan- og godkjenningssammenheng etter vassdrags- og konsesjonslovgivningen.

Skattedirektoratet og Norges Juristforbund viser til at O/U-definisjon som departementet foreslår i høringsnotatet er knyttet til vannressursen, og ikke til kraftverket som er objekt for grunnrentebeskatningen. Det vises også til at rekkevidden av definisjonen ikke er avklart skattemessig.

Departementet har i samsvar med høringsnotatet blitt stående ved at avgrensning av unntaksregelen kan bygges direkte på begrepene «opprustning og utvidelse» av eksisterende verk slik disse er definert i NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020 avsnitt 22.4.2 (side 229). Definisjonen er i samsvar med definisjonen fra plan- og utredningsarbeidet 1986-1993:

«Opprusting omfatter:

  • Å redusere falltapene, blant annet ved å utvide tverrsnittene i vannveiene

  • Å modernisere og automatisere kraftverkene for å øke den totale virkningsgrad, redusere driftsutgiftene og forbedre driftssikkerheten

Utvidelse omfatter:

  • Å overføre vann fra hittil ikke utnyttede felt, eller føre vann fra ett felt til et annet som kan nytte det bedre

  • Å øke eksisterende magasiner eller etablere nye

  • Å øke fallhøyden, enten ved å bygge helt nye kraftverk eller ved å heve overvannet og/eller senke undervannet

  • Å øke maskininstallasjonen/slukeevnen for å få mer disponibel effekt under topplast og redusere flomtapene»

Departementet antar at definisjonen er tilstrekkelig presis for formålet her. På den annen side er det neppe grunnlag for å låse de aktuelle vurderinger til denne definisjonen ved at den nedfelles som en særskilt skattemessig definisjon i skattelovforskriften (FSFIN). Også andre kilder med hensyn til vassdragsmyndighetenes bruk av begrepet O/U-prosjekter, herunder utvikling av disse, kan være relevante. På denne bakgrunn foreslår departementet at det aktuelle krav til det nye kraftverket formuleres slik at verket skal være etablert som ledd i opprusting og utvidelse i eksisterende verk.

Et vilkår for utvidet anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt etter forslaget er at O/U-prosjektet blir forelagt vassdragsmyndighetene, og at gjennomføring av O/U-prosjekter skjer i tråd med vassdrags- og konsesjonslovgivningen. Regler om særskilt innhenting av sakkyndig uttalelse fra vassdragsmyndighetene om at et prosjekt kan anses som opprusting eller utvidelse i et eksisterende verk anses ikke nødvendig.

Departementet ser heller ikke behov for å oppstille konkrete krav til økt kraftproduksjon i det allerede utbygde vassdraget som følge av O/U-prosjektet.

9.2.3.4 Skjæringstidspunkt for hvilke nye kraftverk som omfattes av forslaget

Som et utgangspunkt legger departementet til grunn at utvidet anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med O/U-prosjekter bare bør omfatte investeringer hvor eiere av eksisterende kraftverk har lagt til grunn forslagets skattevirkninger i sine investeringsbeslutninger, jf. punkt 9.2.1.1.

I høringsnotatet vurderte departementet to alternative skjæringstidspunkt for hvilke nye kraftverk som skal være omfattet av forslaget, jf. høringsnotatet avsnitt 4.2.2.3. Det ene alternativet gikk ut på å knytte skjæringstidspunktet til registrering av søknad om konsesjon etter vannressursloven 21. desember 2000 nr. 82 § 8 eller vassdragsreguleringsloven 14. desember 1917 nr. 17 § 2, eller melding om konsesjonspliktvurdering etter vannressursloven § 8, i OED eller NVE, for aktuelle O/U-prosjekter. I henhold til det andre alternativet foreslo departementet imidlertid å knytte skjæringstidspunktet til det tidspunkt (inntektsår) skattyter første gang har aktivert kostnader i tilknytning til O/U-prosjektet med virkning for friinntektsgrunnlaget, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum.

Etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum skal kostnader som behandles som en del av kostprisen for de aktuelle driftsmidler inngå i friinntektsgrunnlaget fra det tidspunkt aktiveringsplikten inntrer, det vil si fra det tidspunkt det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden, jf. skatteloven § 14-2 annet ledd. Skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum omfatter blant annet kostnader i byggeperioden for nye og oppgraderte kraftverk uavhengig av om kraftverket er satt i drift, se også punkt 9.3.1.

Tidspunktet for første gangs aktivering av kostnader med virkning for friinntektsgrunnlaget for nye kraftverk markerer et skille i overgangen fra planlegging til gjennomføring av investeringsplanene. Dersom aktivering av kostnader ved gjennomføring av O/U-prosjekter foretas første gang med virkning for beregning av friinntektsgrunnlaget for inntektsåret 2008, det vil si i selvangivelsen for inntektsåret 2008, bør det kraftverk som etableres som følge av investeringene omfattes av departementets forslag om utvidet anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt.

Departementet foreslår at unntaket fra samordningsforbudet i skatteloven § 18-3 fjerde ledd bare skal gjelde nye kraftverk hvor det er aktivert kostnader med virkning for beregning av friinntektsgrunnlaget for det nye verket første gang for inntektsåret 2008 eller senere år.

9.2.3.5 Nærmere om anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt ved det eksisterende verket

Forslaget innebærer ingen endelig overføring av fremførbar gammel, negativ grunnrenteinntekt til det nye verket som anses etablert ved O/U-prosjektet. Et særskilt unntak fra samordningsforbudet i skatteloven § 18-3 fjerde ledd tredje punktum vil i utgangspunktet åpne for anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt i et eksisterende verk til fradrag i (og begrenset til) fremtidig, positiv grunnrenteinntekt beregnet ved det nye verket. Formålet med forslaget tilsier at det ikke fastsettes noen begrensning med hensyn til hvor stor andel av gammel, negativ grunnrenteinntekt som kan benyttes til fremføring i henhold til en slik unntaksregel. Etter departementets oppfatning er det heller ikke grunnlag for å oppstille krav om at det kan registreres reduksjon av produksjonen i det eksisterende kraftverket, eventuelt slik at bare en tilsvarende andel av gammel, negativ grunnrenteinntekt i verket skal kunne fremføres. Et unntak fra samordningsforbudet bør omfatte alle eksisterende verk som har ubenyttet fremførbar gammel, negativ grunnrenteinntekt. Dette gjelder selv om produksjonen i det eksisterende verket opphører.

9.2.3.6 Forholdet til reglene om samordningsadgang for ny, negativ grunnrenteinntekt

Forslaget vil ikke medføre behov for særskilte tilpasninger i reglene om verks- og konsernintern samordning av ny, negativ grunnrenteinntekt som ble innført fra og med inntektsåret 2007, jf. skatteloven § 18-3 femte ledd. Departementet forutsetter at unntaksregelen om anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt i det eksisterende verket må benyttes i det nye kraftverket som anses etablert ved O/U-prosjektet før det er aktuelt med fremføring eller samordning av ny, negativ grunnrenteinntekt. Dette følger imidlertid av skatteloven § 18-3 femte ledd, og krever ingen særskilt presisering.

Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 18-3 fjerde ledd.

9.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.2.4.1 Økonomiske konsekvenser

I forhold til gjeldende regler kan forslaget på kort sikt innebære et mindre provenytap. På lengre sikt vil provenyet øke dersom skattyter foretar investeringer som gir mer effektiv produksjon, enten i form av høyere middelproduksjon eller samme middelproduksjon på en mer kostnadseffektiv måte.

Det er kun O/U-prosjekter i tilknytning til kraftverk med gamle, negative posisjoner som fører til redusert proveny. Hvor stor provenyreduksjonen blir, avhenger av størrelsen på de negative posisjonene og kostnadene for O/U-prosjektene ved det enkelte kraftverk. O/U-prosjekter ved kraftverk som ikke har gammel, negativ grunnrenteinntekt til fremføring gir ingen provenyvirkning i forhold til dagens regler.

9.2.4.2 Administrative konsekvenser

Skattemyndighetene må, som etter gjeldende rett, vurdere om O/U-prosjektet medfører at det oppstår et nytt kraftverk for skatteformål. Forslaget kan gi mindre press på kraftverksdefinisjonen, samt færre klager og tvister i fremtiden. Skattemyndighetene må imidlertid ta stilling til spørsmål om skattyters nye kraftverk oppfyller kriteriene for utvidet anvendelse av gammel, negativ grunnrenteinntekt etter forslaget.

Skattedirektoratet viser til at forslaget vil medføre at kraftbeskatningsreglene blir ytterligere skjemateknisk komplisert både for skattyter og skattekontoret.

Videre viser NVE til at forslaget kan medføre en økning av antall O/U-prosjekter som blir innlevert for vurdering av konsesjonsmyndighetene. Departementet bemerker at dette i så fall er en tilsiktet virkning.

9.3 Fradrag i grunnrenteinntekt for driftskostnader pådratt i byggeperioden

9.3.1 Gjeldende rett

Grunnrenteinntekt av løpende inntekt fra kraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis nærmere angitte fradrag, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd. Etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nummer 1 første punktum kan skattyter kreve fradrag for driftskostnader som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder «arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i §§ 14-44 til 14-46, og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftverket.» Bestemmelsen regulerer både omfanget av fradragsretten, og tidfestingen av kostnadene.

Kraftverket må være satt i produksjon før skattyter kan kreve fradrag for driftskostnader omfattet av skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nummer 1 første punktum. Dette innebærer at skattyter ikke får fradrag for driftskostnader pådratt i byggeperioden etter denne bestemmelsen.

Videre kan skattyter kreve fradrag for en friinntekt i grunnlaget for beregning av grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som inngår i beregningen av friinntekten, skal medregnes fra og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse å dekke eller innfri kostnaden, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum. For beregning av friinntekt er det ikke krav om at kraftverket er satt i produksjon. Bestemmelsen ble innført fra og med inntektsåret 2006, og departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 8 for en nærmere omtale av lovendringen.

9.3.2 Departementets vurderinger og forslag

9.3.2.1 Innledning

Adgangen til å beregne friinntekt av investeringskostnader i byggetiden er begrunnet i nøytralitetshensyn, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) punkt 8.3:

«Formålet med reglene om friinntekt i skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b er å skjerme normalavkastningen i vannkraftverk mot grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten skal virke nøytralt i forhold til skattyters investeringsbeslutninger. Allerede når skattyter pådrar seg investeringskostnader, avskjæres skattyters muligheter til alternativavkastning av investeringer i kraftverk. For å ivareta hensynet til å skjerme normalavkastningen, er det etter departementets oppfatning ønskelig at friinntekt kan beregnes fra det tidspunkt det investeres i driftsmidler som er/vil bli knyttet til produksjonen i kraftverket og uavhengig av det tidspunkt driftsmidlene faktisk blir satt i produksjon.»

Begrunnelsen om at skattyteren er avskåret fra en alternativ avkastning av midlene når investeringskostnadene er pådratt, kan også gjøres gjeldende for andre typer kostnader som er pådratt for å utvikle grunnrenteskattepliktig virksomhet. Nøytralitetshensyn kan begrunne at driftskostnader i byggeperioden bør være fradragsberettiget. Departementet antar at driftskostnadene i byggeperioden utgjør en liten andel av de samlede kostnadene ved bygging av et kraftverk.

Departementet foreslår at skattyter kan beregne et fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekt for pådratte driftskostnader i kraftverkets byggeperiode, det vil si før verket genererer inntekter fra kraftproduksjon.

9.3.2.2 Nærmere om hvilke kostnader i byggeperioden som er omfattet av forslaget

De utgiftene det kan være aktuelt å kreve fradrag for i byggeperioden bør etter departementets oppfatning være av samme art som kostnader som fradras ved den løpende grunnrenteinntektsberegningen. Dette tilsier at fradrag for driftskostnader pådratt i byggetiden bør bygge på de samme materielle rammer som gjeldende rett, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd. Hensynet til sammenhengen i regelverket tilsier også en slik avgrensning.

Departementet foreslår at de materielle rammene for fradrag etter skatteloven § 18-3 tredje ledd legges til grunn for fradrag for driftskostnader pådratt i byggeperioden. Departementet viser blant annet til at kraftsverkseier ikke kan kreve fradrag for eventuelle utgifter til leie av fallrettigheter, jf. Ot.prp. nr. 23 (1995-96) side 193. Forslaget reiser derfor ikke nye spørsmål om grensen mellom fradragsberettigede kostnader og aktiveringspliktige investeringer. Investeringer i driftsmidler skal fortsatt aktiveres for beregning av friinntekt og senere avskrivninger.

Departementets forslag medfører ingen endring i utgangspunktet om at grunnrenteinntekt skal beregnes for det enkelte kraftverk. Det er viktig å sikre at kraftverket ikke belastes med utgifter som gjelder annen virksomhet eller privat bruk. De aktuelle utgiftene som omfattes av forslaget må ha tilknytning til fremtidig produksjon ved det aktuelle kraftverket.

Etter gjeldende rett kommer ikke prosjekteringskostnader til fradrag som driftskostnad ved beregning av grunnrenteinntekt. Utgifter til prosjektering av et bestemt anlegg skal normalt aktiveres som en del av kostprisen på anlegget, jf. skatteloven § 6-25, og inngår i beregningen av friinntekt etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Utgifter til konsesjonsbehandling antas å inngå som en del av prosjekteringskostnadene.

Etter gjeldende rett kommer eiendomsskatt på kraftverk som er satt i drift til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved verket, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nummer 2. Kommunene kan imidlertid skrive ut eiendomsskatt på kraftanlegg som ikke er satt i drift og på anlegg som er under bygging, jf. eigedomsskattelova §§ 3 og 8, jf. skatteloven § 18-5 sjette ledd. Etter departementets oppfatning bør eiendomsskatt som påløper i byggeperioden være omfattet av forslaget her.

Videre kan skattyter kreve fradrag for regulære driftskostnader i byggetiden knyttet til det aktuelle byggeprosjektet, herunder lønnskostnader, administrasjon og forsikring. Det samme gjelder ulike erstatninger etter industrikonsesjonsloven § 2 nr. 6, 7 og 8. Andre eksempler på driftskostnader i byggetiden kan være vedlikeholdsutgifter på kraftanlegg under bygging.

Etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nummer 3 kan inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler tilknyttet kraftproduksjonen trekkes fra ved beregningen av grunnrenteinntekt fra kraftverket. Det kan imidlertid være behov for å ta i bruk enkelte av driftsmidlene før kraftverket settes i drift, typisk kraner og anleggsmaskiner tilknyttet kraftanlegget som tas i bruk i siste del av byggeperioden. Departementet foreslår at skattyter kan kreve fradrag i grunnrenteinntekt for avskrivninger på slike driftsmidler som tas i bruk i byggeperioden. Departementet forutsetter at de aktuelle driftsmidlene vil være omfattet av skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav a nummer 3 når kraftverket settes i drift. Det forutsettes videre at de alminnelige vilkårene for skattemessig avskrivninger er oppfylt, herunder skatteloven § 14-30.

9.3.2.3 Avgrensning av hvilke kraftverk som er omfattet av forslaget

Forslaget om fradrag for driftskostnader i byggetiden bør i utgangspunktet være nøytralt i forhold til måten kraftverkene er organisert på, og nøytralt i forhold til størrelsen på kraftverkene. Etter departementets oppfatning er det uheldig å eksempelvis oppstille vilkår om at forslaget bare skal gjelde selskap som opprettes for et nærmere bestemt formål. Et slikt vilkår kan blant annet stimulere til skattemessige tilpasninger. Forslaget er forankret i grunnrentebeskatningens nøytralitetsegenskaper, noe som tilsier at lovendringen bør gjelde uavhengig av organisering.

9.3.2.4 Når skal byggeperioden anses påbegynt?

Det kan være uklart når byggeperioden starter. Det må imidlertid fastsettes et skjæringspunkt for når byggeperioden anses påbegynt for skatteformål. Av kontrollmessige hensyn bør skjæringspunktet fastsettes til et tidspunkt som er kjent (notoritetshensyn).

På et tidlig stadium i prosjekteringen kan det være usikkert om når prosjektet vil bli realisert. Det kan også være uklart om kostnadene knytter seg til et konkret prosjekt, til annen virksomhet eller til privat forbruk mv.

Prosjekteringskostnader til konkrete prosjekter skal aktiveres etter gjeldende rett. På det tidspunkt skattyter pådrar kostnader til investeringer i kraftverket, oppstår også plikten til å aktivere kostnadene, herunder med virkning for beregning av friinntekt etter skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Aktiverte kostnader må dokumenteres.

Departementet foreslår at pådratte driftskostnader i byggetiden tidligst kan beregnes fra det tidspunkt skattyter aktiverer kostnader ved kraftverket for beregning av friinntekt etter § 18-3 tredje ledd bokstav b annet punktum. Forslaget innebærer at pådratte driftsutgifter i byggetiden tidligst kan medregnes fra det tidspunkt (inntektsår) skattyter første gang kan beregne friinntekt ved kraftverket. På tidspunktet for beregning av friinntekt vil det sjelden være tvil om at prosjektet vil bli realisert.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 18-3 tredje ledd.

9.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementets forslag innebærer at skattyter må beregne og dokumentere driftskostnadene gjennom byggetiden. Beregning av fradrag for driftskostnader i byggeperioden medfører oppbygging av negativ grunnrenteinntekt frem til kraftverket settes i drift. Fradrag for driftskostnader i byggeperioden antas å utgjøre en liten del av de totale utgifter som medgår i forbindelse med utbygging av kraftverk.

Departementet antar at forslaget ikke vil ha administrative konsekvenser av betydning.

9.4 Refusjon av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt

9.4.1 Bakgrunn og gjeldende rett

9.4.1.1 Bakgrunn

I St.meld nr. 2 (2007-2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008 vises det til at mindre kraftutbyggere (som eier et kraftverk) har hevdet at de har en skattemessig ulempe siden de ikke har mulighet til å samordne negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket med positiv grunnrenteinntekt beregnet ved andre verk, slik større selskap med en kraftverksportefølje kan gjøre, jf. skatteloven § 18-3 femte ledd.

Videre kan opparbeidede fradrag i grunnrenteinntekt som nevnt i skatteloven § 18-3 tredje ledd (inkludert friinntekten) de første driftsårene være så store at grunnrenteinntekten ved verket blir negativ. Etter gjeldende regler må beregnet negativ grunnrenteinntekt fremføres (med tillegg av rente) dersom skattyter ikke er i samordningsposisjon.

Departementet foreslår en ordning som innebærer at skattyter kan kreve utbetalt fra staten skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt. For mindre utbyggere kan en refusjonsordning for negativ grunnrenteinntekt sørge for at fradragene får løpende effekt på linje med samordning av grunnrenteinntekt. Videre kan ordningen bedre likviditeten til nye småkraftutbyggere og ved oppstart av ny virksomhet.

Forslaget om årlig refusjon av negativ grunnrenteinntekt tydeliggjør at skattyter har full sikkerhet for fremtidige fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekten. En klar virkning av ordningen er at fremtidige fradrag i grunnrenteinntekt må verdsettes med et risikofritt avkastningskrav etter skatt. Det kan også være enklere for selskapene å forklare sine eiere og långivere at fremtidige skattefradrag for grunnrenteformål er risikofrie.

Formålet bak ordningen tilsier at tiltaket bare skal gjelde ny, negativ grunnrenteinntekt (det vil si grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år), jf. St.meld. nr. 2 (2007-2008) Revidert nasjonalbudsjettet 2008 side 86.

9.4.1.2 Gjeldende rett

Underskudd i grunnrenteinntekt av løpende inntekt fra kraftvirksomhet oppstår der fradrag etter skatteloven § 18-3 tredje ledd (blant annet driftskostnader og friinntekt) overstiger verdien av årets kraftproduksjon, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd. Skatteposisjonen er teknisk sett et underskudd ved kraftverket, og er i loven benevnt som negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven §§ 18-3 fjerde og femte ledd.

Eier av kraftverk skal ikke svare grunnrenteskatt i byggeperioden før kraftverket er satt i produksjon. Beregning av friinntekt (og driftskostnader, jf. punkt 9.3.) i byggeperioden vil imidlertid medføre at kraftverket har opparbeidet negativ grunnrenteinntekt når verket settes i produksjon.

Negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsår forut for 2007 (gammel, negativ grunnrenteinntekt) kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk som skattyteren eier, jf. skatteloven § 18-3 fjerde ledd. Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år (ny, negativ grunnrenteinntekt) kan imidlertid samordnes med positiv grunnrenteinntekt beregnet ved andre kraftverk som skattyter eier etter at det først er gjort fradrag for gammel, negativ grunnrenteinntekt ved verket, jf. § 18-3 femte ledd annet punktum. Videre er det på nærmere vilkår adgang til å samordne ny, negativ grunnrenteinntekt i et kraftforetak (etter verksamordning) med positiv grunnrenteinntekt i et annet konsernselskap, jf. § 18-3 femte ledd tredje punktum. Det er også gitt bestemmelser om behandling av negativ grunnrenteinntekt i forbindelse med realisasjon mv. av kraftverk som har inngått i samordningen, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd. Departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) kapittel 21 for en nærmere omtale av samordningsreglene.

9.4.2 Departementets vurderinger og forslag

9.4.2.1 Utgangspunkter

Departementet foreslår innført en generell ordning for årlig utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt. Departementets forslag om innføring av en refusjonsordning i kraftsektoren omfatter grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 eller senere år (ny, negativ grunnrenteinntekt), jf. St.meld. nr. 2 (2007-2008) Revidert nasjonalbudsjettet 2008 side 86.

Forslaget omfatter de kraftverk som skattyter eier ved utgangen av inntekståret. Ved realisasjon av kraftverk i løpet av inntektsåret skal det særskilt beregnes grunnrenteinntekt for overdrager og erverver, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd og § 18-3 annet ledd bokstav b. Dette innebærer at beregnet negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket ved inntektsårets slutt inngår i erververs eventuelle krav om refusjon.

Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere beregnet negativ grunnrenteinntekt (etter eventuell samordning) med gjeldende skattesats for grunnrenteinntekt for inntektsåret. Skattesatsen for grunnrenteinntekt for inntektsåret 2008 er 30 pst., jf. Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008 § 3-4.

Departementet foreslår at ordningen trer i kraft fra og med inntektsåret 2008, jf. punkt 9.6. Refusjonsordningen kommer også til anvendelse på (fremført) ny, negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007.

Utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt vil første gang skje i forbindelse med skatteoppgjøret for inntektsåret 2008. Refusjon av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt innebærer et endelig oppgjør av skatteposisjonen.

9.4.2.2 Refusjon for skattytere utenfor samordningsposisjon

Skattyter som kun eier ett kraftverk er ikke i posisjon til å utnytte grunnrenteinntekt ved andre kraftverk gjennom samordning. I slike tilfeller vil refusjonskravet mot staten tilsvare skatteverdien av den negative skatteposisjonen som fremkommer etter anvendelsen av fremførte grunnrenteposisjoner ved kraftverket.

Eksempelvis vil kraftverk med ny, negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret 2007 på - 100 (inklusiv fremføringsrente) og positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret 2008 på 75 (etter fradrag for gammel, negativ grunnrenteinntekt etter skatteloven § 18-3 fjerde ledd), etablere et refusjonskrav mot staten på 7,5 (25 multiplisert med en grunnrenteskattesats på 30 prosent).

9.4.2.3 Refusjon for foretak i samordningsposisjon

Etter skatteloven § 18-3 femte ledd kan ny, negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved andre kraftverk skattyter eier, jf. punkt 9.4.1.2. Bestemmelsen innebærer at det årlig beregnes en samordnet grunnrenteinntekt på skattyternivå for det enkelte inntektsår. Grunnrenteinntekten tilsvarer differansen mellom positiv og negativ grunnrenteinntekt beregnet for alle kraftverk skattyter eier. Samordningsreglene forutsetter at gammel, negativ grunnrenteinntekt trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved verket før inntekten samordnes med grunnrenteposisjoner ved andre kraftverk, jf. skatteloven § 18-3 femte ledd første punktum. Videre kan beregnet (netto) grunnrenteinntekt ved skattyters kraftverk samordnes med grunnrenteposisjoner som eies av andre konsernselskap på nærmere vilkår, jf. skatteloven § 18-3 femte ledd tredje punktum. I tillegg kan gevinst eller tap oppstått i forbindelse med realisasjon mv. av kraftverk være gjenstand for samordning, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd.

Et sentralt spørsmål er om skattyters krav om refusjon av skatteverdien av ny, negativ grunnrenteinntekt først kan fremmes etter at samordningsadgangen er utnyttet, eller om skattyter bør ha adgang til å beregne et refusjonskrav for hvert enkelt kraftverk (valgadgang med hensyn til samordning av grunnrenteinntekt).

En kraftverksportefølje kan bestå av både positiv og negativ grunnrenteinntekt. Normalt har imidlertid skattyter en netto positiv grunnrenteinntekt i sin kraftverksportefølje (det vil si grunnrenteinntekt til beskatning), ettersom negativ grunnrenteinntekt ved enkelte av kraftverkene i porteføljen kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved andre kraftverk (samordning). Utnyttelse av samordningsreglene har da tilsvarende verdi for skattyter som ved refusjon av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved enkelte kraftverk uten samordning. Etter departementets oppfatning har skattyter i slike tilfeller ikke behov for refusjon av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk, jf. punkt 9.4.1.1. Et krav til obligatorisk samordning på skattyternivå innebærer også en forenkling for skattyter og myndighetene.

I lys av dette foreslår departementet obligatorisk samordning av grunnrenteinntekt på skattyternivå (skatteloven § 18-3 femte ledd første punktum) før det eventuelt etableres en fordring mot staten på skatteverdien av (netto) ny, negativ grunnrenteinntekt.

Samordning av grunnrenteposisjoner på konsernnivå (jf. skatteloven § 18-3 femte ledd tredje punktum) berører flere skattesubjekt. Et kraftforetak kan av ulike grunner ønske å få refundert skatteverdien av selskapets (netto) negativ grunnrenteinntekt fremfor samordning mot (netto) positiv grunnrenteinntekt i andre konsernselskap. I lys av dette foreslår departementet at samordning av ny grunnrenteinntekt på konsernnivå skal være valgfri for kraftforetak i skattekonsern. Dette betyr at kraftforetak med ny, negativ grunnrenteinntekt (etter obligatorisk samordning på skatteyternivå) kan velge refusjon fremfor samordning mot positiv grunnrenteinntekt i andre selskap med konserntilknytning. Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter konsernintern samordning blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten til selskap som har negativ grunnrenteinntekt etter samordning.

Departementets forslag innebærer at ny, negativ grunnrenteinntekt skal gjøres opp hvert inntektsår med endelig virkning enten gjennom samordning eller refusjon.

Departementet viser til forslag til endringer av skatteloven § 18-3 femte ledd.

9.4.2.4 Endring av regler om fremførbar negativ grunnrenteinntekt som følge av forslaget

Innledning

Etter skatteloven § 18-3 femte ledd annet og tredje punktum skal beregnet negativ grunnrenteinntekt på nærmere vilkår fremføres til senere inntektsår. Behandlingen av fremførebare skatteposisjoner er et kompliserende element både ved den løpende grunnrenteinntektsberegningen og ved gevinst- tapsberegning ved realisasjon.

Refusjonsordningen innebærer at beregnet negativ grunnrenteinntekt som omfattes av forslaget blir gjort opp med endelig virkning i forbindelse med skatteoppgjøret for det aktuelle inntektsår. Departementet foreslår at skattyter ikke bør ha anledning til å velge fremføring av skatteposisjonen (med tillegg av rente) i stedet for refusjon.

Forslaget får betydning for skattemessig behandling av ny, negativ grunnrenteinntekt (jf. § 18-3 femte ledd annet og tredje punktum), reglene om fordeling av ny, negativ grunnrenteinntekt (jf. skatteloven § 18-3 sjette ledd tredje punktum), samt for bestemmelsene om beregning av gevinst og tap ved realisasjon mv. av kraftverk og fallrettighet (jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a, b og c).

En obligatorisk refusjonsordning (fremfor fremføring med rente) innebærer en regelteknisk og praktisk forenkling av dagens regelverk.

Endring av reglene om fremføring av ny, negativ grunnrenteinntekt

Etter skatteloven § 18-3 femte ledd annet punktum kan samordnet negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå fremføres på ubegrenset tid med tillegg av rente. Videre kan slik negativ grunnrenteinntekt samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i et annet konsernselskap (konsernintern samordning), jf. skatteloven § 18-3 femte ledd tredje punktum. Mottakende selskap som har (netto) negativ grunnrenteinntekt etter konsernintern samordning, kan fremføre skatteposisjonen med tillegg av rente, jf. § 18-3 sjette ledd tredje punktum, jf. femte ledd annet og tredje punktum.

Departementets forslag innebærer at ny, negativ grunnrenteinntekt gjøres opp hvert år med endelig virkning, jf. punkt 9.4.3.3. Reglene om fremføring av ny, negativ grunnrenteinntekt kan derfor oppheves.

Departementet viser til forslag til endringer av skatteloven § 18-3 femte og sjette ledd.

Endring av reglene om fordeling av ny, negativ grunnrenteinntekt til det enkelte kraftverk

Bestemmelsen i skatteloven § 18-3 sjette ledd inneholder beregningsregler for fordeling av grunnrenteinntekt etter samordning på skattyters enkelte kraftverk. Fordeling av samordnet grunnrenteinntekt på skattyters enkelte kraftverk gjelder både positiv og negativ grunnrenteinntekt, og utføres i forbindelse med ligningen for det aktuelle inntektsår.

De fordelte grunnrenteposisjonene kan inngå ved beregning av grunnrenteinntekt ved realisasjon eller annet eierskifte, beregning av formuesverdi og ved beregning av fradrag for grunnrenteskatt ved fastsettelse av skattepliktig utdeling til personlig deltaker. Fordeling har også betydning for overføring av samordnet negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå ved omorganiseringer som behandles med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven kapittel 11. Departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) punkt 21.1.6.

Skatteloven § 18-3 sjette ledd tredje punktum regulerer fordelingen av negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Innføring av refusjonsordningen gjør bestemmelsen overflødig ettersom skatteverdien av den beregnede negative grunnrenteinntekten gjøres opp for det enkelte inntektsår.

Departementet forslår å oppheve skatteloven § 18-3 sjette ledd tredje punktum.

Endring av reglene om behandling av negativ grunnrenteinntekt ved realisasjon og eierskifte

Ved overdragelse av kraftverk i løpet av inntektsåret skal det etter gjeldende rett beregnes grunnrentegevinst/-tap på overdragers hånd, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a, eventuelt uten særskilt grunnrentebeskatning etter bokstav b dersom overdragelsen skjer med kontinuitet på erververs hånd. Departementets forslag innebærer at skattyter ikke lenger har ny, negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Dette forenkler gevinst-/tapsberegningen etter skatteloven § 18-3 niende ledd.

Etter skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a skal det ved realisasjon av kraftverk finne sted et oppgjør av tilknyttede grunnrenteskatteposisjoner på overdragers hånd. Fremførbar negativ grunnrenteinntekt inngår i gevinst-/tapsberegningen. Dette gjelder både fremførbar gammel, negativ grunnrenteinntekt (jf. § 18-3 fjerde ledd) og fremførbar ny, negativ grunnrenteinntekt (jf. § 18-3 femte ledd).

Gammel, negativ grunnrenteinntekt omfattes ikke av refusjonsordningen, og vil fortsatt inngå i gevinst-/tapsberegningen, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a første punktum.

Innføring av en refusjonsordning for ny, negativ grunnrenteinntekt innebærer at det ikke lenger er behov for bestemmelsen i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a 2. punktum (fradrag for det realiserte kraftverkets andel av eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring etter § 18-3 sjette ledd 3. punktum).

Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a 3. punktum om at positiv differanse (gevinst) skal omfattes av reglene om samordning, tilpasset lovforslaget. Gjeldende § 18-3 niende ledd bokstav a 3. punktum blir nytt 2. punktum.

Videre forslår departementet å videreføre gjeldende bestemmelser i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a 4., 5. og 6. punktum som nytt 3., 4. og 5. punktum etter forslaget her.

Årlig refusjon av skatteverdien av ny, negativ grunnrenteinntekt kan bidra til en potensiell høyere skattemessig realisasjonsgevinst for overdrager i realisasjonsåret (eventuelt et lavere realisasjonstap).

Bestemmelsene i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a om skattemessig beregning av grunnrenteinntekt ved realisasjon av kraftverk mv. benyttes i liten utstrekning i dag. Grunnen til dette er at kraftverk kan realiseres uten grunnrentebeskatning som følge av bokstav a dersom erverver viderefører overdragers skattemessige verdier mv. tilknyttet det overførte (skattemessig kontinuitet), jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav b. Etter bokstav b tredje punktum kan fremførbar negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftverket etter § 18-3 fjerde ledd og sjette ledd tredje punktum overdras til overtaker av kraftverket. Departementet foreslår at henvisningen til fremførbar negativ grunnrenteinntekt etter skatteloven § 18-3 sjette ledd tredje punktum tas ut av bestemmelsen, da slike skatteposisjoner er omfattet av refusjonsordningen, jf. over.

Skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav c inneholder en særskilt hjemmel for behandling av negativ grunnrenteinntekt ved bortfall av eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten. Hovedregelen er at bestemmelsene i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a gjelder tilsvarende. Dette innebærer at det skal fastsettes grunnrenteinntekt ved bortfall av eierskap til kraftverk i forbindelse med hjemfall til staten tilsvarende skattemessig realisasjon. Alternativt kan andel av negativ grunnrenteinntekt for det hjemfalte kraftverket etter skatteloven § 18-3 sjette ledd siste punktum overdras til ny skattepliktig eier med kontinuitet, jf. bokstav c annet punktum. Skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt som ikke kompenseres etter reglene i bokstav c kan kreves utbetalt fra staten etter bokstav c fjerde punktum.

Innføring av en refusjonsordning innebærer at det ikke eksisterer fremført ny, negativ grunnrenteinntekt ved kraftverket på hjemfallstidspunktet. Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsene i skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav c annet, tredje og fjerde punktum.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 18-3 niende ledd.

Beregning av grunnrenteinntekt i overdragelsesåret for overdrager og erverver

Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav d. Beregningen tar utgangspunkt i den alminnelige grunnrenteinntektsberegningen, jf. skatteloven §§ 18-3 annet og tredje ledd. Videre er det gitt særregler for beregning av friinntekt ved kraftverket for realisasjonsåret, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav d annet punktum og FSFIN § 18-3-28.

Departementet foreslår at refusjonsordningen omfatter negativ grunnrenteinntekt som oppstår som følge av inntektsberegning etter skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav d. Et refusjonskrav på overdragers- eller overtakers hånd behandles etter forslaget til § 18-3 femte ledd nytt 4. punktum.

Kraftverk som er realisert i 2008 før forslaget er gjort kjent

Departementet har vurdert om det er nødvendig å fastsette særlige regler for kraftverk som er realisert før forslaget om en refusjonsordning ble gjort kjent. I slike tilfeller kan det allerede være foretatt beregning og tilordning av det aktuelle kraftverkets andel av negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav a, jf. sjette ledd tredje punktum.

Etter det departementet er kjent med er få kraftverk omsatt i 2008, jf. også omtalen over av skatteloven § 18-3 niende ledd bokstav b. I lys av dette foreslår departementet at forslaget om en refusjonsordning omfatter samtlige overdragelser av kraftverk som er gjennomført i inntektsåret 2008.

9.4.2.5 Endring av grunnrenteinntekt ved endring av ligning

Beregnet grunnrenteinntekt for skattyter etter samordning skal fordeles mellom de enkelte kraftverk som har bidratt til å generere (netto) positiv eller negativ grunnrenteinntekt, jf. skatteloven § 18-3 sjette ledd.

Endring av grunnrenteinntekt ved et kraftverk (endring av ligning) påvirker fordelingen av beregnet grunnrenteinntekt mellom de enkelte kraftverk som har bidratt til samordnet (positiv eller negativ) grunnrenteinntekt for det aktuelle inntektsår.

Endringer i tidligere års fordeling etter skatteloven § 18-3 sjette ledd er ressurskrevende, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) punkt 21.1.6.3. Skatteloven § 18-3 syvende ledd første punktum bestemmer derfor at endring av grunnrenteinntekt gis virkning for fordelingen av beregnet positiv grunnrenteinntekt fra 1. januar i det inntektsår endringsvedtaket treffes. Endring av fordelingen av beregnet negativ grunnrenteinntekt skjer i det inntektsår det skjer realisasjon mv. av kraftverk som medfører oppgjør eller overføring av negativ grunnrenteinntekt knyttet til vedkommende verk, jf. syvende ledd annet punktum. Særbestemmelsene i skatteloven § 18-3 syvende ledd medfører at endringsvedtaket ikke påvirker beregnet (og fordelt) grunnrenteinntekt for tidligere inntektsår.

Innføring av refusjonsordningen medfører at skatteloven § 18-3 syvende ledd annet punktum kan oppheves. Det vises også til punkt 9.4.2.7.

9.4.2.6 Motregning av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt i annen skatt til staten

Skattyter som driver kraftproduksjon skal i tillegg til grunnrenteskatt blant annet svare skatt på alminnelig inntekt. Det kan reises spørsmål om krav mot staten om refusjon av skatteverdien av beregnet negativ grunnrenteinntekt bør motregnes i annen skatt til staten for det aktuelle inntektsår før (en eventuell) utbetaling.

Ved motregning av refusjonskravet mot annen statsskatt er staten henholdsvis skattedebitor og skattekreditor. Forenklingshensyn kan tilsi motregning i slike tilfeller. En motregningsadgang gir også begrenset likviditetsbelastning for skattyter.

Departementet foreslår at skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt motregnes mot annen beregnet statsskatt i forbindelse med inntektsårets ligning. Dersom skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt overstiger skattyters utlignede fellesskatt til staten etter eventuell samordning og fradrag av naturressursskatt, jf. skatteloven § 18-2 fjerde ledd, skal det overskytende utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. Det vises til forslag til skatteloven § 18-3 femte ledd.

9.4.2.7 Pantsettelses- og overdragelsesforbud, og tilbakesøkingskrav

Krav mot staten om utbetaling av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt kan ikke pantsettes eller overdras, jf. lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 32 a. Fra 1. januar 2009 følger dette av lov 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven) § 10-1 annet ledd.

Endring i grunnrenteinntekt eller retting av et gjennomført oppgjør som medfører krav på tilbakebetaling av utbetalt beløp etter refusjonsordningen, behandles som et skattekrav etter lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 31 nr. 4 og skattebetalingsloven § 1-3 første ledd.

9.4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet ser refusjonsordningen som et tiltak innenfor rammen av en nøytral grunnrentebeskatning. Refusjonsordningen antas ikke å gi provenyeffekter over tid, ettersom refusjon fra staten motsvares av økt grunnrenteskatt i senere inntektsår. På usikkert grunnlag anslås provenyeffekten til 50 mill. kroner påløpt i 2008 og bokført i 2009.

Refusjonsordningen kan medføre noe merarbeid for skattyter og skattemyndighetene. Samtidig representerer ordningen en systemmessig forenkling gjennom årlig oppgjør av ny, negativ grunnrenteinntekt hos skattyter. Departementet antar at forslaget ikke vil ha vesentlige administrative konsekvenser.

9.5 Nedre grense for beregning av grunnrenteinntekt

Fra og med inntektsåret 2008 skal det ikke beregnes grunnrenteinntekt for kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en påstemplet merkeytelse under 1 500 kVA, jf. skatteloven § 18-3 tiende ledd. Departementet viser til Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) punkt 21.2, og overgangsregel XI til endringslov 14. desember 2007 nr. 107.

I St.meld. nr. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2008 punkt 3.10.11 foreslo Regjeringen å sette den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt tilbake til 5 500 kVA også for nye kraftverk. Forslaget innebærer at nedre grense for grunnrenteskatt blir den samme for nye kraftverk som for eksisterende kraftverk.

I lys av dette foreslår departementet at det fra og med inntektsåret 2008 skal gjelde en generell nedre grense for grunnrenteinntekt på 5 500 kVA. Departementet viser til vedlagte forslag til endring i skatteloven § 18-3 tiende ledd. Overgangsregel XI til endringslov 14. desember 2007 nr. 107 oppheves.

Endringene vil ikke ha vesentlige provenyeffekter de nærmeste årene, men over tid vil det kunne bli et betydelig provenytap.

9.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene som omtalt i punkt 9.2 til 9.5 trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. Det vises til forslag til ikrafttredelsesbestemmelser.

Til toppen
Til dokumentets forside